Bli bedre i se forskjellene mellom og Hans Olaf Wiull
Vox, 2006 ISBN 82-7724-091-0 Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad Sats og trykk: Lobo Media as, 2006 Vox Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo www.vox.no
Noen ord til brukeren Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for talende som er (noe) viderekomne i. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på og så vist hvordan man uttrykker det samme på. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi laget rammer der står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen fi nner vi det e uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en gang. Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to språk for å få noen idéer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se. Lydsystemet Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i og. Både på og på skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for å beskrive forskjellen mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi fi nner forskjellen mellom kort og lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord. Substantiver Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene. Vi har forsøkt å vise at det er bestemte forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene. Verb og setningsbygning Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller leddene i en setning. På og gjør vi dette på ulike måter. Vi har gått gjennom en del av disse ulikhetene i dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt morsmål. Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved uten å gå inn på detaljer. Vi håper at dette heftet vil være til hjelp og nytte for talende og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom og. Til slutt vil jeg takke Kumud Kalla og Meena Grover for nyttige kommentarer til stoffet i heftet. Hans Olaf Wiull mai 2006 Bli bedre i se forskjellene mellom og 3
Innhold Innledning om språket...6 1 Plassering i forhold til andre språk...6 2 Geografi sk utbredelse...6 Lydsystemet...6 3 Vokaler - वर svar... 6 4 Om uttalen av vanskelige vokaler...7 Stavelser...8 5 Kort stavelse...8 6 Lang stavelse...8 7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord...9 Konsonanter...9 Tabell over uttale av konsonanter... 10 Verbet य kriyā...12 8 Handling eller tilstand... 12 9 Verbet og utfyllinger til verbet... 12 10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted... 12 Partisipper क द त k,rdant... 12 11 Roten til et verb... 12 12 Partisipp for samtidig handling... 12 13 Partisipp for begrenset handling... 12 14 Partisippenes bøyning... 13 Verbet ह न honā...13 Samsvarsbøyning... 13 15 Verbet og subjektet passer sammen... 13 16 Verbet og objektet passer sammen... 13 Handlingsarter... 14 17 Samtidig handling... 14 18 Nåtid... 14 19 Allmenn fortid... 15 Fortid... 16 20 Partisippet for begrenset handling... 16 21 Enkel fortid... 16 22 Enkel fortid av transitive verb... 17 Sammensatt fortid... 18 23 Førnåtid... 18 24 Førfortid... 18 Fremtid... 19 25 Oppbygning av fremtid... 19 26 Setninger i fremtid... 19 Aktuell handling... 20 27 Aktuell nåtid... 20 28 Aktuell fortid... 21 Om verbet å ha...22 Bli bedre i se forskjellene mellom og 4
प छन pūchnā spørre... 22 Plassering av nektelse: nahī ṃ eller ikke...23 29 Nektelse i hovedsetninger... 23 30 Nektelse i leddsetninger... 23 Oppbygning av setninger... 24 31 Plassering av leddene i en setning... 24 32 Setninger med intransitivt verb... 25 33 Setninger med transitivt verb... 25 34 Setninger med indirekte objekt: स द न sa ṃpradān... 26 35 Hvordan vi opplever en situasjon... 27 Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si... 28 Substantivet स saṃjñā...30 36 Kjønn og kasus... 30 Infi nitiv... 32 Apnnā अपन egen... 33 Adjektivet वश षण viśeṣaṇ...34 37 Adjektivet står foran substantivet... 34 38 Adjektivet står etter substantivet... 34 Sammenlikning... 35 39 Måling av likhet... 35 40 Komparativ... 35 41 Illustrasjon... 36 Adverber som forteller hva vi tror om en handling... 37 Postposisjoner परसग... 40 Setningstyper... 48 42 Passiv... 48 43 Relativsetninger... 49 At-setninger... 50 44 At-setninger om det vi vet... 50 45 Indirekte tale... 50 Spørsmål... 51 46 Setningsspørsmål... 51 Ordspørsmål... 52 47 Ordspørsmål er en hovedsetning... 52 48 Ordspørsmål er en leddsetning... 54 Pronomen i og... 55 49 Kommentar til oversikten over pronomen... 57 Oversikt over personbøying av verbet... 58 Oversikt over devanāgar - l-skriften... 59 Grammatiske ord... 60 Bli bedre i se forskjellene mellom og 5
Innledning om språket 1 Plassering i forhold til andre språk For omtrent 4000 år siden kom det folk ned i dalen ved Ganges. De snakket det gamle språket sanskritt. Sanskrit er moren til og fl ere andre språk i India: panjābi, marā ṭhi, nepāli (i kongedømmet Nepal), bengāli (i Bangladesh) og singalesisk i Sri Lanka, for å nevne noen. Sigøynerspråket romani stammer fra en nordindisk dialekt. Hindi skrives med den tradisjonelle devanāgar l-skriften. - Denne skriften brukes også for sanskrit. Den formen for som er i bruk i vår tid, bygger på dialekten i Delhi og området omkring denne byen. Denne formen kalles nå gjerne khaṛ - l bol - l standardspråket. På begynnelsen av 1800-tallet ble mange persiske og arabiske ord byttet ut med ord fra sanskrit. Det skriftspråket som indiske muslimer bruker, bygger også på khaṛ - l bol - l. Det har mange lånord fra persisk og arabisk og skrives med det arabiske alfabetet. Det kalles urdu. Persisk i Iran er en fjernere slektning. Alle disse språkene hører med til den indoeuropeiske språkfamilien. I India finner vi også en annen stor språkfamilie: de dravidiske språkene. Ett av disse er tamil. 2 Geografisk utbredelse Hindi har (ved siden av engelsk) vært offisielt språk i India siden 1947. Det er om lag 215 millioner mennesker som har som morsmål i India. I andre deler av verden bor det også folk som snakker. Vi kan nevne Sør- og Øst-Afrika, Guyana, Fiji, Surinam, Mauritius og Trinidad-Tobago. Til sammen er derfor morsmål for bortimot 250 millioner mennesker. Lydsystemet 3 Vokaler वर svar I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en fl ue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret. Disse musklene som også kalles stemmebåndene bruker vi også på en annen måte. Vi kan få dem til å slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa. Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e; når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å. Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den. Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne smale åpningen, får vi lyse vokaler. Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler. Samtidig med at tungen fl ytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som tungen lager. Bli bedre i se forskjellene mellom og 6
Hindi har 11 vokaler. Det er a, ā, i, l, - u, u, ū,,r [r l], e, ai, o, au. Når vi skriver ā, - l og ū viser vi at disse vokalene er lange. De uttales omtrent som i de e ordene kake, vike og koke. I dette heftet skriver vi om de lange vokalene med ā, - l og ū: च र cār fire, ज वन j lvan - levende, न र n ūr lys. Bokstaven ऋ,r [r l] er en vokal som vi uttaler [r l] som i navnet क ष ण K,rṣṇa Kriṣṇa. Den bruker vi bare i ord som er lånt inn fra sanskrit. Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å. 4 Om uttalen av vanskelige vokaler Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, æ og ø. Vokalen æ uttaler vi omtrent som ऐ ai på. ग र [gær] annen, gjær ख़म र kham īr. Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry. Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne u- en uttales omtrent som på i र त rut fuglesang eller ह त hut ofring. Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute. Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e. Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk. Bli bedre i se forskjellene mellom og 7
Stavelser Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. ग र giri har to stavelser: gi og ri; गरद वर girdāvar har tre stavelser: gir, dā og var. Vi skiller mellom korte og lange stavelser. 5 Kort stavelse På viser vi kort stavelse med tegn for kort vokal. अ akṣ terning ऋत,rt [r lt] en fast orden कण kaṇ en liten bit दल dil hjerte प putr sønn Et ord kan ha flere korte stavelser. क तक k,rtak [kr ltak] kunstig गरह girah knute जयक jayak seierrik प र ष puruṣ menneske På viser vi kort stavelse når vi avslutter den med to konsonanter. takk श य śukriy ā kast फ क pheṃk mygg म र macchar Mange ord som slutter på m danner en kort stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi bruker dem i uttrykk. tom ख़ ल khāl - l En tom eske. To tomme glass. Kom hit. Hun kommer nå. Vi kom i går. dam प खर pokharā En stor dam. Dammen er dyp. 6 Lang stavelse På viser vi lang stavelse med en egen bokstav. आग āg ild त र t lr - pil त ल t ūl lengde प क pāk koking Et ord kan ha flere enn en lang stavelse. ऊबन ūbnā kjede seg प लत pālt ū tam प न p lnā - drikke त म र t ūm ār en skriftrull En lang stavelse kan slutte på én vokal. ta ल न lenā se द खन dekhnā ti दस das På viser vi lang stavelse når vi avslutter den med én konsonant. tak छत chat rar अज ब aj - lb rot म ल m ūl Bli bedre i se forskjellene mellom og 8
7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse. बल bal tvinning ब ल b āl ung कलस kilas sorg क ल k - llā nagle प pucch hale प छ p ūch undersøkelse strek र ख rekhā strekk तन व tanāv fi n ब ढ़य baṛhiy ā fi nne प न pānā lese पढ़न paṛhnā lesse ल दन lādnā Konsonanter Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen. Vi kan skille to konsonanter fra hverandre ved hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når vi uttaler den. Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på og : b, d, f, g, h, k, l, m, n, r, s, t og v. Hindi ś og ṣ og de e skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. Foran vokalene i, y og øy skriver vi på uttalen sh som sk: ski, sky (ब दल b ādal) og skøyte (मछ आ क न व machu ā k - l nāv). Bokstaven य y på uttaler vi på samme måte som i ja eller gjennom. Flere av konsonantene danner par. I har vi disse parene: p-b, t-d, f-v, k-g og kj-gj. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt, mens g er stemt. Det latinske alfabetet har k, p og t. Disse kan vi sette på førsteplass i et ord, eller vi kan ha dem inne i et ord: kake, pipe, tute. Når vi uttaler disse ordene, kan vi legge merke til en forskjell i uttalen. Når k, p og t kommer på første plass i et ord, uttaler vi dem på denne måten: k h ake, p h ipe og t h ute. Her skal skrivemåtene k h, p h og t h vise at vi uttaler k p og t med en (kraftig) utpust h. På har vi denne forskjellen bare i uttalen, men vi skriver den ikke. Det latinske alfabetet er en bokstavskrift, men det er ikke samtidig en lydskrift. Det har ikke bokstaver som viser forskjellen i uttalen av lyder som k og k h, p og p h og t og t h. På skiller vi to konsonanter fra hverandre med denne (kraftige) utpusten: k-kh, g-gh, c-ch, j-jh ṭ-ṭh, ḍ-ḍh, t-th, d-dh, p-ph, b-bh og ṛ-ṛh. Devanāgar - l-skriften er en slags lydskrift: den har bokstaver som viser forskjellen mellom k og kh, g og gh osv. Se oversikten på side 59. Bli bedre i se forskjellene mellom og 9
Tabell over uttale av konsonanter Uttalen av konsonanter på og har mange likheter. Likevel er det noen konsonanter som kan være vanskelige. Vi skal prøve å beskrive hvordan vi uttaler dem i denne tabellen. konsonanter beskrivelse av uttalen क़ q, ख़ kh, ग़ ġ, ज़ z og फ़ f har kommet inn i i lånord fra arabisk og persisk. क़ q क़ क़ यम q āym stående, न श naqś maleri ख़ kh ख़ ख़ क khuśk tørr, न ख़ न nākh ūn negl ग़ ġ ग़ ल ġusl bading, ब ग़ b ā ġ park, ग़च ġac ū et lite hull i jorden, बग़ च ba ġ l-cā - en liten hage घ gh घ घन ghan solid ; घ घर ghāghrā vid, rommelig Kj Denne lyden bruker vi ikke på. q Denne lyden uttaler vi når vi setter tungeryggen mot den bakerste, myke delen av ganen og trekker den hurtig ned igjen. Den får en mørkere klang enn क k fordi rommet foran tungen ved क़ q er større enn ved क k. क़ q er ustemt. Denne lyden bruker vi ikke på. kh Denne lyden lager vi når vi løfter tungeryggen opp mot ganen slik at det blir en smal åpning der luften kan gå gjennom. ख़ kh er ustemt. Denne lyden bruker vi ikke på. ग़ ġ Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi lyd til ख़ kh. ख़ kh er ustemt, ग़ ġ er stemt. Denne lyden bruker vi ikke på. gh Uttaler vi som en g som vi avslutter med en (kraftig) utpust. घ gh er stemt. Kj Denne utaler vi når vi setter den forreste delen av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette stemmebåndene i arbeid. Vi kan se på forskjellen mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er ustemt. Foran i og y skriver vi den som k. kjenne ज नन jānn ā, kino सन म घर sine-m āghar, kysse च मन c ūmn ā ज़ z ज़ म ज़ mez bord, ब ज़ र b āz ār marked च c c er en vanlig måte å skrive om denne lyden på. Den uttaler vi som ch på engelsk: cheek. c er ustemt. z Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi lyd til स s. स s er ustemt, ज़ z er stemt. Denne lyden bruker vi ikke på. c, ch, j og jh bruker vi ikke på. चचर cacar pløyd mark Bli bedre i se forskjellene mellom og 10
छ ch छ छ cha 6, प छय व pachiy āv vestavind ज j जल jal vann, तजन tajn ā forlate झ jh झपक jhapk - l døsighet, ओझल ojhal skjerm ट.t, ठ.th, ड ḍ, ढ ḍh De konsonantene har et trekk felles: de svarer delvis til de e skrivemåtene -rt, -rd, -rn slik vi uttaler dem med øst uttale: ert, ferdig, barn. En forskjell er at disse lydene kan komme både foran i et ord og inne i et ord på. ट.t टक.tak ā en koppermynt, प ट p āṭ en fl at gjenstand ठ.th ठ क ṭh - lk riktig, ठठ र.tha.ther ā koppersmed ड ḍ rd ड ल ḍ āl gren, बड र- biḍ ār- drive bort ch ch uttaler vi som i engelsk church-hill. ch er ustemt. ज j j uttaler vi som i engelsk James. j er stemt. झ jh jh uttaler vi som i engelsk large-house. झ jh er stemt. På kan de bare komme inne i et ord eller på slutten av et ord. Vi uttaler dem når vi fester baksiden av tungen mot den øverste delen av gummene og skyter tungen fort ned igjen. rt ert मटर ma.tar, smerte प ड़ p - lṛ ā Denne lyden har vi ikke på. ferdig त य र taiy ār På har vi denne uttalen også når to ord følger etter hverandre. Har du sett det? [ha ḍu sett de] Er det ferdig? [æ ḍe fæ ḍi] ढ ḍh ढलन ḍhaln ā renne ned ण ṇ व णक vaṇik handelsmann Denne lyden har vi ikke på. rn barn बच च bacc ā, vern र rakṣ ā ड़ ṛ Denne lyden svarer til øst tykk l som i skalk, vi kan kanskje skrive dette ordet som क ड़क skaṛk med devan āgar - l-skriften. लड़क laṛk - l jente, द ड़ म d āṛim granat-eple tykk l Denne lyden fi nner vi bare inne i ord. I folkelig uttale av -rd kan vi også ha den: ord uttalt som ऊड़ ūṛ. kalv बछड़ bachṛ ā, planke पटर pa.tr ā ढ़ ṛh बढ़ biṛh bli samlet, द ढ़ d āṛh jeksel Denne lyden har vi ikke på. Bli bedre i se forskjellene mellom og 11
Verbet य kriy a 8 Handling eller tilstand Verbet er et nødvendig ledd i setningen. Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Hente eller på ल न आन lene ānā er en handling. Jeg henter deg på togstasjonen: म स ट शन पर त ह ल न आऊ ग maiṃ steśan par tumheṃ lene ā ūṃgā. Eie eller på क म लक ह न kā m ālik honā er en tilstand. Hvem eier dette huset?: इस मक न क म लक क न ह? is makān kā m ālik kaun hai? 9 Verbet og utfyllinger til verbet Handlingen i verbet omfatter ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som कमल प लखत ह Kamalā patr likht - l hai eller på Kamalā skriver et brev, omfatter verbet लखन likhnā, skrive både Kamalā som gjør arbeidet og patr, et brev som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen omfatter, skal vi kalle utfyllinger til handlingen. Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på कत kartā. Det leddet som handlingen retter seg mot, kaller vi objekt, eller på कम karm. 10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted वह अ सर शहर आत ह vah aksar śahar ātā hai Ordrett oversatt: Han kommer ( ātā hai) ofte byen ( śahar). Eller: Han kommer ofte til byen. Verb som betyr å nærme seg et sted, som ज न jānā å gå, आन ānā å komme, har stedet vi skal til som utfylling uten postposisjon परसग parsarg. På må vi bruke preposisjonen प र वसर ग purvasarg til i slike tilfeller. Partisipper क द त k, rdant 11 Roten til et verb य क म ल Når vi arbeider med verb, kan det være nyttig å vite hvordan vi kommer frem til roten til et verb. Vi kan ta verbet चलन calnā gå, bevege seg. Tar vi bort endelsen -nā, får vi चल cal. En slik form kaller vi roten til verbet. Vi kan bruke den i en setning som म चल रह थ maiṃ cal rahā thā. 12 Partisipp for samtidig handling Vi har alt sett at roten म ल m ūl til verbet चलन calnā er चल cal. Vi har et partisipp for samtidig handling वत म नक लइक क द त. Dette partisippet lager vi ved å legge endelsen -त tā til roten av verbet. På denne måten får vi चलत caltā. Vi kan kanskje oversette det slik: gående, som pleier å gå. 13 Partsipp for begrenset handling Hva er en begrenset handling? Når vi slår inn en spiker med en hammer, er hvert treff med hammeren en begrenset handling. Når vi hører lyden av et hammerslag, hører vi den i det øyeblikket da slaget faller. Partisippet for begrenset handling सम त य क क द त lager vi ved å legge endelsen -आ ā til roten av verbet. På denne måten får vi चल calā. Vi kan kanskje oversette det slik: gått, som har gått. Bli bedre i se forskjellene mellom og 12
14 Partisippenes bøyning Partsippene bøyer vi i hankjønn og hunkjønn, i entall og flertall. samtidig handling begrenset handling hankjønn hunkjønn hankjønn hunkjønn Entall Flertall चलत caltā चलत calt - l चल calā चल cal - l चलत calte चलत calt - l चल cale चल cal - l ṃ Vi bruker disse to partisippene til å bygge opp et system av handlingsarter. Verbet ह न hon a Verbet ह न honā å være bøyer vi slik rammen her viser. nåtid nåtid fortid entall fortid fl ertall entall fl ertall hankjønn hunkjønn hankjønn hunkjønn म ह mai ṃ h ū ṃ jeg er हम ह ham hai ṃ vi er म थ thā थ th - l var var हम थ the var थ th - l ṃ var त ह t ū hai du er त म ह tum ho dere/de er त थ thā थ th - l त म थ the थ th - l ṃ वह ह vah hai han/hun er व, आप ह ve, āp hai ṃ de, De er वह थ thā थ th - l व, आप थ the थ th - l ṃ Samsvarsbøyning 15 Verbet og subjektet passer sammen Ofte kan det være viktig å vise sammenheng mellom ord eller ledd i en setning. Når en jente forteller hva hun gjør: म पन र बन त ह mai ṃ pan lr - banāt - l h ū ṃ Jeg lager (banāt - l h ū ṃ) ost (pan lr), - setter hun verbet i hunkjønn: banāt l. - Hvis hun forteller om broren sin, Rām, sier hun: र म पन र बन त ह rām pan lr - banātā h ū ṃ Rām lager ost. Hun setter verbet i hankjønn: banātā. Vi ser at subjektet og verbet passer sammen i kjønn: dette kaller vi samsvarsbøyning. 16 Verbet og objektet passer sammen Når vi bruker et transitivt verb सकम क य sakarmak kriy ā i fortid भ तक ल म bh ūtakāl me ṃ, må vi vise subjektet med et uttrykk med postposisjonen न ne: लड़क न laṛke ne ved gutten. I uttrykket कत ब ब च kitāb bec - l solgte boka bøyer vi partisippet becā i hunkjønn: bec l. - Grunnen til dette er at objektet kitāb bok er et substantiv i hunkjønn. Verbet er ब चन becnā å selge. Vi setter larḳe ne sammen med kitāb bec - l og får setningen laṛke ne kitāb bec - l Gutten solgte boka. Eller ordrett oversatt: Ved gutten boka solgt. Bli bedre i se forskjellene mellom og 13
Handlingsarter 17 Samtidig handling Med partisippet for samtidig handling, f. eks. चलत caltā, bygger vi opp sammensatte verbtider sammen med formene av ह न honā. Når vi setter caltā sammen med h ū ṃ, hai osv får vi f. eks.: vah caltā hai han gående er, han går. På denne måten setter vi en samtidig handling i nåtid. Med vah calt - l th - l hun pleide å gå får vi en allmenn handling i fortid. 18 Nåtid Nåtid beskriver en situasjon som er samtidig med at vi snakker om den. म चलत ह mai ṃ caltā h ū ṃ jeg gående er म चलत ह mai ṃ calt - l h ū ṃ jeg gående er वह चलत ह vah caltā hai han gående er वह चलत ह vah calt - l hai hun gående er वह र ज़ क ल ज त ह vah roz sk ūl jāt - l hai hun daglig skole gående er Nåtid forteller at handlingen skjer omtrent nå. Jeg går. Jeg går. (i hunkjønn) Han går. Hun går. Hun går til skolen hver dag. Jāt - l viser at verbet står i hunkjønn. Roz hver dag, daglig म यह श क ह र ख न mai ṃ yahā ṃ ś ākāhār - l khānā jeg her vegetar mat ख़र दत ह khar - ldtā h ū ṃ kjøpende er (jeg) Jeg kjøper (vanligvis) vegetarmat her. Her er vanligvis satt inn for å peke på at handlingen er samtidig. Vi viser til oversikten over verbet ह न honā på side 13. Bli bedre i se forskjellene mellom og 14
य यह श क ह र ख न मलत ky ā yahā ṃ ś ākāhār - l khānā miltā mon her vegetar mat tilgjengelig Finnes det vegetarmat her? Har dere vegetarmat her? ह? hai? er (den) मलत milt ā er partisipp for samtidig handling til verbet मलन miln ā. Dette kan bety fi nnes, være oppnåelig, være tilgjengelig. Her har jeg satt tilgjengelig under milt ā, adjektivformen tilgjengelig ser ut til å fange opp at handlingen ikke er avsluttet. य ky ā hva viser at en setning er et spørsmål når det innleder setningen. På har vi ordet mon som kan vise at det vi sier er et spørsmål. Det lar seg derfor gjøre å oversette ky ā med mon. 19 Allmenn fortid Allmenn fortid uttrykker at en handling gjentok seg eller varte ved. म चलत थ mai ṃ caltā thā jeg gående var म चलत थ mai ṃ calt - l th - l jeg gående var वह र ज़ क ल ज त थ vah roz sk ūl jātā thā han daglig skole gående var पछल स ल म ब बई म रहत थ pichle s āl mai ṃ bamba - l me ṃ raht - l th - l siste år jeg Bombay i boende var Jeg pleide å gå. Jeg pleide å gå. (i hunkjønn) Han gikk til skolen hver dag. Han pleide å gå til skolen hver dag. I fjor bodde jeg i Bombay. Når vi bruker formene raht - l og th - l, viser vi at det er en jente som snakker. Bli bedre i se forskjellene mellom og 15
Fortid 20 Partisippet for begrenset handling Partisippet for begrenset handling kan vi bruke på fl ere måter. Vi kan lage enkel fortid. Da bruker vi bare partisippet: vi setter det ikke sammen med nåtid eller fortid av honā. Vi kan sette dette partisippet sammen med nåtid eller fortid av honā. Slik lager vi førnåtid og førfortid. 21 Enkel fortid Med denne fortidsformen uttrykker vi en fullstendig avsluttet handling. Dette svarer ikke til den e preteritum. Preteritum uttrykker en handling som vi gjorde for en stund siden (i går, i fjor, for tre år siden, i morges). Det e fortids partisipp kan vi bruke når vi gjengir enkel fortid i eksemplene på. म चल mai ṃ calā jeg dratt वह कल उसक स थ गई vah kal uske s āth ga - l hun i går henne med gått Jeg dro. Hun gikk sammen med henne i går. क स थ ke s āth sammen med लड़क ऊपरव ल कमर म स ई laṛk - - l uparv āle kamre me ṃ so - l jenta ovenpå rom i sovet वह कल र त क म र यह आय vah kal rāt ko mere yahā ṃ ay - ā han i går natt mitt hjem kommet Jenta sov i rommet ovenpå. Han kom til mitt hjem i går natt. यह yahā ṃ betyr her. I uttrykket mere yahā ṃ betyr det hus, hjem : vi får mitt hjem. Bli bedre i se forskjellene mellom og 16
22 Enkel fortid av transitive verb Når vi bruker et transitivt verb सकम क य sakarmak kriy ā i fortid, markerer vi subjektet कत kartā med postposisjonen न ne. Vi kan oversette den med ved. म न अपन प क टब क द सर स ट म mai ṃne apn - l pākeṭbuk d ūsre s ūṭ me ṃ meg-ved egen lommebok andre dress i Jeg fant lommeboken min i den andre dressen. रखई rakh - l funnet प क टब क pākeṭb ūk er hunkjønn; derfor viser apnā egen hunkjønn: apn l. - Når vi uttrykker subjektet कत kartā med postposisjonen न ne, bøyer vi verbet slik at det passer sammen med objektet: pākeṭb ūk er et substantiv i hunkjønn. Så bøyer vi verbet i hunkjønn: प ई pā l. - म न स द शव हक क भ ज mai ṃne sa ṃdeśv āhak ko bhejā meg-ved budbærer sendt म न यह श क ह र ख न ख़र द mai ṃne yahā ṃ ś ākāhār - l khānā khar - ldā meg-ved her vegetar mat kjøpt म न क छ नह कह mai ṃne kuch nah - l ṃ kahā meg-ved noe ikke sagt Jeg sendte en budbærer. Jeg kjøpte vegetarmat her. Jeg sa ikke noe. Vi skal legge merke til forskjellen på rekkefølgen mellom ordene. Hindi har: noe ikke sagt. Norsk har: sa ikke noe. Bli bedre i se forskjellene mellom og 17
Sammensatt fortid Med partisippet चल calā bygger vi opp sammensatte tider sammen med formene av ह न honā. 23 Førnåtid Førnåtid uttrykker en handling i fortiden som har innfl ytelse i nåtiden. म आय ह mai ṃ āy ā h ū ṃ jeg kommet er म र भ ई अय ह merā bhā - - l ay ā hai min bror kommet er म र भ ई न अपन घर ब च ह mere bhā - l ne apnnā ghar becā hai min bror ved sitt hus solgt er त मन उसक प स अभ तक tumne uskā pais ā abh - l tak de-ved ham-sine penger ennåfनह भ ज ह nah - l ṃ bhejā hai ikke sendt er अभ तक abh - l tak frem til dette øyeblikk, ennå Jeg er kommet. Jeg har kommet. Min bror er kommet. (= Han er her.) Min bror har kommet. Min bror har solgt huset sitt. De har ennå ikke sendt pengene hans. ennå = frem til nå, tilsvarer akkurat abh - l tak. 24 Førfortid Førfortid uttrykker vanligvis en tilstand i fortiden som springer ut av en handling som allerede hadde skjedd. म र बहन आई थ mer - l bahan a - - l th - l min søster kommet var (= Hun var gått igjen da jeg kom.) På uttrykker førfortid ofte en handling som får betydning for fortid. Min søster var kommet. (= Hun var tilstede da jeg kom.) Det som svarer til, vil være et uttrykk som: Hun hadde vært her før jeg kom. Bli bedre i se forskjellene mellom og 18
पछल र त म न अपन कत ब pichl - l rāt maimne apn - l kitāb sist kveld meg-ved egen bok I går kveld la jeg boken min på dette bordet. इस म ज़ पर रख थ is mez par rakh - l th - l dette bord på lagt var म न mai ṃne meg-ved. Når et transitivt verb står i fortid, viser man subjektet med postposisjonen न ne. Fremtid 25 Oppbygning av fremtid Bøyningen av fremtid er bygget opp på grunnlag av konjunktiv. Konjunktiv uttrykker en mulighet som vi håper kan bli til virkelighet. Fremtid uttrykker muligheter som ligger foran oss i den tiden vi ikke vet noe om ennå. Verbformen som uttrykker dette, lager vi ved å legge endelsen -ग -gā til konjunktiv. Denne endelsen heter -ग -ge i fl ertall hankjønn og -ग -g - l i alle former i hunkjønn. konjunktiv fremtid entall म चल mai ṃ cal ū ṃ त चल वह चल t ū cale vah cale flertall हम चल ham cale ṃ त म चल tum calo व, आप चल ve, āp cale ṃ entall hankj. hunkj. म चल ग, चल ग gā g - l त चल ग, चल ग वह चल ग, चल ग flertall हम चल ग, चल ग ge g - l त म चल ग, चल ग व, आप चल ग, चल ग Norsk har ikke slike bøyningsformer. Vi kan velge mellom å bruke vanlig nåtid eller vi kan bygge opp uttrykk med skal eller vil. En annen mulighet har vi i uttrykket kommer til å. Jeg reiser i morgen. Jeg skal reise i morgen. Jeg kommer til å reise i morgen. Uttrykket i morgen hjelper til med å vise at vi snakker om fremtid. 26 Setninger i fremtid य यह र लग ड़ ब ध ग य म ky ā yah relgāṛ - l bodh gāy ā me ṃ mon dette tog bodh gaya i र क ग? rukeg - l? skal-stoppe Stopper dette toget i Bodh Gaya? Dette er et eksempel på at presens kan brukes for fremtid på. Bli bedre i se forskjellene mellom og 19
टकट कह मल ग? ṭikaṭ kahā ṃ milegā? billett hvor tilgjengelig-vil-være हम श म क च र बज पह च ज ए ग ham ś ām ko cār baje pahu ṃc jāe ṃge vi ettermiddag fi re kl. ankomme Jāe ṃge er fremtid av jānā å gå. Uttrykker at handlingen skal få en avslutning. Hvor får jeg kjøpt en billett? Vi kommer klokken fi re i ettermiddag. Vi skal komme klokken fi re i ettermiddag. Når vi bruker skal komme kan vi samtidig si at vi har en plikt eller en plan. Ś ām ko: postposisjonen ko understreker tiden. Aktuell handling Aktuell handling bygger vi opp på denne måten: Roten til verbet चलन calnā er चल cal. Verbet रहन rahnā oppholde seg, leve, holde på har partisipp for begrenset handling: रह rahā. Vi setter cal og rahā sammen til ett uttrykk cal rahā. Med partisippet rahā begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå eller akkurat da. For å lage nåtid legger vi til nåtid av ह न honā være : ह h ū ṃ (osv) er : म चल रह ह mai ṃ cal rahā h ū ṃ. For å lage fortid legger vi til fortid av honā: थ thā (osv) var : म चल रह थ mai ṃ cal rahā thā. I dette heftet skal vi markere aktuell handling med forkortelsen akt. Denne setter vi under partisippet rahā. Dette er bedre enn å oversette partisippet. 27 Aktuell nåtid Med aktuell nåtid begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå. På kan vi løse dette problemet på fl ere måter. Vi kan bruke uttrykket holder på med (i fortid: holdt på med) sammen med infi nitiv. Eller vi kan bruke sitte, stå eller ligge. Disse siste bruker vi helst sammen med verb som høre, lese, se, spise, vente. (Hun står og venter på trikken. Han sitter og hører radio.) वह आ रह ह vah a - rahā hai han komme akt er-han आ ā er roten til verbet आन ānā komme. शव म र घड़ क मर मत कर रह ह Śiv mer - l ghaṛ - l k - l marammat kar rahā hai Śiv min klokke sin reparering gjøre akt er म यह त न मह न स रह रह ह mai ṃ yahā ṃ t - ln mah - lne se rah rahā h ū ṃ jeg her tre måneder fra bo akt er På ser vi så å si på starten for siuasjonen: begynte å bo her for tre måneder siden. Bli bedre i se forskjellene mellom og 20 Han kommer akkurat nå. På kan vi sette ut akkurat for å uttrykke det samme som på. Vanligvis trenger vi ikke gjøre det, men sier bare: Han kommer nå. Śiv holder på med å reparere klokken min. Jeg har bodd her i tre måneder. På betyr en slik setning ofte at vi skal fortsette å bo her. På ser vi så å si på helheten av situasjonen: dette viser vi med uttrykket i tre måneder.
म त व र पर नज़र ड ल रह ह mai ṃ tasv - lro ṃ par nazar ḍ āl rahā h ū ṃ jeg bilder på blikk kaste akt er-jeg वह एक प लख रह ह vah ek patr likh rah - l hai hun et brev skrive akt er Med denne sammensetningen kan vi også uttrykke at en handling er aktuell i fremtiden. स मव र क म ल दन ज रह ह somv ār ko mai ṃ landan jā rahā h ū ṃ mandag på jeg London reise akt er-jeg Jeg sitter og ser på bilder. Hun holder på med å skrive et brev. Hun sitter og skriver et brev. På mandag reiser jeg til London. Vi fremhever leddet på mandag når vi setter det på første plass i setningen. 28 Aktuell fortid Dette er fortid til aktuell nåtid, den uttrykker en begrenset handling i fortid. वह आ रह थ vah a - rahā thā han komme akt var जब म आय तब प न बरस रह थ jab mai ṃ āy ā tab pān - l baras rahā thā idet jeg kom da regne akt var प न बरसन pān - l barasnā er et sammensatt verb som betyr å regne : Pān - l vann ; barasnā regne. Baras er roten til barasnā. वह अपन ब ल ध रह थ vah apnā b āl dho rah - l th - l hun eget hår vaske akt var-hun वह एक प लख रह थ vah ek patr likh rah - l th - l hun et brev skrive akt var-hun म र भ ई अपन द त स फ़ कर रह थ merā bhā - l apne dā ṃt s āf kar rahā thā min bror egne tenner rene gjøre akt var Han kom akkurat da. 1) Da jeg kom, regnet det akkurat. 2) Da jeg kom, regnet det. Vi kan sette ut akkurat for å oversette innholdet aktuell. Vanligvis vil det være tilstrekkelig å bruke en setning som i alternativ 2. Hun holdt på med å vaske håret sitt. Hun stod og vasket håret sitt. Hun holdt på med å skrive et brev. Hun satt og skrev et brev. Broren min stod og pusset tennene sine. Bli bedre i se forskjellene mellom og 21
Om verbet å ha Hindi har ikke verbet å ha. I stedet kan vi bruke to uttrykksmåter. 1: om saker som kan fl yttes eller selges, brukes क प स ke pās nær til. र म क प स एक नई ग ड़ ह Rām ke pās ek na - l gāṛ - l hai Rām til nær en ny bil er-den Rām har en ny bil. Rām ke pās nær til Rām. Sammen med verbalet hai er (av honā å være ) får vi Rām har. 2: ved fast eiendom, slektninger og kroppsdeler bruker man eiendomspartiklene kā, k l, - ke ~ til sammen med honā å være. द क नद र क द द क न ह dukānadār k - l do dukāne ṃ hai ṃ butikkeier til to butikker er (de) Butikkeieren har to butikker. प छन p ūchn ā spørre Vi tar med dette verbet fordi vi bruker det med en spesiell oppbygning av setningen. उसन म झस कई न प छ usne mujhse ka - l praśn p ūche hun meg-fra fl ere spørsmål spurte वह vah = han/hun Hun stilte meg fl ere spørsmål. Når vi spør noen om noe, bruker vi uttrykket å stille (et) spørsmål. Her står वह vah i avhengig form उस us fordi det er styrt av postposisjonen न ne. Denne viser subjektet når transitive verb står i fortid. Den som mottar spørsmålet, står med fra (se): man spør fra en person. Det vi spør om, er direkte objekt: ka - l praśn. Verbal står som siste ledd i setningen. Derfor vil ledd som er nært knyttet til verbalet fx: objekt stå like ved dette: न प छन praśn p ūchnā. Bli bedre i se forskjellene mellom og 22
Plassering av nektelse: nah - l ṃ eller ikke Dette pleier å være et problem for de som lærer. Vi skal se på hvordan vi løser dette problemet både i hovedsetninger og i leddsetninger. 29 Nektelse i hovedsetninger म कत ब नह पढ़त ह mai ṃ kitābe ṃ nah - l ṃ paṛhtā h ūm jeg bøker ikke lesende er म न कत ब नह पढ़ mai ṃne kitābe ṃ nah - l ṃ paṛh - l meg-ved bøker ikke lest På setter vi nah - l ṃ inn rett foran verbet. Jeg leser ikke bøker. Jeg leste ikke bøker. I våre eksempler ser vi leser i nåtid og leste i fortid. Og vi ser at ikke kommer inn på føste plass etter nåtid og fortid. Dette er hovedregelen. म न कत ब नह पढ़ ह mai ṃne kitābe ṃ nah - l ṃ paṛh - l hai ṃ meg-ved bøker ikke lest er म न कत ब नह पढ़ थ mai ṃne kitābe ṃ nah - l ṃ paṛh - l th - l ṃ meg-ved bøker ikke lest var Jeg har ikke lest bøker. Jeg hadde ikke lest bøker. I disse eksemplene fi nner vi har i nåtid og hadde i fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse. म कत ब नह पढ़ सकत mai ṃ kitābe ṃ nah - l ṃ paṛh saktā jeg bøker ikke lese kan म कत ब नह पढ़ सक mai ṃ kitābe ṃ nah - l ṃ paṛh sakā jeg bøker ikke lese kunne Jeg kan ikke lese bøker. Jeg kunne ikke lese bøker. I disse eksemplene har vi kan i nåtid og kunne i fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse. 30 Nektelse i leddsetninger म ज नत ह क त म घर पर नह ह mai ṃ jāntā h ū ṃ ki tum ghar par nah - l ṃ ho jeg vet at De hjemme ikke er Jeg vet at De ikke er hjemme. Bli bedre i se forskjellene mellom og 23
उसन म झस प छ क म पहल य usne mujhse p ūche ki mai ṃ pahle kyo ṃ han meg-fra spurte (at) jeg før hvorfor नह आय थ nah - l ṃ āy ā thā ikke kom र त इतन अ ध र थ क म क छ rāt itn - l a ṃdher - l th - l ki mai ṃ kuch natt så mørk var at jeg noe न समझ सक na samajh sakā ikke oppfatte kunne Han spurte meg hvorfor jeg ikke kom før. Vi setter inn ikke foran verbet: ikke er hjemme, ikke kom før. Natten var så mørk at jeg ikke kunne oppfatte noe. I en leddsetning kommer ikke inn foran verbene: ikke kunne oppfatte. Oppbygning av setninger 31 Plassering av leddene i en setning På både og spiller plasseringen av leddene en viktig rolle for oss når vi vil kjenne igjen leddene i en setning. 1: setninger med intransitivt verb Subj. adv.tid adv.sted adv.måte verb म य क दन वह बस म ज त ह mai ṃ pratyek din vahā ṃ bas me ṃ jātā h ū ṃ jeg hver dag dit buss med drar Subj verb adv.sted adv.måte adv.tid jeg drar dit med buss hver dag 2: setninger med transitivt verb Subj adv.tid adv.sted adv.måte indir.obj dir.obj verb म य क दन वह बस म उस कत ब भ जत ह mai ṃ pratyek din yahā ṃ buss me ṃ use kitābe ṃ bhejtā h ū ṃ jeg hver dag dit buss med ham bøker sender Subj verb indir.obj. dir.obj. adv.sted adv.måte adv.tid jeg sender ham bøker dit med buss hver dag Dette viser litt av de vanskelighetene vi har foran oss når vi skal gå fra til eller fra til. Vi må hele tiden snu på plasseringen av ordene eller leddene. Bli bedre i se forskjellene mellom og 24
32 Setninger med intransitivt verb Et intransitivt verb kan ikke stå med objekt. हम बन कम क अकम क य ए इस त म ल करत ह वह र त न बज क ब द ब हर रह थ vah rāt nau baje ke b ād b āhar rahā thā han kveld ni kl. etter ute vært var इस पह ड़ पर म र घर थत ह is pahāṛ - l par merā ghar sthit hai denne høyde på mitt hus satt er (एक) ल ल कत ब म ज़ पर रख ह (ek) lāl kitāb mez par rakh - l hai (en) rød bok bord på lagt er रखन rakhnā kan bety legge, plassere. Her står det i partisipp for fullført handling: रख rakh - l lagt, plassert. रख ह betyr omtrent er lagt. Dette gir betydningen ligger. एक आदम गल स ह कर चल गय ek adm - - l gal - l se hokar calā gay ā en mann vei langs gikk bortover Han hadde vært ute etter klokken ni om kvelden. På denne høyden ligger huset mitt. 1) En rød bok ligger på bordet. 2) Det ligger en rød bok på bordet. Når subjektet står i ubestemt form: en rød bok, bygger vi ofte opp setningen slik som i setning 2. Det gikk en mann langs veien. Det gikk en mann bortover veien. चल ज न calā jānā gå bortover स ह कर se hokar langs 33 Setninger med transitivt verb Et transitivt verb står med utfyllingen objekt. हम कम स सकम क य भरत ह म (एक) ल ल कत ब ख़र दत ह maim (ek) lāl kitāb khar - ldtā h ū ṃ jeg (en) rød bok kjøpende er-jeg Jeg kjøper en rød bok. ख़र दत khar ldtā - kjøpende er partisipp for samtidig handling til ख़र दन khar ldnā - å kjøpe. हमन प ठ सम प त कय hamne pā ṭh sam āpt kiy ā oss-ved time avsluttet gjort र म इस अ र क नह पढ़ सकत Rām is ak ṣar ko nah - l ṃ pa ṛh saktā Rām disse bokstaver ikke lese kan Vi avsluttet timen. Rām kan ikke lese disse bokstavene. Når vi setter ut nah - l ṃ, setter vi ikke ut nåtid av honā (h ū ṃ osv). Bli bedre i se forskjellene mellom og 25
34 Setninger med indirekte objekt: स द न sa ṃpradān Det indirektet objektet den vi tenker på med objektet står foran objektet. उसन म झ प स नह भ ज ह usne mujhe paise nah - l ṃ bheje hai ṃ dem-ved meg penger ikke sendt er-de De har ikke sendt meg penger. Nah - l ṃ ikke settes inn rett foran verbalet. उसन म झ अपन समथ न द न क usne mujhe apnā samarthan dene kā han meg sin støtte gi til Han lovet å støtte meg. Han lovet å gi meg sin støtte. Han gav meg løfte om å gi meg støtte. वचन दय vacan diy ā løfte gav समथ न samarthan m støtte, enighet i en diskusjon समथ न द न samarthan denā gi støtte (i en diskusjon) वचन vacan m ord, løfte वचन द न vacan denā gi noen et løfte, love På kan vi bruke uttrykket: Hun gav meg sitt ord på at hun ville støtte meg. Gi noen sitt ord på = love Bli bedre i se forskjellene mellom og 26
35 Hvordan vi opplever en situasjon Med indirekte objekt kan vi uttrykke hvordan vi opplever en situasjon. Det handler ikke om situasjoner der vi er aktivt med, men det som skjer, treffer oss eller virker på oss. Det er som når jeg sier: Jeg føler meg syk. Dette forteller ikke om en handling jeg gjør. Det er en situasjon som jeg er i og opplever. Da bruker vi postposisjonen क ko. Når vi bruker pronomen सर वन म sarvanām kan vi bruke क ko: मझक mujhko for meg, उसक usko for ham/henne. Eller vi bruker bare former som म झ mujhe meg, for meg, उस use ham, henne, for ham/ henne. म झ क त स डर लगत ह mujhe kutto ṃ se ḍar lagtā hai for meg hunder fra frykt tilstede er उस बलक ल क छ नह कहन थ use bilkul kuch nah - l ṃ kahnā thā for ham absolutt noe ikke å si var म झ ह द आत ह mujhe hind - - l at - l hai for meg kommende er Jeg er redd for hunder. Han hadde slett ikke noe å si. Jeg kan snakke. Jeg kan. Det er det språket som kommer når jeg vil snakke. म र म क भ ख लगत ह mere mitr ko bh ūkh lagtā hai min venn for sult tilstede er कमल क म ल म ह क म आज Kamalā ko m āl ūm hai ki mai ṃ aj - Kamalā for kjent er at jeg i dag Min venn er sulten. Kamalā er kjent med at jeg er hjemme i dag. Kamalā vet at jeg er hjemme i dag. घर पर ह ghar par h ū ṃ hjemme er-jeg Bli bedre i se forskjellene mellom og 27
Modus eller hvordan vi uttykker det vi vil si Modus kan vi dele inn i to grupper: fortellende og ikke-fortellende. I den fortellende modus står verbet på plass nummer to i e setninger. I den ikke-fortellende modus kan verbet komme på første plass i setningen. Dette skjer ikke bare når vi bruker imperativ eller spørsmål. Det kan også skje når vi uttrykker noe som ikke har mulighet for å skje (irrealis), eller når vi uttrykker en betingelse. På kan vi bruke konjunktiv. Med den formen av verbet kan vi uttrykke muligheter som vi håper kan bli til virkelighet. Slik er det ved kondisjonalis: vi kan bruke den formen sammen med hvis eller अगर agar hvis. Når vi uttrykker irrealis, når en situasjon bare er tenkt, må vi bruke konjunktiv. fortellende presens Barna leker på lekeplassen. ब च ख ल क म द न म ख लत ह bacce khel ke maidān me ṃ khelte hai ṃ barn lekeplassen på lekende er preteritum Jeg kom i går fra en lang reise. म कल ल ब य स व पस आई mai ṃ kal lamb - l y ātrā se v āpas ā - l jeg i går lang reise fra tilbake kom Rām kom til Oslo for ett år siden. र म एक स ल पहल ओ ल आय Ram ek s āl pahle Oslo āy ā perfektum Jeg har sittet her siden klokken 2. म यह द बज स ब ठत ह mai ṃ yahā ṃ do baje se bai ṭhtā h ū ṃ jeg her to kl. fra sittet er Jeg har sittet her i to timer. म यह द घ ट ब ठ ह mai ṃ yahā ṃ do gha ṃ ṭe bai ṭh - l h ū ṃ jeg her to timer sittet er Hittil har vi ikke hørt fra ham. अभ तक हमन उसक प नह मल ह abh - l tak hamne uskā patr nah - l ṃ milā hai hittil vi hans brev ikke mottatt er-vi ikke-fortellende imperativ Les dette brevet! इस प क प ढ़ए is patr ko pa ṛhie dette brev les De Dette er høfl ig imperativ: Vær så snill å lese dette brevet. Lek i hagen, barn! उपवन म ख ल, ब च! upavan me ṃ khelo, bacco! hage i lek, barn ख ल khelo: imperativ til fl ere. बचच bacco: tiltaleform til flere. Hent skoene dine! आपन ज त ल! apne - j ūte lo! dine sko hent spørsmål Kommer du inn et øyeblikk? कय त म एक मनट भ तर आत ह ky ā tum ek mina ṭ bh - ltar āte ho? slik man tror eller har hørt at forholdet er Han skal ha lest denne boken. उसन यह कत ब पढ़ ह ग usne yah kitāb pa ṛh - l hog - l ham-ved denne bok lest skal være Hun har vært der. वह वह गई थ vah vahā ṃ ga - l th - l hun dit gått var Jeg har lest den boken. म न वह कत ब पढ़ ह mai ṃne vah kitāb pa ṛh - l hai meg-ved den bok lest er Bli bedre i se forskjellene mellom og 28
pluskvamperfektum Vibeke hadde allerede kjøpt billetter da jeg snakket med henne. व ब क न पहल ह टकट ख़र द थ त म न V - lbeke ne pahle h - l ṭika ṭ khar - lde the to mai ṃne Vibeke ved allerede billetter kjøpt hadde da jeg उसस ब त क usse b āt k - l med henne snakket futurum Vi kommer om fem minutter. हम प च मनट म पह च ग ham p ā ṃc minat me ṃ pahu ṃce ṃge vi fem minutt om skal komme Bøkene blir ferdig fredag. कत ब श व र तक त य र ह ग kit ābe ṃ śukrav ār tak taiy ā ho ṃg - l bøker fredag til ferdig vil bli Jeg skal hente deg på stasjonen. म स ट शन पर त ह ल न आऊ ग mai ṃ steśan par tumhe ṃ lene āś ā ū ṃg ā jeg stasjon på Dem skal hente kondisjonalis (når det er en betingelse) Leker barna i parken, har de det sikkert morsomt. ब च ख ल क म द न म ख लत ह, व bacce khel ke maidān me ṃ khelte hai ṃ, ve barn lekeplassen på lekende er de अव य मज़ ल त ह avaśy maz ā lete hai ṃ sikkert glede tar-de Kommer du i kveld, så står nøkkelen i døra. अगर त म आज श म क आओग, त क ज agar tum aj - ś ām ko āoge, to ku ṃj - l hvis De i kveld kommer, så nøkkel त ल म रख द t āle me ṃ rakh d - l lås i står irrealis Hadde jeg vinger, så ville jeg fl y. अगर म र प ख ह त, त म उड़ ह त agar mere pa ṃkh hote, to mai ṃ ur ā hot ā hvis mine vinger var, så jeg skulle fl y Det kunne ha skjedd, men skjedde ikke Reiste jeg til India, ville jeg sikkert ha lært mer. (अगर) म भ रत ज त त य द ह द ज़र र (agar) mai ṃ bh ārat j āt ā to zy ād ā hind - l zar ūr (hvis) jeg (til) India reiste så mer sikkert स खत s - lkht ā ville ha lært Hadde jeg reist til India, hadde jeg sikkert lært mer. म भ रत गय ह त, त म न य द ह द mai ṃ bh ārat gay ā, to mai ṃne zy ād ā hind - l jeg (til) India reist så jeg mer ज़र र स ख ह त zar ūr s - lkh - l hot - l sikkert hadde lært Bli bedre i se forskjellene mellom og 29
Substantivet स sa ṃjñ ā 36 Kjønn og kasus I denne rammen setter vi opp en oversikt over hvordan vi bøyer substantiver på og. På fi nner vi at substantivene kan ha kasus. På bøyer vi ikke substantivene i kasus. Norsk skiller mellom bestemt og ubestemt form. I rammen setter vi kasus under hverandre, substantiver i ubestemt og bestemt form setter vi ved siden av hverandre for å vise forskjellen mellom de to måtene å bøye substantiver på. På deler vi substantivene inn i to kjønn: hankjønn प ल ग puli ṃg og hunkjønn ल ग str - lli ṃg. Substantivene bøyer vi i to kasus. हम स ओ क द क रक ब टत ह hankjønn entall nevneform avhengig form लड़क laṛkā gutt लड़क laṛke fl ertall nevneform लड़क laṛke avhengig form लड़क laṛko ṃ Mange substantiver i hankjønn har bare to former. felles form avhengig form i flertall दन din dag/dager दन dino ṃ पत pitā far/fedre पत ओ pitāo ṃ आदम adm - - l mann/menn आद मय ādmiyo ṃ Felles form betyr at de ikke har former som laṛkā og laṛke. På deler vi substantivene inn i tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn (नप सक napu ṃsak). Skillet mellom ubestemt form og bestemt form har stor betydning på. hankjønn entall ubestemt form en gutt fl er tall ubestemt form gutter bestemt form gutten bestemt form guttene Noen substantiver i hankjønn får ikke endelsen -er i fl er tall. entall ubestemt form en feil en sko en mil en ting bestemt form feilen skoen milen tingen fl er tall ubestemt form feil sko mil ting bestemt form feilene skoene milene tingene Bli bedre i se forskjellene mellom og 30
hunkjønn Type 1 entall nevneform लड़क laṛk - l jente avhengig form लड़क laṛk - l hunkjønn entall ubestemt form ei jente bestemt form jenta fl ertall nevneform avhengig form लड़ कय laṛkiyām लड़ कय laṛkiyo ṃ fl er tall ubestemt form jenter bestemt form jentene Type 2 entall nevneform च ड़य ciṛiyā fugl avhengig form च ड़य ciṛiyā fl ertall nevneform च ड़य ciṛiyā ṃ avhengig form च ड़य ciṛiyo ṃ Type 3 entall nevneform म ज़ mez bord avhengig form म ज़ mez fl ertall nevneform म ज़ meze ṃ avhengig form म ज़ mezo ṃ intetkjønn 1: Substantiver i intetkjønn som bare har én stavelse hus, barn, får ikke endelse i ubestemt fl er tall. entall ubestemt form et hus et barn fl er tall ubestemt form hus barn bestemt form huset barnet bestemt form husene barna 2: Substantiver i intetkjønn med fl ere stavelser, får endelsen -er ubestemt form flertall: entall ubestemt form et vindu fl er tall ubestemt form vinduer bestemt form vinduet bestemt form vinduene Bli bedre i se forskjellene mellom og 31
Infi nitiv Infi nitiv er en verbform som vi bøyer på samme måte som लड़क laṛkā. Med den kan vi lage en setning inne i en annen setning. En setning med infi nitiv er utfylling i en setning. उस बलक ल कछ नह म कहन थ use bilkul kuch nah - l ṃ kahnā thā for ham absolutt noe ikke å si var I en slik setning er kuch nah - l ṃ kahnā utfylling til use thā. य त म ज नत ह क उस क स ky ā tum jānte ho ki use kaise mon De vet at det hvordan Han hadde slett ikke noe å si. På kan vi ha infi nitiv med infi nitivsmerke: å si, å komme, å ta på seg. Å som står foran si, komme, ta på seg, kaller vi infi nitivsmerket. Den viser at vi har en infi ntiv etter et annet verb: være å si. Vet De hvordan De skal gjøre det? करन ह? karnā hai? å gjøre er Infi nitiv er bestemt av en postposisjon. Da står den i avhengig form. उसन उसस आन क कह usne usse ane - ko kahā ham-ved ham-fra å komme (om) bad त ह कपड़ पहनन म कतन tumhem kap ṛe pahanne me ṃ kitnā for Dem klær å ta på seg til hvor lang Infi nitiv etter preposisjon: Han bad ham om å komme. Hvor lang tid vil De bruke på å kle på Dem? समय लग ग? samay lagegā? tid vil trengs हम आपस प न मलन क आस ह hame ṃ apse - puna ḥ milne k - - l as ā hai for oss Dem-med igjen å møte om håp er Vi håper å møte Dem igjen. Bli bedre i se forskjellene mellom og 32
Apnā अपन egen Dette pronomenet viser alltid til subjektet i setningen. Vi kan bruke det i setninger der vi på må bruke pronomenene sin, sitt, sine. म न इस अपन आ ख स द ख mai ṃne ise apn - - l a ṃkho ṃ se dekhā meg-ved det egne øyne med sett लड़क अपन घर द ख रह ह la ṛk - l apnā ghar dekh rah - l hai pike eget hus se akt er अपन apnā egen viser alltid til subjektet i setningen. En setning som denne forteller om én pike: hun både ser på huset og hun eier det. लड़क उसक घर द ख रह ह la ṛk - l uskā ghar dekh rah - l hai Pike hennes hus se akt er Når vi setter ut उसक uskā hennes, forteller setningen om to piker: hun som ser på huset, og hun som eier huset. Jeg så det med egne øyne. Piken står og ser på huset sitt. Sin, sitt, sine viser alltid til subjektet i setningen. En setning som denne forteller om én pike: hun både ser på huset og hun eier det. Piken står og ser på huset hennes. Når vi setter ut hennes, forteller setningen om to piker: hun som ser på huset, og hun som eier huset. Bli bedre i se forskjellene mellom og 33
Adjektivet वश षण vi śe.sa.n Et adjektiv beskriver et substantiv. वश षण स क वर णन करत ह 37 Adjektivet står foran substantivet ल ल lāl rød er en egenskap som et substantiv kan ha. वह ल ल कत ब ह vah lāl kitāb hai ल ल कत ब lāl kitāb er satt sammen av adjektivet ल ल lāl rød og substantivet कत ब kitāb bok. Når adjektivet står foran substantivet, sier vi at adjektivet står som et attributt til substantivet. Det er en rød bok. På står attributtet også foran substantivet. Vi må også vise at substantivet er ubestemt: vi setter en, den ubestemte artikkelen, foran rød bok. På kan man sette ut tallordet एक ek en som en ubestemt artikkel: एक ल ल कत ब ek lāl kitāb en rød bok. 38 Adjektivet står etter substantivet वह कत ब ल ल ह vah kitāb lāl hai den bok rød er ल ल ह lāl hai rød er danner den delen av setningen som beskriver boken. इस व य म ल ल ह वध य ह म श क ह र ह mai ṃ ś ākāhār - l h ū ṃ jeg vegetarianer er-jeg Den boken er rød. Er rød danner den delen av setningen som beskriver boken. I en slik setning er er rød predikat. Jeg er vegetarianer. ś āk grønnsaker, āh ār - l en spiser Dette er samme setningsform som ovenfor. Forskjellen er at her beskriver vi म mai ṃ med et substantiv: श क ह र ś ākāhār - l vegetarianer. Bli bedre i se forskjellene mellom og 34