Betraktninger rundt uteareal ved Ytre Arna Skole Anbefalingen om uteareal fra Sosial og Helsedirektoratet for barneskoler er 10 000 m² for skoler opptil 300 elever. Dette blir da 33,3 m²/elev. Ytre Arna er beregnet til å ha 300 elever, og trenger da 10 000 m² uteareal. Ytre Arna har brutto tomteareal på 7000 m² Bygninger utgjør ca 2200 m². Annet uteareal som ikke kan brukes til aktivitet er på ca, 1400 m² Ytre Arna har da Netto uteareal på 7000 m² 2200 m² 1400 m² = 3400 m² Bruksareal pr elev = 3400 m² / 300 elever = 11,3 m²/elev Om vi legger minimumskravet på 33,3m2/elev til grunn, så kan Ytre Arna ha 102 elever. Haugland har brutto tomteareal på 6800m2. Bygninger utgjør 1250m2. Annet uteareal som ikke kan brukes til aktivitet er på ca. 730 m² Haugland har da Netto uteareal på 6800 m² 1250 m² 730 m² = 4820 m² Bruksareal pr elev med dagens elevtall på = 4820 m²/80 elever = 60,22 m²/elev Bruksareal ved maks elevtall = 4820 m² / 120 elever = 40 m²/elev. Om vi legger minimumskravet på 33,3 m²/elev til grunn, så kan Haugland ha 144 elever. Netto uteareal = Bruksareal areal til vei/parkering og areal som ikke elevene får oppholde seg på. Bruksareal pr elev = Nettoareal / elever Det må tilrettelegges minst 6600 m² netto egnet areal ved Ytre Arna skole for å oppnå minstekravet til uteareal ved skolen. Dette må ligge innenfor 200 meter fra skolen og være universelt utformet, og med trafikksikker tilkomst. Bruksareal Ytre Arna v/300 elever=11,3m2 Lilla areal = 1400m2, kan ikke benyttes. Bruksareal Haugland v/80 elever =60,2m/elev Blått areal = 730m2, kan ikke benyttes. Å flytte elevene fra Haugland Skule til Ytre Arna Skole vil medføre betydelig redusert uteareal og mulighet for fysisk aktivitet, både for dagens elever ved Ytre Arna og elevene som nå går på Haugland Skule. Vi har i den videre teksten redegjort for hvorfor det er slik, og prøvd å visualisere hva som må til av innløsninger av hus, og omfattende anleggsarbeider for å få til minimum uteareal ved Ytre Arna Skole.
Generelle betraktninger om uteareal. I Sosial og Helsedepartementets Rapport Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler IS 1130, utgitt 11/2003, Bergen Kommune refererer også til denne rapporten, f.eks i sin nylig avsluttede vurdering av uteareal ved Damsgård Skole, ifb utvidelse av denne skolen. (sak nr. 201322539/41) I rapporten settes det opp forslag til minstekrav, oppdelt etter hvor stor skolen er, basert på SSB sin inndeling, som følger: Minimumsareal på små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m². Minimumsareal på middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca. 10 000 m². Minimumsareal på store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m². For hver elev over 300 kommer det et tillegg på 25 m². I rapporten er det satt skille mellom nye og gamle skoler. For nye skoler angis det at utearealet skal finnes innenfor skolens områder. For gamle skoler må minstekravet oppfylles innenfor 200 meter fra skolen. Anbefalingen gjelder alle skoletyper, men det anses som viktigst at kravene ikke fravikes i de laveste skoletrinnene, ref veiledningen til Opplæringslovens 9. Det fysiske miljøet ved skolen skal til enhver tid samsvare med de gjeldende faglige normer som fagmyndighetene anbefaler. Om noen av miljøforholdene avviker fra normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning på helse, trivsel og læringsmiljøet til elevene. Dette med ref til veiledningen til Opplæringslovens 9. Uteareal mot mobbing Olweusprogrammet brukes på Ytre Arna, og i dette står det følgende: En godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, er sentralt i arbeidet for å redusere mobbing (Olweus programpakke mot mobbing, ECICSB 1998). Videre viser både svenske og norske studier at særlig naturområder eller naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I en naturbarnehage med mye plass og stor variasjon i terreng, natur og kulturvegetasjon, leker barn flere fantasileker, tempoet er roligere, konfliktene færre, barna mindre syke, konsentrasjonen større, barna er mer lydvare, mindre rastløse og bedre motorisk utviklet enn barn i en striglet «bybarnehage» med liten plass (Grahn et al. 1997). Dette dokumenteres også i en undersøkelse av Fjørtoft (2000). Det er ingen grunn til å tro at det samme ikke skulle gjelde for utearealet ved en barneskole. En nedslitt skole og skolegård vil kunne inviterer til hærverk og mobbing (Kværnes 1997). Olweusgruppen (Olweus antimobbeprogram) påpeker blant annet at kjedsomhet i skolegården kan øke forekomsten av mobbing. Attraktive utemiljø (skolegårder) vil kunne bidra både til å redusere mobbing og hærverk (Helland og Øya 2000). Ulike skoleundersøkelser underbygger Olweusgruppens funn ved å vise at det på skoler med lite og dårlig utformet utemiljø er en høyere forekomst av aggressivitet blant elevene sammenliknet med skoler som har hensiktsmessige uteområder.
Slike erfaringer har man også gjort ved andre skoler der det sosiale klimaet på skolene ble vesentlig bedre etter at skolens uterom ble utvidet til også å omfatte et næreliggende naturområde. I følge Limstrand (2000) består om lag 2000 timer av elevenes totale oppholdstid i grunnskolen av egen organisert tid eller såkalt friminuttstid. Store deler av denne tiden tilbringer elvene i skolegården. I tillegg kommer opphold i skolegården i forbindelse med organisert læringsarbeid, aktiviteter utenom skoletiden og aktiviteter i forbindelse med skolefritidsordningen (SFO). Utearealet ved Ytre Arna Barneskule I skolebruksplanen legges det opp til at skolen skal ha 300 barneskoleelever etter at Haugland Skule er lagt ned. En skole med 300 elever trenger etter normen fra Sosial og Helsedepartementet 10 000 m² netto uteareal, noe som gir 33,3 m² pr elev. Ytre Arna har pr i dag et brutto areal på 7000 m². Dette inkluderer arealet til selve skolebygningen, som har grunnflate på ca. 2200 m² Av det resterende arealet på 4800 m², er det ca. 3400 m² som kan regnes som brukbart som uteareal. Resten er vei, bed/beplantning, og areal som enten er så lite at det ikke kan brukes i praksis, eller som ligger slik til at elevene i praksis ikke får lov til å oppholde seg der, fordi det da er vanskelig å holde oppsyn med dem. Som vi allerede har sett, så er netto uteareal ved Ytre Arna Skole på ca 3400 m², noe som da utgjør 11,3 m² pr elev. Således mangler skolen 6600 m² for å oppnå kravet om minimumsareal for 300 elever. Dispensasjon Ytre Arna Skole drives allerede i dag på dispensasjon fra arealkravene. Det er bekreftet av rektor ved skolen, at både Tuftadalen og Sætreparken er med i beregningen av uteareal ved skolen i denne dispensasjonen. Vi forutsetter at ved en fremtidig utvidelse/ombygging av skolen til et senter for læring, kultur og idrett, så vil det måtte søkes på ny dispensasjon, som må inneholde beskrivelse av hvordan Bergen Kommune ser for seg at arealkravet skal løses. Tuftadalen Arealet i Tuftadalen som i dag kan brukes av barna til lek beregner vi til å være på ca. 1300 m². I vårt forslag til hvordan Ytre Arna Barneskole skal få mer areal omfatter også videre bruk av Tuftadalen, men med en betydelig utvidelse, hvor det må beregnes vesentlig oppgradering, for å tilfredsstille kravene til universell utforming, trafikksikker adkomst og fysisk og sosial aktivitet. Sætreparken Sætreparken velger vi å ikke ta med i dette oppsettet, da den ligger så langt unna skolen, at bruk av dette arealet må ses på som en ren teoretisk mulighet. Det er 280 m i luftlinje mellom Skolen og Sætreparken. I praksis er veien vesentlig lenger, da man må ned i Ytre Arna sentrum før man kan gå opp i Sætreparken.
Det er antatt at avstanden er på minst 0.9 km langs en trafikkert vei. Organisering av bruk I rundskriv angående uteareal står det at skoledagen bør organiseres slik at det sikres god tilgang til apparater og aktivitetsområder, ved for eksempel å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdene disponeres i ulike tidsrom. Skoleplassen i Ytre Arna er pr i dag så liten, at en inndeling i soner ikke er praktisk. Bruk av ballbingen er delt inn etter klassetrinn. Det blir derfor liten tid til hver klasse, når alle 13 klassene på skolen skal dele på en binge. Ved økt elevtall for barneskolen, vil bruken av denne øke ytterligere, og det blir da enda mindre tid pr klasse til bruk. Bruken av Tuftadalen er også regulert, noe som betyr at dette arealet ikke er tilgjengelig for alle i alle friminutt. Bruk av areal som ikke er innenfor skolens eget areal krever også at skolen har mer personell tilgjengelig ute i friminuttene. At det er voksenpersoner tilstedes på uteområdene er avgjørende for å kunne stoppe og begrense tilløp til mobbing. Ytre Arna Skole som senter for oppvekst, kultur, og idrett I skolebruksplanen er Ytre Arna Skole planlagt som senter for oppvekst, kultur og idrett. Det er ikke angitt noe videre om hvordan dette skal gjøres, annet en at det spekuleres i at det skal bygges et tilbygg ut på skoleplasssen, plassert på stylter, slik at det er mulig å gå inn under tilbygget på bakkeplan. Dette vil etter vår mening redusere utearealet ytterligere. I tillegg vil et slikt senter kreve ytterligere plass til parkering ifb kulturarrangementer på kveldstid. Hvordan man skal få til idrett i denne sammenheng er også et åpent spørsmål, all den tid arealet på skolen består utelukkende av asfalt. Den naturlige plasseringen av et senter for idrett ville etter vår mening lokaliseres i tett tilknytting til et allerede etablert idrettsanlegg. Å trekke idrett inn i denne sammenheng fremstår dermed som rene festtaler, og ikke noe som har noen form for realitet.
Behov for utvidet uteareal i Ytre Arna Vi har her prøvd å visualisere hva som må til for å få nok areal innenfor de 200 meter fra skolen, slik som normen krever. Vi vil nok en gang påpeke det som står i veiledningen til 9 i Opplæringsloven, om at det er spesielt viktig å unngå fravik fra normen for de laveste skoletrinnene. Vår illustrasjon er merket med Nytt Areal A, B og C på vedlagte kart. Det er ikke slik at alle arealene må brukes fullt ut for å oppnå minimumsareal, men er ment som en illustrasjon av hvor mye areal som trengs å opparbeides. Kombinasjoner av illustrasjonene kan også vurderes. Areal som i dag benyttes til uteaktivitet er merket av med blå farge, og utgjør til sammen ca 4700 m² Areal på skoleplassen er på ca. 3400 m², og arealet i Tuftadalen er på ca 1300 m² Om Ytre Arna Skule i fremtiden skal ta inn elever opp til 100% av kapasitet, altså 400 elever, så vil dette kreve totalt 17 500 m² uteareal. Om det skal tilrettelegges nye
arealer for uteområder, så bør det avsettes arealer nå for en utvidelse av elevtallet opp til 400 elever. Nytt Areal A Arealet kan gi opp til 7350 m² uteareal. Plassert ved Tuftadalen. Distanse fra skoledøren til punkt lengst vekk i området er på 183 meter i luftlinje. Elevene må her følge Bankveien 50 meter, veien er pr i dag uten fortau på deler av strekningen. De må så krysse Bankveien, som er uten overgangsfelt, for å komme til Tuftadalen. Areal A har en høydeforskjell fra dagens grusplass og opp til høyeste punkt på ca 20 meter. Det er tildels veldig bratt på enkelte partier, og om denne tomten skal kunne brukes, så krever det omfattende opparbeiding, til en ikke ubetydelig kostnad. Det er pr i dag ikke hus på denne tomten. Arealet er pr i dag overgrodd av skog. Det er ikke kjent hvem som står som eier av denne tomten, og heller ikke hva den er regulert til. Nytt Areal B Arealet kan gi opp til 4500 m² uteareal. Arealet ligger mot øst, rett over Skuleveien. Arealet består pr i dag av 7 8 boenheter, som må innløses for å gjøre dette om til uteareal for skolen. Arealet har ca 10 12 meter høydeforskjell fra laveste til høyeste punkt. Elevene må krysse veien for å komme til arealet. Det antas at veien ikke kan stenges, da dette er tilkomst for andre boliger i området. Området for skolen vil således deles i to av bilveien. Arealet egner seg topografisk godt til formålet, men må gjennomgå vesentlige oppgraderinger, i og med at det her må rives bygninger, for å tilrettelegge det som uteareal for skolen. Det kan antas at det vil bli store protester, som en følge av behov for innløsning av boliger. Kostnaden med området antas å bli høy. Nytt Areal C Arealet kan gi opp til 4600 m² uteareal. Arealet ligger sørøst for skolen. Arealet består pr i dag av 5 bolighus, som må innløses for å gjøre dette om til uteareal for skolen. Barna trenger ikke krysse vei for å komme til arealet fra skolen. Arealet har ca. 14 15 meter høydeforskjell fra laveste til høyeste punkt, med enkelte relativt bratte partier. Nederste del av området grenser til et svært bratt parti, som ligger parallelt med Gaupåsvegen. Også dette arealet må påregnes vesentlige utbedringer for å kunne ta det i bruk som en trygg uteplass for barn, i og med at det også her må rives flere hus for å tilrettelegge for uteareal. Det kan antas at det vil bli store protester, som en følge av behov for innløsning av boliger. Kostnaden med området antas å bli høy. Parkering
I tillegg til dette ser vi det som nødvendig å utvide muligheten for parkering ved skolen. Pr i dag parkerer lærere ved Bankvegen 5, på en parkeringsplass som er 340 m² stor. Parkeringsplassen er ikke på langt nær stor nok og det finnes ingen annen organisert parkering for foreldre som av forskjellige grunner trenger å oppsøke skolen skoletiden. Parkeringslassen bør utvides vesentlig, enten ved ekspropriasjon av eiendom Bankvegen 5 og/eller Bankvegen 9. Kostnaden med tiltaket ventes å bli høy. Uteareal Haugland Skule Skoletomten på Haugland Skule er pr i dag på ca 6800 m² Minus areal til bygningen på 1250 m², og ca 730 m² som består av veier og parkering og det som ikke egner seg til uteareal, så sitter vi igjen med ca 4820 m² uteareal. Dette gir ca 60,2 m² pr elev. På skoleplassen er det lekeapparater og en stor grusbane med fotballmål. Det er også en basketballbane på uteplassen. Uteplassen består også av skog og naturtomt, som brukes til hyttebygging og lek. I tillegg til dette disponerer skolen en gapahuk og en lavvo som er plassert i utmarken til nabogården til skolen. Gapahuken og lavvoen ligger ca 370 meter i luftlinje og ca 850 meter å gå langs en skogsvei unna skolen. Dette er et mye brukt areal av skolen i undervisningen, i all slags vær, hele året. I vinterhalvåret har elevene mulighet for å stå på ski/ake på en av naboeiendommene, når det er snø. Vi har valgt å ikke ta dette med i beregningen av uteareal ved Haugland. Haugland Skule har svært lite problem med mobbing blant elevene. Skolen og utearealene oppleves av både lærere, foreldre og elevene som en trygg plass å være. Her er det nok plass til at de som vil ha det fredelig finner en egen plass, de som vil spille fotball kan gjøre det. Som regel er det da de eldste på skolen mot resten. Alle som vil være med får anledning til det. Her lærer elevene å være sammen, på tvers av trinn og alder.
Kartet viser arealet til Haugland Skule. Det blå feltet er parkering og areal som ikke egner seg til elevaktivitet. Resten av det ca 4820 m² uteområdet på Haugland Skule blir brukt som elevareal. Dette gir ca. 60,2 m² pr elev. Haugland, Gaupås og Kvamme Velforening FAU Haugland Skule