Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Like dokumenter
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Vår JUS sensorveiledning

Prof. emer. Erling Eide

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

Del 3 Erstatningsrett

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Del 3 Erstatningsrett

Høst JUS Sensorveiledning

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

5 Tingsrettslige emner

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Del 3 Erstatningsrett

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:

Denne forelesningen blir filmet

SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Modeller med skjult atferd

Del 3 Erstatningsrett

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

I en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Erling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Denne forelesningen blir filmet

(1) Spillteori (S & W kapittel 12 og 19 i 3. utgave og kapittel 12 og 14 i 4. utgave)

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Innhold. Forord til 5. utgave Studietips... 13

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

Økonomi og ledelse. 1 Beslutninger og modeller. 2 Kostnader (6) gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4

Effektivitet og fordeling

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

Vannressursregulering

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Seminaroppgavesett 3

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

ECON 1210: FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED MILJØ-ØKONOMI 1. ØKONOMI OG MILJØ 2. MILJØPOLITISKE VIRKEMIDLER

Rettsøkonomi I, JUS4121

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Rettsøkonomi I, JUS4121

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Behandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor

Løsningsforslag Obligatorisk

Oppsummering av forelesningen

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Seminar 7 - Løsningsforslag

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Innhold. Kapittel 1 Optimal ressursbruk i enkle økonomier...

Regler for gjenvinning og nyttig bruk av avfall

Transkript:

Erling Eide Rettsøkonomi 14 Lovbrudd 15 Miljø

Kap 14. lovbrudd Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning 14.1 Straffens formål Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,

14.2.Forbrytelse som rasjonell adferd Hovedformål med avsnittet Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses 14.2.1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) Spesialtilfeller: Normfri rasjonell adferd (konstante normer) Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) Viktig å skille mellom: Individuelle normer Sosiale normer Rettsnormer

14.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet Individuelle normer uten betydning for adferd Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14.2.3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) Lovbrudd avhenger av den enkeltes valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14.2.4 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd Individenes egenskaper Kognitive begrensninger Ustabile preferanser Expressive forbrytelser Analyseproblemets art Samfunnet, ikke individet Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

14.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet Forventet gevinst verdi x sannsynlighet Forventet straff (eller annen sanksjon) straffens strenghet x sannsynlighet for straff Forventede kostnader ved å begå lovbrudd Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor, ) Psykiske (dårlig samvittighet?) Individuelle normer

14.3.2 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet 14.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd G: gevinst ved lovbruddet (kr.) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet V = (1 - P)G PT Lovbruddet begås hvis V > 0 Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi Penger som måleenhet Pengeekvivalenter 14.3.2.2 To tolkninger av modellen Bokstavelig Grunnlag for empiriske studier Illustrasjon

15 Miljørett 15.1 Norsk forurensningsrett Rådighetsfordeling Rådighetsbeskyttelse Adgang til å omsette miljørådigheter 15.2 Problem- og målanalyse 15.2.1 Forurensningsproblemet Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet Ekstraheringstjenester Rekreasjonstjenester Renovasjonstjenester 15.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader Modell: Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 15.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter) Kostnader Totale kostnader Skadekostnader Rensekostnader Mengde utslipp Marginale kostnader t Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader U* U1 Mengde utslipp

15.2 Problem- og målanalyse (forts) 15.2.4 Informasjonsbehov Verdsettelse av skader og ulemper Materielle skader Helseskader Langsiktige miljøskader Beregning av rensekostnader Metoder NKA Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene..

15.3 Virkemiddelanalyse 15.3.1 Realisering av ønsket forurensning Lovgivning private løsninger Privatrett miljøavgifter Forvaltning Utslippstillatelser ( cap and trade ) Domstoler Tålegrense Fredning Sammenligning av virkemidler Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) Fordeling

15.3 Virkemiddelanalyse (forts.) 15.3.1 Lovgivning 15.3.2.1 Private løsninger Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK 15.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter Pigou 15.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser 15.3.4 Dømmende virksomhet Tålegrense (figur 9.4)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 S h t K h U* U h U 1 Mengde utslipp Figur 15.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d U* a b U 1 Mengde utslipp Figur 15.3 Partenes fordel av en avtale: skravert område abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U1 til U*

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 15.4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

15.3.5 Sammenligning av virkemidler 15.3.5.1 Effektivitetsvirkninger 15.3.5.2 Fordelingsvirkninger Figur 15.5 RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK U* RK U 1 Mengde utslipp Figur 15.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler