Boring av letebrønn 6507/10-2 Novus, PL 645

Faroe Petroleum Norge AS PB 309 Sentrum 4002 Stavanger Oslo, 15.10.2013 Deres ref.: 2013-056/MB Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/213 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Boring av letebrønn 6507/10-2 Novus, PL 645 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Faroe Petroleum Norge AS om boring av letebrønn 6507/10-2 Novus og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket inneholder vilkår om miljøovervåkingsprogram for å verifisere beregninger av spredning av borekaks og for å undersøke effekter på eventuelle påvirkede koraller. Videre skal dokumentasjon på gjennomført økotokstesting av kjemikalier i lukket system framlegges så snart som mulig. Vedtaket omfatter også bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av borekaks, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår, er vedlagt. Vi viser til søknad fra Faroe Petroleum Norge AS datert 28.mai 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 999 601 391

Side 2 av 12 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Faroe Petroleum Norge AS planlegger å bore en letebrønn Novus, i lisens PL645 i Norskehavet. Borestart vil tidligst skje i november 2013. Boringen vil etter planen ta 90 dager inkludert 30 dager for boring av sidesteg dersom det er indikasjon på hydrokarboner. Hovedmålet for brønnen er å påtreffe hydrokarbon reservoarsoner i jurassiske sandsteinformasjoner av Garn, Ile, Tilje og potensielt Åre. Novus ligger sør for Heidrunfeltet. Vanndypet på borestedet er 297 meter. Avstand til nærmeste land, Vikna i Nord-Trøndelag, er 168 km. Brønnen skal bores fra boreskipet West Navigator. Området er kjent for å ha forekomster av kaldtvannskoraller. Operatøren har gjort grundige kartlegginger av havbunnen og har identifisert og verdivurdert korallsamfunn og svamp. Borestedet er valgt med henblikk på å gi minst mulig påvirkning av sårbar bunnfauna og samtidig unngå for bratt vinkel i forhold til reservoaret. Boreskipet vil ha dynamisk posisjonering og unngå ankere eller kjetting som kan skade bunnfaunaen. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av kaks, utslipp til luft og avfallsgenerering. Operatøren planlegger å bruke kjemikalier med stoff i gul og grønn kategori. Utslippene av kaks og borevæske fører til nedslamming av bunnfauna og koraller nærmest utslippsstedet. Nærmeste korallrev er ca. 313 m nordvest for borelokasjon, men forventet strømningsretning er i nordøstlig retning. Ifølge spredningsberegningene som er foretatt, vil den nærmeste korallen kunne utsettes for sedimentering av partikler som kan gi et dekkende lag på inntil 1,2 millimeter ved ugunstig strømretning. De andre identifiserte korallene er mindre utsatt. Operatøren konkluderer med at den planlagte boreoperasjonen i svært liten grad vil påvirke koraller og svamp. Operatøren planlegger å bruke sanntids strømmåling under

Side 3 av 12 boreoperasjonen som vil kunne sammenlignes med strømningsanalysen som er benyttet i forbindelse med planlegging av brønnen. Miljørisikoanalyse for akutt utslipp og beredskapsanalyse følger søknaden. Miljørisiko ved stort akuttutslipp er størst for sjøfugl på åpent hav. Operatøren konkluderer med at boreoperasjonen kan gjennomføres med liten risiko for skade på miljøet og innenfor operatørens akseptkriterier. Ved en eventuell utblåsing av olje vil det i følge operatøren gå minst 12-16 dager før oljen når kyst og land. Operatørens beredskapsplan omfatter mekaniske barrierer og eventuell bruk av dispergeringsmidler når dette i gitt situasjon vurderes å være den beste miljømessige løsningen. Beredskapen er basert på 6 NOFO systemer (høst og vinter). Mekanisk opptakssystem for olje skal etter beredskapsplanen være operativt innen 4 timer etter at det er oppdaget olje på overflaten. Ved hjelp av IR kamera om bord på standby fartøyet som følger boreskipet skal oljeutslipp kunne oppdages innen 3 timer etter utslippstidspunktet. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 1.1 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring ble sendt på høring med høringsfrist 30.juli 2013. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 1.2 Høringsuttalelser Norges Fiskarlag mener at selskapene må pålegges å bruke kjemikalier som en er viss på at har akseptable miljømessige egenskaper. De peker på at det er foreligger få studier om hvordan koraller og svamp påvirkes av borekaks og at det settes strengere krav til fiskeflåten enn til petroleumsnæringen når det gjelder vernetiltak. Fiskarlaget understreker at ikke bare store kolonier må tas hensyn til, men at miljømyndigheten nøye må vurdere hvordan sårbare arter som er i en oppbyggingsfase skal forvaltes. De viser til at miljømyndigheten har stilt krav til andre operatører om å legge borekaks utenfor områder med koraller eller andre sårbare arter, og ber om at dette også gjøres her. Fiskarlaget mener at dispergering i dette tilfelle er et dårlig alternativ til mekanisk oppsamling ved eventuelt oljeutslipp på grunn av at dispergert olje vil bli klebrig og dermed ødelegge habitater for gyting og oppvekst for viktige arter. Fiskeridirektoratet peker på at letebrønnen er lokalisert i området mellom de viktige fiskebankene Sklinnabanken, Haltenbanken og Garsholbanken. I perioden primo

Side 4 av 12 oktober til ultimo desember er det ikke ventet høy fiskeriaktivitet, men sporadisk aktivitet knyttet til fiske med trål og bunnline i nærliggende område det kan ikke utelukkes. Fiskeridirektoratet ber derfor om at all aktivitet i området knyttet til leteboringen kunngjøres på en tilfredsstillende måte og videre at nødvendige, avbøtende tiltak blir gjennomført for å redusere potensielle skadevirkninger på korallene i området. Havforskningsinstituttet merker seg at operatørens undersøkelser har påvist korallstrukturer av rødlisteartene Lophelia pertusa og Paragorgia arborea i området. Instituttet finner imidlertid at operatørens konklusjon om at den planlagte boreoperasjonen i svært liten grad vil påvirke koraller og svamp i området sannsynligvis gir det riktige bildet av miljøkonsekvensene av den kontrollerte boreoperasjonen. De begrensede volumer av borekaks/borevæske vil spre seg i øst/nordøstlig retning. Overvåking bør gjennomføres slik at det kan dokumenteres hvorvidt det har vært effekt på korallene i området. Havforskningsinstituttet peker på at en langvarig utblåsing av olje vil ha negative konsekvenser for miljø og naturressurser i hele området fra Haltenbanken til Lofoten og ber miljømyndigheten stille krav om en omfattende beredskap. Statens Strålevern har meddelt at de ikke har kommentar til søknaden. 1.3 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til Fiskeridirektoratets uttalelse opplyser operatøren at den planlagte leteboringen vil bli kunngjort i Etterretninger for sjøfarende og fiskeripressen, og at kopi blir sendt til Petroleumstilsynet i hht Styringsforskriftens 40 bokstav c. Til Fiskarlagets uttalelse om kjemikalier, bekrefter Faroe Petroleum at kun gule og grønne PLONOR (Pose Little or No Risk) kjemikalier skal benyttes i forbindelse med boringen. Operatøren kommenterer uttalelsene fra Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag om behov for avbøtende tiltak med at de gjennom hele planleggingen har satt inn flere tiltak for å minske risiko for skader på sårbare ressurser. Operatøren viser til tidlig beslutning om flytting av lokasjon, bruk av dynamisk posisjonert (DP) rigg, valg av boretekniske løsninger og analyser, gjennomført tilleggssurvey for kartlegging av kvaliteten på mulige forekomster av koraller, planlagt overvåking av strømningsforhold, system for tidlig deteksjon av utslipp under boringen. Begrenset mengde av borevæske spres i øst/nordøstlig retning hvor det ikke er påvist forekomster av koraller. Med disse tiltakene og den planlagte beredskapen anser operatøren at potensialet for skadevirkninger på korallene i området er redusert så langt som mulig og at operasjonen i liten grad vil påvirke koraller og svamper i influensområdet. Til Havforskningsinstituttets (HI) uttalelse peker operatøren på at det er satt inn tiltak for å minimere risiko for skade på sårbare ressurser og konkludert med at operasjonen i liten grad vil påvirke koraller og svamp i influensområdet. Operatøren viser til at HI bekrefter at dette sannsynligvis danner et riktig bilde av

Side 5 av 12 miljøkonsekvensene. Under operasjonen vil det bli foretatt strømningsmålinger for å bekrefte dominerende strømningsretning. Etter sluttført boring vil operatøren på grunnlag av innhentede strømningsdata gjøre en evaluering av behov for ytterligere dokumentasjon. Når gjelder uttalelsene knyttet til beredskap viser operatøren til at beredskapen er dimensjonert med grunnlag i analyser med nye strømningsdata og med verst tenkelige utslippsrate (worst case scenario). Analyser, som er gjennomført ved bruk av anerkjent norm i bransjen konkluderer med en svært lav sannsynlighet for at olje når land. Beredskapen er likevel dimensjonert for landpåslag. Med bakgrunn i at det vil gå 12-16 dager før eventuell olje når land anser operatøren at den planlagte beredskapen vil være tilstrekkelig robust. Som kommentar til Fiskarlaget uttalelse om dispergering sier operatøren at bruk av dispergeringmidler ikke er forhåndsomsøkt som aktuelt tiltak. For å ha en robust beredskap og i henhold til etablert norm i bransjen, er det gjort vurderinger for eventuell bruk av kjemisk dispergering i gitte situasjoner. Ved en hendelse vil i verksettelse av dispergeringstiltak baseres på den faktiske situasjonen og godkjenning fra myndighetene. 2 Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Rammeforskriftens 11 i HMS-forskriftene omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi også lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.

Side 6 av 12 2.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger førevar-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Koraller Brønnen Novus bores i et område av Norskehavet hvor kaldtvannskorallen Lophelia pertusa er relativt utberedt. Operatøren har foretatt omfattende kartlegging av korallforekomstene i området og flyttet brønnlokasjon i forhold til opprinnelig plan for å påvirke minst mulig. Svamptetthet og svampkategorier ble også undersøkt i det samme området. I alt 18 potensielle Lophelia korallstrukturer og områder med korallskog innenfor en radius på 500 meter fra den planlagte brønnlokasjonen ble nærmere undersøkt og verdivurdert i tråd med retningslinjer fra Norsk Olje og Gass. Det største korallområdet dekket et areal på 4905 m 2. Av dette var 405 m 2 levende Lophelia. I tillegg ble det identifisert 6 andre, mindre arealer med levende Lophelia, men bare 3 ble vurdert å være i kategori "fair". Denne vurderingen er basert på kriterier for tettheten av antall levende kolonier. I tillegg til Lophelia-strukturene ble tilstedeværelsen av korallskog tilknyttet disse strukturene vurdert. Korallskog defineres av OSPAR som ansamlinger av enkeltstående koraller av ulike arter som utgjør areal > 25 m 2 (ihht OSPAR). Kvaliteten på disse ble vurdert på grunnlag av tetthet av hornkoraller (Gorgonacea). 7 av disse ble karakterisert som "poor", mens 3 ble karakterisert som "fair". Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse viser tilstedeværelse av rødlistearten Lophelia pertusa i korallstrukturer med moderat fordeling i området. Rødlistearten Paragorgia arborea (sjøtre) ble også identifisert i området. Med valgt lokalisering av brønnen er avstand til nærmeste korallrev ca. 313 meter, i retning nord/nordvest for brønnen. På grunn av tettheten av korallforekomster i området og allerede flyttet spudlokasjon er ikke bruk av CTS vurdert som et tiltak som vil redusere risiko for skade på korallene.

Side 7 av 12 Svampforekomster Den høyeste tettheten av svamp ble funnet langs kantene på isfjellpløyemerkene som finnes over hele området. Svamptettheten ble vurdert som vanlig/spredt/sparsom. Det ble ikke identifisert svamper av spesiell viktighet eller som står på rødliste. Svamptettheten var ikke så høy at den ville falle inn under betegnelsen "dypvannsvampsamfunn" som OSPAR beskriver som truet. Dynamisk posisjonering Boreskipet West Navigator er utstyrt med dynamisk posisjonering og bruker ikke anker. Miljørisiko som sårbar bunnfauna utsettes vil derfor i hovedsak være knyttet til utslipp av kaks og borevæsker/kjemikalier. 2.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Operatøren har søkt om bruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoffer i gul og grønn kategori. I tillegg har boreskipet har hydraulikkvæsker i lukkede system. Disse hydraulikkvæskene inneholder kjemikalier med stoff i svart kategori og reguleres særskilt, jf eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 41,5 tonn stoff i gul kategori. Dette gjelder i hovedsak borevæske, sementkjemikalier og riggvaskemiddel. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden, men operatøren skal minimere forbruk og utslipp så langt som mulig.

Side 8 av 12 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av ca. 942 tonn stoff i grønn kategori. Mengden inkluderer vann. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om og gitt de spesifikke spredningsberegningene, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Operatøren har søkt om å bruke oljebasert borevæske for seksjonene 12 ¼ " og 8 ½ " og for det mulige sidesteget. Behovet for å bruke oljebasert borevæske er begrunnet med at dette gir bedre hullstabilitet for den aktuelle vinkelen på brønnen. Operatørens vurdering bygger på erfaringer som er gjort i nærliggende brønner. Miljødirektoratet finner at dette er akseptabelt. Borekaks fra disse seksjonene vil bli sendt til land for behandling. Kjemikalier i lukkede system Boreskipet West Navigator benytter hydraulikkvæske i lukkede system. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Operatørene skal levere HOCNF-skjema for kjemikalier som brukes i lukkede system hvis mengden overskrider 3000 kg pr innretning og år, jf. aktivitetsforskriften 62. Der HOCNF ikke foreligger er kjemikaliene betraktet som svarte. Miljødirektoratet stiller som vilkår i denne tillatelsen at operatøren fremskaffer økotoksikologisk dokumentasjon på kjemikaliene. Bekreftelse på gjennomført testing og informasjon om testresultatenes betydning for fargekategori skal sendes til Miljødirektoratet så snart som mulig. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. 2.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Operatøren vil bore seksjon 36" og 26" med sjøvann, pilothullet 9 7/8 " vil bli boret med sjøvann og bentonittpilller og seksjon 17 ½ " vil bli boret med KCl/glykol. Kaks og borevæske fra disse seksjonene går til utslipp på henholdsvis sjøbunn (ca. 323 tonn borekaks) og til sjø ved at det slippes fra boreskip (ca. 425 tonn borekaks). Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten.

Side 9 av 12 Påvirkning av koraller ved sedimentering av borekaks og borevæske Operatøren har fått utført spredningsberegninger og sedimenteringsmodellering for utslipp av kaks, barytt og bentonitt. Resultatene viser at spredning av partiklene i utslippet i hovedsak går i østlig retning fra utslippspunktet. Modellering av nedslamming av tre korallstrukturer øst/nordøst for brønnen ble foretatt basert på vind og strømdata for fire av høst og vintermånedene. Resultatene indikerer at disse korallstrukturene vil utsettes for og bli tildekket av sedimenter i en grad som evalueres til å ha "svært liten konsekvens" (1,2 millimeter) og " ingen konsekvens" (under 1 millimeter). Den nærmeste korallstrukturen er også det største registrerte korallrevet og ligger 313 m i nordvestlig retning fra spudlokasjonen. Strukturen er karakterisert som god. Med strømretning som forventet (nordøstlig retning) vil denne strukturen ikke være i influensområdet for utslippet. Basert på beregningene og vurdering av korallrevets tilstand, er det operatørens vurdering at utslippet vil ha svært liten effekt på korallene, uansett strømretning. Operatøren planlegger å bruke sanntids strømmåling under boreoperasjonen. Miljødirektoratet stiller krav om at denne informasjonen brukes til å sikre at eksponering av det store revet 313 meter motstrøms antatt strømretning, unngås. Konsentrasjoner av utslippskomponenter i vannkolonnen er modellert for de samme korallstrukterene under samme betingelser som over. Resultatene tyder ikke på at det kan ventes negative effekter. Basert på denne analysen har operatøren konkludert med at de større revstrukturene av Lophelia ikke påvirkes av kaksutslippet. Noen av korallforekomstene karakterisert som korallskog ligger i influensområdet ved mest sannsynlig strømretning og forventes å få akkumulert sedimenteringsnivå på 0,1-1mm eller 1-3 mm. Dette vurderes å skulle gi svært liten eller ingen konsekvens. Undersøkelser i etterkant Miljødirektoratets vurdering basert på resultatene av operatørens kartlegginger og modelleringer, planlagte tiltak og utslippskrav fastsatt i denne tillatelse, er at utslippet av kaks og borevæske her forventes å gi liten påvirkning. Det er likevel fortsatt mangelfull kunnskap om effekter av utslipp på koraller, og det er viktig at forutsetningene for modelleringen etterprøves. Operatøren planlegger å verifisere strømningsforholdene under boringen, men Miljødirektoratet mener at det som et ledd i kunnskapsinnhenting også må gjøres undersøkelse i etterkant av boringen som verifiserer spredning og nedslamming og som ser på effekter på koraller som eventuelt er berørt. Miljødirektoratet har derfor fastsatt vilkår om dette. Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. 2.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen.

Side 10 av 12 Dieselforbruket er beregnet til ca. 3825 tonn over de 90 døgn riggen etter planen skal operere. Beregnede utslipp er vist i tabellen under. Boring Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg) Utslipp (tonn) CO 2 NO x nmvoc SOx 12125 218 19 4 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NO x. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår om energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 2.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I vurderingen av miljøskade må operatøren også ta hensyn til korallforekomstene. I en akuttsituasjon må det uansett innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres.

Side 11 av 12 Operatøren har foretatt miljørisikovurdering for naturressursene som er funnet å være mest utsatt ved en oljeutblåsing fra den planlagte brønnen. Mest utsatt er kystnær og pelagisk sjøfugl, strand, marine pattedyr og relevante fiskebestander. Miljørisikovurderingen viser at det i høst og vintermåneder er høyest risiko for pelagisk sjøfugl (alke og lomvi) og for gråsel. Høyeste utslag for risiko er 22 % av akseptkriteriene og gjelder for lomvi i skadekatorgori moderat, om høsten. Høyeste risiko for betydelig og alvorlig skade for alke er henholdsvis 16.5 % og 19 % av akseptkriteriene, om vinteren. For gråsel ble største utslag funnet å være 12 % av akseptkriteriene i kategori moderat skade og i vintersesongen. Risiko er for skade på naturressursene er lavere enn halvparten av akseptkriteriene for alle arter i alle fire sesonger. Drivtidsberegninger er basert på oljeutblåsing med vektet rate på 5120 Sm 3 /døgn og 4073 Sm 3 /døgn ved henholdsvis overflate og sjøbunnutblåsing. Korteste drivtid for olje til land er beregnet til 12-16 dager. Oljedriftsberegningene viser at et oljeutslipp uten oljevernaksjon kan strekke seg ut forbi Lofoten. Operatørens egne ytelseskrav for beredsskap er at olje på havet skal oppdages innen 3 timer etter at utslipp har skjedd og at første oljeopptakssystem skal være operativt innen 4 timer etter at oljesøl er oppdaget og med fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Operatøren vil ha i bruk strømmålere og satellitt som gjør at utslipp kan følges i sanntid for best mulig planlegging av en oljevernaksjon. Miljødirektoratet har fastsatt beredskapskravene etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Beredskapskravene er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 3 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 4 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 52 300 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra

Side 12 av 12 klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Hanne Marie Øren seksjonssjef Anne-Grethe Kolstad sjefingeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet