Spesiell relativitetsteori

Like dokumenter
Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Repetisjon

Repetisjon

Løsningsforslag til oppgavene 1 8 fra spesiell relativitetsteori.

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

Fiktive krefter

UNIVERSITETET I OSLO

Fiktive krefter

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til øving 12

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Einsteins relativitetsteori

UNIVERSITETET I OSLO

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

Fiktive krefter

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYSMEK1110 Eksamensverksted 31. Mai 2017 (basert på eksamen 2004, 2013, 2014, 2015,)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

Newtons lover i én dimensjon

FYS 3120: Klassisk mekanikk og elektrodynamikk

FYS 3120: Klassisk mekanikk og elektrodynamikk

Newtons lover i én dimensjon (2)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Newtons lover i én dimensjon

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Kinematikk i to og tre dimensjoner

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Stivt legemers dynamikk

Newtons lover i én dimensjon

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

FYS 3120/4120: Klassisk mekanikk og elektromagnetisme. Midtterminevaluering våren 2004 Obligatorisk sett innleveringsoppgaver

UNIVERSITETET I OSLO

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2009

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

UNIVERSITETET I OSLO

Keplers lover. Statikk og likevekt

Løsningsforslag Fys-mek1110 V2012

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

Newtons lover i én dimensjon (2)

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

Newtons lover i én dimensjon (2)

Repetisjon

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Newtons lover i én dimensjon (2)

Løsningsforslag til øving 5

Kortfattet løsningsforslag / fasit

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMENSOPPGAVE Njål Gulbrandsen / Ole Meyer /

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS120 VÅR 2017

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Elektrisk og Magnetisk felt

Hvor i koordinatsystemet flyr dronen?

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

SG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver

Eksamen S1 høsten 2014 løsning

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 2.

Løsningsforslag. Prøve i Matematikk 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 29. mai 2017 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Oppgave 1 Gitt matrisene.

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

UNIVERSITETET I OSLO

Stivt legemers dynamikk

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

FY0001 Brukerkurs i fysikk

Corioliskraften. Forsøk på å forstå et eksotisk fenomen Arnt Inge Vistnes, 27. mars 2006

AST1010 En kosmisk reise

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

UNIVERSITETET I OSLO

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Transkript:

Spesiell relativitetsteori 8.05.05 FYS-MEK 0 8.05.05

Einsteins postulatene. Fysikkens lover er de samme i alle inertialsystemer.. Lyshastigheten er den samme i alle inertialsystemer, og er uavhengig av observatørens bevegelse. System S beveger seg relativ til system S med hastighet u. Galileo transformasjon: ut v v u inkonsistent med Einsteins. postulat: FYS-MEK 0 8.05.05

Definisjon av hendelse En hendelse er en begivenhet (noe) som kan lokaliseres i rom og tid dvs. gis koordinater (,y,z,t). Definisjon av samtidighet To hendelser er samtidige dersom de inntreffer ved samme tid i ett og samme system S. S z y Hendelsene samtidig i system S, men ikke samtidig i system S FYS-MEK 0 8.05.05 3

Tidsdilatasjon Et tidsintervall som er målt mellom to hendelser i et referansesystem der posisjonen er identisk for begge hendelser, kalles egentid t 0. En annen observatør som beveger seg med konstant fart u relativ til den første måler et tidsintervall: speil kilde t t 0 u t 0 tidsdilatsjon: t t 0 FYS-MEK 0 8.05.05 4

http://pingo.upb.de/ aess number: 878 En klingon kommandant er på vei til Jorden i sitt romskip med høy hastighet. Han ser på en fotballkamp på Ullevål stadion gjennom et sterk teleskop. Etter sin klokke faller et mål etter 0 minutter. Hvor lenge tar det før målet faller hvis du tar tiden fra tribunen? A. mer enn 0 minutter B. nøyaktig 0 minutter C. mindre enn 0 minutter Hendelse : kampen begynner Hendelse : målet faller Vi måler egentid Δt 0 i system «Jorden» hvor begge hendelser skjer på samme sted. Klingon kommandant måler Δt = γδt 0 > Δt 0 i system «romskip». FYS-MEK 0 8.05.05 5

Eksempel: myoner Myoner er elementærpartikler som kan oppstår når høyenergetisk kosmisk stråling treffer på jordens atmosfæren (i ~5 km høyde). Pga. den høyenergetisk kosmisk stråling har myoner høy hastighet: v 0. 999 ~50 myoner / (s m ) på bakken henfall: e e gjennomsnittlig levetid målt i laboratoriet. μs hvor lenge kommer myonet i sin levetid? v. 0 6 s 30 8 m/s 660 m Hvordan er det mulig at myoner treffer bakken? FYS-MEK 0 8.05.05 6

Eksempel: myoner Vi har blandet referansesystemer! levetid er målt i referansesystem til myonet strekning gjennom atmosfæren er målt i jordens referansesystem hendelse : myon oppstår hendelse : myon henfaller i system tilknyttet myonet: begge hendelser inntreffer på samme sted tidsintervallet er egentid t 0 = τ =. μs Jorden beveger seg med v = 0.999 relativ til myonet, sett fra jorden er levetid til myonet: t t. μs 0 0.999 49 μs hvor lenge kommer myonet i jordens referansesystem? t v 49 0 6 s 30 8 m/s 4.7 km FYS-MEK 0 8.05.05 7

Hvordan kan vi måle en lengde? Det er enkelt hvis objektet er i ro: Vi bestemmer posisjon til begge endene, og det spiller ingen rolle når vi gjøre det. Hva hvis vi vil måle lengden til en bil som kjører? Vi kan bestemme posisjonen til begge endene, men vi må gjøre de samtidig. Problem: to hendelser som er samtidig i ett referansesystem er ikke samtidig i et annet. FYS-MEK 0 8.05.05 8

Tankeeksperiment kilde speil En lyskilde er festet på venstre enden av en linjal og et speil på høyre enden. Linjalen er i ro i system S og har lengden l 0. Lyset går til speilet og tilbake i tidsintervall t 0 (egentid). l 0 t0 I system S beveger linjalen seg med fart u og en observatør måler lengden l. l ut Lyset går til speilet i tidsintervallet t og dekker avstanden d Lyset beveger seg med hastighet : d t t t l u t l u (det betyr ikke at lyset beveger seg med hastighet u) FYS-MEK 0 8.05.05 9

Lyset går tilbake i tidsintervallet t og dekker avstanden: d l ut t t l u tiden lyset bruker for å gå frem og tilbake: t t t l u l u l( u) l( u) u l u l tidsdilatasjon: t t 0 l 0 l lengdekontraksjon: l l 0 En lengde som måles i et koordinatsystem hvor legemet er i ro kalles egenlengde. Lengden vi måler i et koordinatsystem som beveger seg relativ til legemet er kortere: lengdekontraksjon. FYS-MEK 0 8.05.05 0

det er ingen lengdekontraksjon vinkelrett på bevegelsesretningen FYS-MEK 0 8.05.05

http://pingo.upb.de/ aess number: 878 Et romskip flyr forbi jorden med v = 0.99. En person i romskipet måler at romskipet er 400 m lang. Hvilken lengde måler en observatør på jorden? A. 56.4 m B. 400 m C..84 km l 0 = 400 m er egenlengden til romskipet En observatør på jorden beveger seg med hastighet v = 0.99 relativ til romskipet. lengdekontraksjon: l 0 l 7. u l 400 m 7. 56.4 m FYS-MEK 0 8.05.05

http://pingo.upb.de/ aess number: 878 To observatører O og O sitter i avstand 56.4 m på jorden. Hvilken avstand vil mannskapet måle fra et romskip som beveger seg med v = 0.99 relativ til jorden? A. 7.96 m B. 56.4 m C. 400 m I system jorden er observatørene i ro. Avstand mellom de to målt på jorden er egenlengden: l 0 56.4 m Romskipet beveger seg med hastighet v = 0.99 relativ til jorden: 7. lengdekontraksjon: l l 56.4 m 7. 0 7.96 m u FYS-MEK 0 8.05.05 3

Eksempel: myon I systemet hvor myonet er i ro er levetid t 0 =. s (egentid) I laboratoriesystemet er levetid lenger på grunn av tidsdilatasjon: for v = 0.999 har vi funnet: t t 0 49 μs Sett fra jorden beveger myonet seg en strekning: l0 t 4.7 km Det er egenlengden siden jeg som observatør måle strekningen i ro. I myonets system beveger jorden seg, og myonet ser strekningen kontrahert: l l 0 653 m Det tilsvarer lengden myonet beveger seg i sin egentid: l t 0 FYS-MEK 0 8.05.05 4

v 0 v 0. 8 v 0. 95 v 0. 99 FYS-MEK 0 8.05.05 5

Lorentz transformasjon system S: (, y, z, t) system S : (, y, z, t ) S beveger seg med hastighet u relativ til S. posisjon til O i system S ved tid t er ut er egenlengde i S, men kontrahert i S: ut transformasjon S S ( ut) ut u / ut u = ut + u transformasjon S S: ut (motsatt fortegn for relativhastigheten u) ut = t = t u ( u ) ( ut) u = γ u t u FYS-MEK 0 8.05.05 6

Lorentz transformasjon transformasjon tilbake: omvendt fortegn for u og bytte S og S ( ut) ( ut) y y y y z z z z u t t u t t Hendrik Antoon Lorentz 853 98 FYS-MEK 0 8.05.05 7

FYS-MEK 0 8.05.05 8 lengdekontraksjon ) ( ) ( ut ut L ) ( ) ( t t u et legeme i ro i system S har egenlengde: L legemet beveger seg i system S vi må måle posisjonene og samtidig (t = t ) L ) ( L L tidsdilatasjon egentid: vi maler et tidsintervall t på samme sted: ) ( ) ( u t u t t t t ) ( ) ( u t t t

Lorentz transformasjon for hastighet et partikkel beveger seg i system S med hastighet og i system S med hastighet v t ( ut) v t Lorentz transformasjon: t ( t ) u v = t = u t t u = t u u t = v u u v hvis u << : v v u Galileo transformasjon hvis: v v = u u = u u = Einsteins. postulat FYS-MEK 0 8.05.05 9

Minkowski diagrammer to romskip passerer hverandre system S hvor romskip er i ro stigning gir hastighet til romskip v s t system S hvor romskip er i ro stigning gir hastighet til romskip v s t FYS-MEK 0 8.05.05 0

Minkowski diagrammer lys verdenslinje vi tegner begge systemer i ett diagram: jo fortere S beveger seg relativ til S, jo mindre er vinkelen for S. Objekter beveger seg langs verdenslinjer gjennom tiden. to hendelser som er samtidig i romskip to hendelser som er samtidig i romskip Hermann Minkowski 864 909 FYS-MEK 0 8.05.05

Minkowski diagrammer warp drive? tan / t v hvis et romskip kunne bevege seg med v > : hendelse før hendelse i system S hendelse før hendelse i system S FYS-MEK 0 8.05.05

http://pingo.upb.de/ aess number: 878 Luke er astronaut og tar en tur til planeten Dagobah og tilbake. Hans tvillingsøster Leia forblir hvor hun er. Pga. hans høy hastighet går tiden saktere for Luke (tidsdilatasjon) og han er yngre enn Leia når han kommer tilbake. Sett fra Lukes synspunkt i romskipet beveger Leia seg med høy hastighet, så tiden går saktere for Leia og Luke er eldre når han kommer tilbake. Når Luke kommer tilbake:. er Luke yngre enn Leia. er begge like gammelt 3. er Luke eldre enn Leia 4. dette er et paradoks og det finnes ingen svar FYS-MEK 0 8.05.05 3

Tvillingparadokset Leia forbli it et inertialsystem, men Luke trenger en akselerasjon for å snu retningen og returnere til jorden. På veien tilbake befinner Luke seg i et annet inertialsystem. Horisontale linjer tilsvarer hendelser som Leia oppfatter som samtidig. På veien bort oppfatter Luke hendelser på de grønne linjene som samtidig, mens på veien tilbake oppfatter Luke hendelser på de blå linjene som samtidig. Luke oppfatter at Leia eldes meget rask mens han snu retningen. Leia ser at Luke beveger seg hele tiden, og tiden går alltid saktere for Luke. Luke er yngre enn Leia nor han kommer tilbake til jorden. FYS-MEK 0 8.05.05 4

Tvillingparadokset tid (år) Luke reiser med v = 0.6 fra A til B og tilbake Leias perspektiv: strekning er 3 lysår (egenlengde) Luke trenger 5 år fram og 5 år tilbake Lukes perspektiv: strekningen er bare = γ han blir 4 år eldre bare 3. år har gått på jorden =.4 lysår mens Luke snur: bytter han kontinuerlig referansesystemet. Går 3.6 år på jorden veien tilbake fra Lukes perspektiv: han reiser.4 lysår og blir 4 år eldre på jorden går det 3. år strekning (lysår) Også fra Lukes perspektiv har det gått 0 år på jorden, mens han aldret bare 8 år. FYS-MEK 0 8.05.05 5