GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007 Landskap og areal som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92 42 96 07 http://folk.uio.no/klemsdal/dokument

Hva legger vi i begrepene landskap og areal?

LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

LANDSKAP NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP Ruralt landskap Urbant landskap Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Naturmiljø Skogbruk Jordbruk Spredt-/tett- By- Industribebyggelse bebyggelse bebyggelse Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Landform Vann Vegetasjon Luft Menneskeverk

Aurlandsvangen og Aurlandsfjorden Fra utsiktspunktet på veien Lærdal - Aurland

Arealbruk: Hva slags arealbruk snakker vi om? og hvem er arealbruker, det vil si aktør Aktørene Bruk av areal Konfliktene Naturen Skogen, strendene, fjellet, myrene Naturen vs. Skogeierne, bonden, elvene, innsjøene, havet byen, industrien, samfunnet Grunneierne Skogeieren Skogen Skogeieren vs. Almenheten, samfunnet, Bonden Jordbruket Bonden vs. Samfunnet almenheten Hus-/gård-/ Tettsteds- og bybebyggelse Grunneieren vs. Samfunnet, hytteeierne almenheten Industrieierne Industrien Industrieierne vs. Samfunnet, almenheten Samfunnet Komunikasjonene Samfunnet vs. Samfunnet, almenheten Vassdragseierne Kraftverkene Vassdragseierne Almenheten samfunnet Almenheten Skogen, strendene, fjellet, myrene, Almenheten vs Samfunnet elvene, innsjøene, havet og alle de andre

Lovverket som styrer arealbruken Plan og bygningsloven Generalplan, Reguleringsplan, Detaljplan Jordloven, Skogloven, Jordskifteloven, Verneplaner Barskog Fjelloven Veiloven Vassdragsreguleringsloven, Vannressursloven Friluftsloven Naturvernloven Loven om bevaring av Natur, Landskap og Biologisk Mangfold Viltloven Laks- og innlandsfiskeloven Kulturminneloven

Norges fastlandsareal 324 000 km 2 Utbygd areal 1,4 % Jordbruk 3,2 % Fjell og vidde 44,4 % Myr / våtmark 5,8 % Ferskvann og breer 7,0 % Skog 38,2 %

Jordbruk

Fordelingen av landareal i Norden etter markslag, i prosent 00 80 22,6 11,6 24,1 21,6 Annet areal 60 40 65,8 68,7 76 69,8 69,7 Skogsareal 20 1,2 27,1 0 22,8 7,2 3,1 Danmark Finnland Island Norge Sverige 8,7 Jordbruksareal Danmark Finnland Island Norge Sverige Landareal 43 017 337 000 103 000 324 000 411 114 i km 2 Åkerjord 2570 2441 137 862 2935 i 1000 hektar Pemanent 217 127 2145 102 562 i 1000 hektar eng/beite

250000 200000 150000 100000 50000 0 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 11400 11200 11000 Antall bruk 250000 200000 10800 10600 150000 10400 10200 10000 9800 9600 Jordbruksareal i 1000dekar 100000 50000 9400 0 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

F. Thaulow 1880 Vestre Aker Nedre Blindern gård som var Vestre Akers prestegård

Blindern Studenthjem bygget 1923-1925 Bildet er tatt 20. september 1936 Meteorologisk institutt er under bygging og instituttet flyttet inn i 1937 Villa Eika til høyre Ullevål kino oppe til høyre

7.7.1938

7.7.1938 5.5.1992

##### Nes 7.7. 1938 # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # ### ## ### # # ##### ## ## # # # # # # # # ### # ## # # ## # # # # # # # # # # ## ## # # # # # # ### #

Nes 7.7. 1938 # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # #

# # # $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ Nes 5.5 1992

Jordbruk Tid og arealendringer Jordbrukspolitiske tiltak Korntrygd og melkesubsidier Kanaliseringspolitikken Bekkelukking og planering Støttetiltak i jordbruket

Byarealer

Loenga bro rives i 1996 etter vel 30 års bruk

Clemenskirken ca 1980

Kristiania omkring 1840

Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og Glomma Bildet er tatt 16. juli 1947 Jernbanen Fredrikstad -- Sarpsborg Merk Fjellknatter og jordbruksland Hauge med tegelverk Glomma

Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og jernbanen Råbekken til venstre Bildet er tatt 16. juli 1947

Samme område, mellom jernbanen og riksvei 109, forrige bilde. Dette bildet er tatt 24.juni 2001 Merk nedbyggingen: Fjellknattene er dekket med villabebyggelse og jordbruksarealet er i ferd med å bygges ned med handelsbedrifter. Østfoldhallen; innendørs fotballbane og handelssenter øverst til høyre.

Hauge med teglverk 16. Juli 1947 Glomma

Tørkehus for teglsten

Området Hauge med sporene etter tegelverket Glommastien Bildet er tatt 24. juni 2001 Leirgropa Glomma

1960 1997

Tunejordet Bildet er tatt 16. juli 1947 Tunevannet øverst Riksvei 1, senere E6 følger Raryggen foran Tunevannet Tyskernes leir på Tunejordet Legg merke til Jenbanen Oppdelingen av jordbrukslandet Bekkesystemet vest for Veien mellom Tune kirke og Sannesund Fjellknattene i vest (venstre)

Tunejordet Bildet er tatt 16. juli 1947 Riksvei 1 Tyskernes leir Jernbanen

Bildet er fra 1965 Tunejordet med Guru Papp Veien Tune kirke Sannesund merket med

Tunejordet i 2001 Bildet er tatt 24. juni 2001 Tunevannet øverst med Tune kirke på Raryggen sønnenfor ved riksvei 118 (gamle riksvei 1 og tidligere E 6 Dagens E 6 skrår over bildet til trafikkmaskinen ved Sannesund bru. Fram til midt på 1990-tallet var jernbanen grensen mellom Sarpsborg og Tune. Merk nedbyggingen av Tunejordet og fjellknatten til venstre og jordbrukslandet mellom jernbanen og veien mellom Tune kirke og Sannesund.

24.6.2001 Forstørret bilde av forrige bilde

Tunejordet 30.5.2006

Byarealer Historisk utvikling Byutvidelser på jordbruksland og Næringsutvikling i bynære strøk

Samferdsel E 6 firefeltsvei i Sarpsborg (Utbygging av Rygge til sivil flyplass)

E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa

Riksvei 1 Gamle E 6 Dagens RV 118 Gamle Kongevei Riksvei 1 Kalnesgropa Dagens E 6 Riksvei 1 E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa Fra Gamle Kongevei via Riksvei 1 fra Kornsjø til Oslo og gamle E 6, i dag riksvei 118 til, dagens og morgendagens E 6

E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa Fra Gamle Kongevei via Riksvei 1 fra Kornsjø til Oslo og gamle E 6, i dag riksvei 108 til, dagens og morgendagens E 6

Forsandmoen på sørsiden av munningen av Lysefjorden Gravet ut tuftene til et stort antall hus fra både bronsealder og jernalder Rekonstruert langhus slik det kan ha sett ut, omkring 1000 år f. Kr.

Diverse eksempler Byvekst i Vestfold Grønn struktur i Sandefjord Lørenskog og generalplanen Oslomarka Sarpsfossen Borregaard og industrivandalisme Gretnesbekkens kulturlandskap og Norsk Leca

Sandefjord Områder med: Naturverdier Kulturverdier Landskapsverdier Rekreasjonsverdier Viltveier og veier for rekreasjon

Sandefjord Kl Kulturlandskap H Historisk anlegg S Siluetter R Romdannelse K Korridorer Av betydning for grønn visuell opplevelse og identitetsskapende betydning

Sandefjord Grønn struktur

Oslomarka Oslomarkas areal: 1696 km 2 Buskerud fylke Ringerike 29 700 33 504 KROKSKOGEN 303 km 2 Oppland fylke Jevnaker 5400 6312 Lunner 6000 8518 NORDMARKA 425 km2 Nannestad 7000 10 321 Nittedal 13 500 19 722 Samlet antall innbyggere 1970-tallet: 773 500 01.01.2006: 965 218 Gjerdrum 2700 5214 Akershus fylke Lier 16 300 21 874 VESTMARKA 108 km 2 Asker 33 800 51 484 Oslo 468 300 538 411 Bærum 80 900 105 928 Lørenskog 18 000 30 929 KJEKSTAD- Røyken MARKA 11 800 47 km2 17 594 Markagrense Grense for Oslomarkas forskjellige deler ROMERIKS- ÅSENE 308 km 2 BÆRUMS- MARKA 68 km2 LILLO- MARKA 52 km 2 Skedsmo 33 500 43 201 GJELLER- ÅSEN 11 km2 Rælingen 10 700 14 857 Buskerud fylke SØR - MARKA 118 km 2 Oppegård 14 500 23 897 Ski 15 800 27 010 ØSTMARKA 256 km 2 Enebakk 5600 9442 Fylkesgrense Kommunegrense Østfold fylke For hver kommune er antall innbyggere oppgitt: Øverste tall, lavest antall fra tidlig 1970-tallet, nederste tall, størtst antall er fra 1.1. 2006. Akershus fylke

Vanlig vårflom 1500-1700 kubikkmeter pr sekund

Flommen i 1967 3500-3700kubikkmeter pr sekund (flommen i begynnelsen av juni 1995 var her av samme størrelse)

Vårflommen i begynnelsen av juni 1995

Ved Gretnesbekken, kulturlandskapet før Leca starter materialuttak

Modell system

U-dal Vidde Dalside Flåg Skog Nigardsbrevatnet Furu Bjørk Steinbanke Grusbanker Fjellrygg Busker og gress Flyttblokk

U-dal Vidde Dalside Flåg Nigardsbrevatnet Furu Bjørk Steinbanke Grusbanker Fjellrygg Busker og gress Flyttblokk

U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Luft Vann og varme Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Vann Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Jord Jordart og jordsmonn Berggrunn

U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn

U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress

U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn