NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

Om Nøkkeltall 2014 Universitetsstyret besluttet i sak 23/14 Forslag til endringer i regimet for meldinger og styringsinformasjon at det hvert år skal lages en rapport som presenterer nøkkeltallene for UiT innen forsknings- og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Utvalget av data som presenteres bestemmes av hvilken informasjon som er nyttig for de ulike ledelsesnivåene ved institusjonen, og utvalget av data og fremstillingen av denne vil videreutvikles etter som man får erfaring med hva som er den viktigste styringsinformasjon. Nøkkeltallene er i hovedsak hentet fra kalenderåret 2014, men der tall fra 2015 er tilgjengelig er disse benyttet. Tallene presenteres kortfattet og uten kommentarer og inngående analyser. Analyser av utvalgte tema vil skje i UiTs årlige Forsknings- og utdanningsmelding.

INNHOLD 1. Vitenskapelig publisering... 5 Publikasjonspoeng og antall publikasjoner... 5 Publiseringsnivå 2... 9 Publikasjonsform... 11 Publikasjonspoeng per UFF-årsverk... 11 Åpen tilgang til forskning... 13 2. Eksternt finansiert virksomhet... 15 Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet... 15 Suksessrate... 17 Antall aktive EU finansierte prosjekter... 21 Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere... 22 3. Kommersialisering... 25 Resultater fra aktivitet knyttet til IPR... 25 4. Rekruttering... 26 Søkertall... 26 Registrerte studenter... 27 5. Gjennomføring og læringsresultater... 28 Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier... 28 Studiepoengproduksjon... 29 Gjennomføring i ph.d.-utdanningene... 29 Skoleeksamen og digital eksamen... 31 Karakterfordeling 2014... 32 Strykprosent... 34 6. Doktorgrader... 35 Antall doktorgradsavtaler... 35 Finansiering av doktorgrad... 38 Avlagte doktorgrader... 41 Andel disputerte seks år etter opptak... 42 7. Internasjonal mobilitet... 43 Oversikt forsker- og studentmobilitet... 44 Forsker- og studentmobilitet i antall måneder... 45 Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land... 46 Forsker- og studentmobilitet fordelt på akademisk nivå og kjønn... 48 Institusjoner med forsker- og studentmobilitet til og fra UiT... 49 Studentutveksling... 51 8. HR-indikatorer og styringsinformasjon... 53 Utvikling i antall årsverk 2010-2014... 53 Rekruttering og tilsetting... 55 Status og oversikt over midlertidighet... 56 Likestilling... 57 Aldersfordeling i intervaller... 59 Antall studenter per faglig ansatt... 60 4

1. VITENSKAPELIG PUBLISERING Hovedfunn: UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. HSL-fak står for hoveddelen av veksten til UiT med 52 %. Flere av instituttene ved HSL-fak har en meget positiv utvikling i publiseringstall i 2014. UiTs andel av publikasjonspoeng i UH-sektoren går fra 7,2 % til 8,2 % i 2014. UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Access-publisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Publikasjonspoeng og antall publikasjoner Tabell 1.1: Universitetenes publikasjonspoeng i 2014. Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UH-sektoren 15281,2 2,2 % 100,0 % 11637 80,2 % 19,8 % 70,4 % 27,6 % 2,0 % Universiteter 11973,8-0,1 % 78,4 % 8 809,6 78,1 % 21,9 % 73,6 % 24,6 % 1,8 % UMB 666,8-0,1 % 4,4 % 498,9 1022 80,7 % 19,3 % 89,5 % 10,3 % 0,3 % NTNU 3026,9-3,0 % 19,8 % 2184,3 3748 77,5 % 22,5 % 75,8 % 22,8 % 1,4 % UiA 557,0-2,0 % 3,6 % 439,2 705 85,9 % 14,1 % 63,7 % 33,0 % 3,3 % UiB 1956,4-4,5 % 12,8 % 1409,9 2912 75,5 % 24,5 % 75,8 % 22,6 % 1,5 % UiN 161,8 24,4 % 1,1 % 151 236 87,5 % 12,5 % 60,8 % 37,9 % 1,3 % UiO 3856,9 0,4 % 25,2 % 2763 5356 76,1 % 23,9 % 72,7 % 25,1 % 2,2 % UiS 499,3 4,4 % 3,3 % 390,9 618 82,4 % 17,6 % 68,1 % 30,2 % 1,7 % UiT 1248,8 10,5 % 8,2 % 972,4 1720 80,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % Figur 1.1: Publikasjonspoeng og andel publikasjonspoeng i UH-sektoren for UiT i perioden 2010-2014. 5

Antall publikasjoner Figur 1.2: Publikasjonspoeng ved norske universiteter i perioden 2010-2014. 4500, 4000, 3500, 3000, 2500, 2000, 1500, 1000, 500, 0, Publikasjonspoeng ved norske universiteter (2010-2014) 2010 2011 2012 2013 2014 UiO 3616,4 4038,3 4064, 3842,6 3856,9 NTNU 2536,4 2796,2 3180,3 3119,5 3026,9 UiB 1934,6 1945,8 2036,4 2048,2 1956,4 UiT 938,4 1121,6 1088,1 1081,9 1248,8 NMBU 423,5 425,8 599,8 509,9 666,8 UiA 448,3 470,1 459,9 568,3 557, UiS 480,6 558,4 521,9 478,2 499,3 UiN 157,6 186,4 130,1 161,8 Figur 1.3: Antall publikasjoner ved norske universiteter i perioden 2010-2014. 6000 Antall publikasjoner ved norske universiteter (2010-2014) 5000 4000 3000 2000 1000 0 2010 2011 2012 2013 2014 UiO NTNU UiB UiT UMB UiA UiS UiN 6

Tabell 1.2: Fakultetenes publikasjonspoeng i 2014. Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UiT samlet 1248,8 10,5 % 8,2 % 972,4 1720 80,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % UB 4,9-40,1 % 0,4 % 5,40 8 100,0 % 0,0 % 72,0 % 28,0 % 0,0 % TMU 31,2 4,1 % 2,5 % 25,3 47 88,9 % 11,1 % 62,0 % 33,5 % 4,4 % Finnmarksfak 24,9 2,0 % 27,9 45 79,4 % 20,6 % 38,7 % 61,3 % 0,0 % NT-fak 197,5 2,7 % 15,8 % 133,8 281 75,2 % 24,8 % 84,3 % 14,9 % 0,7 % HSL-fak 472,1 52,0 % 37,8 % 382 456 79,0 % 21,0 % 47,4 % 48,8 % 3,7 % BFE-fak 151,3-13,6 % 12,1 % 126,9 276 85,9 % 14,1 % 74,6 % 25,4 % 0,0 % Kunstfak 4,8 383,3 % 0,4 % 6,3 7 100,0 % 0,0 % 21,1 % 78,9 % 0,0 % Jurfak 48,1 7,1 % 3,9 % 32,5 40 73,7 % 26,3 % 70,8 % 24,6 % 4,6 % Helsefak 313,9-1,7 % 25,1 % 232,2 767 82,7 % 17,3 % 95,1 % 4,3 % 0,6 % Figur 1.4: Antall publikasjonspoeng ved fakultetene i perioden 2010-2014. Publikasjonspoeng ved fakultetene (2010-2014) 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 NT-fak 127,6 203,7 170,2 192,3 197,5 Jurfak 40,2 45,6 41,2 44,9 48,1 HSL-fak 308,2 328,1 346 310,7 472,1 BFE-fak 144,3 151,2 159,2 175,1 151,3 Helsefak 267,7 347,1 314,1 319,3 313,9 Kunstfak 0,7 2,5 1 1 4,8 TMU 29,8 28,5 42,2 30 31,2 UB 11 0,7 2,1 8,2 4,9 Finnmarksfak 24,9 7

Antall publikasjoner Figur 1.5: Antall publikasjoner ved fakultetene i perioden 2010-2014. Antall publikasjoner ved UiT fakultetene (2010-2014) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 Helsefak HSL-fak BFE-fak NT-fak TMU Jurfak UB Kunstfak Finnmarksfak Figur 1.6: Andel publikasjonspoeng per enhet 2014. Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Kunstfak TMU UB Finnmarksfak Andel publikasjonspoeng per enhet 2014 0,39 % 2,50 % 2,00 % 0,39 % 15,82 % 25,14 % 3,85 % 12,12 % 37,80 % 8

Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.7: Andel UFF-årsverk per enhet 2014. UFF-årsverk per enhet 2014 0,70% 4,39% Helsefak 1,66% 0,32% Jurfak 2,51% BFE-fak HSL-fak 15,65% 33,65% NT-fak Kunstfak TMU UB 24,39% Finnmarksfak 13,80% 2,93% Univ.ledelse/S.adm Publiseringsnivå 2 Figur 1.8: Prosentandel publisering på nivå 2 ved universitetene i perioden 2010-2014. Prosentandel publiseringsnivå 2 ved norske universiteter (2010-2014) 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 NTNU 21,9 % 21,0 % 21,7 % 23,3 % 22,5 % NMBU 16,0 % 11,8 % 21,5 % 24,7 % 19,3 % UiA 12,1 % 10,8 % 10,9 % 11,3 % 14,1 % UiB 23,7 % 25,6 % 24,6 % 21,1 % 24,5 % UiN 24,1 % 8,3 % 14,7 % 12,5 % UiO 23,7 % 27,1 % 26,2 % 25,2 % 23,9 % UiS 17,7 % 21,1 % 16,1 % 22,1 % 17,6 % UiT 18,8 % 21,6 % 19,6 % 20,4 % 19,4 % 9

Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.9: Prosentandel publisering på nivå 2 ved fakultetene i perioden 2010-2014. 80,0 % Prosentandel publiseringsnivå 2 ved fakultetene (2010-2014) 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 UB 66,7 % 0,0 % 46,3 % 1,4 % 0,0 % TMU 12,1 % 15,1 % 20,7 % 17,5 % 11,1 % Finnmarksfak 20,6 % NT-fak 28,6 % 35,6 % 25,1 % 24,3 % 24,8 % HSL-fak 17,3 % 18,9 % 21,6 % 21,0 % 21,0 % BFE-fak 15,4 % 16,7 % 19,1 % 13,7 % 14,1 % Kunstfak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Jurfak 3,6 % 20,0 % 5,8 % 22,1 % 26,3 % Helsefak 18,7 % 21,4 % 17,7 % 22,4 % 17,3 % 10

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Publikasjonsform Figur 1.10: Andel publikasjonsform ved utvalgte fakultet i perioden 2010-2014. Andel publikasjonspoeng (%) per publikasjonsform utvalgte fakultet 2010-2014 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 NT-fak HSL-fak BFE-fak Jurfak Helsefak Periodika Antologi Monografi Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Tabell 1.3: Universitetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i 2014. Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 UH-sektoren 0,73 0,79 0,83 0,80 0,80 1,44 1,54 1,58 1,51 1,47 Universitetene 0,90 0,98 1,03 1,00 0,98 1,63 1,74 1,80 1,71 1,65 NMBU 0,74 0,74 1,02 0,86 0,89 1,17 1,14 1,51 1,29 1,29 NTNU 0,84 0,90 1,08 1,08 1,04 1,72 1,82 2,07 2,03 1,90 UiA 0,81 0,88 0,82 1,01 0,99 1,48 1,56 1,45 1,74 1,61 UiB 1,01 1,02 1,04 1,04 0,97 1,67 1,66 1,66 1,65 1,51 UiN 0,46 0,48 0,61 0,41 0,48 0,92 0,95 1,17 0,75 0,85 UiO 1,13 1,26 1,26 1,18 1,17 1,96 2,20 2,16 1,98 1,92 UiS 0,79 0,90 0,80 0,71 0,71 1,42 1,64 1,43 1,24 1,28 UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 11

Figur 1.11: Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved norske universitet i perioden 2010-2014. 1,40 Produksjon av publikasjonspoeng pr UFF-årsverk (2010-2014) 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2010 2011 2012 2013 2014 NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT Tabell 1.4: Fakultetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i 2014. Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 Helsefak 0,60 0,74 0,63 0,63 0,58 1,13 1,35 1,17 1,12 1,09 Jurfak 1,07 1,11 0,90 1,02 1,02 2,75 2,51 2,24 2,21 2,38 Kunstfak 0,02 0,07 0,03 0,03 0,12 0,04 0,11 0,05 0,05 0,23 BFE-fak 0,74 0,72 0,79 0,88 0,68 1,17 1,11 1,22 1,32 1,01 HSL-fak 0,89 1,05 1,04 0,90 1,21 1,52 1,75 1,72 1,43 2,02 NT-fak 0,54 0,79 0,74 0,81 0,79 0,94 1,41 1,28 1,43 1,34 Finnmarksfak 0,35 0,69 TMU 0,96 0,94 1,25 1,04 1,17 1,47 1,40 1,80 1,50 1,54 UB 0,91 0,44 1,36 0,60 12

Åpen tilgang til forskning Tabell 1.5: Innleverte master- og doktoravhandlinger ved UiT 2014. Fakultet Antall masteroppgaver Restanser 1 Masteroppgaver i Munin Andel åpent tilgjengelig BFE-fak 118 0 95 80,5 % Finnmarksfak.. 7 2 6 85,7 % Helsefak 233 11 121 51,9 % HSL-fak 219 7 186 84,9 % Jur-fak 100 1 52 52,0 % Kunstfak 2 0 2 100,0 % NT-fak 78 2 64 82,1 % Sum UiT 757 23 526 69,5 % Fakultet Antall doktor-avhandlinger Restanser 2 Doktoravhandlinger i Munin Andel åpent tilgjengelig BFE-fak 22-19 86,4 % Helsefak 39-31 79,5 % HSL-fak 15-13 86,7 % Jur-fak 4-0 0,0 % NT-fak 22-20 90,9 % Sum UiT 102-83 81,4 % Kilde: Munin (UB) Tabell 1.6: Open Access publisering 3 ved UiT 2014. Fakultet Totalt antall Ren Open Andel Open Access Endring artikler 2014 Access (Gull) 2013-2014 2013 2014 Helsefak 749 213 21,1 % 28,4 % 34,8 % BFE-fak 232 41 15,3 % 17,7 % 15,5 % NT-fak 250 21 8,7 % 8,4 % -3,4 % HSL-fak 217 31 12,7 % 14,3 % 12,5 % TMU 36 5 11,9 % 13,9 % 16,7 % Jurfak 31 6 5,9 % 19,4 % 228,0 % Finnmarksfak. 22 5-22,7 % - Andre 8 5 15,4 % 62,5 % 305,8 % Totalt 1545 327 16,3 % 21,2 % 29,8 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. 1 Restanser er innleverte oppgaver som ikke er sluttbehandlet i innleveringssystemet. 2 Ikke aktuelt for ph.d. 3 Gull (Gold) Open Access er betegnelsen for publisering av forskningsresultater i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er fritt tilgjengelige på nettet. Gull OA-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang. Grønn (Green) Open Access betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett gjennom egenarkivering i åpne publiseringsarkiv, f.eks. i forskerens eget institusjonelle arkiv. Hybrid Open Access er de abonnementsbaserte forlagenes tilnærming til Open Access. Hybrid OA innebærer at forfattere kan velge å kjøpe ut sin artikkel, og med det gjøre en enkeltartikler åpent tilgjengelig i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. 13

Tabell 1.7: Open access publisering ved UiT i perioden 2009-2014. Rene OA-artikler (Gull OA) OA inkludert grønn/hybrid OA År Totalt OA OA-andel Totalt OA OA-andel 2014 1361 277 20,4 % 4 1361 430 31,6 % 2013 1248 202 16,2 % 1248 292 23,4 % 2012 1285 216 16,8 % 1285 296 23,0 % 2011 1194 131 11,0 % 1194 239 20,0 % 2010 1059 84 7,9 % 1059 104 9,8 % 2009 992 79 8,0 % 992 82 8,3 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. Figur 1.12 Antall Open Access artikkelpubliseringer som er finansiert av UiTs Open Access fond 2011-2015 (tall fram til 25.5.2015) Kilde: Munin (UB) 4 Tallet for total andel gull OA for UiT i tabell 1.7 avviker fra totaltallet i tabell 1.6 fordi man i tabell 1.6 har summert artikler ved de ulike fakultetene. Fordi UiT har medforfattere fra ulike fakultet blir antallet artikler noe færre når man kun teller på institusjonsnivå. 14

BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER (1000 KR) 2. EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Hovedfunn: Bidrags- og oppdragsinntektene har økt, men utgjør en sammenliknbar prosentandel av de totale driftsinntektene, samt beregnet per UFF som foregående år. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter fra Forskningsrådet og statlige etater Fortsatt nedgang i antall eksternt finansierte årsverk per UFF ved UiT Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Tabell 2.1: Bidrag- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) 455 825 521 818 473 361 501 006 559 212 Prosentandel av totale driftsinntekter 19 % 21% 18,1% 17,2 % 18,8 % Bidrags- og oppdragsinntekter per UFF årsverk (1000 kr) 337 379,9 339,7 353,9 341,1, økonomiavdelingen, UiT Figur 2.1: Differensierte bidrags- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden 2009-2014 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER VED UIT (2009-2014) 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskningsrådet 185 786 190 847 177 285 169 439 166 307 204 711 Statlig etater 142 371 149 033 158 738 137 573 178 596 211 379 EU-midler 17 407 11 930 24 308 18 556 22 971 25 857 Kommunale 11 753 2 312 13 568 9 966 32 337 23 397 Organ. 21 363 11 500 5 494 6 332 Næringsliv 65 861 53 973 54 414 55 606 35 956 28 284 Stiftelser og org. 5 221 14 209 23 356 20 220 22 145 19 675 Andre 26 620 21 077 20 538 17 069 15 898 18 626 Gaver 2 604 944 44 117 38 600 26 798 27 283 Kilde: Økonomiavdelingen, UiT 15

Tabell 2.2: Bidrags- og oppdragsinntekter i hele tusen ved fakultetene for 2014 Fakultet Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Næringsliv Stiftelser og org. Helsefak 39 635 157 536 4 238 1 837 3 521 8 610 3 236 12 419 231 032 NT-fak 70 111 3 171 9 562 5 983 13 566 1 658 12 209 4 161 120 420 HSL-fak 21 555 20 631 2 863 3 051 1 816 2 532 1 386 3 530 57 365 BFE-fak 46 415 10 538 5 449 4 009 2 888 3 315 1 714 5 412 79 739 Kunstfak 0 2 394 0 0 99 0 15 5 2 512 Jurfak 1 679 1 303 482-629 235 2 278 29 1 508 6 886 Finnm 3 565 436 1 548 218 551 575 0 0 6 894 TMU 4 980 8 102 0 7 886 2 407 328 0 68 23 771 UB -612 979-113 1 016 708 0 0 181 2 159 Adm 17 382 6 289 1 828 25 2 494 379 37 0 28 433 Sum 204 711 211 379 25 857 23 397 28 284 19 675 18 626 27 283 559 212 *Andre: UB, felles, administrasjon, samt regnskapstekniske føringer. (årsregnskap, note 1) Kilde: Avdeling for økonomi, UiT Andre Gaver Sum 16

Suksessrate Tabell 2.3: Suksessrate for UiT i Forskningsrådet i perioden for prosjektstart 2011-2015. Beløp bevilget i hele perioden Suksessrate i bevilgede søknader (%) Program: 2011 2012 2013 2014 2015 Brukerstyrte 0 0 593 000 0 0 innovasjonsprogrammer 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % Fri prosjektstøtte 13 581 000 71 501 500 9 164 771 53 504 000 33 900 000 5 % 23 % 4 % 11 % 7 % Grunnforskningsprogrammer 22 129 753 3 070 000 3 300 000 17 219 000 6 534 000 39 % 50 % 14 % 29 % 35 % Handlingsrettede programmer 22 986 000 31 295 000 73 080 000 67 460 000 39 767 000 20 % 21% 25 % 22 % 33 % Inform./formdl./publisering 0 0 33 000 400 000 0 0 % 0 % 100 % 50 % 0 % Internasjonal nettverkstiltak 686 757 229 656 4 214 348 1 516 827 1 733 000 80 % 80 % 43 % 39 % 46 % Internasjonal prosjektstøtte 1 862 214 1 150 692 948 500 776 798 270 000 90 % 48 % 28 % 22 % 75 % Andre frittstående prosjekter 0 0 0 0 3 040 000 17 % 20 % 25 % 100 % 38 % SFF/SFI/SME 0-215 000 000 0 0 0 % - 22 % 0 % 0 % Store programmer 19 358 000 4 568 702 24 190 052 13 989 000 28 296 000 28 % 22 % 39 % 21% 16 % Strategisk institusjonsstøtte 3 276 000 2 850 000 11 234 000 0 2 800 000 67 % 50 % 100 % 0 % 100 % Vitenskapelig utstyr, databaser, 0 440 000-25 000 000 0 samlinger 0 % 100 % - 20 % 0 % Diverse* 7 585 691 0 23 800 000 1 038 250 1 597 250 100 % 0 % 33 % 100 % 100 % Totalt 91 465 415 115 105 550 365 557 671 180 903 875 117 937 250 *Diverse: Særskilte forvaltningsoppdrag, planlegging/utredning/evaluering, nasjonale stimuleringstiltak. Kilde: Forskningsrådet 17

Figur 2.2: Suksessrate for Fri prosjektstøtte (FRIPRO), Forskningsrådet for UiT i prosjektstart-periode 2011-2015. 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 Suksess i FRIPRO for UiT (prosjektstart 2011-2015) 2011 2012 2013 2014 2015 25% 20% 15% 10% 5% 0% Bevilget beløp Suksessrate Kilde: Forskningsrådet Tabell 2.4: Universitetenes H2020 deltagelse og uttelling 5 EU- DELTAKELSER STØTTE Suksessrate i innstilte Deltaker i innstilte i søknader deltakelser i prosjekter kortnavn prosjekter % (mill.euro) UiO 163 16 9,8 % 9,08 NTNU 133 15 11,3 % 7,57 UiB 68 16 23,5 10,47 UiT 37 5 13,5 1,37 NMBU 34 4 11,8 3,06 UiS 11 1 8,3 0,81 UiA 12 1 9,1 1,48 UiN 5 Eksklusive 1. trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader. Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars 2015 5 Oversikten inneholder totalt sett resultater for omtrent 75% av alle utlysningene tilhørende 2014-utlysningen i H2020. UiT står for eksempel oppført med fem innvilgete prosjekter, men vi har fått syv prosjekter innvilget etter den første runden i H2020 og ett prosjekt så langt fra 2015-utlysningen. Tall for innsendte søknader inkluderer ikke 1. trinns-søknader ved totrinnsprosesser (som det er mye mer av nå i H2020 enn det var før). 18

Tabell 2.5: UiTs H2020 deltagelse og uttelling pr program Program kortnavn i søknader DELTAKELSER i innstilte prosjekter Suksessrate deltakelser i % EU- STØTTE i innstilte prosjekter (mill.euro) European Research Council (ERC) 3 Marie Sk.-Curie actions (MSCA) 12 1 8,3 % 0,57 Research Infrastructure (INFRA) 5 2 40 % 0,36 Sum Excellent Science 20 3 15 % 0,93 Leadership in enabling and industrial 3 technologies (LEIT ICT) Leadership in enabling and industrial 1 technologies (LEIT SPACE) Sum Industrial Leadership: 4 Health, demographic change and 5 wellbeing (HEALTH) Food security, sustainable agriculture 7 2 28,6 % 0,44 and forestry, marine and maritime (FOOD) Secure societies (SECURITY) 1 Sum Societal Challenges 13 2 15,4 % 0,44 Sum totalt H2020 37 5 13,5 1,37 Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars 2014 Tabell 2.6: Innstilte H2020 prosjekter, fordelt etter fakultet og institutt 6 Fakultet Institutt Sum fakulteter NT-fak IK 2 4 IG 1 IIS 1 Helsefak ISM 1 1 BFE-fak NFH 3 3 Sum 8 6 Oversikten inkluderer syv innvilgete H2020 prosjekter fra 2014-utlysningen, samt ett prosjekt så langt innvilget fra 2015-utlysningen (se også tabell 2.12 nedenfor). 19

Tabell 2.7: Oversikt over hva hver enkelt norsk institusjon har mottatt av EU midler via deltagelse i H2020 (omfatter de 20 aktørene som har mottatt mest støtte) ORGANISASJON INNVILGET EU-STØTTE (EURO) I % AV ALL EU- STØTTE TIL NORGE 1 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS 6 815 379 13 % 2 STIFTELSEN SINTEF 4 737 963 9 % 3 UNIVERSITETET I OSLO 4 156 286 8 % 4 Stavanger kommune 3 343 703 7 % 5 NORGES FORSKNINGSRÅD 3 174 635 6 % 6 NTNU 2 529 482 5 % 7 SMART INNOVATION ØSTFOLD AS 1 512 500 3 % 8 UNIVERSITETET I STAVANGER 1 475 006 3 % 9 LYSE ENERGI AS 1 313 011 3 % 10 ROGALAND FYLKESKOMMUNE 1 312 038 3 % 11 UNIVERSITETET I BERGEN 1 193 854 2 % 12 UNIVERSITETET I TROMSØ 1 012 089 2 % 13 CELERWAY COMMUNICATION AS 925 095 2 % 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS 878 670 2 % 15 NMBU 858 826 2 % 16 NTNU Samfunnsforskning AS 774 320 2 % 17 Schneider Electric Norge AS 771 750 2 % 18 STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR 727 267 1 % MILJØ OG FJERNMÅLING 19 CYBERNETICA AS 714 013 1 % 20 EVRY NORGE AS 644 000 1 % Kilde: Forskningsrådet. Oppdatert april 2015. 20

Antall aktive EU finansierte prosjekter Tabell 2.8: Liste over innvilgede H2020 prosjekter ved UiT Program kortnavn INFRA Akronym UiT-forsker Fakultet UiT-rolle Utlysning År ELIXIR- EXCELERA Nils Willassen NT-fak Partner INFRADEV-3-2015 2015 SFS-09-2014 Discardless Kåre Nolde Nielsen BFE-fak WP leader SFS-2014-2 2014 FOOD PrimeFish Claire Armstrong BFE-fak partner BG-10-2014 2014 MSCA - ITN SAF21 Melania Borit BFE-fak koordinator MSCA - ITN (ETN) 2014 ERC PoC BLOBREC Eiliv Lund Helsefak PI ERC PoC 2014 DRS IMPROVER Christer Pursiainen NT-fak WP-leder DRS-07-2014 2014 INFRA Benedicte Ferre/ ENVRI PLUS Jürgen Mienert NT-fak partner INFRADEV-1-2014-1 2014 INFRA Nils Willassen/Lars EMBRIC Ailo Bongo NT-fak partner INFRADEV-1-2014-1 2014 Kilde: EUs Participant portal og AFU. 21

Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Tabell 2.9: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere (1108-1110/1183) ved norske universiteter i perioden 2010-2014. Institusjon Stilling 2010 2011 2012 2013 2014 Stipendiat 649 609,9 547,4 521,7 516,4 NTNU Postdoktor 183,8 183 181,7 187 215,3 Forsker 122 113,2 145,2 132,3 145,9 Stipendiat 47,9 49,6 45,6 49,5 48,4 UMB Postdoktor 37 32,4 36,1 36,1 40,1 Forsker 44,1 48,9 50,9 46,8 61,8 Stipendiat 28 18,9 11,4 5,4 2,8 UiA Postdoktor 5,7 4,5 3,5 1,1 1 Forsker 3 1 2 1 0 Stipendiat 180,4 143,2 129,3 134,2 125,3 UiB Postdoktor 144,4 119,7 107,5 109,9 126,3 Forsker 106,9 126,6 143,8 127,1 152,1 Stipendiat 0 18 12 18 15,5 UiN Postdoktor - 2 2,7 3,7 10,3 Forsker 0 1 1 0 0 Stipendiat 338,5 290,9 260,8 256,1 247,4 UiO Postdoktor 232,7 245,6 248,1 260,2 280,8 Forsker 245,5 228,2 236,3 242,7 240,7 Stipendiat 33,6 29,9 25,1 35,5 34,6 UiS Postdoktor 11,2 7,3 9,8 15,2 19 Forsker 0 0 0 3,4 5,5 Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 UiT Postdoktor 75,5 59,4 64 53,5 62,3 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 79 Stipendiat 1391,6 1274,9 1141,5 1113,1 1069,6 Samlet Postdoktor 690,3 654 653,2 666,6 755,1 Forsker 619,9 624,3 679,3 645,3 685 22

Eksternt finansierte årsverk per UFF Figur 2.3: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere (1108-1110/1183) (sammenlagt) per UFF ved de norske universitetene i perioden 2010-2014. Antall eksternt finansierte årsverk (stipendiater, postdoktorer og forskere) per UFF ved norske universiteter (2010-2014) 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 2010 2011 2012 2013 2014 NTNU 0,317 0,293 0,297 0,291 0,302 NMBU 0,23 0,232 0,23 0,228 0,201 UiA 0,066 0,045 0,03 0,013 0,007 UiB 0,226 0,205 0,194 0,188 0,144 UiN 0 0,064 0,051 0,068 0,077 UiO 0,255 0,239 0,231 0,233 0,233 UiS 0,073 0,06 0,054 0,08 0,084 UiT 0,213 0,204 0,197 0,168 0,137 23

Tabell 2.10: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere (1108-1110/1183) ved UiT i perioden 2010-2014 Enheter Stilling 2010 2011 2012 2013 2014 Stipendiat 34 40 33,6 27,8 20,3 NT-fak Postdoktor 34,7 20,5 23,5 16,2 20,5 Forsker 25,4 27,6 26,4 27,8 24 Stipendiat 3 4 4 5 5,5 Jurfak Postdoktor - 2 2 - - Forsker 2-1 - - Stipendiat 20,6 12,4 6,8 3,5 3,5 HSL-fak Postdoktor 7,3 6,4 3,8 2,5 6,6 Forsker 5,6 10,9 13 16 8,3 Stipendiat 20,6 20,6 22,1 12,6 11,8 BFE-fak Postdoktor 14 14 12 9 9 Forsker 22,4 29,1 19,3 10,3 15,1 Stipendiat 35,1 36,7 43,6 43,8 37,1 Helsefak Postdoktor 18,6 15,6 20,7 23,8 23,3 Forsker 31,9 33,8 36 34,6 28,5 Stipendiat - - - - - Kunstfak Postdoktor 1 1 - - - Forsker - - - - - Stipendiat - - - - - Universitetsdirektøren/ Postdoktor - - - - - Sentraladm. Forsker 5 - - - - Stipendiat - - - - - Tromsø Museum Postdoktor - - 2 2 3 Forsker 3,8 2,8 3,4 3,4 3 Senter for samiske studier Finnmarksfakultetet Sum Stipendiat 1 1 - - - Postdoktor - - - - - Forsker 2,5 1,6 1 - - Stipendiat 1 Postdoktor - Forsker - Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 Postdoktor 75,5 59,4 63,9 53,5 62,4 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 78,9 24

3. KOMMERSIALISERING Hovedfunn: Tall på mottatte forretningsideer et stabilt Antall patenter og lisensavtaler har økt de siste årene Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Tabell 3.1: Antall forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler ved UiT for perioden 2010-2014. År Forretningsideer UiT Patentsøknader UiT Lisensavtaler UiT 2010 14 0 2 2011 9 0 0 2012 17 4 1 2013 12 4 5 2014 15 6 4 Totalt 67 14 12 og AFU. Tabell 3.2: Antall forretningsideer ved norske universiteter i 2014. Universitet Forretningsideer norske universiteter 2014 UiT 15 NTNU 134 UiO 109 UiB 95 NMBU 26 UiA 9 UiN 0 UiS 63 Totalt 479 og AFU. 25

4. REKRUTTERING Hovedfunn: UiT har en økning i antall førstevalgsøkere gjennom det nasjonale samordnede opptaket på 7,1 prosent når en kun sammenligner studier som har opptak både i 2014 og 2015 UiT har en økning i antall søkere i det lokale studentopptaket på 1,5 prosent Antall registrerte studenter ser ut til å ha stabilisert seg etter at det var en reell økning som følge av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark. Søkertall UiT har i 2015 til sammen 5551 førstevalgsøkere til 83 studieprogram utlyst gjennom Samordna opptak (SO). Sammenlignet med 2014 har UiT totalt sett en liten nedgang i antall førstevalgsøkere på 1,5 prosent. Hovedårsaken til dette, er at det er utlyst færre studieprogram gjennom SO i 2015. Hvis man kun sammenligner søkertallene for studier som har vært utlyst gjennom SO både i 2014 og 2015, vil UiT imidlertid ha en økning i antall førstevalgsøkere på ca. 7,1 prosent. Tabell 4.1: Tabellen viser hvilket fylke UiTs førstevalgsøkere til studier gjennom SO kommer fra. Søkerens fylke 2014 2015 Førstevalgsøkere Førstevalgsøkere Endring% Troms 2311 2212-4.28 % Finnmark 913 895-1.97 % Nordland 748 678-9.36 % Oslo 218 257 +17.89 % Sør-Trøndelag 177 223 +25.99 % Akershus 206 183-11.17 % Rogaland 136 157 +15.44 % Ukjent 116 121 +4.31% Hordaland 121 117-3.31% Nord-Trøndelag 84 106 +26.19 % Østfold 104 93-10.58 % Vestfold 85 84-1.18 % Buskerud 73 77 +5.48 % Møre og Romsdal 74 77 +4.05 % Vest-Agder 47 59 +25.53 % Hedmark 63 55-12.70 % Oppland 61 50-18.03 % Telemark 44 48 +9.09 % Aust-Agder 26 28 +7.69 % Sogn og Fjordane 26 26 0 Svalbard 4 5 +25.00 % Kilde: Samordna opptak 26

I tillegg til studier som tilbys gjennom SO, rekrutterer UiT studenter til en rekke studietilbud som er lyst ut gjennom det lokale opptaket. Det lokale opptaket omfatter blant annet flere videreutdanninger, 2-årige- og erfaringsbaserte masterprogram, noen bachelorprogram og årsstudier, og psykologi, profesjonsstudium. Tabell 4.2: viser en oversikt over det totale antallet søkere til utvalgte studier gjennom UiTs lokale opptak. Søkere til selvfinansierte gradsprogram og kvotesøkere er ikke med i disse tallene. Lokalt opptak Antall Antall søkere søkere 2014 2015 Endring i % Masterprogram 2473 2406-2.71 % Helsefaglige utdanninger 7 490 662 +35.1% Videreutdanninger for lærere 8 286 369 +29.0 % Kunstfaglige utdanninger 306 373 +21.9 % Utdanninger ved NT-fakultetet 9 519 349-32.8 % Årsstudier, campus Alta 10 63 90 +42.9 % Øvrig lokalt opptak, campus Alta 331 286-13.6 % I alt 4468 4535 +1.5 % Kilde: FS Registrerte studenter Tabell 4.3 viser en oversikt over antall registrerte studenter i perioden 2003-2014 Inst 2003 høst 2008 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst UiT 5689 5541 9010 9598 12499* 12256 HiTø 2858 2481 - - - - HiF 1953 1890 1880 2003 - - Totalt 10500 9912 10890 11601 12499 12256 * Tall for UiT og HiF ble rapportert hver for seg til DBH, men er slått sammen her 7 Psykologi, profesjonsstudium, psykologi, bachelor, jordmorutdanning og diverse supplerings-/ overflyttingsopptak 8 Praktisk-pedagogisk utdanning og øvrige videreutdanninger for lærere og pedagoger 9 3-semesterordningen, Y-vei og forkurs for ingeniører 10 Årsstudium i arktisk friluftsliv, Alta (2015) og English, one year programme, Alta (2014 og 2015) 27

5. GJENNOMFØRING OG LÆRINGSRESULTATER Hovedfunn: Andelen studenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt både for bachelorog de toårige masterutdanningene UiT har høyere gjennomføring på normert tid og lavere frafall på bachelorutdanningene enn de andre breddeuniversitetene, mens gjennomføringen er lavest og frafallet nest høyest på de toårige masterutdanningene UiT har en økning i studiepoeng per student fra 2013 til 2014 og ligger over snittet for universitetene Antall skoleeksamener ved UiT har økt betydelig de to siste årene. Arbeidet med digital eksamen gir store utslag på økning i antall kandidater som har hatt skoleeksamen digitalt våren 2015 Strykprosenten ved UiT er stabilt høyere enn de andre breddeuniversitetene. Mellom fakultetene er det stor variasjon i strykprosenten, men relativt stabilt internt ved hvert fakultet Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier Tabell 5.1: Gjennomføring på normert tid og frafall på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst NMBU 22,0 30,6 34,3 21,1 21,5 23,3 NTNU 13,7 14,8 25,5 38,0 37,8 37,1 UiA 50,1 44,7 47,7 24,8 26,5 23,4 UiB 33,5 36,5 33,8 35,5 32,6 34,8 UiN 34,4 37,0 39,1 35,6 33,1 33,2 UiO 29,3 29,5 32,4 36,7 38,4 35,6 UiS 40,9 41,7 41,7 26,5 26,4 27,8 UiT 34,2 31,8 38,1 29,2 31,3 31,3 Universitetene 32,1 32,7 35,8 32,8 32,9 32,2 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.13A, V2.14A og V2.15A 28

Tabell 5.2: Gjennomføring på normert tid og frafall på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst NMBU 36,4 34,5 40,8 15,4 17,2 14,5 NTNU 40,6 39,5 37,6 17,0 20,9 20,8 UiA 42,2 47,4 54,1 23,5 13,9 13,5 UiB 50,3 52,0 47,0 15,4 15,2 15,9 UiN 18,2 32,3 46,7 40,9 35,0 18,9 UiO 38,4 38,6 39,2 12,9 14,5 14,7 UiS 41,8 41,0 48,0 14,1 17,8 20,6 UiT 34,7 33,3 37,1 15,4 16,3 18,4 Universitetene 39,7 40,2 41,8 16,5 17,5 17,3 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.18A, V2.19A og V2.20A Studiepoengproduksjon Tabell 5.3: Studiepoeng per student i perioden 2010 til 2014. Institusjon 2010 2011 2012 2013 2014 NTNU 42,7 43,3 42,8 42,6 43,1 NMBU 42,5 42,8 42,8 42,6 43,5 UiA 42,1 42,1 42,7 42,2 42,1 UiB 42,5 42,6 41,9 41,9 41 UiN - 34,1 34 34,4 35,6 UiO 37 38,4 37,6 37,5 37,8 UiS 43,3 43,3 42,1 41,7 41,9 UiT 41,1 42,3 43,2 40,7 42,1 Universitetene 40,8 41,1 40,7 40,4 40,8 Gjennomføring i ph.d.-utdanningene Tabell 5.4: Gjennomsnittstid i mnd. - kandidater som leverte og disputerte 1.1.2013 31.12.2014 BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak UiT Fra levering til 1,8 2,5 4,4 3,3 1,9 2,6 komitéinnstilling Fra komitéinnstilling til 1,1 1,2 1,6 1,0 0,9 1,2 disputas Fra levering til disputas 2,9 3,7 6,0 4,4 2,8 3,7 Kilde: FS953.001 29

Tabell 5.5: Nasjonal sammenlikning av gjennomføringstid og andel uteksaminerte kandidater Andel uteksaminerte Brutto Netto gjennomføringstid kandidater tatt opp på gjennomføringstid (årsverk) dr.gradsprogram seks år (årsverk) tidligere (%) Inst. 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 NTNU 4,5 4,6 4,5 4,6 3,4 3,4 3,5 3,7 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB/ NMBU 4,7 4,5 4,5 4,5 3,8 4,0 3,8 3,5 72,09 60,00 UiA 3,9 4,6 4,8 4,8 3,4 3,7 4,2 3,9 55,56 35,29 58,33 62,07 UiB 4,5 4,7 4,8 4,7 3,5 3,6 3,5 3,6 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 3,8 4,6 4,5 4,8 3,4 3,9 4,1 4,2 41,67 71,43 58,33 59,09 UiO 4,9 4,5 4,9 4,9 3,9 3,5 3,6 3,6 67,13 65,19 63,06 65,00 UiS 3,9 4,3 4,9 4,3 3,1 3,4 3,6 3,3 64,1 52,38 45,28 56,86 UiT 4,9 5,4 4,9 4,7 3,9 4,0 3,8 3,4 68,89 68,46 51,81 50,36 Snitt 4,6 4,6 4,7 4,7 3,6 3,6 3,6 3,6 66,69 66,02 64,18 65,19 Tabell 5.6: Kvinneandel blant doktorander 2011-2014 ved de norske universitetene Inst. 2011 2012 2013 2014 Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel UiA 11 2 18,2 18 8 44,4 18 9 50 27 9 33,3 UiB 254 114 44,9 251 134 53,4 265 125 47,2 216 107 49,5 UiN 8 4 50,0 18 8 44,4 19 12 63,2 27 12 44,4 UiS 28 11 39,3 32 18 56,3 34 14 41,2 26 11 42,3 UiO 425 225 52,9 511 295 57,7 524 272 57,9 519 288 55,5 UiT 114 66 57,9 110 62 56,4 123 70 56,9 101 56 55,4 NTNU 335 119 35,5 374 133 35,6 371 141 38,0 367 162 44,1 NMBU 72 37 51,4 65 22 33,8 71 39 54,9 93 39 41,9 Tabell 5.7: Brutto og netto gjennomføringstid for UiT-finansierte stipendiater og Forskningsråds-finansierte stipendiater Disputasår Brutto gjennomføringstid Netto gjennomføringstid UiT NFR UiT NFR 2011 5,0 5,1 3,9 4,0 2012 5,6 5,5 4,2 3,7 2013 4,8 4,9 3,5 4,0 2014 4,7 5,0 3,3 3,6 30

Skoleeksamen og digital eksamen Tabell 5.8 viser en oversikt over antall skoleeksamener som Avdeling for utdanning (UTA) har ansvar for å arrangere. Skoleeksamener arrangert av UTA Semester Emner Kandidater Vår 2013 363 10395 Høst 2013 348 10468 Vår 2014 370 10998 Høst 2014 391 12370 Vår 2015 441 12579 Kilde: FS Tabell 5.9 viser andelen skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel Helsefak 40 % Jurfak 71 % Kunstfak 0 % BFE-fak 56 % HSL-fak 27 % NT-fak 62 % Kilde: FS Figur 5.1 viser en oversikt over antall kandidater som har gjennomført digital skoleeksamen per semester. 2000 Antall kandidater på digital eksamen pr semester 1500 1000 500 0 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Kilde: FS 31

Tabell 5.10 viser en oversikt over antall digital skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel BFE-fak 10 % Finnmarksfak. 2 % Helsefak 21 % HSL-fak 53 % Jurfak 13 % NT-fak 1 % Som vi ser av tabellen ligger noen fakultet betydelig høyere enn andre. En vesentlig forklaringsfaktor kan knyttes til at verktøyet som benyttes for digital skoleeksamen per i dag kun støtter skriftlige teksteksamener. Karakterfordeling 2014 Figur 5.2: Viser karakterfordelingen ved UiT sammenlignet med karakterfordelingen totalt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Karakterfordeling totalt 0% A B C D E F UiT Totalt 32

Figur 5.3 viser krakterfordelingen på emner på lavere grad. Karaterfordeling - lavere grad 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F Helsefak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Figur 5.4 viser karakterfordelingen på emner på mastergrad 60% 50% 40% 30% 20% 10% Karakterfordeling -mastergrad 0% A B C D E F Helsefak Jurfak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak På lavere grad har forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene minket de siste årene. Kunstfak, som har hatt en veldig høy andel av karakteren A og B, har nå en andel som ikke skiller seg fra de andre. Også på høyere grad er forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene blitt mindre. Andelen B ved Kunstfak har imidlertid gått kraftig opp siden 2013 og skiller seg betydelig ut fra de andre fakultetene. 33

Strykprosent Tabell 5.11: Viser strykprosent ved alle universitetene. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 2014 NTNU 8,9 8,7 7,8 7,9 8,4 7,6 UMB 6,4 6,7 6,5 7,4 6,8 6,7 UiA 8,5 7,8 7,6 7,8 8,3 7,9 UiB 4,9 4,8 4,7 5,2 5,3 5,4 UiN - - 7,5 8,1 8,2 9,3 UiO 6,6 6,7 6,3 6,3 6,4 6,7 UiS 7,9 8,5 9 9,1 9,5 9,2 UiT 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 Tabell 5.12: Viser strykprosenten fordelt på fakultet ved UiT Fakultet 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Helsefak 8,9 8,8 8,7 8,4 10 10,2 Jurfak 8,1 7 5,8 5,2 4,1 4 Kunstfak 3,3 2,4 3,3 4 4,3 3,8 BFE-fak 8,5 9,3 12 10,8 10,9 11,1 HSL-fak 6,1 8,9 7,6 6,8 6,3 6,5 NT-fak 15,3 14,3 15,1 15,6 13,8 13 Finnmarksfak. - - - - - 4,2 UiT totalt 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 34

6. DOKTORGRADER Hovedfunn: Det var en nedgang i antall nye doktorgradsavtaler ved UiT i 2014. Antall ph.d.-studenter med finansiering fra Forskningsrådet har gått ned over en femårsperiode. Seks år etter opptak på doktorgradsprogram har kun ca. 50 % av UiTs ph.d.- kandidater disputert. Antall doktorgradsavtaler Tabell 6.1: Antall doktorgradsavtaler ved norske universiteter for vårsemestrene i 2010-2014, inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: 2010 2011 2012 2013 2014 NMBU - - - - 499 (57 %) NTNU 2300 (39 %) 2389 (40 %) 2389 (41%) 2325 (43 %) 2283 (43 %) UMB 426 445 437 424 - (49 %) (51%) (51%) (55 %) UiA 110 (44 %) 123 (43 %) 142 (41%) 151 (43 %) 164 (44 %) UiB 1464 (50 %) 1472 (50 %) 1494 (52 %) 1499 (52 %) 1484 (53 %) UiN - 108 (61%) 113 (61%) 112 (63 %) 116 (61%) UiO 2815 (56 %) 2878 (56 %) 3050 (56 %) 3040 (56 %) 2982 (57 %) UiS 231 (53 %) 235 (53 %) 259 (54 %) 265 (52 %) 284 (55 %) UiT 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) HiF 0 0 0 0 - (0 %) Samlet 7990 (50 %) (0 %) 8332 (50 %) (0 %) 8533 (51%) (0 %) 8531 (52 %) 8526 (52 %) 35

Tabell 6.2: Antall doktorgradsavtaler ved UiTs enheter for vårsemestrene i 2010-2014, inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: 2010 2011 2012 2013 2014 Helsefak 258 (62 %) 278 (63 %) 245 (64 %) 312 (63 %) 297 (61%) Jurfak 23 (52 %) 20 (45 %) 22 (50 %) 22 (55 %) 27 (41%) BFE-fak 109 (62 %) 116 (66 %) 94 (68 %) 107 (64 %) 97 (60 %) HSL-fak 156 (64 %) 151 (65 %) 179 (63 %) 169 (63 %) 179 (66 %) NT-fak 98 (42 %) 117 (39 %) 109 (38 %) 105 (33 %) 113 (40 %) Finnmarksfak - - - - 1 (100 %) Total 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) Tabell 6.3: Antall nye doktorgradsavtaler ved norske universiteter 2010-2014, inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: 2010 2011 2012 2013 2014* NMBU 47 (55 %) 42 (55 %) NTNU 348 (36 %) 308 (37 %) 351 (43 %) 360 (34 %) 135 (47 %) UMB 90 (51%) 63 (56 %) 75 (52 %) 33 (64 %) - UiA 27 (44 %) 25 (40 %) 35 (26 %) 40 (63 %) 21 (38 %) UiB 183 199 268 266 125 (49 %) (52 %) (55 %) (53 %) (50 %) UiN - 11 (82 %) 14 (64 %) 23 (43 %) 10 (70 %) UiO 478 (48 %) 474 (55 %) 525 (57 %) 531 (58 %) 240 (54 %) UiS 29 (55 %) 36 (50 %) 63 (52 %) 60 (58 %) 25 (60 %) UiT 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) Samlet 1 268 (46 %) 1 229 (50 %) 1 453 (52 %) 1497 (52 %) 673 (52 %) HiF 0 0 0 0 (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) - *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober 2015. 36

Tabell 6.4: Antall nye doktorgradsavtaler for UiTs enheter 2010-2014, inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: 2010 2011 2012 2013 2014* Helsefak 53 (64 %) 53 (51%) 60 (60 %) 70 (59 %) 39 (54 %) Jurfak 4 (25 %) 3 (33 %) 2 (50 %) 5 (20 %) 4 (50 %) BFE-fak 15 (40 %) 13 (77 %) 17 (71%) 19 (58 %) 9 (45 %) HSL-fak 12 (75 %) 24 (71%) 24 (63 %) 23 (61%) 8 (75 %) NT-fak 29 (34 %) 20 (40 %) 19 (16 %) 20 (45 %) 14 (36 %) Finnmarksfak - - - - 1 (100 %) Total 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober 2015. 37

Finansiering av doktorgrad Tabell 6.5: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for norske universiteter 2010-2014. Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober 2015. Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Institusjon: 2010 2011 2012 2013 2014 NMBU NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Samlet Egen budsjettramme - - - - 151 Forskningsrådet - - - - 112 Andre eksternfinansierte - - - - 236 Total - - - - 499 Egen budsjettramme 856 955 1 026 1 053 1081 Forskningsrådet 645 637 582 512 454 Andre eksternfinansierte 799 797 781 760 748 Total 2 300 2 389 2 389 2 325 2283 Egen budsjettramme 94 101 101 103 - Forskningsrådet 93 103 93 85 - Andre eksternfinansierte 239 241 243 236 - Total 426 445 437 424 - Egen budsjettramme 49 56 62 72 90 Forskningsrådet 11 16 17 18 15 Andre eksternfinansierte 50 51 63 61 59 Total 110 123 142 151 164 Egen budsjettramme 566 527 586 627 636 Forskningsrådet 312 304 257 248 259 Andre eksternfinansierte 586 641 651 624 589 Total 1 464 1 472 1 494 1 499 1484 Egen budsjettramme 69 70 68 74 Forskningsrådet 9 9 7 4 Andre eksternfinansierte 30 34 37 38 Total 108 113 112 116 Egen budsjettramme 908 935 1 041 1 092 1066 Forskningsrådet 597 563 540 462 420 Andre eksternfinansierte 1 310 1 380 1 469 1 486 1496 Total 2 815 2 878 3 050 3 040 2982 Egen budsjettramme 74 71 74 78 147 Forskningsrådet 49 45 41 41 37 Andre eksternfinansierte 108 119 144 146 100 Total 231 235 259 265 284 Egen budsjettramme 293 310 306 361 388 Forskningsrådet 116 124 113 96 95 Andre eksternfinansierte 235 248 230 258 231 Total 644 682 649 715 714 Egen budsjettramme 2 840 3 024 3 266 3 454 3633 Forskningsrådet 1 823 1 801 1 652 1 469 1396 Andre eksternfinansierte 3 327 3 507 3 615 3 608 3497 Total 7 990 8 332 8 533 8 531 8526 38

Tabell 6.6: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for UiT enhetene 2010-2014. Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober 2015. Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Fakultet: Finansiering: 2010 2011 2012 2013 2014 Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Totalt Egen budsjettramme 101 109 96 133 136 Forskningsrådet 25 27 19 22 16 Andre eksternfinansierte 132 142 130 157 145 Total 258 278 245 312 297 Egen budsjettramme 14 9 17 17 21 Forskningsrådet 4 4 4 3 4 Andre eksternfinansierte 5 7 1 2 2 Total 23 20 22 22 27 Egen budsjettramme 45 49 45 57 55 Forskningsrådet 29 29 23 22 22 Andre eksternfinansierte 35 38 26 28 20 Total 109 116 94 107 97 Egen budsjettramme 84 88 98 106 120 Forskningsrådet 29 26 32 19 21 Andre eksternfinansierte 43 37 49 44 38 Total 156 151 179 169 179 Egen budsjettramme 49 55 50 48 56 Forskningsrådet 29 38 35 30 31 Andre eksternfinansierte 20 24 24 27 26 Total 98 117 109 105 113 Egen budsjettramme - - - - - Forskningsrådet - - - - 1 Andre eksternfinansierte - - - - - Total - - - - 1 Egen budsjettramme 293 310 306 361 388 Forskningsrådet 116 124 113 96 95 Andre eksternfinansierte 235 248 230 258 231 Total 644 682 649 715 714 39

Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Antall avlagte doktorgrader Figur 6.1: Antall doktorgradsavtaler inngått vårsemesteret 2010-2014 per finansieringskilde ved UiTs enheter. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde inngått vårsemesteret 2010-2014 0 Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak 2010 2011 2012 2013 2014 40

Antall avlagte doktorgrader Avlagte doktorgrader Tabell 6.7: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter 2010-2014, inklusive prosentandel kvinner Institusjon Avlagte doktorgrader (% kvinner) 2010 2011 2012 2013 2014 NMBU - - - - 93 (53 %) NTNU 260 335 374 371 367 (32 %) (36 %) (36 %) (38 %) (44 %) UMB 59 72 65 71 - (47 %) (51%) (34 %) (55 %) UiA 7 11 18 18 27 (43 %) (18 %) (44 %) (50 %) (33 %) UiB 237 254 251 265 216 (46 %) (45 %) (53 %) (47 %) (50 %) UiN - 8 15 19 20 (50 %) (53 %) (63 %) (60 %) UiO 416 425 511 524 519 (52 %) (53 %) (58 %) (52 %) (55 %) UiS 31 28 32 34 26 (48 %) (39 %) (56 %) (41%) (42 %) UiT 96 114 110 123 101 (51%) (58 %) (56 %) (57 %) (55 %) Sum 1106 1247 1376 1425 1369-694 (46 %) (46 %) (49 %) (48 %) (51%) (Alle finansieringskilder). Figur 6.2: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter i perioden 2010-2014. Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter 2010-2014 600 500 400 300 200 100 0 UMB NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiT 2010 2011 2012 2013 2014 41

Tabell 6.8: Antall /andel utenlandske statsborgere som har avlagt doktorgrad ved UiT i perioden 2009-våren 2014 Fakultet 2009 2010 2011 2012 2013 Vår 2014 D U D U D U D U D U D U Helsefak 52 12 (23 %) 47 15 (32 %) 54 19 (35 %) 51 12 (24 %) 57 12 (21%) 21 5 (24 %) Jurfak 3 0 4 0 1 0 1 0 3 0 1 0 BFE-fak 19 7 (37 %) 20 7 (35 %) 22 9 (41%) 20 7 (35 %) 21 9 (43 %) 14 5 (36 %) HSL-fak 29 4 (14 %) 17 1 (6 %) 20 4 (20 %) 24 5 (21%) 2 8 (35 %) 9 3 (33 %) NT-fak 12 3 (25 %) 8 2 (25 %) 17 7 (41%) 14 8 (57 %) 19 12 (63 %) 11 6 (55 %) UiT 115 23 (23 %) 96 25 (26 %) 114 39 (34 %) 110 32 (29 %) 123 41 (33 %) 67 19 (28 %) Kilde: FS D = totalt antall disputaser U= antall utenlandske statsborgere som disputerte % = andel utenlandske statsborgere som disputerte Andel disputerte seks år etter opptak Tabell 6.9: Prosentandel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Institusjon 2011 2012 2013 2014 NMBU - - - 60 NTNU 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB 64,10 62,35 71,09 - UiB 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 41,67 71,43 58,33 65,19 UiO 67,13 65,02 63,06 65 UiS 64,10 52,38 45,28 56,86 UiT 68,89 68,46 51,81 50,36, KD-portalen 42

7. INTERNASJONAL MOBILITET Hovedfunn: 47 % av totalt 509 avtaler ble benyttet til studentutveksling. Antall utreisende studenter har økt med 6 % (10 studenter) siden 2013. 27 % av utvekslingene fant sted under åpne avtaler, dvs. på ikke-fagspesifikke avtaler. Forskjellen mellom antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter har økt i negativ retning med 68 % innreisende og 32 % utreisende studenter. Kun 19 av 509 avtaler hadde både utreisende og innreisende studenter. 58 av 169 studieprogram hadde studenter på utveksling. UiT har i seksårsperioden 2009-2014 hatt student- og forskermobilitet til og fra 527 institusjoner. UiT har i samme periode hatt gjensidig student- og forskermobilitet hvert år med bare to institusjoner. UiT har hatt enten ut- eller innkommende student- og forskermobilitet med 40 institusjoner, flere av disse er velplassert på internasjonale rangeringer. 27 institusjoner har mottatt 60 % av all utreisende studentmobilitet fra UiT i de samme seks årene, og til dels fra mange studieprogram og flere fakulteter. Forskermobilitet til og fra UiT skal registreres i CRIStin. Registreringen har likevel sunket til under halvparten sammenfallende med at Kunnskapsdepartementet fra og med året 2013 ikke lenger stilte krav om rapportering av forskermobilitet til DBH. 43

Oversikt forsker- og studentmobilitet Tabell 7.1: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden 2009-2014: Fordeling på ut- /innreisende og kjønn. Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 2013 11 2014 2 Tilsammen Forskermobilitet 127 107 121 117 40 51 563 Utreisende Kvinner 102 45 85 36 96 33 97 37 39 14 47 19 466 184 Innreisende Menn 57 25 49 22 63 25 60 20 25 1 28 4 282 97 Kvinner Menn 14 11 13 9 15 10 11 9 0 1 2 2 55 42 Studentmobilitet Utreisende 406 133 418 162 456 166 506 180 611 246 568 180 2965 1067 Kvinner Menn 92 41 102 60 119 47 117 63 150 96 107 73 687 380 Innreisende Kvinner 273 162 256 151 290 183 326 197 365 215 388 236 1898 1144 Tilsammen Menn 111 533 105 525 107 577 129 623 150 651 152 619 754 3528 Kilde: CRIStin og FS. Tabell 7.2: Forsker- og studentmobilitet ved UiTs enheter i perioden 2009-2014. Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 2013 12 2014 11 Tilsammen Forskermobilitet 127 107 121 117 40 51 563 BFE-fak 19 6 33 19 3 8 88 Helsefak 28 24 30 29 11 8 130 HSL-fak 35 33 24 32 7 8 139 Jurfak 6 8 6 2 0 1 23 NT-fak 36 31 26 34 18 23 168 Sesam 1 1 0 0 0 0 2 TMU 2 4 2 1 1 3 13 Studentmobilitet 406 418 456 506 611 568 2965 BFE-fak 35 32 38 48 54 56 263 Finnmarksfakultetet 20 20 Helsefak 74 112 115 115 142 159 717 HSL-fak 150 119 97 141 158 117 782 Jurfak 28 19 28 20 16 15 126 Kunstfak 15 7 14 12 12 13 73 NT-fak 55 42 46 37 53 51 284 UiT 49 87 118 133 176 137 700 Tilsammen 533 525 577 623 651 619 3528 Kilde: CRIStin og FS. 11 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013har fortsatt i 2014,og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 12 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013 har fortsatt i 2014, og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 44

Forsker- og studentmobilitet i antall måneder Tabell 7.3: Antall måneder forsker- og studentmobilitet i perioden 2009-2014 fordelt på UiTs enheter Sum måneder forsknings- og studieopphold 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tilsammen Forskermobilitet 769 527 661 540 211 254 2962 BFE-fak 118 28 197 101 12 38 494 Helsefak 168 142 139 114 68 49 680 HSL-fak 180 149 134 151 31 25 670 Jurfak 23 40 71 16 0 3 153 NT-fak 267 141 108 156 96 127 895 Sesam 9 4 0 0 0 0 13 TMU 5 24 12 3 5 11 60 Studentmobilitet 13 0 295 0 361 458 4178 15331 BFE-fak 0 216 0 399 486 435 1536 Finnmarksfak 104 104 Helsefak 0 582 0 609 719 819 2729 HSL-fak 0 983 0 122 118 916 4308 Jurfak 0 161 0 168 100 116 545 Kunstfak 0 72 0 113 74 182 441 NT-fak 0 352 0 312 497 396 1557 UiT 0 590 0 790 152 1210 4113 Kilde: CRIStin og FS. 13 Data for studentmobilitet årene 2009 og 2011 er ikke hentet ut fra FS. 45

Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land Tabell 7.4: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden 2009-2014; fordelt på ut- /innreisende og verdensdel Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tilsammen Utreisende 235 247 262 277 285 227 1533 Forskermobilitet 102 85 96 97 39 47 466 Europa 48 45 48 36 20 17 214 Afrika, inkl Palestina 4 3 1 3 0 3 14 Asia og Russland 12 14 17 17 5 5 70 Sør og Mellom Amerika 2 0 0 0 3 0 5 Nord Amerika 36 23 30 41 11 22 163 Studentmobilitet 133 162 166 180 246 180 1067 Europa 71 85 86 81 98 87 508 Afrika, inkl Palestina 10 15 24 20 22 23 114 Asia og Russland 16 15 25 19 22 17 114 Nord Amerika 29 46 31 60 102 53 321 Ikke registrert land 7 1 0 0 2 0 10 Innreisende 298 278 315 346 366 392 1995 Forskermobilitet 25 22 25 20 1 4 97 Europa 19 17 13 9 0 2 60 Afrika, inkl Palestina 0 0 0 1 0 0 1 Asia og Russland 5 4 9 4 0 0 22 Sør og Mellom Amerika 0 0 1 1 1 0 3 Nord Amerika 1 1 2 5 0 2 11 Studentmobilitet 273 256 290 326 365 388 1898 Europa 193 174 205 236 264 285 1357 Afrika, inkl Palestina 4 9 14 16 14 12 69 Asia og Russland 38 59 57 44 81 82 361 Sør og Mellom Amerika 1 2 1 1 0 1 6 Nord Amerika 17 12 13 29 6 8 85 Ikke registrert land 20 0 0 0 0 0 20 Tilsammen 533 525 577 623 651 619 3528 Kilde: CRIStin og FS. 46