INF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Like dokumenter
INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II

INF5490 RF MEMS. L9: RF MEMS resonatorer III

INF5490 RF MEMS. F9: RF MEMS resonatorer III. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

INF5490 RF MEMS. L3: Modellering, design og analyse. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. L7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I

INF5490 RF MEMS. L10: RF MEMS resonatorer II. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. L9: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF 5490 RF MEMS. L10: Mikromekaniske filtre

INF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

INF5490 RF MEMS. L3: Modellering, design og analyse

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

INF 5490 RF MEMS. F7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

IN 241 VLSI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

INF 5490 RF MEMS. L15: Oppsummering, repetisjon

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

INF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

INF 5490 RF MEMS. F15: Oppsummering, repetisjon. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del

Masteroppgaver høsten 2006

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen

Løsningsforslag til øving 4

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.8 INF 1410

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Forelesning nr.6 IN 1080 Elektroniske systemer. Strøm, spenning og impedans i RC-kretser Anvendelser av RC-krester

Onsdag isolator => I=0

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1410

INF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

INF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Elektriske kretser. Innledning

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS resonatorer III. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Forelesning nr.6 INF Operasjonsforsterker Fysiske karakteristikker og praktiske anvendelser

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

Lab 3: AC og filtere - Del 1

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Oppgave 1 INF3400. Løsning: 1a Gitt funksjonen Y = (A (B + C) (D + E + F)). Tegn et transistorskjema (skjematikk) i komplementær CMOS for funksjonen.

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

UNIVERSITETET I OSLO

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO.

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

EKSAMENSOPPGAVE. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

Løsningsforslag til øving 5

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

RF MEMS. Roar Midtflå. Master i elektronikk. Biveileder(e): Knut Nygård, Oslo University College

Mandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

INF5490 RF MEMS F8: RF MEMS resonatorer II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1

Dagens forelesning Lateralt vibrerende resonator: Kam-resonatoren Virkemåte Detaljert modellering A) phasor-modellering B) modellering ved konvertering mellom mekanisk og elektrisk energidomene 2

Lateral og vertikal bevegelse Lateral bevegelse i resonatoren Parallelt med substratet Foldet beam kam-struktur Vertikal bevegelse (neste forelesning) Loddrett på substratet Clamped-clamped beam (c-c beam) Dobbeltinnspent bjelke free-free beam (f-f beam) 3

Foldet beam kam-struktur Utviklet ved Univ. of California, Berkeley Av de tidligste resonator design som ble produsert Kam-strukturer brukt i mange ulike MEMS systemer For eksempel benyttet i aksellerometer Kapasitansen mellom kammene påvirkes av aksellerasjonen 4

Kam-resonator Fast forankret kam + bevegelig, opphengt kam Opphengt ved foldede fjærer, kompakt utlegg Total-kapasitansen mellom kammene kan varieres Påtrykt spenning (+ eller -) genererer elektrostatisk kraft mellom venstre anker-kam og shuttle -kam. Plate trekkes til venstre i planet 5

Detaljert modellering Modellering av lateral kam-struktur Phasor-modellering ala UoC, Berkeley Supplert med utfyllende mellomregninger Konvertering mellom energidomener Stoff fra UCLA I forelesning F9 modelleres c-c beam med referanse til boka T. Itoh et al: RF Technologies for Low Power Wireless Communications, kap. 12: Transceiver Front-End Architectures Using Vibrating Micromechanical Signal Processors, by Clark T.-C. Nguyen 6

7

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 8

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 9

A. B. 10

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 11

A. B. 12

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 13

C. 14

C. 15

C. 16

17

18

= strøm som funksjon av bevegelse ( forskyvning ) 19

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 20

D. D1. D2/3. 21

D. D1. D2/3. 22

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 23

D. D1. D2/3. 24

D3. 25

D3. 26

D3. 27

D2. 28

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 29

D2. 30

D2. 31

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 32

E. 33

E. 34

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 35

F. 36

F. 37

F. 38

39

40

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 41

G. 42

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 43

H. 44

H. spenning kraft forskyvning strøm 45

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 46

I. 47

I. 48

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 49

J. 50

Beregningsprosedyre A. Betrakt kammen som en to-port og undersøk først inngangsporten B. Når kammen beveger seg, vil inngangskapasitansen ha et fast + et variabelt ledd C. Finn inngangsstrømmen som funksjon av forskyvningen, X, ved bevegelse D. Beregn inngangs-admittansen, Y ( motional admittance ) D1. Y uttrykkes ved X D2. X er avhengig av den elektrostatiske kraften, F, samt m, b og k D3. F er avhengig av påtrykt spenning, V E. Sett inn og finn et uttrykk for Y (dynamisk oppførsel) F. Sammenlign med Y for en L-C-R-gren og finn ekvivalente elementer G. Sett opp ekvivalentkretsen for inngangsporten H. Finn utgangsstrømmen for den gitte inngangen I. Beregn forholdet mellom utgangs- og inngangs-strøm ( forward current gain ) J. Sett opp en to-port ekvivalent-krets K. Sett opp en komplett to-port-modell 51

K. 52

53

Alternativ modellering Benytte konvertering mellom mekanisk og elektrisk energidomene Slides fra UCLA Utfylles ved notater 54

55

Konverteringer mellom energidomener Både vertikale og laterale resonator-strukturer kan beskrives ved generalisert ikke-lineær kapasitans, C Elektrisk domene Mekanisk domene Transduser Lumped elements i det mekaniske domene transformeres til ekvivalente kretselementer i det elektriske domene 56

Eks. på konjugerte power variable 57

Prosedyre Transformer fra mekanisk elektrisk: I det mekaniske domene modelleres de mekaniske egenskapene som lumped (diskrete) elektriske komponenter C = 1/k L = m R = b Power-variablene Effort = kraft Flow = hastighet 58

Prosedyre, forts. Ønsker å transformere både mekaniske og elektriske komponenter til ekvivalente kretselementer i det elektriske domenet Effort = spenning, V Flow = strøm, I Transduser C er generelt en ikke-lineær 2-port A. Målinearisere 2-port transduseren Transformator B. Transformasjon av impedansene i det mekaniske domenet til det elektriske domenet Elektromekanisk koblingskoeffisient benyttes! 59

Interaksjon mellom energidomener Ved lineært 2-port element Bruk av transformator og gyrator 60

Transformator 61

62 Impedanser transformeres 2 n = koblingskoeff mellom energidomenene ) ( 1 ) ( ) ( 2 1 1 2 1 1 2 2 1 1 s Z n f e n f n e n f e s Z f e s Z in in = = = = =

63

64

Prosedyre Se på relasjonen mellom efforts og flows i de 2 domenene Efforts: beregningsprosedyre 1. Start med potensiell energi 2. Beregn kraft 3. Perturbasjoner rundt DC-likevekt 4. Finn forholdet mellom AC-leddene Gir en lineær sammenheng 65

Forhold mellom efforts effort (mek domene) = konst. * effort (elektrisk domene) 66

Tilsvarende gjelder for forholdet mellom FLOWS: flow (elektrisk domene) = - konst. * flow (mekanisk domene) 67

Strømretning, mek domene Flow i det mek domene er definert positiv inn mot 2-port transduser Velger at strømmen går ut av 2-port C Strøm går inn i det elektriske domene forårsaker tiltrekningskraft på kammen fjæra strekkes potensiell energi bygges opp analogt med at 1/k-kondensatoren lades Økning i strøm ladning på kondensatoren øker tiltrekningskraften øker displacement (x) minker 68

En samsvarende relasjon både mellom efforts og flows effort (mekanisk domene) = n * effort (elektrisk domene) flow (mekanisk domene) = -1/n * flow (elektrisk domene) En linearisert kapasitiv transduser er en transformator 69

Elektromekanisk koblingskoeffisient Har funnet f = [V_dc * dc/dx] * v dx/dt = - [1/ (V_dc * dc/dx)] * i n = V_dc * dc/dx (elektromekanisk koblingskoeffisient) Generelt er det et mer komplisert, ikke-lineært forhold mellom power-variablene i de to energi-domenene Storskala: F = ½ * V exp2 * dc/dx: ulineært! 70

71

Transformasjon av impedanser 72

73

Begge metodene ender opp med samme krets: 74

75

Kam-resonator, oppsummering Fe = ½ dc/dx V exp 2 (alltid tiltrekkende, ulineær smh) Inngangs-signal Va * cos (ωt) Fe ~ Va exp2 * ½ [1 + cos (2ωt)] Kraften som driver er 2x inngangs-frekvensen + DC: UØNSKET Legge til DC forspenning, Vd Fe ~ Vd exp2 + 2 Vd * Va * cos ωt + neglisjerbart ledd Linearisert AC kraft-komponent ~ Vd * Va, med Va sin frekvens C øker når finger-overlappingen øker ε * A/d* n (A = kam-tykkelse * overlapps-lengde * antall) dc/dx = konstant for et gitt design 76

Kam-resonator, utgangsstrøm Det dannes en tidsvarierende kapasitans ved utgangsomformeren Beregning av utgangsstrøm I0 = d/dt (Q) = d/dt (C*V) = Vd * dc/dt = Vd * dc/dx * dx/dt I0 = Vd* dc/dx* ω * x_max I0 plottet mot frekvens, viser BP-karakteristikk BP = båndpass 77

Kam-resonator, fjærstivhet Fjærstivhet til enkel c-c beam som bøyes til siden k_beam = const * E * t * (w/l) exp3 E = Youngs modul, t = tykkelse, w = bredde, L = lengde For eksemplet i figur 7.9: const = 1 k_total = 2 * k_beam 78

Design-parametre For å få høyere resonans-frekvens: Total fjærstivhet må økes Bevegelses-massen må avta Vanskelig å få til dette fordi det trengs et visst antall fingre For å få god nok innkobling (spenning kraft) Oppløsningen i prosessen begrenser hvor små de laterale strukturene kan gjøres Eks. L = 10µm, w = 0.2µm, enkrystall Si-bjelke fr = 14 MHz Frekvens kan økes ved å bruke et annet materiale med større E/ρ enn Si E/ρ sier noe om fjærstivheten i forhold til tyngden Aluminium og titan har E/ρ lavere enn for Si Si carbide, poly diamond har E/ρ høyere enn for Si (poly diamond er forskningstema) 79