Utslipp til Glomma fra Borregaard: Fokus på å redusere disse



Like dokumenter
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard. Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften?

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Norsk Skogforum heading

Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri. Kristin Misund Ph.D. Forskningssjef

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri

DAF09. Dissolved Air Flotation

EIDSBERG KOMMUNE 6. nov 2012

Produkter fra raffinering av

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten

B e d r e b y l u f t f o r u m ; E r f a r i n g e r f r a a n l e g g s e i e r - B o r r e g a a r d

Oversikt over utførte miljøprosjekter Vedlegg 8. År (Bev. år) Hvor Prosjekt Kostnad (mill NOK)

vanilje Mmm det dufter svakt av

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Fag- og yrkesopplæringen - forskningsbehov og utfordringer

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

S y s t e m e n e f o r v u r d e r i n g o g o p p f ø l g i n g a v m i l j ø r i s i k o.

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

HVORDAN BLI BLANT DE BESTE PÅ BÆREKRAFTSKOMMUNIKASJON? Tone Horvei Bredal Kommunikasjonssjef Borregaard

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Haraldrud energigjenvinningsanlegg

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Dette er Borregaard. Borregaard

Myter og fakta om biodrivstoff

spar penger og miljø med naturens eget bindemiddel

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Taredyrking som klimatiltak

Papirteknologi Bioenergi Fiberfysikk IKT Elektro Kjemi Maskin Energi og miljø Produktutvikling

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

NORSKOG. 1. Næringspolitikk 2. Forretningsdrift. 3. Administrasjon 4. Organisasjon. Kommersiell del Strategisk del Kombinasjon

Veien mot fornybar distribusjon

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Bærekraftig og Klimanøytral

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

VURDERING AV OM BORREGAARDS TILLATELSE TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET TILFREDSSTILLER

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Fargekoder: Grønt betyr besluttet eller pågår Gult betyr studie eller forprosjekt ferdig Blått betyr at studier må utføres

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter

Veien mot fornybar distribusjon

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Eiermøte Drammen kommune 11. mars Olav Volldal Styreleder

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Eiermøte Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Miljørapport - Eggen Grafiske

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Konkurransen om avfallet

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Norsk industri i bioøkonomien

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Hva skal jeg si noe om?

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Sirkulære forretningsmodeller. Thomas Mørch Sjef forretningsutvikling, avd. Strategi & Bærekraft, Norsk Gjenvinning Norge

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

INTPOW your networking arena

Transkript:

Økt fokus på innovasjon Utslipp til Glomma fra Borregaard: Fokus på å redusere disse Kjersti Garseg HMS og kvalitetssjef

Agenda Borregaards bioraffinerikonsept Miljøkonsekvenser Utslippsreduserende tiltak i historisk perspektiv Status utslipp fra Borregaard Tiltak for å redusere utslippene til vann

ORKLA 2008 66 milliarder i omsetning 32 000 ansatte Merkevarer Aluminiumsløsninger Materialer Tilknyttede selskaper* Finansielle investeringer Aksjer Eiendom * Ca 40% eierandel

Bioraffineri - Forretningsmodell Borregaard er globalt ledende innen biokjemikalier med et unikt bioraffinerikonsept. Fiber 45% Spesialcellulose Bindemiddel 30% Sukker mm. 25% Lignin Vanillin Bioetanol Grønn kjemi Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og bærekraftige alternativer til oljebaserte produkter

BORREGAARDS BIORAFFINERIKONSEPT Bioenergi (bark, restprod. fra cell./vanillinprod., biogass fra renseanlegg) Tømmer Blekeri Tørkemaskin SPESIAL- CELLULOSE 400 kg 1000 kg Renseri Kokeri Etanolfabrikk Vanillinfabrikk Ligninfabrikk LIGNIN 400 kg ETANOL 50 kg VANILLIN (Norge) 3 kg Cellulose Lignin Vanillin (finkjemi) Etanol Bygningsmaterialer Betongtilsetning Næringsmidler Bilpleiemidler Kosmetikk Dyrefôr Parfyme Maling/lakk Næringsmidler Fargestoffer Medisiner Farmasøytisk ind Tabletter Batterier Biodrivstoff Tekstiler Brikettering Maling/lakk Filter

Borregaard ChemCell Spesialcellulose Produksjon Norge Anvendelser Bygningsindustri Farmasøytisk industri Næringsmidler Filter Kosmetikk Tekstiler

Borregaard LignoTech Ligninprodukter Produksjon Norge, Tyskland, Tsjekkia, England, Spania, USA, Sør-Afrika, Brasil, Anvendelser Bygningsindustri Landbruk og fiskeri Tekstilfarging Teglstein og gipsplater Gruvedrift

Borregaard Ingredients Anvendelser Produksjon Norge Produkter Omega-3 oljer Vanillin, etylvanillin Anvendelser Kosttilskudd Meieriprodukter Snacks Bakervarer Konfekt Parfyme

Borregaard: Bærekraftige kjemikalier, materialer, ingredienser, drivstoff Olje eller biomasse? Sort eller grønt karbon?

Grønn virksomhet? Hele verdikjeden må vurderes Råstoffet Prosessene Produktene Naturlig Fornybart Ikke giftig Reduserte utslipp Enøk og fornybar energi Høy råstoffutnyttelse Risikohåndtering God ytelse Substituerer oljebaserte produkter

Ledende på klimanytte Borregaards produkter Sammenlignet med Forhold Cellulose Cellulose fra bomull + Bioetanol Etanol fra etylen (oljebasert) Bioetanol fra sukkerrør Lignin Superplasticiser - betongtilsetning + BioVanillin Vanillin fra guaiacol (oljebasert) + + + Sammenlignbare oljebaserte produkter gir opp til 200 % høyere klimagassutslipp

Betalingsvilje for grønne kjemikalier Borregaard vant kontrakt på CO2-regnskap

Forskning og utvikling Over 20% av Borregaards salg kommer fra nye produkter - Omsetning på en halv milliard fra nye produkter Forskningssenter med 60 ansatte FoU-innsats på nær 100 mill kr i året

Borregaard Sarpsborg Hovedkontor FoU Produksjon: - spesialcellulose - ligninprodukter - finkjemikalier - vanillin - bioetanol - basiskjemikalier - energi 850 ansatte 2,5 mrd. kr i omsetning

Environmental investment last 15 years År Tiltak Mill kr 1990-94 Biologisk renseanlegg 160 1994 Barkforbrenningsanlegg 50 1997 Ny kloralkalifabrikk med kvikksølvfri teknologi 200 1997 Nytt renseanlegg for svovelsyrefabrikken 23 1999 Gjenvinningsanlegg for kobber 22 2000-01 Div. enøk tiltak 25 2001 Hydrolyseanlegg i vannrenseanlegget 6 2001 Bygging av intern vei 4 2003 Utbedring av kai i Melløs 10 2003 Forbrenningsanlegg for restavfall 170* 2004 Nytt SO2-anleg 60 2004 Bioforbrenningsanlegg for flytende restprodukter 330 1990-2004 Sum miljøtiltak i egen regi (inkl. avfallsforbr.) 890 (1060) 2005-2007 Tiltak i forbindelse med ny konsesjon 280 2008-2009 Tiltak etter stans av biologisk renseanlegg 40 Oppdatert: 03.05.2006 - Page15 *) Ekstern eier all energi benyttes av Borregaard

1000 tonn/år Utslipp til vann organisk materiale KOF Organisk utslipp 50 40 30 20 10 0 92 94 96 98 00 02 '04 06 08 10 Utfordringer: Utslippene oppstår fordi vann brukes til transport og vask av produkter. Stans av trinn 2 i biologisk renseanlegg pga risiko knyttet til legionella. Tiltak: Det biologiske renseanlegget reduserer KOF i avløpsvannet med 67 % Etter stengning av trinn 2: Økt effektivitet i gjenværende del av renseanlegg. Prosesstiltak for å redusere utslippene. Borregaards betydning: KOF-utslipp til Glomma = 300 tonn år (kilde NIVA) KOF-utslipp fra Borregaard = 30 tonn år

Kg/tonn cellulose Utslipp til vann klororganisk materiale 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 AOX 9596 97 9899 00 0102 0304'05'06'07'08'09'10 Utfordringer: Oppstår ved produksjon av Cellulose som følge av bruk av klordioksid og hypokloritt. Tiltak: AOX-utslippene er kraftig redusert etter at Borregaard investerte i ny vaskemaskin i blekeriet i 2007. Utslippet økte etter stans av trinn 2, ny reaktor for AOX reduksjon under bygging. Borregaards betydning: AOX-utslipp til Glomma = na AOX-utslipp fra Borregaard = 52,3 tonn/år

tonn/år Utslipp til vann - Kobber 12 10 8 6 Kobber Utfordringer: Kobber benyttes som katalysator i vanillinfabrikkene og følger vannstrømmene via etanol- og ligninfabrikkene. Tiltak: Planlegger tiltak som gir økt gjenvinning av kobber. 4 2 0 95969798990001020304'05'06'07'08'09'10'11 Borregaards betydning: Kobberutslipp til Glomma = 50 tonn/år (kilde NIVA) Kobberutslipp fra Borregaard = 6 tonn/år

Legionella-saken Helsemyndighetenes konklusjon Fastslår ikke sikkert felles smittekilde Sannsynlig sammenheng mellom biologisk renseanlegg og smittetilfeller - gjennom luft - via vann - via skrubber

Ansvarlig aktør i møte med legionellaproblemene: Omfattende tiltak og kunnskapsoppbygging Skadebegrensning Læring og tiltak internt Erfaringsoverføring til storsamfunnet Skrubberanlegg Stengt skrubber 1 Omfattende rengjørings- og kontrolltiltak for øvrige skrubbere Biologisk renseanlegg Stengt utløp fra trinn 2 Omfattende risikokartlegging Hele anlegget kartlagt Tiltakene gjennomgått Internasjonal ekspertise Forsterkede tiltak ombygging av skrubber Rensing av vann til skrubber ph-justering Varmebehandling Nye vaskeinstallasjoner Økt overvåkning Opplæring Tiltak biologisk renseanlegg Tømt og desinfisert trinn 2 Iverksatt tiltak for reduserte utslipp utenom renseanlegg Forskningsstudier Legionella i biologiske renseanlegg Spredningsmuligheter for legionella i luft Nasjonale og internasjonale fagmiljøer trekkes inn Vurdering av langsiktige tiltak/alternativer til biologisk renseanlegg Kombinerer lav legionellarisiko med forsvarlige utslipp til Glomma Prosesstiltak i stedet for rensing/ end of pipe? Ny, alternativ renseteknologi?

Miljøkonsekvenser av stans i Borregaards renseanlegg trinn 2 (Aerobt trinn) 120 100 80 60 40 20 0 KOF (tonn/døgn) fiber (tonn/døgn) Kobber (kg/døgn) Miljøinvesteringer gjennomført i 2006/2007 (280 mill. NOK) har i betydelig grad redusert utslippene og effekten av stans av trinn 2. Effekt av produktmiks. 1,5 år etter stans av aerobt trinn ved Borregaards renseanlegg: Utslippet av fiber er under konsesjonskravene fra før 31.10.07 Utslippet av kobber er under konsesjonskravene fra før 31.10.07 fra 01.06.2010 KOF-utslippet er rett i overkant av nivå for 2006

Overvåkning av Glomma Miljøkonsekvenser av Borregaards utslipp. Bløtbunnsfauna juni 2009 Undersøkelser på grunt vann tyder på endringen i organismesamfunnene fra 1992/94 til 2009. Det er imidlertid vanskelig å trekke noen konklusjon i forhold til om de endringene som er observert skyldes stopp av renseanlegget eller andre forhold bakover i tid. Pågående undersøkelser i regi av Fagrådet for ytre Oslofjord vil kunne avklare dette nærmere. Metaller i blæretang september 2009 Ingen økning i kobberinnhold Strandsonesamfunn august/september 2009 Undersøkelser med SPI-kamera av sedimentene på dypere vann viser at stopp av renseanlegget har hatt liten virkning på bunnforholdene i Glommas munningsområde totalt sett, men en kan likevel ikke utelukke at en viss forverring har funnet sted lokalt ved Kjøkø Borregaard vil delta i program i regi av Fagrådet for Ytre Oslofjord, der videre undersøkelser av bløtbunnsfauna, metaller og strandsonesamfunn gjennomføres. Dette programmet skal i følge NIVA langt på vei dekke kravene til undersøkelse i vannrammedirektivet.

Kg/tonn cellulose Toksiske effekt av utslipp etter stans i renseanlegg trinn 2 Eksempler på toksiske forbindelser i Borregaards utslipp er metaller og harpikskomponenter som naturlig følger med tømmerstokken, samt nedbrutte og klorerte enheter fra cellulose, hemicellulose og lignin. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 AOX Toksisitetsstudier og tiltak: Økotoksikologisk karakterisering av de endrede utslippene (NIVA). Resultatene viser at toksisiteten økte etter stans av trinn 2, men at den ikke fører til noen risiko for vannlevende organismer ved langtidseksponering Det gjennomføres tiltak for å redusere AOX, og toksisitetsundersøkelser viser at dette reduserer toksisiteten. 0,4 0,3 0,2 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 '05'06'07'08

Utslippstiltak etter stans av trinn 2 Undersøker alternative løsninger: Eksisterende teknologi som alternativ til biologisk rensing Muligheter for biologisk rensing uten oppvekst av legionella Samarbeid med ledende eksperter innen legionellaproblematikk og industriell teknologi Flere tiltak er gjennomført for å redusere utslipp, og flere tiltak er under planlegging.

Reduksjon i KOF-utslipp ved økt kapasitet i trinn 1 (anaerobt trinn) Konklusjon fra forstudie Vesentlig forbedring ved å øke strømmen til anaerobtrinnet Prosjektert KOF-reduksjon mellom 10-20t/d Hva er gjennomført? Utblokking av flaskehals (avgasser) Nøytraliseringstester Laboratorieanalyser av fødestrømmer og flere analyser av driftsparametre Optimalisering av fødestrømmer og mengde ph, temperatur og mikronæringsstoffer

Reduksjon i KOF-utslipp ved tiltak i kokeri Hva er gjennomført? Tiltak rundt planvirene førte blant annet til at problemet med gipsing på perforerte plater ble løst. Dette har gitt en KOF reduksjon på ca 2 tonn KOF/døgn Bedre vakuum vaskemaskin - større kapasitet på viftene/ny vifter Legge flere væskestrømmer som i dag går til kloakk tilbake til prosess Tiltakene gir rundt 2 tonn KOF-reduksjon

Reduksjon i KOF- og fiberutslipp ved tiltak i blekeriet Hva er gjennomført? Nytt ettersileri stod ferdig høst 2008 (25 mill NOK). Førte til reduksjon i fiberutslippet, og er nå på nivå med før stans av trinn 2. Ombygging av Alkalisk filtrat til anaerobitrinn Økt gjenvinning av alkalisk filtrat har redusert utslippene Nytt styresystem gir mulighet for redusert vannforbruk

AOX rensing i selektorene til gamle trinn2 gir 30% AOX reduksjon Blanding av D-lut(sur og AOX holdig blekefiltrat) med grønnlut gir en kjemisk reaksjon Både en ph effekt og en substitusjonsreaksjon som følge av at svovel er til stede. Interne labforsøk gir 30% reduksjon, men oppgitt til 60-70% i litteratur. (temperatur, mengde uoksidert svovel, oppholdstid) Er implementert som teknikk i andre fabrikker som vi vet om Mulig at dette var en del av AOX reduksjonen på 50% som ble oppnådd i tidligere trinn 2. Implementeres innen 01.05.2010.

Reduksjon i kobberutslipp ved tiltak i vanillinfabrikken Omlegging av vanillinproduksjonen Ligninråstoffet ionebyttes fra Ca-lignin til Na-lignin som fører til kraftig reduksjon i kobberholdig kalsiumslam fra prosessen Gjenvinningen av kobber blir forbedret og utslippet av kobber reduseres til < 10 kg/døgn. Gjennomføring Prosjektering har startet, og vil være implementert i løpet av våren 2010

Mål BF 2010 Være ledende innen HMS; Miljø Nytt, felles driftssenter for hele anlegget Bedre samordning og koordinering vil bidra til lavere energiforbruk og bedre kontroll med utslipp

Oppsummering Borregaards bioraffineri konsept er bærekraftig alternativ til oljebaserte produkter Videreutvikling gjennom forskning Over 1 milliard kr i miljøinvesteringer siden 1990 Energiløsninger med betydelig lavere CO2-utslipp Prosesser med lavere utslipp av organisk materiale til Glomma Rensetiltak med betydelig lavere SO2-utslipp Økt fornybar kraftproduksjon i fossen Legionella-saken krever nye løsninger/tiltak som kombinerer lav legionellarisiko med forsvarlige miljøutslipp