Dato: 17. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Privat forslag fra Oddny Miljeteig og Tina Åsgård (SV) vedrørende verdig behandling av papirløse migrantar SOSE BYST-492-201123426-6 Hva saken gjelder: Bystyrerepresentantene Oddny Miljeteig og Tina Åsgård har fremmet privat forslag etter punkt 25 i bystyrereglementet. Forslaget gjelder situasjonen for personer uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Det foreslås blant annet at byrådet skal finne lokale løsninger for at personer uten lovlig oppholdstillatelse skal kunne jobbe frem til de reiser ut av landet. Det bes også om at byrådet skal sørge for at papirløse i Bergen mottar nødvendig helsehjelp. Forslaget følger vedlagt. Bystyret fattet et vedtak 17.10.2011 i forbindelse med behandlingen av interpellasjon fra Miljeteig og Åsgård om de papirløse sin situasjon i Norge. Byrådet har fulgt opp dette vedtaket med å sende et brev til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Brevet følger vedlagt. Byrådet har tillit til at asylssøkere og andre med endelig avslag fra utlendingsforvaltningen har fått en forsvarlig individuell behandling av om de har rett på beskyttelse eller ikke jf utlendingsloven. Konsekvensene av disse vedtakene er at søkerne må returnere til sine hjemland og det ligger en plikt hos den enkelte til å etterleve det endelige vedtaket. Dette er et politikkområde som hører hjemme på nasjonalt nivå og det er bred oppslutning blant partiene på Stortinget rundt de store linjene i utlendingspolitikken. En del personer med endelig avslag har likevel ved en feil fått tillatelser til å arbeide i Norge og har levd som om de hadde en oppholdstillatelse. Fra nyttår 2011 ryddet Skattedirektoratet opp i denne praksisen og en gruppe personer mistet muligheten til å forsørge seg selv og sine familier. Personene som har opplevd denne dobbeltkommunikasjonen fra norske myndigheter befinner seg nå i desperat situasjon. Byrådet mener at statlige myndigheter må ordne opp i denne situasjonen, og vurdere ny behandling av søknadene til asylsøkere med avslag som har jobbet lovlig i mer enn to år. Det bør i disse vurderingene ses hen til barnas beste og tilknytning til Norge. Byrådet mener forskriftsendringen til forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd, fra 01.07.2011, gir rett til forsvarlige helsetjenester for personer uten oppholdstillatelse. 1
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Forretningsutvalget behandlet saken i møte 18.10.2011 sak 214-11 og fattet følgende vedtak: Innsendt privat forslag "Verdig behandling av papirlause migrantar" fra bystyrerepresentantene Oddny Miljeteig og Tina Åsgaård (SV) oversendes byrådet for videre utredning. Byrådet bes om å fremme en sak til bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Det er ikke grunnlag for at bystyret i Bergen skal ta initiativ til fremme forslag om store endringer i norsk politikk ovenfor utlendinger med endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge. 2. Bystyret ber sentrale myndigheter vurdere ny behandling av søknadene til asylsøkere med avslag som har jobbet lovlig i mer enn to år. Det bør i disse vurderingene ses hen til barnas beste og tilknytning til Norge Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Brev til statsråd Grete Faremo 2
Saksutredning: Bakgrunn: Privat forslag fra Oddny Miljeteig og Tina Åsgård (SV) om pairløse migranter: Truleg bur det mellom 5.000 og 10.000 papirlause menneske i Noreg. Tala er naturleg nok uvisse, og Statistisk Sentralbyrå har pårekna opptil 18.000 papirlause migrantar. Desse har anten fått avslag på asylsøknaden sin, dei kan ikkje returnerast til heimlandet på grunn av forholda der, eller dei torer sjølve ikkje reisa heim trass i at norske styresmakter meiner det ertrygt for dei å returnera. Frå 1. januar i år vart dei papirlause fråtekne retten til skattekort og arbeid. Mange, mange av dei hadde til dess vore i arbeid på ordinært vis. Dette er menneske som i praksis har betalt sin skatt med glede - og som har stilt seg i kø for å få skattekort! Kirkens Bymisjon i Oslo og Raudekrossen driv eit helsesenter for papirlause og har uttryktotte for den store psykososiale børa det er for borna å leva som såkalla papirlause. Vi talar om born med fysisk og psykisk sjuke foreldre, vi talar om foreldre med krigstraume og torturopplevingar. Born med sjuke foreldre og foreldre som ikkje får jobb er i ein svært vanskeleg omsorgssituasjon, dei vert marginaliserte og usynleggjorde. Borns psykiske helse er i mange tilfelle avhengig av foreldres psykiske helse. Somme lever i skjul, andre vert fødde utan å vera registrerte nokon stad. Dette er ein situasjon borna ikkje har valt. Borna er iklemme under vaksnes val. Nett det var bodskapen til SOHO (Se oss og Hør Oss), organisasjonen som i si tid oppstod av born og unge i asylsøkjar-familiar på Vestlandsheimen asylmottak. Rett nok skal borns situasjon vuderderast for seg og på eige grunnlag. Og Noreg har for lengst inkorporert barnekonvensjonen som lov. Slik sett har born rett til barnehage, skule og helsehjelp, om enn aldri så papirlause. I praksis vert likevel bornas rett meir ein påstand eller ein realitet. Skal borna få ein reell rett til helsehjelp, må foreldra til borna også gjevast høve til behandling ved behov. Regjeringa har elles ikkje vedteke noka ordning for finansiering av helsehjelpa til born. Når det gjeld vaksne, er forskriftene så strenge at så godt som ingen av dei papirlause har rett på helsehjelp. I hovudsak gjeld retten til helsehjelp einast når kriteria for "øyeblikkeleg hjelp" er fylte. Den norske Legeforening har peika på behovet for å innføra ei ordning som gjer at dei som oppheld seg i landet har høve til å få ein fastlege eller eit tilsvarande tilbod i kommunal regi. Slike tilbod må gå inn i ei ordning der kommunen får rett til å få refundert både eigenandelar og honorar for denne pasientgruppa for at retten til helsetenester skal bli reell, peikar Legeforeninga på. Noreg ser no konturane av ein veksande, papirlaus underklasse av menneske som har levd i landet i mange år, somme heilt optil 17 år, mest heilt utan rettar og ofte i stor naud. Medan det store fleirtalet av EU-land (inklusive Danmark) har gjennomført ulike former for regulariseringar, skil Noreg seg ut ved å ha ei av dei strengaste tilnærmingane til papirlause. Det finst eit rom for humanitet i spennet mellom den strenge norske tilnærminga og dei meir humanitære løysingane som er valde i andre land. Vi må ikkje akseptera ein varig "papirlaus" underklasse i Noreg av menneske som lever nærast på ubestemt tid tilnærma utan rettar. Særskilt alvorleg er det at denne situasjonen råkar born. Sjølv om norske styresmakter har forplikta seg til å prioritera borns beste, og sjølv om det er teke inn i lovverket at borns tilknyting til Noreg (til dømes gjennom barnehage, skule og sosialt nettverk) skal vektlggjast særskilt, ser vi at fleirtalet av sakene vert avgjorde av utlendingestyresmaktene i bornas disfavør under tilvising til m.a. innvandringspolitiske omsyn. 3
Regjeringa bør utarbeida lov og forskrifter som gjer tydeleg at borns beste har forrang framfor innvandringspolitiske omsyn - og at born som har levd i Noreg i lang tid (til dømes fire år rekna frå ankomst) skal gjevast opphald saman med medfylgjande familie. Regjeringa bør vidare utarbeida eit regelverk som tryggjer ei grense for kor mange år menneske i Noreg kan vera ulovlege, uanssett alder, slik Utlendingedirektoratet gjorde framlegg om i 2003. I 2004 vedtok dåverande regjering at asylsøkjarar som hadde fått avslag på søknaden sin og likevel ikkje reiste ut, ikkje skulle få mat eller tak over hovudet. Det nekta dåverande FRP - byråd i Oslo, Margaret Eckbo å ta til følgje: "Ikke noe menneske kan bo på gaten", sa ho til Dagsavisen. I Bergen fylgde dåverande helsebyråd Trude Drevland opp med å erklæra at ingen menneske skulle gå i vår by utan ei ordning for korleis dei skal ivaretakast. Bystyret i Trondheim vedtok at i deira by skulle ureturnerbare asylsøkjarar ha rett til tak over hovudet og nødvendig livsopphald. No har bystyret i Trondheim oppmoda regjeringa om å leggja forholda til rette for at asylsøkjarar med endeleg avslag skal få arbeida lovleg og betala skatt inntil kjend utreisedato. Bystyret i Trondheim har også bede rådmannen om å sjå om det er mogleg å finna lokale løysingar i mellomtida - og Trondheims-rådmannen har fått i oppdrag å syta for at papirlause flyktningar i Trondheim mottek nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, sjølv om dei manglar identifikasjonspapir. Dette private forslaget er inspirert av vedtaket i Trondheim bystyret frå sist i september og eit privat forslag fremja for Oslo bystyre av SVs Marianne Borgen og Ivar Johansen. I Bergen har vi tidlegare vist at vi kan sjå over partipolitiske skiljeliner når liv og helse for asylsøkjarar står på spel. Underteikna vonar difor at byrådet og bystyret vil sjå posititvt på dette forslaget. 1. Bystyret ber regjeringa leggja tilhøva til rette for at papirlause asylsøkjarar/migrantar kan arbeida lovleg og betala skatt inntil kjend utreisedato. I mellomtida ber bystyret byrådet sjå om det er mogleg å finna lokale løysingar. 2. Bystyret ber byrådet syta for at papirlause i Bergen mottek nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, sjølv om dei manglar identifikasjonspapir. 3. Bystyret ber byrådet setja i gang eit arbeid i kommunen for å betra stoda for born av papirlause/barnefamiliar. Bystyret ber byrådet inngå ein nær dialog med talspersonar for papirlause migrantar og evt. få råd frå det helsesenteret Kirkens Bymisjon og Raudekrossen driv i Oslo for å få til eit slikt tilbod. Saksutredning: 15 asylsøkere med endelig avslag på sine søknader om oppholdstillatelse i Norge søkte for kort tid siden tilhold i Johanneskirken. De hadde sterke historier å fortelle som berørte de som hørte dem. Byrådet erkjenner at dette er et vanskelig politikkområde som direkte berører mange enkeltpersoner. Likevel er det en bred oppslutning blant partiene på Stortinget rundt de store linjene i utlendingspolitikken. Alle asylsøkere som får sine søknader realitetsbehandlet i Norge skal få en grundig individuell behandling med klagemuligheter. Asylsøkere med avslag har tilbud fra staten om innkvartering inntil de returner til hjemlandet sitt. 4
Det er imidlertid beklagelig at ikke alle statlige myndigheter har fulgt opp utlendingsforvaltningens vedtak. Skattedirektoratet har i en årrekke hatt en ordning der det automatisk ble sendt skattekort til mennesker som har hatt endelige avslag på sine søknader om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Slik kunne et stort antall personer med ulovlig opphold i en årrekke leve et normalt familieliv. Ved årsskiftet ble det ryddet opp i denne praksisen og dette medførte at mange såkalte papirløse ikke lenger kunne forsørge seg selv og familien. Byrådet har merket seg at Stavanger og Trondheim kommuner har kommet med forslag for å gi "papirløse" flyktninger en mer legalisert status i Norge. Byrådet i Bergen deler politikerne i Trondheim og Stavanger sin bekymring for personer som oppholder seg i landet i lang tid uten lovlig opphold. Det fremstår likevel som problematisk å gi alle asylsøkere som norske utlendingsmyndigheter ikke klarer å uttransportere en midlertidig arbeidstillatelse. Dette fordi det vil være med på å underminere norsk asylpolitikk, og ikke gi incentiver til asylsøkere om å returnere til hjemlandet på egen hånd. Byrådet er ikke enig i forslagene til vedtak det private forslaget fra representantene Oddny Miljeteig og Tine Åsgård. Personer som søker om asyl i Norge får sine søknader grundig behandlet i henhold til norsk og internasjonal rett. De som får avslag får også tilbud om innkvartering i statlige mottak inntil de returnerer til hjemlandet. Byrådet er opptatt av at alle skal ha rett til nødvendig helsehjelp - også personer som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. Det statlige regelverket på dette området ble tydeliggjort gjennom en forskriftsendring til forskrift om prioritering av helsetjenester som trådte i kraft 01.07.2011. Her spesifiseres det at voksne personer som oppholder seg ulovlig i landet har rett til helsehjelp som ikke kan vente. Barn og gravide i denne kategorien har tilnærmet samme rettigheter som personer med lovlig opphold. Byrådet hilste denne forskriftsendringen velkommen og mener den gir grunnlag for et forsvarlig helsetilbud til personer uten oppholdstillatelse. Etter opprydningen av praksisen i Skatteetaten fra årsskiftet er mange familier kommet i en vanskelig situasjon. Det er problematisk for kommunene å be barnefamilier bryte opp fra nærmiljø og skoler og dra til en vanskelig situasjon på asylmottak. Personene som har opplevd denne dobbeltkommunikasjonen fra norske myndigheter befinner seg nå i desperat situasjon. Byrådet mener derfor at statlige myndigheter må ordne opp i denne situasjonen, og vurdere ny behandling av søknadene til asylsøkere med avslag som har jobbet lovlig i mer enn to år. Det bør i disse vurderingene ses hen til barnas beste og tilknytning til Norge. 5