ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C= c0 + cy ( T), c 0 > 0, 0 < c <, (3) T = t0 + ty, 0 < t < (4) Q = ay 0 < a < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester (som kan deles i offentlig konsum C off og offentlige realinvesteringer I off, slik at G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettoskatter (skatter og avgifter minus trygder og andre overføringer), t er "skattesatsen", t 0 er skatter som er uavhengige av BNP. c 0, c og a er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Vi antar at disse parametrene har kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t 0 og t. De endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c0 ct0 + I + G + X ) (i) Hva blir virkningen på BNP, landets sparing og den offentlig budsjettbalansen av en økning i investeringene, ΔI > 0? Forklar de økonomiske mekanismene. (ii) Anta at endringen i den offentlige budsjettbalansen fører til at de politiske myndigheter vedtar å redusere t 0 med et beløp tilsvarende endringen i budsjettbalansen i (i). Hva blir den samlede effekten av endringen i investeringen og skattene på BNP og den offentlige budsjettbalansen? (iii)drøft uten bruk at ligninger om, og i så fall hvordan, resultatene under (ii) ville blitt påvirket dersom husholdningene var fremadskuende. Oppgave 2 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord hvilke effekter som kan virke i økonomien ved det som spørres om i oppgaven. Oppgave:
2 Drøft hvordan en langvarig økning i oljeprisen vil påvirke norsk økonomi. Drøft herunder også hvordan virkningene avhenger av den økonomiske politikken som føres. Sensorveiledning Oppgave Virkningen av ΔI > 0 på BNP er (finnes ved å sette (5) på tilvekstform) (6) Y = I > 0 Her er multiplikatoren positiv, slik at ΔY > 0 siden ΔI > 0. Økte investeringer gir økt samlet etterspørsel som medfører økt produksjon, dvs. økt BNP. Økt BNP fører til økt disponibel inntekt for private husholdninger. Økt disponibel inntekt for private husholdninger fører til økt privat konsum, og dermed til ytterligere økning i samlet etterspørsel, dvs. den opprinnelige økningen i samlet etterspørsel forsterkes (multiplikatoreffekt). Multiplikatoreffekten dempes ved at skattene er voksende i BNP, slik at økt inntekt fører til økte skatter, og dermed mindre økning i disponibel inntekt. Multiplikatoreffekten dempes også ved at økt samlet etterspørsel også fører til økt importetterspørsel, slik at økningen i innenlandsk etterspørsel blir mindre enn dersom all etterspørsel var rettet mot innenlandske produsenter. Sparing er definert som disponibel inntekt minus konsum, og for landet som helhet blir dette lik S T = Y C - C off. (Her er rente- og stønadsbalansen overfor utlandet satt til null, og det er sett bort fra kapitalslit). For å finne virkningen av Y på C, setter vi inn (3) i (2) som gir oss C = c 0 + c(y t 0 ty) = c 0 ct 0 + c(-t)y, slik at ΔC = c(-t)δy Virkningen på sparingen blir dermed (C off er eksogen og uendret, dvs ΔC off = 0) (7) ΔS T = ΔY ΔC = ΔY c(-t)δy = (-c(-t)) ΔY Vi kan nå sette inn for ΔY fra (6) i (7) og finner (8) c( t) ST = I > 0 Brøken foran ΔI er positiv, slik at uttrykket på høyre side er positivt. Dermed vet vi at landets sparing øker. Økte investeringer fører som vist over til at BNP øker. Økt BNP gir økt inntekt for husholdningene, og dermed økt konsum. Men konsumet øker mindre enn økningen i inntekt, slik at sparingen øker. Økningen i sparingen er mindre enn økningen i realinvesteringene. Vi ser dette ved at brøken
3 i (8), -c(-t)/(-c(-t)+a) er mindre enn. Dette avspeiler at økt BNP fører til økt import, slik at handelsbalansen svekkes, og nettofinansinvesteringene reduseres. En del av realinvesteringene finansieres dermed ved mindre fordringer på utlandet enn det man ellers ville hatt. Den offentlige budsjettbalansen er B = T G. Her er offentlig kjøp av varer eksogen og uendret, men netto skatter er endogene, og vil endres når realinvesteringene endres. Endringen i den offentlige budsjettbalansen er (9) ΔB = ΔT = tδy der vi finner ΔT ved å sette (3) på endringsform. Ved å sette inn for ΔY fra (6), finner vi endringen i budsjettbalansen gitt ved t (0) B= t Y = I > 0 Offentlig budsjettbalanse bedres, fordi økt BNP gir økte netto skatter, uten at offentlig kjøp av varer og tjenester endres. (ii) Anta at t 0 reduseres med et beløp lik endringen i B i (i), dvs at t () t0 = I < 0 Den samlede virkningen på BNP finner vi ved å sette (5) på tilvekstform (2) Y = ( c t + I) Vi setter inn for Δt 0 fra (), og finner 0 (3) t Y = c I + I ct = + I > 0 Vi ser at BNP øker, og at økningen er større enn den økning vi fant under (i). Reduksjonen i skattene fører til økt privat konsum, som forsterker økningen i BNP. Endringen i den offentlige budsjettbalansen er (4) ΔB = ΔT = Δt 0 + tδy
4 Vi setter inn for Δt 0 fra (), og for ΔY fra (3), slik at vi får (7) t ct B= I + t + I t ct = + + I 2 t ct ct = I = I > 0 2 ( ) Budsjettbalansen bedres. Reduksjonen i skattene Δt 0 er lik stor som den bedring i budsjettbalansen som ble forårsaket av økte investeringer, så isolert sett oppveier de to effektene hverandre. Men skattereduksjonen fører til ytterligere økning i BNP, som igjen fører til økte skatteinntekter. Derfor bedres budsjettbalansen. (iii) Fremadskuende husholdninger fastsetter sitt konsum ut fra forventninger om samlet fremtidig neddiskontert inntekt etter skatt. Virkningen av en skatteendring på konsumet vil derfor avhenge av om husholdningene tror at skatteendringen er midlertidig eller permanent. En skatteendring som husholdningene tror vil være permanent, vil ha mye større virkning på privat konsum enn dersom husholdningene tror at endringen vil være midlertidig. Virkningen av en varig skatteendring på privat konsum vil kunne tilsvare endringen med en vanlig konsumfunksjon som i (2), mens virkningen av en midlertidig endring i skattene vil med fremadskuende husholdninger være mye mindre enn vi får med vanlig koeffisentverdier som c = 0.6-0.8 i (2). Dersom husholdningene tror at økningen i investeringene er midlertidig, kan det være rimelig å anta at de også betrakter skatteletten som midlertidig. Da blir virkningen på privat konsum bli liten. Dersom økningen i investeringene oppfattes som permanent, kan den positive virkningen på privat konsum bli mye større. Men i så fall kan privat konsum øke også uten at skattene reduseres, fordi husholdningene kan tro at økte investeringer og bedret budsjettbalanse vil føre til lavere skatter i årene fremover også selv om ikke skattene reduseres umiddelbart. Oppgave 2 noen momenter her er det også andre forhold som kan være relevant En langvarig økning i oljeprisen vil føre til at Norge får mye større oljeinntekter enn det vi tidligere har regnet med. Oljeinntektene tilfaller i hovedsak staten. Staten kan gi bort oljepengene til utlandet, spare dem, gi dem bort til innbyggerne i Norge, eller bruke dem i form av underskudd på statsbudsjettet korrigert for olje. Ved å gi bort oljepengene kan en unngå virkninger på norsk økonomi, men en vil selvfølgelig heller ikke får fordelen av økt konsum. Handlingsregelen for bruk av oljeinntektene sier grovt sett at staten skal bruke oljeinntekter lik forventet realavkastning av Statens Petroleumsfond Utland. Dersom oljeprisen øker på
5 varig basis, vil Statens Petroleumsfond vokse, og etter hvert vil dette føre til økt oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet. Økt underskudd på statsbudsjettet vil på kort sikt føre til økt samlet etterspørsel, som vil føre til økt BNP, økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Redusert arbeidsledighet vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil føre til økt prisvekst, noe som vil føre til at Norges Bank setter renten høyere enn banken ellers ville gjort, slik at inflasjonen ikke blir for høy. Renteøkningen vil dempe økningen i samlet etterspørsel, og dermed dempe reduksjonen i arbeidsledigheten. Renteøkningen vil trolig også føre til at kronen blir sterkere. Etter hvert vil økt bruk av oljepenger føre til at arbeidskraft overføres fra konkurranseutsatte til skjermede næringer, se forelesningsnotat 0, http://folk.uio.no/sholden/e30/fnotat0- oljemodellen-okt2005.doc. Økt etterspørsel i Norge fører til økt kostnadsnivå i forhold til utlandet (gjennom økt lønnsvekst og/eller sterkere kronekurs), noe som reduserer lønnsomhet og sysselsetting i konkurranseutsatte bransjer. Sysselsetting i skjermede næringer vil øke. Raskere bruk av oljeinntektene medfører at denne prosessen går raskere, og mer produksjonsressurser overføres fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. Dersom en bruker mye oljeinntekter, øker risikoen for at en på et senere tidspunkt må redusere bruken, fordi det viser seg at man har brukt mer enn man kan bruke på varig basis. Dette kan føre til reverseringsproblemer og hollandske syke, se forelesningsnotat. Overføringen av ressurser avhenger også av i hvilken grad bruken av oljeinntekter fører til økning i skjermet eller konkurranseutsatt sektor. I hovedsak vil økt offentlig kjøp av varer og tjenester i større grad føre til økt etterspørsel etter skjermede produkter, slik at dette vil gi sterkere overføring av sysselsetting fra k- til s-sektor enn det skattelettelser vil.