Programplan for grunnskolelærerutdanning, 5. 10. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Programplan godkjent i avdelingsstyret 6. mai 2010. Innledning Høgskolen i Oslo skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til det hele mennesket gjennom undervisningen og læringen i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene. I utdanningen legges det i særlig grad vekt på arbeid med et flerkulturelt perspektiv på undervisning og læring, grunnleggende ferdigheter, språk og læring, undervisningsmetoder og arbeidsmåter, vurdering, og digital kompetanse. Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 5. 10. trinn. Utdanningen legger vekt på faglig spesialisering og fordypning. Faglig oppbygging Faget pedagogikk og (60 studiepoeng) er det eneste obligatoriske faget i utdanningen for 5.-10. trinn. I første studieår møter studentene ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og. Studieåret organiseres i énfaglige, flerfaglige og tverrfaglige perioder. Studieåret omfatter et obligatorisk basiskurs i bruk av drama, sang i skolen og stemmebruk. I andre studieår videreføres fagene fra første studieår og pedagogikk og. I tillegg velges ett av fagene naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk. I tredje studieår videreføres studiet i det valgte faget og pedagogikk og, mens det i fjerde studieår velges ett eller to nye fag. Se tabellen under. Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hver celle tilsvarer 15 studiepoeng): 4. studieår Fag III Fag III Fag III (evt. fag IV) Fag III (evt. fag IV) 3. studieår Fag II Fag II 2. studieår Fag II Fag II Fag I 1. studieår Fag I Fag I Fag I Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av følgende føringer: - Fag 1 skal være engelsk, matematikk eller norsk - Fag II skal være naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk - Fag III er alle skolefag - Fag IV er skolerelevante fag 1
Læringsutbytte Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. 2 Læringsutbytte i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn: Kandidaten - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og om kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5. 10. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Kunnskap Kandidaten - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen - har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Ferdigheter Kandidaten - kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5. 10. trinn - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer 2
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Innhold Teamlærerutdanning og flerfaglighet Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en teamlærerutdanning der det legges vekt på faglig spesialisering og fordypning. Lærerne er del av et arbeidsfellesskap der de ulike lærernes kompetanse utfyller hverandre. Gjennom utdanningen og som lærer vil studenten jobbe flerfaglig ikke bare med egne fag, men også med studenter og lærere som har valgt andre fag. Den flerfaglige organiseringen kommer til uttrykk i flerfaglige praksisgrupper og i undervisningsøvelser, i fler- og tverrfaglige prosjekter og gjennom pensum i de ulike studieårene. De flerkulturelle og flerfaglige perspektivene er sentrale i all undervisning. Praksisopplæring inngår som en integrert del av alle fag og emner. og norsk, engelsk og matematikk er sentrale fag. er obligatorisk og alle studenter må ha norsk, engelsk eller matematikk i sin fagkrets i tillegg til to andre skolefag. Et flerkulturelt perspektiv Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studentene skal tilegne seg redskaper som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. Det flerkulturelle perspektivet er derfor gjennomgående i utdanningen, med forankring både i pedagogikk og, i de enkelte fagene og i ulike fellesaktiviteter. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg en bred 3
kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at de blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen, samtidig som de bruker det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo har en særlig storbyprofil. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og samhandling. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der verken norsk eller matematikk er obligatoriske fag, er det viktig med gode ordninger for å sikre videreutvikling av grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og læring. I utdanningen ved Høgskolen i Oslo ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i aktuelle temaperioder. I samsvar med de nasjonale retningslinjene har pedagogikk og et spesielt ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter. Gjennom periodene med språk og læring tilegner studentene seg ferdigheter i lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, på både bokmål og nynorsk, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det legges videre vekt på at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevers utvikling av ferdigheter knyttet til lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter. Digital kompetanse Sentralt i utdanningen er arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert og nedfelt i en egen plan for digital kompetanse og i tillegg integrert i de ulike fagplanene. I utdanningen arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver. IKTundervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i utdanningen. I tillegg skal det utvikles en didaktisk forståelse for hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. Det blir gitt egen undervisning og veiledning i digital kompetanse, samtidig som arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen inneholder krav knyttet til dette. er et overordnet profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen, og utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget gir innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. drøfter klasseledelse og undervisningsforløp, og tar opp sentrale spørsmål knyttet til undervisningens mål, form og innhold i tillegg til konkrete praktiske utfordringer i læreryrket. har et koordinerende ansvar i temaer som inngår i fagene i utdanningen. Eksempler på temaer i fag som kan inngå i utdanningen: - Det flerkulturelle perspektivet - Grunnleggende ferdigheter - for studenter språk og læring (1. studieår) - for elever språk og læring (2. studieår) - Digital kompetanse - Vurderingskompetanse - Veiledet praksisopplæring - Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder - Forskningsperspektiv - Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring 4
Temaer som inngår i pedagogikk og : - Lærerens rolle og ansvar, forpliktelser og avgrensninger (1. studieår) - Kommunikasjon (2. studieår) - Barn, ungdom og helse (2. studieår) - Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (3. studieår) Kurs i utdanningen Eksempler på kurs som kan inngå i utdanningen: - Førstehjelpskurs - Stemmebruk, sang i skolen og drama Det vil bli utarbeidet egen plan for kursene i utdanningen. Praksisopplæring og praksisfelt Arbeidet i praksisfeltet fokuserer på utdanningens satsingsområder (flerkulturelt perspektiv, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse, vurdering, arbeidsmåter og undervisningsmetoder) og lærerens kompetanse. Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo sikrer at studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. Til vanlig vil det være praksisopplæring på ungdomstrinnet i første og tredje studieår og på 5.-7.-trinn i det andre studieåret. I fjerde studieår vil studentene ha praksisopplæring på ett av de to trinnene. I de fire studieårene vil studentene møte ulike former for praksisopplæring. De overordnete rammene for praksisopplæringen er definert i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen (minimum 30+30 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 30+10 dager i løpet av de to siste studieårene). Praksisopplæringen ved Høgskolen i Oslo er nærmere beskrevet i en egen plan for praksisopplæring. Høgskolen i Oslo har ansvar for å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolens undervisning. Praksisopplæringen skal være relevant for og integrert i alle fag i utdanningen og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjoner. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og ), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen. I utdanningen legges det vekt på variert praksisopplæring. Variert praksisopplæring innebærer at studenten skal ha praksis på de ulike skoletrinn som utdanningen kvalifiserer for. I tillegg skal praksisopplæringen være knyttet til ulike sider ved læreryrket, som for eksempel planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid m.m. Profesjonsinnretting Høgskolen i Oslo skal legge til rette for en integrert utdanning, som gir studenten profesjonelle utfordringer og mulighet til progresjon gjennom utdanningsløpet. En helhetlig og skolenær grunnskolelærerutdanning forutsetter at pedagogikk og, skolefag og praksis knyttes tett sammen, både organisatorisk og innholdsmessig. Utdanningen skal skape gode sammenhenger mellom 5
læringsaktiviteter på høgskolen og i praksisskolen, blant annet gjennom erfaring med ulike undervisningsmetoder, arbeidsmåter og vurderingsopplegg. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studentene skal involveres systematisk i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen, både på høgskolen og praksiskolen. Profesjonstemaer kan blant annet være klasseledelse, tilpasset opplæring, overganger mellom ulike skoletrinn og samhandling med lokalt arbeids- og samfunnsliv. Danning og profesjonsetikk Utdanningen er en profesjonsutdanning. Gjennom læringsløpet skal studenten bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal også skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig. Innholdet i pedagogikk og og i de andre fagene setter utdanningen og læreryrket inn i en samfunnssammenheng. For å kunne ta lederansvar i arbeidet med vekst og læring hos barn og unge og i møte med foresatte, må lærerne ha relevant kunnskap om globale spørsmål og bærekraftig utvikling. Utdanningen skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer. Forskningsforankring og bacheloroppgave Utdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere og benytte relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor nødvendig at de skaffer seg ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Studentene må blant annet tilegne seg kunnskap om læreres og eleveres muligheter til å bruke læringssentra som kilde og støtte i en arbeidsmåte som er preget av nysgjerrighet og vitebegjær. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første studieårene og/eller i faget pedagogikk og. Innføring i vitenskapsteori og metode skal knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Fellespensum De ulike temaene i utdanningen har et felles pensum med kunnskapsstoff som skal trekkes inn i alle fag. Fellespensumet vil sette studiet i perspektiv og særlig være knyttet til utdanningens profil. Arbeidsformer Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i studiegrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Elev- og studentvurdering Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. 6
Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer. Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene. I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil. Læringsmiljø og studieinnsats Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettlagte undervisnings- og studieoppgaver. Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig. Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid. Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet. Kjønns- og likestillingsperspektivet Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere. Progresjon Interne progresjonskrav For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om 7
å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet. Overgang og mobilitet Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelor). Høgskolen i Oslo tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift. 2. studieår Masterstudium 1. studieår Masterstudium 3. studieår Fag II Fag II 2. studieår Fag II Fag II Fag I 1. studieår Fag I Fag I Fag I Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene. Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Overgang til annet fag i trinn 5-10 Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo. For at overflytting skal kunne innvilges må det være ledig studieplass. Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene Ved overflytting til Høgskolen i Oslo fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått. Høgskolen i Oslo har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil. Sentrale grunnlagsdokumenter - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn - Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn - St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009 8
- Lov om universiteter og høyskoler - Læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag - Forskrift til opplæringslova kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 9