Valg, ansvar g utfrdringer Uke Drøfte etiske spørsmål knyttet Ulike måter å tenke m rett g til menneskeverd g galt/etiske tenkemåter; Hrisnter 9; Kap.1. Skriftlig prøve. menneskerettigheter, likeverd knsekvensetikk, pliktetikk, g likestilling, blant annet ved mralske hldninger g Valg, ansvar g utfrdringer. 34- å ta utgangspunkt i kjente ansvarsetikk frbilder Ansvaret fr vår felles framtid 37 drøfte verdivalg g aktuelle på jrda, refleksjn g diskusjn. temaer i samfunnet lkalt g glbalt: ssialt g øklgisk Øksfi et livssyn i vår tid ansvar, teknlgiske utfrdringer, fredsarbeid g demkrati Presentere nen betydningsfulle filsfer g diskutere deres ideer Føre dialg med andre m sammenhenger mellm etikk, religiner g livssyn 38 TUR TIL POLEN 39 ARBEIDSUKE Side 1 av 6
Tekster m tr g livssyn Katlsk g rtdks kristendm 40 HØSTFERIE 41-45 Frklare hvedtrekk ved rmersk-katlsk, rtdks g prtestantisk kristendmstradisjn Nen typiske trekk ved den katlske kirke Nen typiske trekk ved den rtdkse kirke Kap. 2: Katlsk g rtdks kristendm. Individuelt arbeid Skriftlig prøve 46-49 frklare hva livssyn er, g vise hvrdan livssyn kmmer til uttrykk på ulike måter frklare særpreget ved livssynshumanisme i frhld til religiner g andre livssynstradisjner; likhetstrekk g grunnleggende frskjeller m utvalgte tekster fra verdensreliginene g livssynshumanismen å bruke tekstene til å samtale m likheter g frskjeller mellm ulike religiner g livssyn Kap. 3: Tekster m tr g livssyn. Cperative Learning Side 2 av 6
Religiøse strømninger i vår tid Religiøse strømninger i vår tid 50-51 Gjøre rede fr nye religiøse Hva nyreligiøsitet er Kap. 4: Nen religiøse strømninger i vår tid bevegelser g samtale m Tenkemåter g ulike frmer fr nyreligiøs g framgangsmåter i naturreligiøs praksis, herunder alternativbevegelsen Gruppearbeid/Cperative Learning urflks naturreligin Frnyelsen av gamle naturreliginer JULEFERIE 1 Gjøre rede fr nye religiøse bevegelser g samtale m ulike frmer fr nyreligiøs g naturreligiøs praksis, herunder urflks naturreligin Hva nyreligiøsitet er Tenkemåter g framgangsmåter i alternativbevegelsen Frnyelsen av gamle naturreliginer Oppsummere g gjøre ferdig Kap. 4: Nen religiøse strømninger i vår tid Gruppearbeid/Cperative Learnin Side 3 av 6
Religin, vitenskap g religinskritikk Buddhismen 2-4 5-7 Frklare særpreget ved Hva det vil si å være buddhist Hrisnter 9; kap. 2 Gruppepresentasjn buddhisme g buddhistisk tr Viktige hendelser i Buddhismen av plakater sm livstlkning i frhld til buddhismens histrie med illustrasjner andre tradisjner; likhetstrekk Mangfldet i buddhismen Felles infrmasjn m buddhismen, se «På tr g Are, g stikkrd, g grunnleggende frskjeller Arkitektur, kunst g musikk buddhismen» NRK, individuelle Gi en versikt ver knyttet til buddhismen Gruppearbeid karakterer mangfldet i buddhismen, viktige histriske hendelser g buddhismens stilling i Nrge g verden i dag Beskrive g reflektere ver særtrekk ved kunst, arkitektur g musikk knyttet til buddhismen reflektere ver frhldet mellm religin, livssyn g vitenskap frhldet mellm religin, livssyn g vitenskap ulike frmer fr religinskritikk hva det vil si å være livsynshumanist viktige hendelser i humanismens histrie humanistiske ideer g verdier i arkitektur, kunst g musikk Kap. 5: Religin, vitenskap g religinskritikk Kap. 6 (bk 9) Livsynshumanismen. Drøftinger i grupper. Skriftlig prøve/gruppeprøve VINTERFERIE Side 4 av 6
Fire trssamfunn HINDUISMEN TANKER, TVIL OG TRO I BIBELEN 9-11 drøfte utvalgte bibeltekster fra Dikt g rdtak i Bibelen (Kap. 4 (Bk 9) Kristendmmen) Skriftlig prøve prfetene, den petiske (Salmenes bk g salms Kap 6: Tanker, tr g tvil i Bibelen litteraturen g rdspråk) visdmslitteraturen, et Apstelen Paulus g brevet til evangelium g et Paulus-brev filipperne Cperative learning g frklare særpreg g Det ndes prblem (Jb) bibelen.n hvedtanker i disse Hva det vil si å være kristen Frklare særpreg med kristendm g kristen tr sm livstlkning i frhld til andre tradisjner: likhetstrekk g grunnleggende frskjeller Ulike syn på Bibelen blant de kristneviktige hendelser de siste 500 årene 12 PÅSKEFERIE 13-15 16-18 Frklare særpreget ved hinduisme g hinduistisk tr sm livstlkning i frhld til andre tradisjner; likhetstrekk g grunnleggende frskjeller Gi en versikt ver mangfldet i buddhismen, viktige histriske hendelser g hinduismens stilling i Nrge g verden i dag Beskrive g reflektere ver særtrekk ved kunst, arkitektur g musikk knyttet til hinduismen Innhente infrmasjn m g finne særtrekk ved nen religins- g trssamfunn lkalt g nasjnalt, herunder sikhisme, Bahá í-religinen, Jehvas vitner g Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Hva det vil si å være hindu Viktige hendelser i hinduismens histrie Arkitektur, kunst g musikk knyttet til hinduismen Mangfldet i hinduismen Sikhismen Bahaireliginen Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mrmnerne) Jehvas vitner Hrisnter 9; kap. 1, Hinduismen Gruppearbeid/Cperative Learning Kap 8: Fire trssamfunn Arbeid i grupper/cl Muntlig presentasjn Side 5 av 6
Ungdmstid g seksualitet Å krysse grenser 19-21 22-25 Kristent misjnsarbeid i vår tid Kap 9: Å krysse grenser utfrske kristendmmens Den kristne kirkes innsats fr stilling g særpreg i et land mennesker i nød Kap. 7 (Bk9) Menneskerettigheter, fredsarbeid g utenfr Eurpa g drøfte Kampen fr menneskers demkrati spørsmål knyttet til kristen rettigheter misjn, humanitært arbeid g Å håndtere knflikter på en økumenisk virksmhet fredelig måte Arbeid i grupper/cl Hvrfr demkrati er viktig gjøre rede fr begrepene etikk nen muligheter, utfrdringer Kap 7: Ungdmstid g seksualitet g mral g bruke etisk g prblemer blant ungdm analyse med utgangspunkt i ungdm g seksualitet Kap 10: Fakta g repetisjn grunnleggende etiske tenkemåter reflektere ver etiske spørsmål knyttet til Diskusjn mellmmenneskelige Film Tmmys infern relasjner, familie g venner, samliv, heterfili g hmfili, Vi repeterer g frbereder til muntlig eksamen. ungdmskultur g krppskultur De grunnleggende ferdighetene beskrevet i Kunnskapsløftet kmmer i varierende grad inn i alle emner i faget. Disse er: Å kunne uttrykke seg muntlig. Elevene skal kunne frklare, beskrive, presentere, reflektere g drøfte. Å uttrykke seg skriftlig. Med skrift kan elevene kmmunisere med flk sm ikke er til stede. De kan ta vare på tankene sine g srtere dem, g de kan frestille seg dagens g gårdagens virkelighet, men gså det sm ennå ikke har vært. Å kunne lese. Eleven må ha en visshet m at lesing faktisk handler m å frstå, ppleve g lære. Videre er det en frutsetning at en har sikre g autmatiserte kdingsferdigheter g språklig innsikt tilpasset aktuelle tekster. Å kunne regne. Regneferdigheter inngår i vårt dagligliv på en rekke mråder. Dette mfatter antallsvurdering tilknyttet fr eksempel til målinger, mønstre g frmer, g bruk av tall fr å representere størrelser i praktiske sammenhenger. Å bruke digitale verktøy. Digitale ferdigheter er nødvendig fr at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag g kunne delta aktivt i arbeids- g samfunnslivet, g det er en frutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Side 6 av 6