INF 5490 RF MEMS. L7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I
|
|
- Klaus Aamodt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INF 5490 RF MEMS L7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I 1
2 Dagens forelesning Faseskiftere Funksjon Anvendelse Teknologi Analoge faseskiftere Digitale faseskiftere Mekaniske resonatorer Grunnleggende prinsipper Virkemåte for sentrale resonator-strukturer 2
3 Funksjon En faseskifter er en 2-port IN OUT CNTRL Utgangssignalet er en forsinket kopi av inngangen Den effektive path-lengden av transmisjonslinja kan endres Signalet forsinkes Fasen forandres Faseforskjellen kan settes med et kontrollsignal (DC bias) Ønskemål: lav pris, lavt tap, kontinuerlig tunbarhet 3
4 Viktige egenskaper Impedans-tilpasning (matching) for signalet Evne til å hanskes med effekt Krav til lav drive-effekt for control signal Hurtig respons 4
5 Anvendelse Sentral komponent i phased array antenner 5
6 Phased array antenner Antennen kan ha tusenvis av elementer styrt av en fase-skifter for hvert element Antenne-beam kan styres i rommet uten å bevege antennen fysisk Antenne-beam kan formes MEMS faseskiftere er et hett tema når det gjelder phased array design Kan fabrikeres direkte sammen med antenneelementene på for eksempel keramikk eller kvartssubstrat Lav-kost-antenner 6
7 Klassifikasjon Faseskiftere klassifiseres i Analoge Kontinuerlig faseskift Digitale Faseskift i diskrete verdier 7
8 Teknologi Forskjellige elektronisk styrte faseskiftere eksisterer Feritt og halvleder faseskiftere Feritt ( ferrite ) faseskiftere Kostbare, komplekse, upraktiske Gode egenskaper, kan håndtere høy effekt Faseskift oppnås ved å endre påsatt magnetfelt Magnetfeltet påvirker elektron-spinnet og derved permeabiliteten Propageringshastigheten til de elektromagnetiske bølgene endres gir faseskift 8
9 Teknologi, forts. Halvleder faseskiftere PIN-diode, GaAs FET Realiserer brytere som svitsjer inn/ut ulike linjesegmenter Billige, små, kan monolittisk integreres med forsterkere Betydelige tap ved RF, høy insertion loss Dårlig evne til å behandle effekt Kan ikke gi kontinuerlig fasevariasjon 9
10 MEMS faseskiftere A. Basert på svitsjer realisert ved MEMS (digitale) Faseskift genereres ved å svitsje mellom ulike fase-veier MEMS svitsjer har høy ytelse Bedre egenskaper enn halvledersvitsjer Neglisjerbar aktiverings-effekt Neglisjerbart standby effekt-forbruk Lavt insertion loss Høy isolasjon Begrenset hastighet, 1 30 µs (trenger ikke være kritisk) Gir mulighet for høy-ytelses faseskiftere B. Bruk av kapasitive shunt-svitsjer (analoge) Kontinuerlig fase-endring En eller flere distribuerte kapasitive svitsjer hvor en endrer den effektive kapasitansen til transmisjonslinja 10
11 Analoge faseskiftere Fasehastigheten til en transmisjonslinje v p = 1 L t C t Variablene er induktans og kapasitans pr. lengdeenhet Ide: Verdiene kan varieres som funksjon av en kontrollspenning For eksempel ved shunt kapasitivt belastet linje 11
12 Distribuert MEMS fase-skiftere Transmisjonslinjen (TL) belastes periodisk med variable kapasitanser Kan enkelt modelleres analytisk Egnet for bredbånd-operasjon Benytte kapasitive shunt svitsjer som belastning Bjelke over senterelektroden i en co-planar bølgeleder (CPW wave guide ) Bjelken trekkes ned av en elektrostatisk kraft ved DCspenning på bunn-elektroden (< pull-down-spenning) Gapet bestemmer den distribuerte MEMSkapasitansen loaded TL-impedans endres og derved fase-hastigheten gir faseskift 12
13 Shunt kapasitivt belastet linje De Los Santos 13
14 Shunt kapasitivt belastet linje, forts. Virkemåte C øker avtar t v p v p = 1 L t C t Det tar lengre tid for signalet å forflytte seg en viss lengde Alle C_switch endres samtidig og trinnløst ved en bias-spenning Regelmessig introduksjon av shunt-kapasitans gir også en Bragg-frekvens som begrenser maksimal operasjonsfrekvens Ulempe ved analoge fase-skiftere Følsomme for støy på kontroll-spennings-linja 14
15 Tapsfri linje 15
16 Tapsfri linje, forts. 16
17 Belastet linje 17
18 Shunt kapasitivt belastet linje, forts. Z_0 og epsi_r kan relateres til sine fysiske parametre som vist i Varadan Ikke pensum! Elliptiske integraler inngår 18
19 Ulemper ved MEMS shunt-svitsj faseskiftere Langsom svitsjehastighet (µs) Høy aktiveringsspenning ( V) Bedres ved å minske gapet Vanskeligere produksjon (yield) Parasittkapasitans i up state øker linjeimpedansen endres Bruke materialer med lavere Youngs modul (E) Benytte polymer (E = 5 GPa, der metaller har GPa) Polymer kan gi 1/3 aktiveringsspenning sml med metall I Varadan beskrives hvordan slike strukturer kan fremstilles ved mikrostereolitografi (ikke pensum) Tilstrekkelig gode egenskaper for phased array antenner 19
20 2 bit distribuert faseskifter 20
21 Digitale faseskiftere Virkemåte Ulike linjestykker kobles inn (paths) Innkobling foretas ved svitsjer Svitsjer vanligvis 180, 90, 45, 22.5, i et kaskade-arrangement Flere bit benyttes med hver sine linjeseksjoner 3 bit og 4 bit faseskiftere har blitt demonstrert 3 bit: 45/90/180 gir faseskift på 0, 45, 90, 135,,
22 Digitale faseskiftere med serie-svitsjer 22
23 Hovedtyper av digitale faseskiftere (De Los Santos) 23
24 Digitale faseskiftere, forts. Svitsjet linje Single-pole double throw (SPDT) Differensielt faseskift er gitt av ϕ = β ( l ) long l short Loaded line Svitsjbare stubber introduseres Hver stubb er terminert i svitsjer som kan gi forbindelse til jord eller ikke Faseskiftet blir avhengig av forbindelse til jord eller ikke 24
25 Digitale faseskiftere, forts. Svitsjet LP/HP filter Benytte duale lumped LC-nettverk Kan velge mellom 2 nettverk som har hver sine fase-delay LP = phase delay HP = phase advance Input/output impedans kan velges til Z_0 Faseskiftet mellom de to tilstandene kan beregnes Kompakt realisering er mulig 25
26 Digitale faseskiftere, forts. Refleksjonstype faseskiftere, N-bit 26
27 Refleksjonstype faseskiftere, forts. Utgangsport er terminert i kortsluttede transmisjonslinjer med elektrisk lengde ϕ / 2 Ved par av innkoblede MEMS svitsjer: Det oppstår en kortsluttet terminering som vil reflektere signalet med et kortere delay enn det som ville vært tilfellet hvis signalet hadde forplantet seg videre Termineringen er lik og linjen er balansert De reflekterte signalene adderes i fase En spesiell Lange kobler benyttes Signalene reflekteres og adderes i fase, sendes til koblerens utgang ( short circuit termination ) 27
28 Refleksjonstype faseskiftere, forts. Elektrisk separasjon mellom svitsjene er halvparten av den laveste bitoppløsningen Refleksjonstype faseskiftere har små dimensjoner Resulterer i dobbelt fase-delay pr. enhetslengde sammenlignet med svitsjet linje topologi 28
29 Rockwells 35 GHz MEMS faseskifter 29
30 Mekaniske resonatorer Grunnleggende prinsipper for mekaniske resonatorer Ulike typer resonatorer Typiske egenskaper Virkemåte for sentrale resonator-strukturer Kam-resonator Andre typer resonatorer Dobbeltinnspent bjelke (c-c beam resonator) free-free beam resonator 30
31 Grunnleggende prinsipper Enkelt svingende mekanisk system: masse/fjær med demping Amplitude øker når f -> fr Kraftige svingninger i nærheten av naturlig svingemodi (udempet resonansfrekvens) Begrenses av demping Elektriske ekvivalenter, 2 typer: serie eller parallell kombinasjon av C, L + R (liten) Resonans når begge reaktansleddene er motsatt like store (opphever hverandre) Kan beregne resonans-frekvens utifra s-polynom for svingekretsen 31
32 Q-faktor i svingekretser Q-faktor begrenses av resistivt tap Høy Q gir stor respons ( displacement ) ved resonansfrekvensen Høyere peak, smalere båndbredde 32
33 Dagens situasjon Kvarts-krystaller benyttes i stor utstrekning Q 10,000 RCL-resonatorer Q < 1,000 Resistive parasitt-tap 33
34 Ulike typer resonatorer Ionescu, EPFL Vi konsentrerer oss om vibrerende resonatorer! 34
35 MEMS vibrerende resonatorer, typiske egenskaper Vibrerende resonatorer trekker fordel av skalering Analogt med IC-teknologi Reduserte dimensjoner gir reduksjon i masse, økning i fjærstivhet Økt resonans-frekvens Økt Q-faktor MEMS resonatorer med høy Q over et bredt frekvensområde og integrert med elektronikk muliggjør miniatyrisering av systemer 35
36 Typiske egenskaper, forts. MEMS vibrerende resonatorer kan gi høy Q-faktor Gir godt S/N-forhold Reduserer insertion loss (BP-filtre) Grunner til Q degradering for MEMS Energitap til substratet gjennom ankere Luft-demping av bjelken Små dimensjoner (lite energi lagret sml med tapet) 36
37 Typiske egenskaper, forts. MEMS resonatorer kan benyttes i sentrale kretsfunksjoner Frekvens-referanse: oscillator Kan realiseres uten tillegg av diskrete passive komponenter Filtrering Miksing og filtrering ( mixlers, Nguyen) Aktuelle frekvenser for MEMS resonatorer GHz for front-end trådløse systemer 500 khz for mellomfrekvens 37
38 Vibrerende MEMS resonatorer Klassifikasjon (De Los Santos) En-port: samme elektrode for å eksitere og detektere bevegelse i en bjelke To-port: separate elektroder for å eksitere og detektere den mekaniske vibrasjonen 38
39 Lateral og vertikal bevegelse Lateral bevegelse Parallelt med substratet Foldet beam kam-struktur Vertikal bevegelse Loddrett på substratet Clamped-clamped beam (c-c beam) Dobbeltinnspent bjelke free-free beam (f-f beam) 39
40 Virkemåte for sentrale resonatorstrukturer Foldet beam kam-struktur Utviklet ved UoC, Berkeley Av de tidligste resonator design som ble produsert Kam-strukturer brukt i mange MEMS systemer For eksempel benyttet i aksellerometer 40
41 Kam-resonator Fast forankret kam + bevegelig, opphengt kam Opphengt ved foldede fjærer, kompakt utlegg Total-kapasitansen mellom kammene kan varieres Påtrykt spenning (+ eller -) genererer elektrostatisk kraft mellom venstre anker-kam og shuttle -kam. Plate trekkes til venstre i planet 41
42 Kam-resonator, oppsummering Fe = ½ dc/dx V ^2 (alltid tiltrekkende) Inngangs-signal Va * cos (ωt) Fe ~ Va^2 * ½ [1 + cos (2ωt)] Kraften som driver er 2x inngangs-frekvensen + DC: UØNSKET Legge til DC forspenning, Vd Fe ~ Vd ^2 + 2 Vd * Va * cos ωt + neglisjerbart ledd Linearisert AC kraft-komponent ~ Vd * Va, med Va sin frekvens C øker når finger-overlappingen øker ε * A/d (A = kam-tykkelse * overlapps-lengde) dc/dx = konstant for et gitt design (lineær forandring, C er proporsjonal med lengden) 42
43 Kam-resonator, utgangsstrøm Det dannes en tidsvarierende kapasitans ved utgangsomformeren Beregning av utgangsstrøm I0 = d/dt (Q) = d/dt (C*V) = Vd * dc/dt = Vd * dc/dx * dx/dt I0 = Vd* dc/dx* ω * x_max I0 plottet mot frekvens, viser BP-karakteristikk Detaljert modellering i neste forelesning! 43
44 Kam-resonator, fjærstivhet Fjærstivhet til enkel c-c beam som bøyes til siden k_beam = E * t * (w/l) ^3 E = Youngs modul, t = tykkelse, w = bredde, L = lengde I figur 7.9 er k_total = 2 * k_beam 44
45 Kam-resonator, masse m-bidrag til resonans-frekvensen Fjæra beveger seg mindre enn shuttle massen Bare en del av beam-massen legges til shuttle massen 45
46 Representative realiseringer Standard SMM prosess ( surface-m-m ) Resonator laget av poly t = 2µm, w = 2µm, L = 185µm k = 0.65 N/m, m = 5.7 * 10 exp (-11) kg fr = 17 khz L = 33µm fr = 300 khz Q = 50,000 i vakuum, Q = 50 i atmosfæretrykk 46
47 Design-parametre Høyere resonans-frekvens Total fjærstivhet må økes Eller bevegelses-massen må avta Vanskelig for et gitt antall fingre L = 10µm, w = 0.2µm, enkrystall Si-bjelke fr = 14 MHz E/ρ sier noe om fjærstivheten i forhold til tyngden Frekvens kan økes ved å bruke et materiale med større E/ρ enn Si Aluminium og titan har E/ρ lavere enn for Si Si carbide, poly diamond har E/ρ høyere enn for Si (poly diamond er forskningstema) 47
48 Tilbakekobling Strukturen kan ha 2 porter på utgangen Derved isoleres feedback brukt i oscillator fra variasjoner i utgangslasten Eks khz oscillator, Q = ved vakuum Nguyen,
49 Mikroresonator oscillator Nguyen,
50 Beam-resonator Ønsker høyere resonansfrekvens enn kam-strukturen Massen må reduseres mer-> beam resonator Studert i detalj ved UoMichigan Kommersialisering ved Discera, Inc., Ann Arbor, Michigan Produserer referanse frekvens-oscillatorer som erstatter kvartskrystaller i mobil-telefoner Fordeler ved beam-resonatorer Mindre dimensjoner Kan ha mange frekvens-referanser på en enkel chip Høyere resonansfrekvens Mer lineær frekvensvariasjon mhp temp over et større område Mulighet for integrering med elektronikk lavere kostnader 50
51 Clamped-clamped beam 51
52 Beam-resonator, forts. Elektrode under midtre del av bjelken, elektrostatisk aktivering Platen tiltrekkes både på positiv og negativ bølge. Drives med dobbel frekvens -> Må legge på en polariserings-spenning Vd mellom beam og driver-elektrode Som ved lateral shuttle: Når Vd superponeres med ac-signal, så oscillerer bjelken med samme frekvens som driver-signalet Ved resonans er amplituden størst 52
53 Beam-resonator, forts. Deteksjon: mekaniske vibrasjoner fører til at strukturen får en tids-varierende kapasitans Kan detekteres som en displacement -strøm som flyter gjennom enheten i0 ~ dc/dx * dx/dt I0 versus frekvens viser BP-karakteristikk Q ~ 10,000 i vakuum 53
54 Eks. på parametre, frekvens, Q-faktor Polybeam l = 41 µm, w = 8 µm, t = 1.9 µm g = 130 nm, Vd = 10 V, va = 3 mv fr = 8.5 MHz Defleksjons-amplityde = 4.9 nm ved beamsenter Q = 8,000 ved 9 Pa Q < 1,000 ved atmosfæretrykk Reduksjon i Q ved atmosfæretrykk! 54
55 Tap, c-c-beam Stivheten til en gitt resonator-bjelke øker generelt med økende resonans-frekvens Mer energi pr sykel går inn i substratet via ankere c-c-beam har tap gjennom ankerfestene Q-faktoren går ned når frekvensen øker c-c-beam er ikke den beste strukturen ved de høyeste frekvensområdene! Eks. Q = 8,000 ved 10 MHz, Q = 300 ved 70 MHz c-c beam kan brukes til referanse-oscillator eller HF/VHF filter/mikser free-free beam kan brukes for å minske tapet gjennom ankerne i substratet! 55
56 free-free beam Nguyen,
57 free-free-beam Gunstig når det gjelder tap til substratet gjennom ankerfestene f-f-beam er opphengt ved 4 support-bjelker i bredderetningen Torsjons-oppheng Oppheng festet ved nodepunktene for flexural mode Support-dimensjonene tilsvarer en kvart-bølgelengde av f-f-bjelkens resonans-frekvens Impedansen som bjelken erfarer fra support nulles ut Bjelken blir fri til å vibrere som om den ikke hadde noe oppheng Høyere Q kan oppnås Eks. Q= 20,000 ved MHz Anvendes i referanse-oscillatorer, HF/VHF-filtre/miksere 57
INF 5490 RF MEMS. L9: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS L9: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer, I V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Faseskiftere Funksjon Anvendelse Teknologi Analoge faseskiftere Digitale
DetaljerINF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II
INF5490 RF MEMS L8: RF MEMS resonatorer II 1 Dagens forelesning Lateralt vibrerende resonator: Kam-resonatoren Virkemåte Detaljert modellering A) phasor-modellering B) modellering ved konvertering mellom
DetaljerINF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F8: RF MEMS resonatorer II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Lateralt vibrerende resonator: Kam-resonatoren Virkemåte Detaljert modellering A) phasor-modellering
DetaljerINF 5490 RF MEMS. F7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS F7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Faseskiftere Funksjon Anvendelse Teknologi Analoge faseskiftere Digitale
DetaljerTypiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008
Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi
DetaljerTypiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007
Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007 1. Forklar hovedtrekkene i bulk mikromaskinering og overflate mikromaskinering? Nevn noen muligheter og begrensninger ved metodene? F2 Hvilke
DetaljerINF5490 RF MEMS. F9: RF MEMS resonatorer III. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F9: RF MEMS resonatorer III V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Vertikalt vibrerende resonatorer Clamped-clamped beam (c-c beam) Virkemåte Detaljert
DetaljerINF5490 RF MEMS. L9: RF MEMS resonatorer III
INF5490 RF MEMS L9: RF MEMS resonatorer III 1 Dagens forelesning Vertikalt vibrerende resonatorer Clamped-clamped beam (c-c beam) Virkemåte Detaljert modellering free-free beam (f-f beam) Andre typer resonatorer
DetaljerINF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II
INF5490 RF MEMS L6: RF MEMS svitsjer, II 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner Struktur Ytelse Fremstilling Alternative strukturer
DetaljerINF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
DetaljerINF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F6: RF MEMS svitsjer, II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner
DetaljerINF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS L8: RF MEMS svitsjer, II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner
DetaljerINF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I
INF5490 RF MEMS L5: RF MEMS svitsjer, I 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Ulik teknologi Typiske trekk Grunnleggende svitsje-strukturer Prinsipper og virkemåte Definisjon av viktige parametre
DetaljerINF 5490 RF MEMS. L10: Mikromekaniske filtre
INF 5490 RF MEMS L10: Mikromekaniske filtre 1 Dagens forelesning Egenskaper ved mekaniske filtre Visualisering av virkemåte Konstruksjon, modellering Eksempler 2 resonator c-c beam struktur for HF-VHF
DetaljerINF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F5: RF MEMS svitsjer, I V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Teknologi Typiske trekk Grunnleggende svitsje-strukturer
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerINF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F11: RF MEMS kapasitanser V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Passive komponenter i RF kretser Kapasitanser, C Induktanser, L Tunbare RF MEMS kapasitanser
DetaljerINF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser
INF5490 RF MEMS L11: RF MEMS kapasitanser 1 Dagens forelesning Tunbare og programmerbare passive komponenter i RF kretser Tunbare RF MEMS kapasitanser Vertikalt tunbare kapasitanser 2-plate kapasitans
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser
DetaljerINF 5490 RF MEMS. L15: Oppsummering, repetisjon
INF 5490 RF MEMS L15: Oppsummering, repetisjon 1 Oversikt Motivasjon Mikromaskinering Modellering Spesielle forhold ved RF systemer Q-faktor Transduser-prinsipper RF MEMS komponenter Svitsjer Faseskiftere
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerINF 5490 RF MEMS. F15: Oppsummering, repetisjon. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS F15: Oppsummering, repetisjon V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Oversikt Motivasjon Mikromaskinering Modellering Spesielle forhold ved RF systemer Q-faktor RF MEMS
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerForelesning nr.14 INF 1410
Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet
DetaljerMasteroppgaver høsten 2006
Masteroppgaver høsten Oddvar Søråsen Rom 3411, 22 85 24 56, oddvar@ifi.uio.no 28. September, Masteroppgaver Tema: Mikroelektromekaniske systemer, MEMS Elektroniske systemer med innslag av MEMS-komponenter
DetaljerForelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer
DetaljerINF 5490 RF MEMS. L12: RF MEMS induktanser
INF 5490 RF MEMS L12: RF MEMS induktanser 1 Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering
DetaljerBølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form
Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske
DetaljerINF 5490 RF MEMS. F12: RF MEMS induktanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS F12: RF MEMS induktanser V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Hva er en induktor? Induktanser realisert som MEMS Modellering Ulike typer RF MEMS induktorer
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerINF5490 RF MEMS. L3: Modellering, design og analyse. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS L3: Modellering, design og analyse V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning MEMS - virkemåte Transduser-prinsipper Sensorprinsipper Metoder for å modellere
DetaljerINF5490 RF MEMS. L7: RF MEMS svitsjer, I. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS L7: RF MEMS svitsjer, I V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Eksempler Krav til ytelse Teknologi Typiske trekk for RF
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerINF5490 RF MEMS. F14: Trådløse systemer med RF MEMS
INF5490 RF MEMS F14: Trådløse systemer med RF MEMS 1 INF5490: faglig innhold RF MEMS 2 bestanddeler: RF og MEMS Beskrivelse og modellering av MEMSkomponenter er vektlagt Denne forelesning: MEMS komponenter
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler
DetaljerINF 5490 RF MEMS. L14: RF MEMS induktanser. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS L14: RF MEMS induktanser V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Hva er en induktor? Induktanser realisert som MEMS Modellering Ulike typer RF MEMS induktorer
DetaljerTreleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.
Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 6 (inkludert Vedlegg 1 side)
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall
DetaljerINF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS F3: Modellering, design og analyse V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning MEMS - virkemåte Transdusere Sensorprinsipper Metoder for å modellere RF MEMS
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerEKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl
NORGES TEKNSK- NATURTENSKAPELGE UNERSTET NSTTUTT FOR FYSKK Side 1 av 6 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 EKSAMEN FY1013 ELEKTRSTET OG MAGNETSME Fredag 9. desember 2005 kl.
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerMandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36
Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerRF MEMS basiskomponenter
RF MEMS Neste generasjons teknologi for elektroniske systemer RF MEMS basiser DEL 2 første del av denne artikkelserien så vi på teknologi for prosessering og pakking av RF MEMS er. Denne gangen dreier
DetaljerINF 5490 RF MEMS. L4: Utfordringer ved RF kretsdesign. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF 5490 RF MEMS L4: Utfordringer ved RF kretsdesign V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Progresjon INF5490 Bakgrunns-stoff L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling L3: Modellering,
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004
NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 1. august 004 Oppgave 1. Interferens a)
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 1. august 01 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
Detaljera) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.
Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har
DetaljerForelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerForelesning 8. CMOS teknologi
Forelesning 8 CMOS teknologi Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR - Fulladder Designeksempler (Cadence) 2 Halvledere (semiconductors) 3 I vanlig
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier
DetaljerMandag F d = b v. 0 x (likevekt)
Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY: Bølgefysikk Høsten 6, uke 35 Mandag 8.8.6 Dempet harmonisk svingning [FGT 3.7; YF 3.7; TM 4.4; AF.3; LL 9.7,9.8] I praksis dempes frie svingninger pga friksjon, f.eks.
DetaljerINF5490 RF MEMS. L16: Trådløse systemer med RF MEMS. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF5490 RF MEMS L16: Trådløse systemer med RF MEMS V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 INF5490: faglig innhold RF MEMS 2 bestanddeler: RF og MEMS Beskrivelse og modellering av MEMSkomponenter
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerForelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer. Dioder og felteffekt-transistorer
Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer Dioder og felteffekt-transistorer Dagens temaer Impedanstilpasning Dioder Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder Dagens temaer er hentet fra kapittel
DetaljerINF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak
INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
DetaljerFYS2130. Tillegg til kapittel 13. Harmonisk oscillator. Løsning med komplekse tall
FYS130. Tillegg til kapittel 13 Haronisk oscillator. Løsning ed koplekse tall Differensialligningen for en udepet haronisk oscillator er && x+ ω x = 0 (1) so er en hoogen lineær differensialligning av.
DetaljerLaboratorieoppgave 8: Induksjon
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerØving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.
Inst for fysikk 2017 FY1003 Elektr & magnetisme Øving 13 Induksjon Forskyvningsstrøm Vekselstrømskretser Denne siste øvingen innholder ganske mye, for å få dekket opp siste del av pensum Den godkjennes
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF5480 RF kretser, teori og design Eksamensdag: Torsdag 22. november, 2007 Tid for eksamen: 08:45-11:45 Oppgavesettet er på
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 7. august 2013 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerForelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre Dagens temaer Komparatorer, addisjon- og subtraksjonskretser Integrasjon og derivasjon med opamp-kretser Oscillator
DetaljerINF5490 RF MEMS. L14: Trådløse systemer med RF MEMS
INF5490 RF MEMS L14: Trådløse systemer med RF MEMS 1 INF5490: faglig innhold RF MEMS 2 bestanddeler: RF og MEMS Beskrivelse og modellering av MEMSkomponentene er vektlagt Denne forelesning: RF og trådløse
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. Oppgave 1 Prinsippet for en mekanisk klokke er et hjul med treghetsmoment I festet til ei spiralfjr som virker pa hjulet med et dreiemoment som er proporsjonalt
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 10.desember 2013 Varighet/eksamenstid: 5 timer Emnekode: TELE 2002 Emnenavn: Elektronikk Klasse(r): Studiepoeng: 10 Faglærer(e):
DetaljerForelesning nr.8 INF 1410
Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node
DetaljerForelesning nr.12 INF 1410
Forelesning nr.12 INF 1410 Komplekse frekvenser analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 1 Oversikt dagens temaer Intro Komplekse tall Komplekse signaler Analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 2 Intro
DetaljerØving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen
FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2012. Veiledning: Mandag-Tirsdag 3-4. september. Innleveringsfrist: Mandag 10. september kl 12:00. Øving 2 A k b m F B V ~ q C q L R I a)
DetaljerDen franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.
4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerOppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere
Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,
Detaljer