Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo.

Like dokumenter
Driftsplan for Balhald steinbrudd

Norskproduserte hengere med lastekapasitet fra 1 til 20 tonn

TILLEGGSUTREDNING TRAFIKK INNHOLD. 1 Bakgrunn. 2 Nye lokaliseringsalternativer. 2.1 Gullaugodden. 1 Bakgrunn 1

Byggeplan UVB Vestfoldbanen. Vurdering av alternativ deponering av masser for 12.1 Farriseidet-Telemark grense

Vurdering av anleggsstøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Ingeniørgeologisk prosjektering

NOTAT. Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Tittel:

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Bok 1 Teknisk beskrivelse

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

SKOGVATNET VINDPARK ADKOMST OG INTERNE VEIER

AS har på støy fra. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

Norconsult AS Prosjekt: Haygsbygda ny molo Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Detaljreguleringsplan for Vamnes massedeponi

Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Russisk fiske av torsk og hyse Statusrapport

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Vedlegg 1. Utdyping av Olstokvær, Meløy kommune. Kystverket Region Nordland

FINNEIDFJORD UNDERSJØISKE RAS MULIGE KONSEKVENSER. av Arild Sleipnes geotekniker Statens vegvesen region Nord

12 Transportarbeid Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

SYSTEMLØSNING VANNFORSYNING LØPSMARK-SKAUG-MULSTRAND- MJELLE

Driftsplan. Driftsplan for steinbrudd ved Pæskanasen i Alta kommune. Plandato: Saksnr.: Revidert: Kommune: Alta NVE Region Nord

Fylkesvei 57 Ersfjordeiet-Tromvik

Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Sommarøy havn

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

DAGENS SITUASJON OG 0-VERSJON

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Hele lasten, halve utslippet

Gjennomføringsplan for Steinbruddet og boligområdet i Kroken. Plan for gjennomføring av anleggsarbeidene

Franzefoss Pukk AS. Lia Pukkverk Støyberegninger

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune

BEREGNING AV STØY FRA MASSEUTTAK

BEREGNING AV STØY FRA MASSEUTTAK Skjærsaker massedeponiuttak, Spydeberg kommune

GJØRSLI MASSETAK. Støynotat i forbindelse med massetak Gjørsli i Hamar Kommune.

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum

NOTAT. 1. Generelt. 2. Geoteknisk kategori og -konsekvensklasse GS-BRU, NUMEDALEN. FUNDAMENTERING

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

Behov for byggemasseri Hedmark

Rassikring FV 723 Paulen og Ryssdal 2015

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

Implementering av utbyggingsprogram Rogaland

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

Sprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg

RØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

DEL AV MERÅKERBANEN - HELL

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Trafikal vurdering av Elganeveien 1

Tegnforklaring. Øverhagen massetak/ Hjelset i Molde kommune. Konsesjonsområde. KonsesjonsBase. GeocacheBasis. Kart produsert ved DMF

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

RG Rustand Gruppen AS Prosjekt: Fagerlund barnehage Side 03-1

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Operatør av dette løfteutstyret plikter å sette seg nøye inn i denne brukerinstruksen.

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

Erfaring med bruk av elementer fra Lean Mining Vårmøte Mai 2015 Stein-Tore Bogen - Produksjonssjef

TRAFIKKANALYSE SKJÆRSAKER MASSEMOTTAK - SPYDEBERG INNHOLD. 1 Innledning. 2 Dagens situasjon. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 1

FOSS - EIK. Norskproduserte hengere med lastekapasitet fra 1 til 20 tonn


Orientering om masseavhendinga

Botnberget Steinuttak. Driftsplan

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert programmering i Java I Løsningsforslag

177 Topplastmerkingssystemet

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

NOTAT Hamar Stadion adkomst

Hva er risiko i transportavtaler, og hvordan kan det håndteres? Førstelektor Eirill Bø Institutt for strategi og logistikk Handelshøyskolen BI

NOTAT: Henstilling om løsning for trafikk og avkjørsel

Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN ).

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING

VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn

Innholdsfortegnelse. Forprosjekt med grove kostnader, Utvidelse av Kampenes industriområde. Borg Næring og Eiendom AS.

Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Namsos kommunestyre bevilger kr av disposisjonsfond til mudring utenfor Moelven Van Severens kai i 2007.

Saksframlegg. Trondheim kommune. Dalgård parkeringsdekning Arkivsaksnr.: 03/33569

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND

Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse.

Utbygging i fareområder 4. Flom

Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog

Trafikksikkerhetsplan for Grymyr skolekrets.

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

Støyberegninger. Tanfetten-Nord grustak i Stor-Elvdal kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger.

TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Kjøre og hviletid blandet kjøring og innarbeidningsordninger

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

1 Innledning Trasè Konklusjon Tilbakemelding fra statens vegvesen... 4

Transkript:

Anleggsdrift RAPPORT Til: Kystverket Nordland, utbyggingsavdelingen Tone Sivertsen, Jann Eliassen Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo. Institutt for bygg, anlegg og transport, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Trondheim Vegard Olsen April 2009

Sammendrag Rapporten viser resultater vedrørende beregninger av kapasiteter for bygging av molo ved Gryllefjord. I tillegg kommenteres enkelte forutsetninger for prosjektet. Det anbefales å oppgradere transportstrekningen fra dagens veistandard T8 til T10, slik at det er mulig å transportere massen med semier á 50 tonns totalvekt. Vegen bør være slik at møting kan skje hver 300 m. Plasseringen av avkjøringen fra steinbruddet må vurderes nøye med tanke på trafikksikkerhet og estetikk. Avkjøring oppe på flata bør vurderes. Det er beregnet kapasiteter med 50 t bakgraver. Dette gir en effektiv transporttid på 40 uker. Dette innebærer 5 semier i drift for transport til kaia, og 7 semier for transport direkte til moloen. Kapasiteter ved bruk av færre enheter lar seg beregne ut fra kapasitet oppgitt per semi. Boring med én borrigg vil gi tilstrekkelig kapasitet i forhold til lastekapasiteten. Dosekapasitet på molo er tilnærmet lik transportkapasiteten ved maksimalt antall semier. Plastringskapasiteten er ca. halvparten av transportkapasiteten, og vil være begrensende faktor mot slutten av byggeperioden. Lasting av lekter vil ha omtrent lik kapasitet som transport og lasting i steinbrudd. Det vil si at lektertransporten og setningstid for moloen sannsynligvis vil være dimensjonerende med tanke på byggetiden. 1

Innledning I forbindelse med bygging av molo i Gryllefjord skal masse brytes i steinbrudd om lag 3 km fra molo. Totalt skal ca. 620 000 am 3 stein skal plasseres i moloen. 520 000 am 3 skal mellomlagres ved kai (ca. 2 km landtransport) og fraktes 1,5 km med lekter for dumping. 100 000 am 3 skal plasseres i moloen direkte fra land (ca. 3 km landtransport). Det skal produseres ca. 40 000 am 3 storstein til moloen, hvorav 23 000 am 3 er blokker á 1 m 3 (2,7 t). Steinbruddets såle ligger på kt. 144. Lager ved kai og molo ligger på kt 5. Massene transporteres langs offentlig veg (rv86). Dimensjonerende aksellast på veien er i dag 8 tonn. 2

Veistandard Veien bør oppgraderes til T10. Dette muliggjør transport med semier med totalvekt 50 tonn. Med T8 standard på veien må man redusere totalvekten med minst 6 tonn til 44 tonn. Dette gir 20 % reduksjon i lastekapasitet, og tilnærmet 20 % økte transportkostnader. Det er ikke sett nærmere på dimensjonerende aksellast, som vil kunne gi ytterligere reduksjon i lasteevne med dagens T8 standard. Grove beregninger tilsier at oppgradering av veien koster mindre enn økningen i transportkostnader. Alternativ med leddstyrte dumpere vil kreve ytterligere oppgradering av vei, samt en god del breddeutvidelse av veien. Leddstyrte dumpere vil heller ikke være ønskelig med tanke på sikkerheten til den allmenne ferdselen som skal gå parallelt med prosjektet. Det er ikke sett nærmere på dette alternativet. Benyttet kartgrunnlag viser at veien er tidvis så smal at semier ikke kan passere hverandre. Veien bør oppgraderes slik at det vil være mulig for møting hver 300 m. Ut fra kart vil ikke hårnålssvingen utgjøre problemer i forhold til svingradius på semier. Det vil også være mulig å stoppe både i overkant og underkant av svingen ved eventuell møting. Stigningen på veien er på i de bratteste partiene nærmere 10 % (1:10), dog over korte strekninger (ca. 50). I gjennomsnitt ligger stigningen på drøye 8 % (1:12). Dette vil ikke medføre videre problemer foruten begrensninger i hastighet, som er hensyntatt i transportberegningene. Avkjøring fra steinbrudd Pa grunn av begrenset sikt ved avkjøringen fra steinbruddet vil det kunne oppstå et trafikksikkerhetsmessig problem i forhold til den allmenne biltrafikken. Alternativ utkjøring oppe på flata bør vurderes, også med tanke på estetikk. Utkjøring som tegnet vil gi et hakk i horisontlinjen sett fra nordsiden av fjorden. Endret utkjøring vil gi om lag 200 m lengre kjøring og ca. 5 % redusert transportkapasitet. 3

Kapasiteter Lasting og transport Semier med totalvekt 50 tonn (30 t lasteevne) er valgt som transportenheter med bakgrunn i de vurderinger som er gjort over. Det er beregnet lastekapasiteter for flere typer bakgravere. Den mest tilpassede lasteren til prosjektet synes å være en bakgraver i størrelsesorden 50 tonn. Dette gir tilstrekkelig lastekapasitet samt at den vil kunne håndtere blokker som er større enn angitt maksimal steinstørrelse i moloen. Hjullaster som hovedlaster er ikke vurdert pga behovet for å plukke ut storstein i røysa. Øvrige forutsetninger er: Egenvekt stein 2,7 kg/tonn Utvidelsesfaktor 1,35 am 3 /fm 3 Volum molo totalt 620 000 am 3 Volum levert mellomlager kai 520 000 am 3 Volum direkte molo fra land 100 000 am 3 Volum storstein og filter 40 000 am 3 Transportlengde brudd - kai Transportlengde brudd molo 2150 m 3650 m Forutsatte hastigheter henvises til Excel-filer. I beregningene er steinbruddet antatt utformet som vist i vedlegg med utkjøring på riksveien i stigningen. Høydeforskjell mellom avkjøring og sålen i brudd overvinnes i skjæringen inn til bruddet (tilnærmet 1:10). Massen plassert i molo fra land er antatt kjørt direkte fra brudd. Dvs. mellomlagring av storstein og filtermasser i brudd. Ekstra hjullaster for transport av disse massene internt i bruddet er antatt. Redusert lastekapasitet for håndtering og uttak av blokk er med i beregningene. Pigging eller spretting av for store blokker er forutsatt håndtert uavhengig av hovedlaster. Det er antatt helårsdrift, og 2 skift per uke (75 timer per uke). Det er brukt en effektivitetsfaktor på 73%, dvs: 5,5 effektive timer per 7,5 timer skift. Tabellen angir de laste og transportkapasiteter som er beregnet ved veletablert drift og gode 4

rangeringsforhold. Beregningene gir grunnlag for å vurdere disse kapasitetene opp mot borekapasitet, lossekapasitet på lekter, dose og plastringskapasitet i moloen, i tillegg til nødvendig tid for setninger og stabilitet av molo. Riggetid og ekstra tid ved åpningsarbeidet er ikke med. Transport fra steinbrudd til Kai Molo Lastemaskin Lastekapasitet 50 t bakgraver 285 am 3 /eh Syklustid transport 15 min 22 min Transportkapasitet per semi (per eh) 57 am 3 /eh 41 am 3 /eh per semi (per skift) 310 am 3 /skift 225 am 3 /skift Maksimalt antall semier 5 stk 7 stk Transportkapasitet alle semier (per eh) 280 am 3 /eh (per skift) (per uke) 1550 am 3 /skift 15 500 am 3 /skift Nødvendig tid for transport avmasser 1850 eh 350 eh 335 skift 65 skift Total transporttid 40 uker Alternativ med større bakgraver gir økt lastekapasitet og kortere transporttid. Dersom antallet transportenheter økes i takt med lastekapasiteten vil totalkapasiteten øke. Økt antall transportenheter gir for øvrig økt behov for møting, dette medfører at effekten av økt lastekapasitet reduseres noe. Boring Det er antatt middels borbarhet og sprengbarhet og lading med anolitsprengstoff. Det benyttes én borrigg. Borhullsdiameter 76 mm 89 mm Borekapasitet 390 am 3 /eh 500 am 3 /eh Uten spesielle tilpasninger bør det være mulig å produsere filtermassen og storsteinsblokkene som en del av den ordinære sprengningen. Det bør etableres et system for uttak av disse massene så snart som mulig. En kontinuerlig kontroll av disse massene bør foregå for å unngå mangel på storstein mot slutten av prosjektet. Dette kan resultere i unødvendig uttak av steinbruddet og tilhørende vrakmasser. 5

Dersom egne storsteinssalver sprenges vil kapasiteten reduseres med ca. 25 % for disse salvene, pga mindre salver og lavere total effektivitet. Dette vil ikke påvirke byggetiden. Lasting på lekter Det forutsettes at lekteren losses via tippetrakt og transportbånd med tilstrekkelig kapasitet. Lasting med 2 stk hjullastere. Hjullaster 30 tonn 50 tonn Lastekapasitet 2 stk (50 m) 320 am 3 /eh 400 am 3 /eh Dosing og plastring Dosekapasitet kan forventes å ligge på 300 am 3 /eh med én 40 tonns doser. Plastringskapasitet kan forventes å ligge på 75 am 3 /eh for én 30 tonns bakgraver. Utstyr Listen nedenfor viser hva som vil være nødvendig utstyrspark for å få flyt i arbeidet og tilpasning mellom de ulike arbeidsoperasjonene. Det er ikke tatt hensyn til setningstid i molo. Dette vil i første rekke påvirke behovet for antall semier. Steinbrudd Transport 1 stk bakgraver (hovedlaster) 1 stk hjullaster (hjelpemaskin) 1 stk bakgraver (hjelpemaskin: rensk, arrondering, pigging) 1 stk borrigg 5-7 stk semier med 30 t lasteevne (50 t totalvekt) Mellomlager 2 stk hjullastere (evt. én i kombinasjon med hjullaster i brudd) Molo 1stk doser 2 stk bakgravere (plastring) 6