Om oppgaveskriving
Å skrive oppgaver 1. Hva skal 1l for å skrive en god akademisk oppgave? 2. Formkrav, dvs. referanser og referanseteknikk
1. Selve oppgaven Å skrive en akademisk tekst er en egen sjanger Er basert på vitenskapelig metode Problems1lling Innsamling av materiale Ordne og analysere deke materialet Legge frem resultatet
Oppgavens struktur 1. Innledning 2. Hoveddel Redegjøelse/bakgrunnsstoff? (kan som oses tas med i introduksjonen, eller inngå i drøsingen) Tema+sk drøsing av problems1llingen 3. Konklusjon Trekke sammen hovedpunktene i del 2. Besvare problems1llingen/bekrese, nyansere tesen Husk: Ikke innføre nye momenter
1. Innledning Fortelle leseren hva som kommer Hva går oppgaven ut på? (Hvordan har du forståk oppgaven?) Hva er din konkrete problems1lling eller tese? Hvordan avgrenser du oppgaven? Avklare vik1ge begreper, om nødvendig (men deke kan også inngå i drøsingen) Hvordan har du løst oppgaven? (struktur og oppsek)
Forskjell problems1lling og tese: En problems1lling beskriver hvilket spørsmål oppgaven skal besvare (Jeg skal finne ut hvem som var morderen.) En tese gir svaret på spørsmålet som oppgaven spør eker (Jeg skal vise at morderen var Smith )
Eksempel Oppgavetekst: a) Diskuter ulike historiesyn fra 1700- tallet og frem 1l i dag Avklar hva du legger i historiesyn : F.eks.syn på temaer som historikeren behandlet, om historikeren bare skulle beskrive eller forklare, om historikeren forklarte ved hjelp av aktører eller sturkturer, om historikeren fokuserer på å analysere hendelser, eller det som er skrevet om hendelsene. Evt. kombinasjon av flere av disse elementene. Disposisjonen kan enten være tema1sk, eller kronologisk
Tese: I denne oppgaven skal jeg vise at den nasjonale poli1ske historien all1d har hak en vik1g betydning i historieskrivingen. Det er lurt å finne tese som er presis og drøsbar. Eks. dårlig tese: I denne oppgaven skal jeg vise at historiesynet har forandret seg mye opp igjennom 1dene. (Denne tesen er veldig vag/generell, og man kan vanskelig finne motargumenter 1l den)
Redegjørelse 2. Hoveddel (bør ikke kalles hoveddel, men være det) Oppgaver som spør eksplisik eker en redegjørelse, skal selvsagt ha det. Men, hvis deke ikke står eksplisik, er en redegjørelse som osest unødvendig, da det som kommer her vanligvis blir gjentak i drøsingen. Hvis det allikevel er vik1g å få fram en del bakgrunnsinformasjon, kan du vurdere om det kan tas med i innledningen Unngå en egen del som heter historikk
Analyse og drø9ing DeKe er oppgavens vik1gste del, og skal være lengst - Analysere: Å løse opp noe som er svært sammensak i logiske, tema1ske bestanddeler. - Disse temaene fremkommer gjerne allerede i innledningen, noen ganger også i måten du tolker problems1llingen på
DrøSe: Her trekkes ulike forhold fram som er relevante for problemstillingen/tesen. Å drøfte betyr at man skal finne pro- og kontraargumenter for påstander. Hvis du jobber med tese, må tesen din vinne drøftingen For eksempel: I mellomkrigstiden begynte historieskrivingen å inkludere også arbeidslivet og arbeidsfolk i større grad. Likevel gikk man ikke bort fra å fokusere på politisk historie også.
Sammenlikning - Hvis oppgaven ber deg om å sammenlikne to fenomener (A og B), unngå helst å først presentere først A, så B. Prøv heller å finne visse sentrale temaer som er relevant for begge tilfellene, og sammenlikn (og drøft) likheter/forskjeller mellom de to under tematiske overskrifter. - Hvis du mener at det likevel er viktig å presentere dem hver for seg først, så ha også en egen del der du sammenlikner dem. - Eks: Sammenlikn historiesynet i mellomkrigstiden og etter ca 1960. Her kan man sammenlikne følgende temaer: Temaer for historieskrivingen i de to periodene, forklaringstyper som ble anvendt i de to periodene, historieskrivingens grad av forankring i nasjonens historie
3. Konklusjon I konklusjonen trekker man fram de vik1gste temaene som er blik diskutert. Hvis oppgaven har hak en problems1lling, gir du svaret på problems1llingen (morderen var Smith) Hvis oppgaven hadde en tese, bekreser du at bevismaterialet har underbygget tesen (morderen var med sikkerhet Smith). Du kan evt. føye 1l de vik1gste tvilsmomentene, men fastslå at disse ikke er 1lstrekkelige for å forkaste tesen. Husk: En konklusjon må aldri komme med nyk stoff.
Sjekkliste underveis i skrivingen 1. Fokus Er det du skriver relevant for oppgaven? 2. Struktur Er det en logikk i frems1llingen din synes den å følge en plan? 3. Analyse Er det du skriver interessant og vik+g for problems1llingen? (ikke helt på siden av det som er det vesentlige) 4. Kunnskap Har du valgt godt belegg for å støke opp under argumentasjonen?
2. Formkrav Fokus på referanser og referanseteknikk Hvorfor referere? EKerprøving OpphavsreK Hva skal refereres? Sitater Argumenter eller synspunkter fremsak av andre Usikker eller bestridt faktainformasjon Sitater: Korte sitater seker vi i anførselstegn Lengre sitater bør markeres på en annen og tydeligere måte
Kilder & kildekri1kk Kilder Primærkilder umiddelbar nærhet Sekundærkilder større avstand i +d og/eller rom Kildekri1kk Vær kri1sk 1l hvilke kilder du bruker det er ikke likegyldig! Det vi må vurdere er: Hvem står bak/har skrevet teksten, og i hvilken hensikt? Vær spesielt kri1sk 1l kilder på internek InterneK er krevende å bruke Wikipedia? Helst ikke...
Plagiering Et økende problem i disse internek- 1der Å frems1lle andres arbeid som ens eget fusk Vanligvis ved å kopiere tekst uten å 1lkjennegi at man ikke har produsert den selv. 1. grads: Å laste ned en hel oppgave fra internek (eller fra en annen kilde) 2. grads: Å sitere uten å +lkjennegi at det er sitater (dermed fremstår det som tekst man har produsert selv) 3. grads: Å bruke et poeng eller argument (skrevet med egne ord) uten å 1lkjennegi hvem som opprinnelig fremsake det 4. grads: Å skrive en dårlig parafrase, dvs. en hvor man bare har byket ut noen ord i den opprinnelige teksten, og ikke skrevet den om med egne ord. Merk at det altså går an å plagiere med hensikt, men også i vanvare ved slurv Derfor: Vik1gheten av å lære referanseteknikk
To systemer for referanser Fotnoter eller parentesreferanser? Første bud: du kan bruke enten den ene eller den andre typen, men bruk én - helt KONSEKVENT Fotnoter Tradisjonelt gir man en full referanse første gang, forkortelse dereker, Bøker David Powell, Na+onhood & Iden+ty: The Bri+sh State since 1800 (London, 2002), s. 58. Powell 2002, Na+onhood and Iden+ty:58
Fotnoter forts. Ar1kler J. R. Western, The Forma1on of the Scopsh Mili1a in 1797, The ScoJsh Historical Review, 34 (1955), s. 4. Western 1955:4. H.T. Dickinson, Popular Poli1cs in the Age of Walpole, i Britain in the Age of Walpole, red., Jeremy Black (Basingstoke, 1984), s. 45. Dickinson 1984:45. Eller hvis man referer 1l hele boken: Jeremy Black, red., Britain in the Age of Walpole (Basingstoke, 1984).
Mer fotnoter InterneK Maev Kennedy: Interna1onal Women s Day launch Mary WollstonecraS memorial : (The Guardian website, publisert 8 mars 2011). Lokalisert 26.2011 på Verdensveven: hkp://www.guardian.co.uk/books/2011/mar/08/interna1onal- women- s- day- mary- wollstonecras Primærkilder og andre ukurante kilder Bri1sh Library [BL], Reeves Manuscripts, Add. MSS 16928, f. 11, the Author of the Reformers & [?] Edinburgh to John Reeves Esquire, 7 January 1793. Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10.
Parentesreferanser Parentesreferanser (Powell 2002:58) (Straffeloven 1972: 12) Mulig med 1lleggsinfo, eks: (D. Powell, 2002a:58). NeKsiden, evt. hovedsiden (hvis hele linken er veldig lang), som må være gjenkjennbar i likeraturlisten med hele linken Vik1g å huske på hva gjelder referanser: Referansene skal være 1l hjelp for leseren! Konsekvent - det gjør referansene leke å lese + gir god oversikt Inneholde (evt sammen med likeraturlisten) all den informasjonen som er nødvendig for å kunne lokalisere kilden (slik at påstandene og belegget kan eterprøves)
LiKeraturliste Alfabe1sk på forfakers eternavn Chris1e, Ian R.: Conserva1sm and stability in Bri1sh Society, i The French Revolu+on and Bri+sh Popular Poli+cs, red., Mark Philp (Cambridge, 1991), s. 169-87. Edlund, Bente: Spesialpedagogikk og Steiner, (Dagbladet.no, publisert 29.06.2005). Lokalisert 14.07.2005 på Verdensveven: hkp://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/29/435977.html Fladby, Rolf: Bønder og embetsmenn i lokal styring eker 1837, Historisk +dsskrix, 46 (1967), s. 21-53. Powell, David: Na+onhood & Iden+ty: The Bri+sh State since 1800 (London, 2002). Rian, Øystein: Danmark- Norge 1380-1814; ii: Den aristokra+ske fyrstestaten 1536-1648 (4 bind, Oslo, 1997). Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10. Valebrokk, Kåre: Hjemfallen 1l Enoksen, AXenposten (Oslo, 2006, 7. mai), Kulturdelen, s. 3.
LiKeraturliste, helt 1l sist... Merk at du godt kan lage underavsnik i likeraturlisten hvis du ønsker det, for eks: Et skille mellom primær- og sekundærkilder, og/ eller Et skille mellom bøker, ar1kler, internekkilder, aviser osv. Hvis du først skiller mellom primære og sekundære kilder, er det vik1g at de andre kommer inn under rik1g hovedkategori. Det kan, for eksempel tenkes at du bruker kontemporære avisar1kler som en primærkilde
Til sluk: Har du korrekturlest og ellers kontrollert teksten? Noen feil som går igjen Husk: Alle adjektiver, også nasjonaliteter, skrives med liten forbokstav på norsk: norsk, britisk, fransk, amerikansk, europeisk... (på engelsk skriver man British, French etc. med stor forbokstav, og mange gjør det også på norsk, men det er altså feil). Unngå historisk presens: Det betyr at man skal ikke skrive i presens om fortiden. Du skal f.eks. ikke skrive at i 1914 bryter første verdenskrig ut. Du skal skrive: I 1914 brøt første verdenskrig ut. Det som skjedde i fortiden skal beskrives i fortid. Latinske ord slutter på -um: Stadium, imperium, (ikke et stadie, imperie, etc)
Unngå emosjonelle og uttrykk og slang (ikke skriv for eksempel Denne hendelsen var hårreisende, Jeg hopper bukk over den perioden, Denne urkomiske fremgangsmåten ). Bruk saklige uttrykk. Skriv i jeg-form, ikke i vi-form. Unngå orddeling: Det heter saksforhold, ikke saks forhold, holdepunkter, ikke holde punkter, adelsmenn, ikke adels menn, fredsforhandlinger, ikke freds forhandlinger (og det heter sjokoladebiter, ikke sjokolade biter - som betyr noe helt annet. Lamme lår er noe annet en lammelår) Skriv enkelt og entydig - tenk på godt språk hele tiden