SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Bymiljøsjef : 201204152 : E: M30 &00 : Monica N. Nesse : Kjersti Ohr Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 29.08.2012 Formannskapet 11.09.2012 FORSKRIFT OM GEBYRER FOR SAKSBEHANDLING OG KONTROLL AV AVLØPSANLEGG FOR KOMMUNENE I JÆRREGIONEN - HØRING Hva saken gjelder Saken gjelder forslag til ny lokal forskrift om gebyrer for å ivareta kommunens pålagte myndighetsoppgaver innen avløpsområdet. Forskriften vil være felles for alle kommunene på Jæren og gjelde anlegg for sanitært avløpsvann opp til 2000 personekvivalenter (pe) til ferskvann og 10000 pe til sjø, oljeholdig avløpsvann og påslipp til offentlig nett. Bakgrunn I tillegg til at kommunene har ansvar for utbygging av kommunale avløpssystemer for innbyggerne har de også utstrakt forvaltningsmyndighet på avløpsområdet. Kommunene har ansvar for saksbehandling av utslippssaker, samt plikt til tilsyn og kontroll av avløpsanlegg i henhold til forurensningsforskriften kapittel 12, 13, 15 og 15 A. De nevnte kapitlene gjelder sanitært avløpsvann opp til 10000/2000 personekvivalenter (pe), oljeholdig avløpsvann og påslipp til offentlig nett. Kommunen er med dette også forvaltningsmyndighet for mange anlegg hvor kommunen selv er eier og driftsansvarlig. I 2001 og 2007 ble kommunene delegert mer myndighet på avløpsområdet. Tidligere hadde kommunene myndighet for mindre avløpsanlegg opp til 7 hus. Gjennom forskrift om mindre avløpsanlegg som trådte i kraft i 2001, fikk kommunene myndigheten til avløpsanlegg opp til 1000 personekvivalenter (pe), noe som tilsvarer halvparten av avløpsmengden i Norge. Forurensningsforskriftens avløpsbestemmelser, som trådte i kraft i 2007, medførte ytterligere myndighetsoverføring. Kommunene fikk da myndighet for anlegg for sanitært avløpsvann opp til 10000 pe til sjø og 2000 pe til ferskvann eller elvemunning samt mulighet til å gi tillatelser til påslipp fra industri til offentlig nett. De sentrale og regionale forurensningsmyndighetene er opptatt av om kommunene følger opp sin myndighet. De har fått utarbeidet en rekke veiledninger som viser plikter og forventninger til kommunene samt gir råd om hvordan kommunene kan ivareta forvaltningsansvaret sitt best mulig. For å dekke utgifter knyttet til forvaltnings- og myndighetsoppgavene innen avløp er kommunene gitt mulighet til å innføre lokale gebyrforskrifter. De ordinære avløpsgebyrene skal kun dekke utgifter til investering og drift av kommunale anlegg for avløpsvann og ikke kommunens forvaltning av myndighet på avløpsområdet. Side 1 av 5
Gebyrforskrift Kommunene arbeider kontinuerlig med å oppfylle pålagte myndighetsoppgaver på en tilfredsstillende måte. I forbindelse med oppgaver på avløpsområdet viser tilbakemeldinger fra overordna myndigheter at mange kommuner har manglende oversikt over status, at det ikke føres tilfredsstillende tilsyn og kontroll av anlegg eller sanering av utilfredsstillende anlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Noe av årsaken til at kommunene ikke oppfyller de lovpålagte oppgavene på en tilfredsstillende er blant annet manglende kapasitet og ressurser. Et viktig verktøy for å gjøre kommunene i stand til å utføre oppgavene er å ta i bruk de virkemidlene som er gitt. For de områder kommunen er gitt myndighet på avløpsområdet gjennom forurensningsforskriften er de også gitt myndighet til å innføre lokale gebyrforskrifter for å dekke hele eller deler av utgiftene forbundet med oppgavene. Store deler av utgiftene til saksbehandling, tilsyn og kontroll av forskjellige typer avløpsanlegg vil da i sin helhet kunne finansieres med gebyrer i stedet for skattefinansierte midler. Vannforvaltning og krav til god vannkvalitet Det er i dag mye oppmerksomhet rundt hvordan vi forvalter våre vassdrag og sjøområder. Fokus på økologi og vannmiljø vil bli forsterket. Vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i Norge, stiller strenge krav til miljøtilstand og setter frister for måloppnåelse. Statlige myndigheter vil følge nøye med om de ansvarlige sektorer og myndigheter gjennomfører nødvendige tiltak for at miljømålene i vann og sjø oppnås. Avløp fra både offentlig og private anlegg er en viktig påvirkningskilde i mange vannforekomster hvor det vil være nødvendig å sette inn tiltak for å oppnå mål om god tilstand. I medhold av vannforskriften har kongen i statsråd vedtatt en forvaltningsplan for vann i nedslagsfeltet til Figgjoelva. Fristen for gjennomføring av tiltak til Figgjo er 2015. Innen 2015 skal et også lages en tilsvarende forvaltningsplan for alle vannforekomster i ferskvann og sjø i hele Rogaland. Fristen for gjennomføring av nødvendige tiltak i henhold til denne vil være 2021. Gjennom arbeidet i Aksjon Jærvassdrag har kommunene på Jæren allerede i mange år samarbeidet med tanke på et felles løft for vassdrag med overgjødslingsproblematikk. Kommunene har i den forbindelse utført omfattende arbeid på tilknytning til offentlig avløp og utbedring av eksisterende offentlig og privat avløpsnett. På Jæren er de fleste kommunale avløpsanlegg tilknyttet store felles interkommunale anlegg hvor myndigheten er lagt til Fylkesmannen eller Klif. Statlige myndigheter og regionale myndigheter har fulgt opp disse anleggene med tilsyn og kontroll, og stilt krav til tiltaks- og fremdriftsplaner gjennom utslippstillatelser. Systematisk sanering av mindre avløpsanlegg, som har vært og er kommunenes myndighetsområde, er utført i mindre grad. Gjennomføring av forvaltningsplanene for vann, først til Figgjo og deretter i hele Rogaland, vil gi kommunene krav og frister om gjennomføring av tiltak på private anlegg. Utredning og kontroller av avløpsanlegg som kommunen har forvaltningsansvar for viser at kommunens utøvelse av myndighet og tilsyn har stor betydning for hvor godt anleggene blir driftet både av eierne og av serviceoperatørene/leverandørene. Anlegg som ikke blir driftet godt nok og ikke har tilstrekkelig ettersyn fungerer ikke i henhold til forutsetningene, klarer ikke utslippskravene, har mer behov for reparasjon og utbedring samt får redusert levetid. Side 2 av 5
Status på Jæren i dag Kommunene har også tidligere hatt mulighet til å dekke utgifter til saksbehandling i utslippssaker gjennom gebyrer. De kommunene på Jæren hvor byggesaksavdelingen utfører utslippsbehandling i forhold til sanitært avløpsvann, forurensningsforskriften kap. 12 og 13, er det innført gebyr for behandling av utslippssøknader for mindre anlegg. Dette gebyret er imidlertid hjemlet i lokal forskrift om byggesaksgebyrer i henhold til plan og bygningsloven. Gjesdal er den eneste kommunen som har innført byggesaksgebyr for behandling av utslippssøknader over 50 pe. Ingen av kommunene har innført gebyrforskrifter for saksbehandling, tilsyn og kontroll hjemlet i forurensningsforskriften. For de kommunene som har en del saksbehandling knyttet til den nevnte typen avløpsanlegg er arbeidet finansiert med skattefinansierte midler. Generelt er forvaltningsoppgaver på avløp som ikke kan finansieres via de ordinære avløpsgebyrene mindre prioritert i kommunene på grunn av kapasitet og finansieringsmuligheter for å få utført oppgavene. Det medfører også at de fleste av kommunene har mangelfull oversikt over anlegg de har myndighet over og anleggenes status. Tabell 1: Antall anlegg for sanitært avløpsvann i forurensningsforskriftens kap. 12 og 13 i alle Jærkommunene per 2011. Kilde: Kostra rapportering til SSB. 1) Type Antall anlegg 2) Antall godkjente anlegg Sanitært avløpsvann < 50 pe Sanitært avløpsvann > 50 < 2000/10000 pe, private Sanitært avløpsvann > 50 < 2000/10000 pe, Kommunale Antall anlegg med behov for utbedring pri 1 5113 10-15% 60% 25-30% 6 6 - - 16 16 - - Antall anlegg med behov for utbedring, pri 2 1) % godkjente anlegg og anlegg med behov for utbedring klasse 1 og 2 er basert på type anlegg i Kostra-rapportering og i registeret WebGIS avløp, samt en generell vurdering av hvilke typer renseanlegg som ikke lenger tilfredsstiller dagens krav, og prioriteringen av disse anleggene i forhold til utbedring etter rensegrad. 2) Hytteanlegg er ikke med i antallet. Kommunene har mangelfull oversikt over disse anleggene. Gjesdal og Sandnes er store hyttekommuner. Det er også en del hytter i Sola, Klepp og Randaberg. For noen av kommunene vil også hytteavløp medføre påvirkning på lokale resipienter og kreve oppfølging og kontroll på lik linje med anlegg for fastboende. Tabell 2: Antall anlegg i forurensningsforskriftens kap. 15 og 15 A i Sandnes kommune Type anlegg Antall Oljeholdig avløpsvann olje og bensinutskillere 110 Påslipp - fettutskillere 62 Påslipp - prosessavløpsvann 2 Side 3 av 5
Tilsyn og kontrolloppelegg i forbindelse med gebyrforskrift For å komme i ordentlig i gang med de lovpålagte myndighetsoppgavene på avløp er det viktig å få innført en lokal gebyrforskrift for å finansiere arbeidet. Ved å innføre en slik forskrift må det også følge med et tilsynsopplegg. Kommunene på Jæren ønsker å innføre et engangsgebyr som ilegges i forbindelse tilsyns- eller kontrollbesøk og ikke et årsgebyr som krever en mer regelmessig og hyppigere kontroll av alle anlegg. Tilsynsordningen må allikevel gjennomføres systematisk og følge av en tilsynsplan som må utarbeides før tilsynsog kontrollarbeidet startes opp. I en slik tilsynsplan skal det settes opp forvaltningssoner og risikogrupper som vil legge rammen for frekvens og prioriteringer for kommunenes tilsyn og kontroll. Det er viktig at tilsynsordningen er så enkel og gjennomførbar som mulig. For de anlegg hvor kommunens tilsynsoppgaver i stor grad kan løses ved serviceavtaler med utvidet innhold bør det kreves. For anlegg med slike avtaler vil det være mindre behov for kommunalt regelmessig kommunalt tilsyn enn for andre typer anlegg. Kommunens oppgaver i forbindelse med slike anlegg vil være å etablere system for oversikt over status og rapporter fra serviceoperatør. Jærkommunene har tidligere vedtatt felles forskrift for mindre avløpsanlegg. Felles forskrift om gebyrer for saksbehandling, tilsyn og kontroll som også forutsetter bruk av nedbørfeltorienterte forvaltningssoner og tilsynsplaner vil være ytterligere ett skritt på veien i forhold til kommunenes ambisjon om likeverdig behandling i sammenlignbare søknader og tilsynsoppgaver på tvers av kommunegrensene. Mange av kommunene har ikke kapasitet i dag til å ivareta forvaltningssoppgavene på avløpsområdet, og det vil helle ikke være mulig for den enkelte kommune alene å finansiere egne stillinger til tilsyn og kontroll via gebyrene. Kommunene kan imidlertid få til gode og effektive løsninger på denne type forvaltningsoppgaver gjennom samarbeide. Det bør derfor gjøres ytterligere utredning av muligheter og løsninger for samarbeid i forhold til tilsyns- og kontrolloppgavene. Flere løsninger har vært nevnt, som etablering av felles tilsynskontor, kjøp av tjenester hos interkommunalt selskap, felles rammeavtaler med private, osv. Økonomiske konsekvenser Det er en forutsening at de eiendommer/bedrifter som blir berørt av ordningen skal betale et gebyr for saksbehandling av nye anlegg/endring av eksisterende anlegg og for tilsyn og kontroll, slik at dette dekker kommunenes kostnader. Innføring av system for tilsyn og kontroll vil dermed ikke belaste kommunekassen eller avløpsabonnentene. Oppsummering og konklusjon Kommunene har i dag ikke kapasitet til å prioritere de lovpålage oppgavene innen avløpsområdet. Sentrale myndigheter hat gitt kommunene virkemidler, mulighet til å innføre gebyrforskrifter, for å få utført disse oppgavene, men kommunene ikke har tatt de i bruk. Kommunene bør samarbeide for å få til en god ordning i forhold til tilsyn- og kontroll av avløpsanlegg og bør derfor også innføre en felles lokal gebyrforskrift for å dekke utgiftene til tilsynsordningen. I tillegg til at sentrale myndigheter kommer til å følge nærmere opp hvordan kommunene gjennomfører sine forpliktelser, vil det også være behov for kontroll og behandling av søknader om nye anlegg i forbindelse med tiltak i henhold til eksisterende og kommende forvaltningsplaner for vann. Det er allikevel en forutsetning at kommunene skal vurdere og tilrettelegge mulighetene for tilknytning til kommunalt nett, der forholdene ligger samfunnsøkonomisk til rette for dette. Side 4 av 5
Videre saksgang Forslag til Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen legges ut på høring i tråd med reglene i forvaltningslova. Det vil bli annonsert i lokalavisene og organisasjoner man antar har særlig stor interesse av forskrifta vil bli tilskrevet spesielt. Sekretæren i avløpsgruppa i Vannregion Jæren koordinerer felles prosess i alle de aktuelle kommunene. Etter høringsfristens utløp vil det bli laga en oppsummering av innkomne høringsuttalelser og forslag til forskrift vil bli lagt fram for bystyret/kommunestyret i den enkelte kommune for endelig vedtak. På bakgrunn av det ovenstående legges følgende forslag fram til VEDTAK: 1. Forslag til felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde legges ut på høring. RÅDMANNEN I SANDNES, 06.08.2012 Tore Sirnes Rådmann Kristin Barvik Kommunaldirektør Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om saksbehandling og kontroll/tilsyn av avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen 2. Lovtekst i de aktuelle kapitler i forurensningsforskriften Side 5 av 5
Formannskapet 11.09.12 / Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen - høring Utvalg for tekniske saker behandlet saken i møtet 29.08.12: Rådmannens innstilling datert 06.08.12 ble enstemmig vedtatt. VEDTAK I UTVALG FOR TEKNISKE SAKER: 1. Forslag til felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde legges ut på høring. Formannskapets behandling: Innstillingen fra møtet i utvalg for tekniske saker 29.08.12, identisk med rådmannens innstilling, ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Forslag til felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde legges ut på høring.