Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning
Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse Overgang til forskningsselskap fra 01.07.07 Ca 15 forskerårsverk Omsetning ca 21 mill/år Arbeider med anvendt FoU for å bidra til en bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 2 avdelinger Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling
Forebyggende miljø - Metodikk og produkter Livsløpsanalyser av verdikjeder med fokus på miljø, funksjonalitet og økonomi. Miljøanalyser og dokumentasjon av produkt og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og forbedring av produkter og prosesser Sentrale bransjer og samfunnssektorer: Emballasje og næringsmiddel Avfallshåndtering Energiproduksjon og energibruk Bygg og byggemateriale Tjenesteproduksjon
Aftenposten 05.02.09
Mål og nytteverdi med studien Mål: Ved hjelp av livsløpsmetodikk, bygge opp en modell for beregning av netto klimagassutslipp for ulik avfallshåndtering av utvalgte avfallstyper. Nytteverdi: Dokumentasjon av netto klimagassbelastning ved ulike innsamlings- og håndteringsmetoder Grunnlag for informasjon generelt og strategiske vurderinger for Avfall Norge og avfallsbransjen spesielt.
Metodikk og modell for beregning av netto klimagassutslipp per kilo avfall Modellutviklingen er gjennomført med basis i LCA-metodikk (internasjonalt standardiserte metoder, ISO 14044) Analyse av miljøpåvirkningskategorien drivhuseffekt (= én miljøindikator) Funksjonell enhet: Håndtering av 1 kg avfall med tilhørende transport og erstatning av mengde energi og/eller material som genereres fra avfallet.
Avfallstyper og behandlingsmåter som er inkludert Plastemballasje Metallemballasje Papir Papp Glassemballasje Våtorganisk avfall Del av restavfallet Kildesortert avfall Biologisk behandling
Modellstruktur 3 dimensjoner Transport med restavfall Forbrenning Våtorganisk avfall Transport som kildesortert avfall Glassemballasje Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Sortering og behandling Biologisk behandling Sortering og behandling Livsløpsfa ase 3D Systemtype Transport Behandling Erstattet energi Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale
Viktige forutsetninger For forbrenningsanlegg og biogassanlegg: Utnyttelse og bruk av produsert energi og type energibærere som erstattes. Utnyttelse og bruk avhengig av: Lokale forhold Erstattet energi avhengig av: Lokale forhold Formålet med studien: f.eks dokumentasjon/historisk perspektiv eller fremtidsperspektiv/beslutningsunderlag for fremtidige valg For materialgjenvinning: Hvilke råvarer som erstattes av resirkulerte råvarer.
Forutsetninger for erstattet energi Hovedanalysen: Varmeproduksjon erstatter norsk fjernvarmemiks, 2006 (Norsk Fjernvarmeforening) Elektrisitetsproduksjon erstatter nordisk elektrisitetsmiks, 2006 (Nordel, 2006) Scenarioanalyse: Varmeproduksjon erstatter varmeproduksjon som er 75% oljebasert (oljekjel) og 25% elektrisitetsbasert (elkjel) Hensikt: synliggjøre at forutsetninger tilknyttet dette er svært avgjørende for resultatene
Beskrivelse av modellen
Modellen - deponi 75% Fakling 42% Erstatter ingenting Avfall 0% 25% Varme Elektrisitet 20% * 85% * 75% 38% * 35% * 100% 75% 25% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% Erstatter varmeproduksjon 100% Erstatter elproduksjon Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp (100 år) fra deponering av avfallet Oppsamling av gass : 25% = gjennomsnitt Norge Bruk av gass (varme, el, fakling): gjennomsnitt Norge Erstattet energi/materiale Fakling-> ingenting erstattes Varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 75% energiutnyttelsesgrad (samme gj.snittsom ved forbrenningsanlegg), erstatter fjernvarmemiks El-produksjon: 35% virkningsgrad, erstatter Nordel elektrisitetsmiks
Modellen - energiutnyttelse Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon 100% * 85% * 75% El-produksjon 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% * 35% * 100% 0% Erstatter varmeproduksjon (olje) 100% Erstatter elproduksjon Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varme og/eller elproduksjon. Levert mengde: 64% 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra forbrenning av avfallet : 75% (= gjennomsnitt Norge) til varmeproduksjon Erstattet energi/materiale Varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 75% energiutnyttelsesgrad (gjennomsnitt Norge), erstatter fjernvarmemiks
Modellen materialgjenvinning Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra materialgjenvinningsprosess, inkl evt sorterings-og/eller andre forbehandlingsprosesser. Erstattet energi/materiale Mengde resirkulert materiale (tatt hensyn til svinn) erstatter tilsvarende mengde jomfruelig materiale.
Modellen - biogassproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Varme Biogass (CH4) (1-0,1)*4,7 MJ/kg Utråtning Flytende biorest 2,4 tonn 85% * 75% 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 0% ing Avvanni 75% 25% 100% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Tørr fase Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Kompostering Erstatting av torv Erstatting av gjødsel Sikterest 0,1 tonn Våt fase Omv. osmose, stripping el.l. Rensing (denitrifikasjon) N-gjødsel N-utslipp Erstatting av gjødsel Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra biogassprosess, inkl. forbehandlingsprosesser. Mengde produsert biogass blir utnyttet til enten varme, elektrisitet eller drivstoff Erstattet energi/materiale Produsert varme, elektrisitet og drivstoff erstatter tilsvarende mengde energi fra samme energibærere som antatt ved forbrenning (drivstoff erstatter diesel) Produsert biorest utnyttes som gjødsel og erstatter kunstgjødsel, i tillegg til karbonlagringseffekt
Modellen - kompostering Strukturmateriale 0,5 tonn Matavfall 1 tonn (33% TS) 0% Kompostering Kompost 149 kg 0,4 kg C og 0,01 kg N (nyttbar N) per kg kompost 30% 60% Alt I: Erstatting av torv 100% utnyttbar karbon. Erstatter torv med utslipp av fossil CO2. Alt II: Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 100% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Transport Basisverdier brukt Sikterest 0,1 tonn Behandling Potensielle klimagassutslipp fra komposteringsprosessen 10% Alt III: Ikke utnytta Erstatter ingenting Erstattet energi/materiale Kompost utnyttes som jordforbedringsmiddel og erstatter delvis torv og kunstgjødsel, evt blir ikke utnyttet, i tillegg til karbonlagringseffekt.
Resultater per kg avfall Detaljert presentasjon av resultatene for plastemballasje, papir og våtorganisk avfall Oppsummering
-1,4 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 3,2 3,0 Plastemballasje 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Avfall oppstår Avfall oppstår kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Transport med restavfall Transport med restavfall Transport, utsortert -0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Plastemballasje -1,0-1,2-1,6 Erstattet energi Erstattet energi Sortering og behandling Erstattet material -1,8-2,0-2,2 (erstatter (erstatter olje/el) Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1
2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 1,8 1,6 Plastemballasje Avfall oppstår Avfall oppstår Avfall oppstår kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Plastemballasje -0,8 Transport med restavfall Transport med restavfall Transport, utsortert -1,0-1,2-1,4-1,6 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,2 2,0-1,8-2,0-2,2 Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering Sortering og behandling 1,8 1,6 1,4 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 (erstatter (erstatter olje/el) 0,2 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Plastemballasje Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -1,0
Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,6 2,4 Papir 2,2 2,0 1,8 1,6 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter (erstatter olje/el) Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Sortering og behandling -0,4-0,6-0,8 Papir -1,0-1,2 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material -1,4 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1
2,2 2,0 1,8 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 1,6 Papir Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Sortering og behandling 2,6-1,0 2,4-1,2-1,4 2,2 2,0 Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering 1,8 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 (erstatter (erstatter olje/el) Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -0,8
Følsomhetsanalyser papir sgrad reduseres til 50% 100 * 85% * 50% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon 100% * 85% * 75% El-produksjon 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% * 35% * 100% 0% Erstatter varmeproduksjon (olje) 100% Erstatter elproduksjon Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varme og/eller elproduksjon. Levert mengde: 64% 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) = 42,5%
Følsomhetsanalyser papir All materialgjenvinning foregår hos Norske Skog Skogn 100 % Jomfruelige råvarer Systemgrense Prosess for jomfruelige råvarer Prosess for resirkulerte råvarer Felles prosessering Skogn Nytt materiale Avfall 100 % Erstatter jomfruelig materiale Nytt materiale
Papir - følsomhetsanalyser Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 1,0 0,8 0,6 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Hovedanalyse Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 0,4 0,2 kg CO 2 -ekv/kg avfall 0,0-0,2 Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) (100% til Norske Skog, Skogn) -0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 50%, erstatter fjernvarmemiks Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 50%, erstatter olje/el 75%, erstatter fjernvarmemiks 75%, erstatter olje/el (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
Papir - følsomhetsanalyser Hovedanalyse Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,0 kg CO 2 -ekv/kg avfa all -0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter 50%, erstatter fjernvarmemiks Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) 50%, erstatter olje/el Energiutnytting (Norge) (erstatter 75%, erstatter fjernvarmemiks Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) 75%, erstatter olje/el (100% til Norske Skog, Skogn) (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
Oppsummering følsomhetsanalyse - kvalitetssikring Resultatene avhengig av forutsetninger tilknyttet forbruk og erstatning av fossil energi i de systemene som sammenlignes (materialgjenvinning og energiutnyttelse). I tråd med gjennomgang av relevant internasjonal litteratur.
Kvalitetssikring forts. Gjennomgang av relevant internasjonal litteratur: Analyse av andre miljøpåvirkningskategorier enn klimagassutslipp (f.eks. energiforbruk, forsuring, overgjødsling, smogdannelse, toksisitet, arealforbruk og utslipp av organisk materiale): medfører lavere miljøbelastning enn energiutnyttelse for papp og papir.
Eksempel energiforbruk (vår studie) 20 Netto energiforbruk per kg ved ulik avfallshåndtering 15 10 MJ/kg papir 5 0-5 Papir til deponi Papir til energiutnyttelse (erstatter Papir til materialgjenvinning -10 -> best resultat (netto energibesparelse)
Våtorganisk 1,0 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,8 Innsparing Erstatta materiale og energi kg CO 2 -ekv/kg av vfall 0,6 0,4 Belastning Avfallsbehandling (erstatter olje/el) (erstatter Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Biogassproduksjon, 2007 (erstatter olje/el) Biogassproduksjon, 2007 (erstatter Kompostering 0,2 0,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering -0,2 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 Våtorganisk
Våtorganisk avfall 1,0 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,8 fall kg CO 2 -ekv/kg avf 0,6 0,4 Biogassproduksjon, 2007 (erstatter olje/el) (erstatter olje/el) (erstatter Biogassproduksjon, 2007 (erstatter Kompostering Ca 28% av produsert gass fakles 0,2 0,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering -0,2 Våtorganisk
Scenarioanalyser biogassproduksjon ulik bruk av biogassen a. 100% drivstoffproduksjon: 98% virkningsgrad (avhengig av type oppgraderingsanlegg), 87% erstatningsgrad i motor (relatert til diesel) b. 100% elektrisitetsproduksjon: 35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad c. Kombinasjon av varme- og elektrisitetsproduksjon: 35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge (maksimal utnyttelse) d. 100% varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad
Biogassproduksjon - scenarioanalyser 0,2 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Beste case for biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Biorestens nytte (0,06 kg CO 2 -ekv) kg CO2-ekv/kg avfa all 0,0-0,2 Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon (98% virkningsgrad i oppgraderingsprosessen, 87% erstatningsgrad i motor) Biologisk behandling; biogass med elproduksjon (35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Erstatta m Avfallsbe Transpor Transpor Transpor -0,4 Biogass: drivstoffproduksjon Biogass: elproduksjon Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og olje/el) Biogass: varmeproduksjon (erstatter Biogass: varmeproduksjon (erstatter olje/el)
Biogassproduksjon - scenarioanalyser Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Beste case for biogassproduksjon fra våtorganisk avfall 0,0 Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon (98% virkningsgrad i oppgraderingsprosessen, 87% erstatningsgrad i motor) Biologisk behandling; biogass med elproduksjon (35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) l kg CO2-ekv/kg avfall -0,2 Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Biogass: drivstoffproduksjon Biogass: elproduksjon Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og olje/el) Biogass: varmeproduksjon (erstatter Biogass: varmeproduksjon (erstatter olje/el) -0,4
Oppsummering scenarioanalyser Resultatene er i stor grad avhengige av forutsetninger tilknyttet hvordan biogassen utnyttes og hvilke energibærere som erstattes. Andre nytteeffekter knyttet til den jordforbedrende effekten til produkter fra biologisk nedbrytbart avfall (kompost/biorest): Resirkulering av fosfor - knapp ressurs Kalkingseffekt Redusert erosjon m.m
Sammenstilling resultater per kg avfall
2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6-1,8-2,0-2,2-2,4-2,6-2,8 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering avfall Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; kompostering Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk kg CO2-ekv/kg
Oppsummering resultater per kg avfall Stor forskjell på klimagasseffekten ved avfallshåndtering: Innenfor avfallstype Mellom de ulike avfallstypene Størst netto klimagassutslipp per kg avfall fra: Deponering av nedbrytbart avfall (papir, papp, våtorganisk) Riktig å forby deponering av nedbrytbart avfall av plastemballasje Størst netto sparte klimagassutslipp per kg avfall fra: av metall- og plastemballasje
Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling 2006
Avfallstyper og mengder Utvalgte kilder: Husholdninger Industri Bygg og anlegg Tjenestenæringer Utvalgte avfallstyper: Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall
Avfallstyper, mengder og behandlingsmåte som inngår i analysen 1 400 1 200 1 000 Energiutnytting 1000 tonn 800 600 400 200 0 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Totale avfallsmengder: ca 2,6 mill tonn
250 200 150 100 50 0-50 -100 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering i 2006 1000 tonn CO2-ekv/år Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; kompostering Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk
250 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering i 2006 1000 tonn CO 2 -e ekv/år 200 150 100 50 Netto klimabelastning: 353 000 tonn ~110 000 biler 0 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk -50 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk
Netto klimagassutslipp fra analyserte mengder og behandling (2006 vs maks potensial) Avfallstype Håndtering 2006 Maks potensial 1000 tonn CO 2 -ekv. 1000 tonn CO 2 -ekv. Systemtype ved optimal håndtering Glassemballasje 6 6 Metallemballasje -16-24 Papir 39-219 Energiutnytting Papp 21-155 Energiutnytting Plastemballasje 86-117 Våtorganisk 218-203 Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon Sum 353-713 Differanse 1,1 mill tonn CO 2 -ekv/år ~ 320 000 biler
Konklusjoner 1. Vurdering av kun én miljøindikator -> for snevert i forhold til å skulle danne beslutningsunderlag for valg av avfallshåndteringsløsninger. 2. Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad, både mellom ulike avfallstyper og behandlingsmåter. 3. Valg av hvilke forutsetninger som skal inngå i denne type analyser er avhengig av formålet med analysen, i tillegg til lokale/geografiske forhold. 4. Relevant internasjonal litteratur er gjennomgått for å kvalitetssikre resultatene.
Hvordan kan modellen benyttes? 1. Utarbeide egne klimaregnskap for spesifikke kommuner/regioner/byer bruk av lokale data. 2. Scenarioanalyser for ulike avfallstyper og håndteringsløsninger -> beslutningsunderlag for valg av behandlingsløsning for ulike avfallstyper. 3. Økt kunnskap/kompetanse om avfallets betydning i forhold til et klimaperspektiv. 4. Informasjon generelt. NB! Foreløpig analyserer modellen kun klimaperspektiv = én miljøindikator
og husk: Det er fremdeles mest miljøvennlig å hindre at avfall oppstår! Deretter er det viktig med kunnskap om hvilke avfallshåndteringsmetoder som medfører lavest miljøbelastning for det avfallet som oppstår.
Mer info om prosjektet Rapport finnes på: http://www.avfallnorge.no/rapporter/klimarapport Østfoldforsknings kommentarer på: http://www.ostfoldforskning.no/ Takk for oppmerksomheten!