ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE for arkitekt og landskapsarkitekt VIKINGTIDSMUSEET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSEPROGRAM 1
INNHOLD 1 INNBYDELSE 3 2 BAKGRUNN 7 3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET 17 4 OPPGAVEN 21 5 OM PROSJEKTET 25 5.1 Kulturminnehensyn 26 5.2 Sikring av samlingen 27 5.3 Regulering 27 5.4 Besøksgrupper 28 5.5 Mål for besøkstall/dimensjonering 28 5.6 Museene på Bygdøy 28 6 UTSTILLINGENE 29 6.1 Vikingtiden fra flere sider 30 6.2 Fire typer utstillingssoner 31 7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 47 7.1 Romprogram 48 7.2 Funksjonskrav 50 7.3 Utomhus/landskap 56 7.4 Miljømål 58 7.5 Sikkerhet 59 7.6 Universell utforming 60 7.7 Premisser for utstillingsklima 60 7.8 Grunnforhold 60 7.9 Tekniske krav 60 8 KRITERIER FOR BEDØMMELSE 61 9 KRAV TIL MATERIALE SOM SKAL LEVERES 63 10 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 65 10.1 Generelle bestemmelser for plan- og designkonkurransen 66 10.2 Juryens sammensetning og mandat 68 11 FORHANDLINGER OM TJENESTEKONTRAKT 71 11.1 Innledning 72 11.2 Oppdraget med opsjoner 72 11.3 Skissering av prosedyre 72 11.4 Kvalifikasjonskrav 73 11.5 Tildelingskriterier 73 11.6 Forhold knyttet til kontrahering 73 11.7 Kontrahering av øvrige fag 73 11.8 Øvrige krav 73 12 VEDLEGG TIL KONKURRANSEPROGRAMMET 74 BILDE- OG ILLUSTRASJONOVERSIKT TIL KONKURRANSEPROGRAM 75 2
1 INNBYDELSE 3
4 Google
INNBYDELSE Statsbygg inviterer til åpen plan- og designkonkurranse for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy hvor eksisterende Vikingskipshus skal inkluderes i et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg på til sammen ca. 13.000 m 2 BTA. Ingen annen epoke i Norges historie har hatt tilsvarende stor nasjonal og internasjonal betydning som vikingtiden. Samfunnsutviklingen her og i de øvrige skandinaviske landene kom i denne perioden til å sette omfattende og varige avtrykk på verden omkring oss, samtidig som sentrale elementer i det som skulle bli de nordiske nasjonalstatene Norge, Sverige og Danmark falt på plass. Utad var det oppdagelsesreisene og koloniseringen av Nord-Atlanteren, sammen med den sivile og militære ekspansjonen rettet mot England, Skottland, Irland og Russland, som kom til å sette varige politiske og kulturelle spor. Innad bragte fire «revolusjonære» forandringer kristningen, etableringen av de tre nordiske kongerikene, oppkomsten av de første byene, og opprettelsen av det første myntvesener for alvor de skandinaviske landene inn i den europeiske utviklingens hovedstrøm. Norge og da særlig Kulturhistorisk museum (KHM) en enhet under Universitetet i Oslo (UiO) har den rikeste arkeologiske samlingen fra vikingtiden i verden. Vikingskipene fra Oseberg, Gokstad og Tune utgjør kjernen i KHMs vikingtidssamling. Oseberg- og Gokstadskipet er verdens best bevarte vikingskip. Sammen med ikoniske funn som de rike treskjærerarbeidene fra Osebergfunnet, vikinghjelmen fra Gjermundbufunnet og gullskatten fra Hoen på 2,5 kg, løfter de samlingen opp på et nivå som ikke finnes noe annet sted i verden. Samlingen rommer fremragende funn fra så godt som alle fasetter av vikingtidens samfunn; fra politikk, tro, krig og handelsreiser, håndverk, industri, smykker og klesdrakt til landbruk, jakt, fiske og husbygging. I samlingen finnes vitnesbyrd om vikingenes kontakt med Kina, India og Afrika, samt de europeiske og nordatlantiske området. Den avspeiler dermed vikingenes verden og deres vidtrekkende handelskontakter. Vikingtidssamlingen har meget stor nasjonal og internasjonal verdi, og er en viktig del av verdens kulturarv. Vikingtidssamlingen er en unik og utømmelig kilde til kunnskap. Oslo, 2. september 2015 Administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen Byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg Statsbygg www.statsbygg.no 5
Osebergskipet i Vikingskipshuset. 6Foto: KHM/Mårten Teigen
2 BAKGRUNN 7
BAKGRUNN Kulturhistorisk museum har i dag tre hovedlokaliteter: Vikingskipshuset på Bygdøy, Historisk museum på Tullinløkka og magasin-, gjenstands- og kontorlokaler i et leiebygg på Økern. Regjeringen gjorde i juni 2013 vedtak om konseptvalg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Konseptvalget innebærer en delt lokalisering med vikingtidsutstillingene inkludert vikingskipene på Bygdøy, resten av Kulturhistorisk museum på Tullinløkka og magasinlokaler på Økern. Konseptvalget ble gjort på bakgrunn av gjennomført KS1 (ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen) for Kulturhistorisk museum og en utredning fra en internasjonal ekspertgruppe som vurderte risiko ved ulike scenarier knyttet til fremtidig bevaring og formidling av vikingskipene og den tilhørende samlingen. Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Statsbygg i oppdrag å igangsette arbeidet med skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for vikingtidssamlingen på Bygdøy. Målet er å realisere et utvidet og oppgradert museumsanlegg et nytt Vikingtidsmuseum. Flytting av Osebergskipet fra Universitetshagen til Bygdøy 1926. Foto: KHM/Neupert Vikingtidssamlingens sårbarhet og tåleevne er en viktig premiss for videreutvikling av museumsanlegget. 8
Reprofoto fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880. Foto: KHM/Ukjent fotograf Professor Gustafson og mannskap under utgravning av Osebergskipet i 1904. Foto: KHM/Olaf Væring Gokstadskipet flyttes fra Universitetshagen til Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: KHM/Odd Arnesen 9
Gokstadskipet i museet 1938. Foto: KHM/Henriksen 10 og Sten
ØV: Vikingskipshuset under bygging 1928-29. Foto: KHM/Ukjent NV: Osebergskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1926. Foto: KHM/Neupert ØH: Gokstadskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1929. Foto: KHM/Odd Arnesen N: Vikingskipshuset på 1930-tallet. Foto: KHM/Ukjent fotograf 11
Resepsjonen i Vikingskipshuset før etablering av museumsbutikk. Foto: KHM/Ukjent fotograf 12
Siste fløy bygges på Vikingskipshuset i 1952. Foto: KHM/Ukjent fotograf Modell av påtenkt utbygging av Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ove Holst 13
Arkitekt Arnebergs plantegninger av Vikingskipshuset fra 1915. 14
15
16
3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET 17
MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET Prosjektets samfunnsmål er å sikre befolkningen og kommende generasjoner tilgang til kulturhistorisk kunnskap om og forståelse av vikingtiden. Prosjektet har følgende effektmål: å bevare samlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte å gjøre Vikingtidsmuseet til en verdensledende museumsog forskningsinstitusjon innenfor vikingtid med bred nasjonal og internasjonal anerkjennelse for produksjon av ny kunnskap om vikingtiden å legge til rette for aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som fremmer økning av besøkstallet å utvikle en bygningsutforming som legger rammer for hensiktsmessig arealdisponering, logistikk og rutiner, og fremmer tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner Fire hovedprinsipper skal ligge til grunn for utformingen av det nye museumsanlegget og for utstillings- og formidlingskonseptet i det nye museumsanlegget: Det nye anlegget skal gi sterkt forbedrede visningsforhold for skipene, og gi gode svar på utfordringene knyttet til museumsanleggets funksjonalitet. Skipene og de andre ikonene skal stå i sentrum for formidlingskonseptet. Eksisterende Vikingskipshus, tegnet av arkitekt Arnstein Arnebergs, skal gis en fremtredende og verdig plass i det nye museumsanlegget. Løsningene må ikke innebære en uakseptabel risiko i forhold til samlingens/skipenes sikkerhet og tåleevne. Det nye Vikingtidsmuseet skal ha en tydelig og sterk profil. Museet skal oppleves som unikt i kraft av sine enestående samlinger, sitt estetiske og pedagogisk inspirerende utstillingsmiljø, og sin dynamiske og dagsaktuelle forskningsformidling. De besøkende skal gis en spektakulær opplevelse og mulighet til å utforske et mangfold av aspekter knyttet til vikingene og tiden de levde i. Den besøkende skal ønskes velkommen til en unik museumsopplevelse. Visjonen for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy er å skape et globalt ledende senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. 18
Rekonstruksjon av billedvev fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Mary Storm For å realisere dette må vikingtidsfunnenes ikoniske karakter avspeiles i presentasjonen av dem. Samtidig skal det eksisterende Vikingskipshuset (tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg), være en viktig premiss for utformingen av det nye anlegget. Arnstein Arneberg vant konkurransen om nytt museum på Bygdøy i 1914. I følge hans vinnerprosjekt skulle de realiserte fløyene være navet i et større museumsanlegg, som aldri ble realisert. Dette inviterer til åpenhet i spørsmålet om hvordan Arnebergs arkitektur kan spille sammen med nye bygningsmessige løsninger, og danne et nytt helhetlig anlegg. Det nye anlegget skal kombinere verdiene i den historiske bygningen og det moderne nybygget i en arkitektonisk helhet. Publikumstilstrømning, presentasjon av skipene som hjertet i vikingtidssamlingen samt hensyn til samlingens sårbarhet og kulturminneverdi, vil være avgjørende for utformingen av det nye museumsanlegget. Vikingtidsmuseet skal oppleves som relevant, spennende og lærerikt. Det skal oppfordre til deltagelse og til aktiviteter ute og inne. Barn og unge som besøker museet skal ivaretas spesielt. De skal få oppleve livet i vikingtiden og forskningen som gir oss kunnskap om dette. Barna vil møte autentiske gjenstander i tilrettelagte og interaktive utstillinger som stimulerer barnas nysgjerrighet og kunnskapstørst. FORSKNING Kulturhistorisk museum er et universitetsmuseum og har forskningsaktivitet innen fagene sosialantropologi, arkeologi, konservering, dokumentasjon, numismatikk, runologi og museologi, hvorav arkeologi og sosialantropologi er de største. Et av særtrekkene ved KHMs utstillingsproduksjoner og den øvrige formidlingsaktiviteten, er forankringen i institusjonens forskning. KHMs status som forskningsmuseum er fundert i en modell hvor «de tre F er» forskning, forvaltning og formidling virker sammen i en helhet. Dette sikrer at kunnskapsperspektivet ligger til grunn for alle deler av virksomheten. MUSEETS VISJON Kulturhistorisk museums visjon er å ta vare på minner fra levd liv, utforske menneskelig mangfold og eksistensielle mysterier, sprenge faglige grenser, skape ny viten og invitere til dialog og deltakelse. Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal bidra til å realisere denne visjonen. 19
Osebergskipets forstavn. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 20
4 OPPGAVEN 21
OPPGAVEN Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Løsningene må være egnet til videre bearbeidelse og utvikling og tilrettelegge for: fleksible og hensiktsmessige løsninger som setter museet i stand til å sikre og bevare vikingtidssamlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte, og som skaper gode visningsforhold for et stort publikum et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg som ivaretar kulturhistoriske og arkitektoniske verdier knyttet til eksisterende bygning med uteområder arkitektonisk kvalitet og uttrykk som gjenspeiler anleggets betydning et museumsanlegg som ivaretar og svarer på planutfordringene i området (trafikkavvikling/parkering, publikumsadkomster, kulturminnehensyn mm) gode miljøløsninger som legger til rette for å begrense museumsanleggets totale miljøbelastning Det er betydelige svakheter ved visningsforholdene for skip og samlinger i nåværende bygning. Trengselen rundt skipene er ikke bare en alvorlig sikkerhetsutfordring, den er også begrensende for opplevelsen av de unike skipene. I tillegg er blikkvinkelen, som de besøkende møter skipene med i dagens utstilling dårligere og mer ufullstendig enn skipene fortjener. God visuell adkomst til skipene skal vektlegges slik at de kan betraktes fra ulike vinkler, på avstand og i sitt fulle volum, og slik at de funnkomplekser de inngår i kan vises samlet. Dette er særlig relevant for Oseberg- og Gokstad skipene. Disse kommer fra skipsgraver med omfattende bevarte funn i form av båter, gravkamre, sleder m.m. Et viktig krav til den arkitektoniske løsningen er at kombinasjonen av det eksisterende Vikingskipshuset og nybygg som samlet museumsanlegg, legger gode rammer for oppfyllelse av de funksjonelle kravene i programmet. Dette gjelder også for løsninger knyttet til kommunikasjon og publikumsstrømmer i anlegget. Kapasitets-, sikkerhetsmessige og funksjonelle behov vil være bestemmende for endelig valg av arkitektonisk løsning. Dette innebærer at skipene både kan få en plassering i Vikingskipshuset og i det nye bygget eller i en kombinasjon av disse. Det legges derfor til grunn for konkurransen at hele eller deler av vikingtidssamlingen kan omplasseres midlertidig eller permanent innenfor tomteområdet dersom dette er nødvendig for å kunne realisere et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg. Løsninger for sikring og eventuell omplassering av skip og samlinger skal baseres på kunnskap fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» og fra et eget sikringsprosjekt som særskilt skal bistå med løsninger knyttet til sikring av skip og samlinger. Se også punkt 5.2 Sikring av samlingen. 22
Konkurranseområdet 23
Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/ Eirik Irgens Johnsen 24
5 OM PROSJEKTET V E R S JON 1. 2 23. 09. 20 1 5 25
OM PROSJEKTET Arealrammen for prosjektet er ca. 13.000 m 2 BTA, hvorav inntil 9300 m 2 BTA er nybygg. Eksisterende Vikingskipshus består av en hovedetasje/utstillingsetasje og en kjelleretasje som samlet utgjør ca. 3800 m 2 BTA og ca. 1700 m 2 funksjonsareal. Det forutsettes at ca. 1700 m 2 av programmert areal innplasseres i eksisterende bygning. Se punkt 7.1 Romprogram for presisering av prosjektets arealramme. God arealdisponering i konkurranseforslagene vil bli vektlagt. Endelig arealramme blir fastsatt etter gjennomført plan- og designkonkurranse og iht. valgt konsept for videre prosjektering. 5.1 KULTURMINNEHENSYN Vikingskipshuset og tilhørende grunneiendom er fredet i en egen forskrift «Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo kommune» datert 17.02.2012 (vedlegg 6). Fredningen omfatter eksteriøret til Vikingskipshuset slik det ble oppført etter tegninger av Arnstein Arneberg i flere byggetrinn fra 1926 1956, samt landskapstrekk og naturverdier. Interiøret i eksisterende bygning omfattes ikke av fredningen, men anses likevel å ha stor arkitektonisk- og kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren mener at de endringer av eksteriøret som er nødvendige for å oppfylle funksjonelle og museale krav i et nytt, samlet museumsanlegg vil kunne være forenlig med fredningsforskriften (jfr. forskriftens 9 under). Riksantikvaren ser også at det vil kunne være nødvendig med nye løsninger for sammenkobling av ny og gammel bygningsmasse og nye løsninger for plassering av skip og samlinger. Riksantikvaren er samtidig opptatt av at man ikke overstiger byggets tålegrense eller forstyrrer byggets overordnede arkitektoniske grep, og at det vil ha kultur- og bygningshistorisk verdi om skip også i en fremtidig løsning kan stilles ut i Vikingskipshuset. Løsningene som velges i prosjekteringsprosessen etter gjennomført planog designkonkurranse skal godkjennes av Riksantikvaren. Riksantikvaren er myndighet etter kulturminneloven, og rådgiver for tiltak på statlige fredete eiendommer. Se også vedlegg 6 Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø og vedlegg 12 Vikingskipshusets bygningshistorie. Av hensyn til vikingtidssamlingens tåleevne og prosjektets økonomiske rammer, vil funksjonelle, bestandige og kostnadseffektive løsninger bli vektlagt. Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø har bestemmelser som gjenspeiler museets behov for bygningsmessig utvikling og utvidelse. Hovedformålet med forskriften er å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. 26
Planområdet 5.2 SIKRING AV SAMLINGEN Store deler av samlingen er svært skjør. Det gjelder særlig gjenstandene i Osebergfunnet, som har vært behandlet etter den såkalte alunmetoden for ca 100 år siden. De tre store skipene Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet er ikke behandlet på denne måten. Selv om treverket og skipenes konstruksjon er kraftig svekket, er tilstanden for de tre skipene betydelig bedre enn for store deler av de alunbehandlete tregjenstandene. Som et overordnet mål skal det unngås skade på gjenstandene som følge av støt, vibrasjoner, støv, fukt eller uønskede hendelser i forbindelse med byggearbeider og en eventuell omplassering. De alunkonserverte gjenstandene fra Osebergfunnet (sleder, vogner m.m.) brytes ned innenfra på grunn av alunmetoden. KHMs forskningsprosjekt Saving Oseberg har som formål å legge det vitenskapelige grunnlaget for fremtidige bevaringsstrategier. Saving Oseberg startet i januar 2014 og er foreløpig et treårig prosjekt. Tilfredsstillende løsninger for sikring og eventuell flytting av skip/gjenstander er en krevende oppgave. Det vil bli kontrahert en flerfaglig spesialistgruppe som skal vurdere nødvendige sikringstiltak for samlingen i tilknytning til realisering av det nye museumsanlegget. Kunnskap fra gruppen samt fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» vil legge grunnlaget for beslutning om hvordan skip og gjenstander skal behandles under gjennomføring. Dette vil være påkrevet selv om skip/gjenstander blir stående i eksisterende museum, der forholdene ikke er tilfredsstillende og samlingen ikke er vibrasjonssikret. Det vil være et grunnleggende premiss for prosjektet at løsninger som innebærer uakseptabel risiko for skip og samlinger ikke skal velges. 5.3 REGULERING Eiendommen er uregulert. Statsbygg har igangsatt arbeidet med detaljplan for området. Planvedtak kan forventes å foreligge i løpet av høsten 2017. Planforslaget skal tilpasses bearbeidet vinnerkonsept etter gjennomført åpen plan- og designkonkurranse. Hovedutfordringene i planarbeidet vil være kulturminnehensynet (tilpasningskrav til fredet bygning og Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø), nybyggets plassering, fotavtrykk og byggehøyder samt problemstillinger knyttet til trafikk, publikumsadkomster og parkering. Følgende vedtatte planer og forskrifter berører eiendommen og vil gi føringer for reguleringsplanen: Reguleringsplan for Bygdøy Kongsgård og Folkepark (se vedlegg 5). Fredningsforskriften for «Bygdøy kulturmiljø» (se vedlegg 6). Reguleringsplanen for Bygdøy Kongsgård ble vedtatt i Bystyret 17.02.2010 og omfatter tilnærmet hele nordre del av Bygdøy inkl. Norsk Folkemuseum. Atkomstveien fra Bygdøylokket til Vikingskipshuset er regulert i denne planen. 27
5.4 BESØKSGRUPPER Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal være et selvsagt besøksmål for turister og et sted lokalbefolkningen vender tilbake til. Det vil være en publikumsmagnet både i kraft av sine unike gjenstander og faglige styrke. Planleggingen av det nye vikingtidsmuseet tar utgangspunkt i tre hovedgrupper av besøkende: Individuelt besøkende Denne gruppen innbefatter både turister som ser vikingtidsmuseet som et høydepunkt under sitt besøk og lokale gjenbesøkende. Fordypningsmuligheter, fornyelse og forskningsfokus skal gjøre gjenbesøk attraktivt. Det er et særskilt mål å øke besøkstallet blant det norske publikummet. 5.6 MUSEENE PÅ BYGDØY Halvøya har et unikt kultur- og museumslandskap. Nærhet til Norsk Folkemuseum åpner for formidlingssamarbeid mellom KHMs vikingtid, og senmiddelalder/nyere tid slik disse periodene presenteres ved Folkemuseet i dag. Vikingtidsmuseets maritime gjenstandsmateriale trekker også linjer til museene på Bygdøynes (Fram, Kon Tiki og Norsk Maritimt museum). Samarbeidsmuligheter er ikke en del av foreliggende rom- og funksjonsprogram. Det er imidlertid viktig at de arkitektoniske og arealmessige grep som foreslås i konkurransen ikke innebærer fysiske hindre for en fremtidig utvikling og utbygging av slike samarbeidsløsninger. Dette tilsier særlig aktsomhet for disponeringen av arealet øst for nåværende Vikingskipshus. Turistgrupper En stor andel av museets gjester i turistsesongen kommer som del av organiserte gruppebesøk. Gruppene kommer i busser, har tilmålt tid og ønsker å se de mest ikoniske gjenstandene, særlig vikingskipene. Dette betyr at publikumsarealer, gruppemottak, «ikonløype» og butikk, må dimensjoneres for å ivareta maksimalt ca. 20 turistbuss-grupper (à ca. 40 personer) hvorav 10-12 grupper samtidig ved for eksempel Osebergskipet. Skoleklasser Skoleelever er en viktig målgruppe for vikingtidsmuseet. Det nye museet forventes å få en kraftig økning i antall besøkende sammenlignet med dagens nivå. I 2012 besøkte ca. 10.700 elever Vikingskipshuset. Det nye museet bør dimensjoneres for en dobling av skolebesøket på årsbasis. Det bør være mulig å motta 6-8 skoleklasser samtidig. Kulturhistorisk museum tilbyr pedagogiske opplegg basert på forskning og ny viten. Elevaktiviter vektlegges og oppleggene tilpasses elevenes nivå. Museumsopplevelsen tilrettelegges av universitetslektorer med kompetanse innen arkeologi og museumspedagogikk. Skoletilbudet er svært populært og ettertraktet blant lærere og elever. Pågang fra skolegrupper er i perioder større enn museet har kapasitet til å ta i mot. Et nytt museumsbygg vil gjøre museet i stand til å nå enda flere barn og unge med vitenskapelig og engasjerende kunnskap om vikingene i kulturhistorien. 5.5 MÅL FOR BESØKSTALL/DIMENSJONERING Nåværende vikingskipshus har i de siste 20 år hatt besøkstall som har variert mellom 375.000 og 450.000. Selv i internasjonal sammenheng er dette svært høye tall. En av hovedgrunnene for å bygge det nye vikingtidsmuseet er at kapasiteten allerede med nåværende besøkstall er sprengt. I tillegg er servicetilbudet til publikum, svært mangelfullt. Samtidig gir samlingens unike karakter et stort potensiale for betydelig økning av besøkstallene. 28
6 UTSTILLINGENE B. Aarseth 2012 29
UTSTILLINGENE Osebergvognen Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen KHMs unike og omfattende vikingtidssamling danner grunnlag for publikums utforsking av vikingenes verden. Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal vise vikingskipsgravenes rike funn og et omfattende, men vekslende utvalg av KHMs andre vikingtidsfunn. Utstillingene skal presentere en stor, forskningsbasert og mangefasettert fortelling om vikingtiden som ikke kan oppleves i noe annet museum i verden. Det skal handle om de store eksterne og interne prosessene som militær og sivil ekspansjon ut i Europa, Asia og Nord-Atlanteren, deltagelse i internasjonal handel fra Kina til Canada, og hjemlig markedsorientering av økonomien, grunnleggelsen av de første byene, rikssamling og religionsskifte. Det skal gis plass til de små fortellingene som bringer nærhet mellom den besøkende og fortiden. Det kan være fortellinger om livsløp til mennesker og gjenstander, rekonstruert og iscenesatt gjennom avansert forsknings- og formidlingsteknologi. De fantastiske teknologiske og historiske aspektene ved vikingtidssamlingen vil framheves: Skipsbyggingen og våpensmiingen som gjorde vikingtiden mulig, men også tekstilhåndverket, treskjærerarbeidet og metallstøpningen. Alt sammen håndverk som frembrakte noen av de mest fremragende kunstverk fra datidens Europa. 6.1 VIKINGTIDEN FRA FLERE SIDER Vikingtidsmuseet skal formidle den mangesidige og komplekse vikingtiden. Det var i denne perioden de skandinaviske kongeriker ble dannet, folket skiftet religion til kristendom, de første byer oppsto, og pengeøkonomi ble innført og utbredt. Utenfor Skandinavia fantes det vikinger i Bysants, i indre Russland, i Baltikum, og Polen, i Tyskland, i Frankrike, på de britiske øyer i Nord-Atlanteren, og på Island og Grønland. I dette enorme området oppstod møter mellom kulturer som førte til endringer. Denne kompleksiteten skal det nye Vikingtidsmuseet være i stand til å formidle til turister som kun er i museet i 20 minutter, til barnefamilier som gjerne vil være der en hel dag og til hobbyvikingen som brenner for vikingtidens båtbyggeri eller sverdkamp samt til alle andre besøkende. Alle skal gå fornøyde ut. 30
Osebergskipet fra siden. 3D skann: KHM/Bjarte Aarseth 6.2 FIRE TYPER UTSTILLINGSSONER Utstillingsarealene kan deles opp i fire «soner» som ikke trenger å bli forstått som fysisk avgrensede rom: Ikonløype, fordypningsutstillinger, aktivitetssone og særutstillingssone. Grensene mellom disse sonene er ikke nødvendigvis faste over tid, og vil bli definert gjennom de aktiviteter, som foregår i dem. Ikonløype Utstillingen skal organiseres omkring en «Ikonløype» som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende, der først og fremst de viktigste skipene, Oseberg og Gokstad, skal ha en sentral plassering. Andre typiske eksempler er de tre praktsledene og vognene fra Osebergfunnet, Hoen og Slemmedal-skattene, vikinghjelmen og -graven fra Gjermundbu, se foto og nærmere omtale av gjenstandene i ikonløypa i vedlegg 8. Se også vedlegg 10 for nærmere omtale av gjenstander med særlige plasseringskrav. Lengde og utforming er avgjørende for at ikonløypa skal bli vellykket. Den må dimensjoneres for antallet og størrelsen på gjenstander som skal stilles ut og tilrettelegges for mange og store grupper besøkende samtidig. Det er ønskelig å vise de to skipsgravene Oseberg og Gokstad som funnkomplekser, dvs. at alle utstilte gjenstander fra hver grav vises samlet. I dagens utstilling er gjenstandene fra de ulike gravene blandet sammen, noe som gjør det vanskelig for de besøkende å oppfatte sammenhengen. Ikke alle gjenstander fra Gokstad og Osebergfunnene er ikoniske. Dette kan eventuelt løses ved at funnkompleksene overskrider grensene mellom ikonløype og fordypningsutstillinger. Til både Oseberg- og Gokstadfunnene knytter deg seg større gjenstander som ikke er utstilt i dag, men som kan være relevante for utstilling i nytt museum. For Osebergs vedkommende f.eks. gravkammer og skjelett av hester, hunder og kyr. For Gokstads vedkommende enda en båt, samt skjelett av hester, hunder, jaktfugl og påfugl. Tuneskipet kan inngå som en del av ikonløypa, eller plasseres i tilknytning til denne som en del av et fordypningsemne. Over tid vil det være naturlig å ta inn nye elementer i ikonløypen, f.eks. ved nye spektakulære funn. Ikonløypa ønskes oppbygget kronologisk. Dette er vesentlig for å kunne formidle vikingtidens dynamikk og forandringer. En oversikt over kronologien til løypens store gjenstander finnes i overnevnte vedlegg. Dette vil være den mest permanente delen av utstillingene, her vil det være lite utskifting av gjenstander. Likevel må det legges til rette for at nye funn med nye gjenstander finner sin plass eller erstatter andre. Uansett vil Oseberg- og Gokstadskipene alltid ha en fremtredende plass. 31
Fordypningsutstillinger Fordypningsutstillingene vil være tematiske, og variere over tid. Det ønskes at tema kan ta utgangspunkt i ikonløype. Tema er ikke fastlagt, men noen mulige eksempler er: Død og etterliv: kan ta utgangspunkt Osebergskipet Krig og makt: kan ta utgangspunkt i Gjermundbugraven med den eneste bevarte hjelm fra vikingtiden: eller i skjelettet av Gokstadmann som ende sine dager i kamp Skipsbygging og håndverk: kan ta utgangspunkt i Tuneskipet Reiser og kolonisering: kan ta utgangspunkt i skipsutstyr fra Gokstad Det er hovedsakelig i fordypningsutstillingene at nye forskningsresultat vil føre til forandring i utstillingene. I takt med at nye synspunkter vinner frem innen forskningen, vil temaene forandres, eller deler av utstillingene byttes ut med nye funn, eller med gjenstander fra magasinene som har blitt aktualisert gjennom ny forskning. Tuneskipet ønskes som del av en temautstilling om skipsbygging, seilas og navigasjon, og er den største enkeltgjenstand innenfor denne delen av utstillingene, uansett om den inngår i ikonløypa eller ikke. Det ønskes fleksibilitet mellom soner avsatt for fordypningsutstillinger og aktivitetssoner slik at soner avsatt til fordypning eventuelt kan benyttes til aktivitet. Økonomi og handel: kan ta utgangspunkt i funn fra Kaupang Trosskifte og kristendom: kan ta utgangspunkt i runesteinen fra Dynna Kunst og aristokrati: kan ta utgangspunkt i treskurden fra Oseberg Mentalitet og samfunn: kan ta utgangspunkt i skattefunnet fra Hoen Eventuell tema i fordypningsutstillinger Mentalitet og samfunn 900 Skipsbygging og håndverk Økonomi og handel Reiser og kolonisering 850 950 Kunst og aristokati Eksempel på Ikonløype Krig og makt 1000 Død og etterliv Troskifte og kristendom 800 1100 32
Ø: Kopi av dyrehodestolpen «løvehodet». Foto: KHM/Bjarte Aarseth MV: Bjarte Aarseth i treskjærerverkstedet. Foto: Jørgen Kirsebom MH: Kopi av masker på den fjerde slede fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Bjarte Aarseth N: 3D skann av bevegelser i Osebergskipet, tatt i perioden 2005 og 2014 33
ØV: Familiedag på Vikingskipshuset 2005. Foto: KHM/Ann Christine Eek. ØH: Levende vikingtid på Vikingskipshuset 2008. Treskjærer Bjarte Aarseth jobber med kopi av Osebergstevnens orm. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty. NV og NH: Levende vikingtid på vikingskipshuset i 2008. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty AKTIVITETSSONER Denne del av utstillingen er tiltenkt formidlingsaktiviteter med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstillinger av arkeologiske funn. Et eksempel på dette kan være innsynslaboratorium hvor de besøkende kan iaktta og snakke med museets fagfolk som arbeider med ulike aspekter ved den arkeologiske funnbehandlingen (forutsatt at dette lar seg forene med sikkerhetskrav). Eksempler kan være utgravning av preparater, dokumentasjon, analyser og konservering. Det skal legges til rette for at besøkende selv skal kunne eksperimentere og utforske gjennom ulike typer aktiviteter. Det ønskes noen grad av fleksibilitet mellom aktivitetssoner og soner avsatt til konservering, dokumentasjon mm. Aktivitetssoner omfatter også utearealer. Her vil det kunne foregå formidlingsaktiviteter som ikke er egnet innendørs som for eksempel demonstrasjon av kampteknikker, metallstøping eller trearbeid. SÆRUTSTILLINGSSONE Særutstillingsarealet skal være arena for spesialutstillinger med varierende visningstid. Dette kan være utstillinger med avgrenset tematikk basert på museets pågående forskning. Det kan også være internasjonalt innlånte utstillinger, noen ganger med gjenstander, som kan være av meget høy verdi. I perioder når sonen ikke benyttes til utstillinger må området kunne brukes til innendørsaktiviteter, som for eksempel arbeid med arkeologiske gjenstander og eksperimentell arkeologi. Særutstillingsarealet vil, sammen med ulike former for synliggjøring av «museet bak kulissene», også være en arena for utprøving av utstillingsmediet, formidling gjennom publikumsinvolvering m.m. Se også punkt 7.2 Funksjonskrav Utstillinger 34
Den akademiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland 35
ØV: Praktspann fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen ØH: Den barokke dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland NV: Den karolingiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. NH: Rekonstruert hodelag med seletøybeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. 36
Bronsebeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 37
Ø: Tretiner fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Rangle fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 38
Ø: Den største kisten fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Sko av lær fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 39
Skattefunn fra Hoen, Øvre Eiker i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst 40
Ø: Smeden Regin smir sverd til Sigurd. Detalj på stavkirkeportal fra Hylestad i Aust-Agder. Foto: KHM/Mona Knudsen N: Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst Billedtekst, billedtekst skjdf 41
Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst 42
Hjelm fra Gjermundbu i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst Sverd fra Gjermundbu. Foto: KHM/Vegard Vike Ringbrynje fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ove Holst Stigbøyler fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ellen C. Holte 43
Sengestolpe fra Gokstadfunnet. Foto: KHM/Ove Holst 44
Ø: Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ukjent N: Skattefunn fra Slemmedal i Aust-Agder. Foto: KHM/Ove Holst 45
Vektlodd, mynter og bruddsølv fra handelsplassen Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Perler og korsformet hengesmykke fra gravfunn på Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 46
7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 47
ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 7.1 ROMPROGRAM Tabellen angir programmert areal (funksjonsareal). I tillegg til programmert areal skal det avsettes tilstrekkelig areal for tekniske rom samt kommunikasjonsareal og konstruksjonsareal innenfor prosjektets samlede bruttoareal på ca. 13.000 m 2 (inkludert eksisterende Vikingskipshus). Kravene til uteareal er angitt i kapittel 7.3. ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 01 PUBLIKUMSAREALER 11 1 680 01 Vestibyle 4 710 Billettsalg 1 50 50 Lager for butikk 1 80 80 Museumsbutikk 1 300 300 Vestibyle 1 280 280 ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 02 UTSTILLINGER 3 4 130 01 Permanente utstillinger 1 3 700 Ikonløype og fordypning 1 3 700 3 700 02 Særutstillinger 1 400 Særutstillinger 1 400 400 02 Publikumskafé 4 440 Garderobe skoleelever 1 50 50 Kjøkken inkl. birom 1 100 100 Publikumskafé m. uteservering 1 230 230 Spiserom skoleelever 1 60 60 03 Fleksibelt aktivitetsareal 1 200 Aktivitetsareal 1 200 200 04 Auditorium 1 250 Auditorium 1 250 250 05 Toaletter 1 80 Toalett 1 80 80 03 Toaletter 1 30 Toalett 1 30 30 03 KONTORFUNKSJONER 27 360 01 Kontorer mm 23 230 Arbeidsplasser 21 10 210 Kopi, print, nærarkiv 1 10 10 Uformell møteplass 1 10 10 02 Møterom 3 100 Møterom 1 20 20 Seminarrom 1 40 40 Seminarrom/spiserom 1 40 40 03 Toalett, garderobe 1 30 Toalett, garderobe 1 30 30 48
ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 04 GJENSTANDSBEHANDLING 15 540 01 Verksteder 8 305 Felles arbeidsområde 1 70 70 Lager lyd, lys mm 1 20 20 Lager materialer 1 40 40 Maleområde 1 30 30 Metallverksted 1 15 15 Rom for printere, folieskjærer 1 20 20 Snekkerverksted 1 70 70 Treskjærerverksted 1 40 40 02 Konservering 5 165 Arbeidsrom 1 15 15 Gjenstandshåndtering 1 50 50 Laboratorium, tørt 1 60 60 Laboratorium, vått 1 30 30 Mikroskopi 1 10 10 03 Magasin - sikkerhetsrom 1 50 Magasin - sikkerhetsrom 1 50 50 04 Toaletter 1 20 Toalett 1 20 20 ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 05 DRIFT OG VAREMOTTAK 16 395 01 Felles 4 75 Garderober m/dusj, toalett 2 25 50 Hvilerom 1 10 10 Kontor, drift og renhold 1 15 15 02 Sikkerhet 1 10 Kontor 1 10 10 03 Drift 3 35 Lager driftsmateriell 1 10 10 Lager utstyr 1 15 15 Lager verktøy 1 10 10 04 Renhold 7 75 Plass til renholdsmaskiner 1 15 15 Renholdsrom 3 5 15 Renholdssentral 1 15 15 Tørrlager 2 15 30 05 Varemottak 1 200 Varemottak, inkl. avfallsrom 1 200 200 ANT. ROM SUM AREAL M 2 SUM TOTALT 72 7105 49
Funksjonsdiagram av publikumsarealer 7.2 FUNKSJONSKRAV 01 Publikumsarealer Vestibyle Vestibylen med hovedinngang skal være lys, åpen og innbydende. Det skal være lett og lesbar atkomst til utstillingene, til skjermet uteareal, publikumskafé, garderobe og spiserom for skoleklasser, auditorium, fleksibelt aktivitetsareal og til museumsbutikken. I arealet skal det innarbeides informasjon og billettsalg samt garderober for skoleklasser og publikum for øvrig. Vestibylen må kunne fungere som areal for mottagelser og arrangementer og dimensjoneres for minimum 250 besøkende. Den vil dermed være åpen og romslig nok til at den også ivaretar behovet guider har for å samle besøksgrupper før de går inn i utstillingene. Museumsbutikk Butikken skal legges slik at publikum naturlig passerer når de forlater utstillingene. Butikken skal også ha atkomst fra vestibylearealet. Butikken skal utformes slik at gruppeturister, med tilmålt tid i museet, ledes til en spesielt tilrettelagt del av butikken med rask ekspedering. I tilknytning til butikken skal det etableres et lager. Det må sikres god adkomst for varelevering til museumsbutikken. Publikumsgarderober I forbindelse med vestibylearealet skal det innarbeides garderober og oppbevaringsbokser for publikum. Garderobe og spiserom for skoleelever Fasiliteter for skolebesøk etableres skjermet fra vestibylen, med direkte atkomst fra denne. Spiserommet skal også kunne benyttes av annet publikum for eksempel til inntak av medbrakt mat utenfor skoleklassenes brukstid. Garderobefasilitetene skal dimensjoneres for 8 grupper á 30 elever. Disse kan for eksempel utformes som enheter på hjul for klær/sekker til hver gruppe. Fleksibelt aktivitetsareal Det skal etableres et avskjermet flerbruksareal i tilknytning til vestibylen. Arealet skal benyttes til arrangementer/aktiviteter for spesielle grupper og skoleklasser, som for eksempel workshops, formingsaktiviteter, kurs, seminarer m.m. Det skal legges til rette for arbeidsområde med opplegg for vann. Auditorium Det skal etableres et auditorium med 200 plasser. Dette skal ha direkte atkomst fra vestibylearealet og ha amfiutforming med fast innredning. Det skal være rullestolatkomst både til øvre og nedre plan. Det skal tilrettelegges for full AV-utrustning og lydutstyr. Toaletter Toaletter, inkl. toaletter for funksjonshemmede, og renholdsrom fordeles i arealet. Publikumskafé Det skal etableres en innbydende publikumskafé i tilknytning til vestibylen. Kafeen skal kunne benyttes utenom museets ordinære åpningstid og av allmennheten generelt. Det skal etableres muligheter for uteservering. Kjøkkenet skal ha god atkomst fra varemottaket. 50
Funksjonsdiagram av utstillingene 02 Utstillinger Utstillingene skal ha atkomst fra vestibylen og inkludere både innendørs- og utendørsarealer. Det skal legges til rette for at besøkende med ulike interesser får en god museumsopplevelse. Vikingutstilling permanente utstillinger Museets permanente utstilling vil ha fokus på vikinger, vikingtid og vikingtidsforskning. Utstillingen vil endres og varieres i samsvar med pågående forskning og aktuelle problemstillinger. Det er derfor nødvendig med bygningsmessige rammebetingelser som kan gi stor fleksibilitet i arealanvendelsen i utstillingene. Det skal legges til rette både for en ikonløype og for fordypningsutstillinger. Utstillingsarealene skal legge til rette for en integrert tilgang til kunnskapen om vikingene og vikingtiden. Utstillingsrommene skal ha tekniske fasiliteter som muliggjør høy grad av fleksibilitet i utstillingsformer og utstillingsuttrykk, løpende endringer av utstillingene, filmvisninger, 3D-projiseringer, digitale simuleringer, «sceniske løsninger» m.m. Lysinnslipp i utstillingslokalene må begrenses for å sikre nødvendig ivaretakelse av gjenstandene, sikkerhetskravene og behovet for tilstrekkelig utstillingsflate. Publikum skal naturlig finne museumsbutikken og kafeen når de forlater utstillingene. Det samlede tilbudet vil minst romme følgende typer av utstillinger og publikumsaktiviteter: Vikingikoner ikonløype Spesielt tilrettelagt løype som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende. Fordypning Fordypningsutstillingene vil bl.a. være et tilbud til de som har behov for å gå grundigere inn i temaer og spørsmål de har blitt introdusert for i ikonløypen, men de skal også kunne fremstå som fullgode alternativer uavhengig av denne. Aktiviteter Formidlingsaktiviteter av forskjellig slag med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstilling av arkeologiske funn. Det er ønskelig at det kan skapes fysisk nærhet mellom de tematiske fordypningsutstillingene og relaterte aktiviteter. Særutstillinger Fleksibelt utstillingsareal for særutstillinger med basis i museets forskning og utgravingsvirksomhet; areal for eventuelle innlånte utstillinger. Arealet skal ha en generell utforming som inkluderer moderne teknikk og infrastruktur og som legger til rette for fleksibel utnyttelse av arealet. Se også nærmere beskrivelse av utstillingstypene under punkt 6.2 Fire typer utstillingssoner. 51
Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling 03 Kontorfunksjoner Ikoniske gjenstander Det er utarbeidet en liste over ikoniske gjenstander, dvs. gjenstander som skal vises i utstillingene (se vedlegg 8). I listen er det markert hvilke gjenstander som kommer fra samme funn, og som derfor ønskes utstilt samlet. Det vil være en viktig oppgave for arkitektkonkurransen å belyse fysiske og romlige betingelser for sammenbinding og kommunikasjon mellom de ulike utstillingstypene, herunder særlig ikonløypa og fordypningsutstillingene. «Museet bak kulissene» Det skal legges til rette for at museets arbeid med gjenstandene kan synliggjøres for publikum. Dette kan f.eks. gjøres ved hjelp av glassvegg mot lokaler for konservering, og ved tilrettelegging for at aktiviteter som gjenstandskatalogisering, fotografering, scanning m.m. kan utføres i utstillingsområdet. Lokalene for utstillinger og gjenstandsbehandling må derfor sees i sammenheng. Konsepter som muliggjør fleksibel sambruk mellom disse og periodevis «utvidelse» av utstillingsarealet gjennom bruk og inndragning av verksteds-/ laboratorie- og studiofunksjoner skal undersøkes. Slikt sambruk, som selvsagt må avstemmes mot sikkerhetskrav og driftsbetingelser, vil være særlig aktuelt for arealet for særutstillinger. Kontorfunksjonene skal ligge samlet, med god atkomst til publikumsarealene og til verksteder/utstillingsproduksjon samt konservering. Uformelle møteplasser, med tekjøkken, skal innarbeides i arealet. Utstillings- og formidlingsaktivitetene vil ha dyp forankring i museets internasjonalt rettede forskningsvirksomhet. Av i alt 21 arbeidsplasser skal 8-10 disponeres av forskere og forskningsgrupper innen vikingtid, herunder gjesteforskere. Utover felles møterom er det derfor også programmert for ekstra seminarrom-fasiliteter. Toaletter og bøttekott fordeles i arealene. Spiserom og møterom Spiserom og møterom skal benyttes av alle ansatte, og må derfor ligge lett tilgjengelig. Toaletter Toaletter, inkl. handicaptoaletter, og renholdsrom fordeles i arealet. 52
Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling 04 Gjenstandsbehandling Arealene for gjenstandsbehandling rommer verksteder, funksjoner for utstillingsproduksjon og konservering samt et magasin/sikkerhetsrom for mellomlagring av gjenstander. Arealene for gjenstandsbehandling skal ha enkelatkomst fra varemottaket og til utstillingene. Geometrien i hovedkommunikasjonen (varemottak sambruksområde utstillingsarealene) skal dimensjoneres for enkel transport av dimensjonerende gjenstand = «småbåt» 9,8 x 2 x 2 m. Dører/åpninger skal være høye og brede uten terskler. VERKSTEDER/UTSTILLINGSPRODUKSJON Arealene oppdeles i rekkefølge fra skittent til rent: Snekkerverksted Verksted for produksjon av utstillinger m.m. med direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Innredes med maskiner for trebearbeiding og avtrekk. Dagslyskrav Treskjærerverksted -3D-produksjon av kopimaterialet. Verksted for produksjon av kopier og deler til utstilte gjenstander, og for 3D-scanning og 3D-print av kopimaterialet Rommet skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Det skal innredes med maskiner og utstyr for treskjæring, avtrekk. Dagslyskrav med mulighet for avblending. Lager for materialer Lager for tre, glass, metall, tekstiler, løsemidler (skap med avtrekk), samt mobil maskinpark. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke krav til dagslys. Felles arbeidsområde Felles arbeidsområde for utstillingsproduksjon, med utskiftende maskinenheter for ulike behov. Skal ha direkte atkomst fra sambruksområdet for gjenstandshåndtering. Krav til dagslys. Skal ha fleksibelt avtrekkssystem. Rom for printere m.m. Rom for plotter, printer og folieskjærer. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke dagslyskrav. Lager for lyd, lys m.m. Lager for lyd- og lysutstyr til bruk i forbindelse med utstillingene. Ikke dagslyskrav. Maleområde Rom for maling og overflatebehandling av kopier/gjenstander og utstyr til utstillingene. Rommet skal være støvfritt og skal ha avtrekk. Krav til dagslys. Metallverksted Det må legges til rette for arbeidsareal for smed/støttemaker, inkludert varme arbeider (smie). Konservering Arealene for gjenstandsbehandling/konservering skal ligge i tilknytning til verksteder/utstillingsproduksjon og skal ha enkel atkomst fra varemottaket og til utstillingene. En del av gjenstandene som skal behandles her er meget verdifulle, arealene må derfor sikres. Sambruksområde gjenstandshåndtering Gjelder området for gjenstandshåndtering felles for konservering og verksteder/utstillingsproduksjon, Det må være direkte atkomst til disse funksjonene. Arealet skal ha dagslys, med mulighet for avblending. 53
05 Drift og varemottak Laboratorium, tørt Gjelder laboratorium for tørt arbeid, med dagslys. Skal ligge nær sambruksområdet, laboratorium for vått arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap, avtrekksskap og fleksibelt avtrekk. I laboratoriet skal det avsettes plass for 3D-skanner og utstyr for fotografering. Arbeidsrom Arbeidsrom for preventiv konservering, med dagslys. Legges i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Mikroskopirom Rom for mikroskopi/analyser, uten dagslys, i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Laboratorium, vått Laboratorium for vått arbeid - eksperimentell frysetørring og impregnering/ konsolidering/rekonservering. Skal helst ha dagslys. Skal ligge nær laboratorium for tørt arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap samt avtrekkskap, kjemikalieskap og vask/vann/avløp. Magasin - sikkerhetsrom Rom for mellomlagring av gjenstander til/fra museet, krav til klimatisering og til skallsikring. Dette skal ha atkomst til felles sambruksområde for gjenstandshåndtering og til utstillingsarealene. Rommet skal ikke ha dagslys. Rommet må skallsikres. Det skal legges til rette for fleksibel sambruk mellom arealene for gjenstandsbehandling og særutstillinger (se over). For laboratorie- og magasinarealer som, grunnet sikkerhets- og klimahensyn krever fysisk lukkede rom, skal ulike modeller for publikumsinnsyn gjennom glassvegger o.l. undersøkes. UiOs eiendomsavdeling vil ha driftsansvaret for det nye museumsanlegget, herunder teknisk drift, sikkerhet, renhold, varemottak, parkering, uteområder mm. Felles Det skal etableres garderober med dusj og toalett, felles sikkerhet, drift og renhold. Disse kan benyttes av alle ansatte og legges nær personalinngang, varemottak og med god atkomst til felles spiserom og møterom. Felles hvilerom skal legges nær møte-/spiserom og kontorarbeidsplassene. Felles kontor for drift og renhold skal ligge nær møte- og spiserommet. Sikkerhet Det etableres et separat kontor for sikkerhet. Dette legges nær felles kontor for drift og renhold. Drift Lager for utstyr, verktøy og driftsmateriell legges nær varemottak. Renhold Nær varemottaket skal det etableres: Renholdssentral (moppevaskeri + lager) Plass til renholdsmaskiner m/oppladingsstasjon, inkl. museets egne renholdsmaskiner; kan evt. utformes som utvidelse av korridor. Fordelt i anlegget skal det etableres: Tørrlager (forbruksartikler og papir) Renholdsrom Varemottak Det skal etableres varemottak for gjenstandsbehandling og for driften av bygget. Utformingen må sikre at gjenstandshåndtering kan skje separat fra eller isoleres fra håndtering av varer eller avfall. Varemottaket skal være klimatisert og avgrenset med port. Biler som leverer/henter museumsgjenstander skal kunne lastes/losses innenfor varemottaket. Fra lasterampe skal det være direkte og separat atkomst til gjenstandsbehandling og til byggets driftsarealer og lagre. Mottaket skal tilpasses dimensjonerende geometri og åpninger i hovedkommunikasjonen, (kap 04 Gjenstandsbehandling). Behovet for atskillelse av mottaket for museumsgjenstander og driftsrelatert varemottak kan løses gjennom sluser e.l. I forbindelse med varemottaket skal det etableres avfallsstasjon i samsvar. gjeldende retningslinjer fra Oslo kommune. Det forutsettes egne mottak av varer til museumsbutikken og restauranten/kafeen i umiddelbar nærhet til butikklageret og restaurantkjøkkenet. 54
Foto: Oslo Byarkiv/fotograf ukjent 55
Google 7.3 UTOMHUS/LANDSKAP Følgende skal anlegges innenfor tomtegrensen: Adkomst, trafikk, parkering Forplass/atkomstsone Av- /påstigningssone for 8-10 busser Av- /påstigningssone for andre kjøretøy/personbiler HC-parkering: 5 plasser (nær hovedinngang) Korttidsparkering for driftsbiler: 2-3 plasser (nær varemottak) Parkering/oppstilling buss: 10 busser innenfor tomten Parkeringsplasser for 40 personbiler Sykkel-parkering: 60 plasser hvorav ca 50 % med overdekning Utendørs utstillings- og aktivitetsområde: Aktivitetsområde utenfor perimetersikring (uteområde I) Utendørs utstillings- og aktivitetsområde innenfor perimetersikring (uteområde II) Uteservering i forbindelse med publikumskafeen 56
Vikingskipshuset, sommer. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Generelt En funksjonell og helhetlig planløsning for utearealene til det nye museumsanlegget vil bli vektlagt. Det skal tas hensyn til topografi, lokalklima, eksisterende naturkvaliteter og økologiske verdier innenfor tomtområdet. Tilpasning til omkringliggende områder skal ivaretas. Utearealene skal være attraktive og funksjonelle og være en integrert del av museets publikumstilbud og utstillingsareal. Viktige fokusområder vil være: god atkomstsituasjon og god sirkulasjonsflyt tydelig og velfungerende trafikalt system som inkluderer av-/påstigningsplass for busser/andre kjøretøy og parkering attraktivt utendørs utstillings- og aktivitetsområde samt grøntanlegg Anleggets monumentalitet og landskapsverdier skal ivaretas, jf. Forskrift om fredning av Bygdøy Kulturmiljø 9. Uteområdet skal ha tydelig miljøprofil, løsningene skal være miljøvennlige og bærekraftige med hensyn til materialbruk, klimapåvirkning og levetid. Løsningene skal ha fokus på rasjonell drift. Adkomst/trafikk/parkering Det er viktig at prosjektets behov for velfungerende trafikal infrastruktur og parkeringsdekning blir ivaretatt. Hovedtyngden av besøkende ankommer med turistbusser og i høysesongen må anlegget derfor håndtere et stort antall busser samtidig. En helhetlig løsning for trafikal logistikk med inntil to avkjørsler til museumsanlegget som inkluderer drop-of sone, påstigningssone samt parkering med terrengbehandling og landskapsutforming vil bli vektlagt. Perimetersikring Utendørs utstillings- og aktivitetsområde som ligger innenfor billettsonen, vil kreve løsninger for fysisk avgrensning (perimetersikring). Det skal tilstrebes skånsomme og fleksible løsninger tilpasset anleggets karakter. Kjøretøyavvisende tiltak skal hindre trafikk i områder som er åpne for syklende og gående. Området mellom perimetersikring og bygning skal være enkel å kontrollere med TV-overvåking. Se også kapittel 7.5 Sikkerhet. Utendørs utstillings- og aktivitetsområde Uteområde I utenfor billettsonen i tilknytning til kafé/restaurant Området skal være åpent for publikum som ikke har løst billett og kan for eksempel inneholde lekeområde for barn. Uteområde II innenfor billettsonen, integrert del av museets utstillings- og publikumsareal Området skal være en helårs utendørs arena med mulighet for konserter, opptredener/show og demonstrasjoner/utprøving av ulike håndverksteknikker. Eksempler på aktiviteter kan være smiing, vikingkampshow, bueskyting, konsert og plantefarging. Hele eller deler av området II bør kunne beskyttes mot vær og vind ved en overdekning. Det skal være tilgang på elektrisitet, vann og tilrettelegging for åpen ild. Området må kunne sikres slik at det ikke er tilgjengelig for uvedkommende utenom museets åpningstid. 57