BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Like dokumenter
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Bakterierovervåkning på karkanten

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Resirkulering i marin akvakultur

Vintersår hos Atlantisk laks

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Membranfiltrering i akvakultur

Kritiske faktorer i RAS-anlegg - teknologi, kompetanse og daglig drift

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

The global leader in aquaculture technology

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Status og utfordringer rognkjeks

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Next generation water treatment

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Rognproduksjon fra A til Å

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

ILA-påvisninger i Norge

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Rognkjeks: Biologi og behov

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Årsaker til pustebesvær

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Landbaserte matfiskanlegg

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Testing av behandlingsteknologier

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

HYGIENEINSTRUKS. Personlig hygiene: Områder: Instruks: Vaskemiddel: Hender - Gjennomfør vask før inntak av mat.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Resirkulering av vann i oppdrett

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering Referanser... 20

MARINE HARVEST AS- LOKALITET MOLDTUA- RAPPORT - VURDERING AV VASKE- OG DESINFEKSJONSPROGRAM I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV ILA-FRITT SEGMENT

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Transkript:

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst og konkurranse Syke, bærere Egg/yngel Inntaksvann Biofilm Biosikkerhet!

Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogene stoppes av sterke (gjerne flere forskjellige slag) hygieniske barrierer inn til systemet: BIOSECURITY! Mye av problemene i akvakultur forårsaket av gjenvekst av opportunistiske bakterier som kan gi sykdom når verten er svekket

r/k-seleksjon Seleksjon Miljø Mattilgang per bakterie Favorisert egenskap r-seleksjon Uforutsigbart Tomme nisjer Høy Rask reproduksjon vekst Opportunist K-seleksjon Stabilt Fullt Lav, Nært bæreevnen Konkurranse om begrenset ressurs Spesialist For heterotrofe bakterier: begrenset ressurs = organisk materiale

Bakteriemiljø og marine fiskelarver ikke testet på laks enda K-selekterte bakteriesamfunn Høyere reproduserbarhet r-selekterte bakteriesamfunn Patogene bakterier er typisk opportunister Økt overlevelse Forbedret appetitt Tidligere igangsatt vekst Raskere vekst Økt robusthet overfor stress

Prosesser i landbasert oppdrett som favoriserer oppblomstring av opportunistiske bakterier i vannet Increase in supply of organic matter (carrying capacity) Disinfection Organic matter supply Carrying capacity Number of bacteria Feed K-selection Barrier against pathogens K-selection r-selection Time/flow through the system r-selection

Det mikrobielle miljøet i karvannet (Kveite, gjennomstrøm) Regrowth potential of bacteria (flow cytometry) Fraction of opportunistic bacteria % Increase in bacteria after incubation (3 days) 2500 2000 1500 1000 500 0 Intake water After sandfilter After UV 1 After protein skimmer Header tank After UV 2 = water in to fish tanks Fish tank % Fast growing bacteria 100 80 60 40 20 0 Intake water After sandfilter After UV 1 After protein skimmer Header tank After UV 2 = water in to fish tanks Fish tank

Kontrollert gjenvekst i modningsenhet (= biofilter) Mange bakterier som konkurrerer om maten Mer stabilt bakteriemiljø og høyere overlevelse (torsk) 40 35 Survival to day 60 ph (end of experiment) Survival to day 32 ph (live feed period) 30 % Survival 25 20 15 10 5 0 FTS 1 FTS 2 FTS 3 MMS 1 MMS 2 MMS 3

Vannbehandling: K-seleksjon av bakterier i RAS Mikrobiell bæreevne lik gjennom systemet Stor overflate tilgjengelig for bakterievekst (biofilter) Høy oppholdstid for vannet i det totale systemet Fisketank Biofilter

RAS: mikrobiota inn ~ mikrobiota i tank Signifikant høyere stabilitet i karvannet K-selektert Bæreevne inn ~ bæreevne i tank

Oppholdstid for vannet I gjennomstrømstanker vil bakterier som vokser saktere enn oppholdstida vaskes ut I RAS er oppholdstida for vann i systemet mye høyere, fortynningen er lav og saktevoksende bakterier beholdes i systemet Selv om oppholdstida i tankene er lav vil saktevoksende bakterier kunne komme tilbake etter en tur gjennom vannbehandlinga i RAS (dersom de ikke desinfiseres på veien ) I ll be back!!

Vannutskiftning i tank (ved stabil og lav tilførsel av organisk materiale = bæreevne) HRT dager til timer K-seleksjon HRT timer til minutter r-seleksjon HRT minutter Ingen endring i enhet

Vannutskiftning i totalsystemet RAS/gjenbruk K-seleksjon r-seleksjon Gjennomstrøm/ RAS med desinfeksjon + lav oppholdstid i tank Ingen endring i systemet

RAS og overlevelse 40 Torskelarver % overlevelse 30 dager etter klekking % Survival of cod larvae day 30 post hatching 30 20 10 0 RAS 1 FTS 1 RAS 2 FTS 2 RAS 3 FTS 3 (Attramadal et al 2012a,b; 2014)

Desinfeksjon i RAS Utfordrende på grunn av partikler og fargestoff som gir skyggeeffekter eller konsum av oksidant: Ikke sikker hygienisk barriere hvis 2% slipper gjennom og vokser opp etterpå!

Desinfeksjon i RAS (hummerlarver) Signifikant forskjellig sammensetning av bakterier i systemene Survival of lobster larvae (%) 100 80 60 40 20 Overlevelse til 4. stadie: RAS UV RAS FTS 100 80 60 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 Time (days post hatching) Time (days post hatching)

Alternativ: RAS + fysisk adskilte systemer

BACMON (Grundfos) Kvantitativ overvåkning 18

MONMIC Kvalitativ overvåkning Monitorering av mikrobesamfunn i akvakulturanlegg Bakterieartssammensetning: Illumina sekvensering Absolutt kvantitet av utvalgte patogener: Digital Droplet PCR 19

Konklusjoner 1. For å holde patogene ute: bruk multiple hygieniske barrierer 2. For å holde bakterietallet nede: reduser bæreevnen = fjern organisk materiale så raskt og skånsomt som mulig 3. For å hindre smitte innad i anlegget: ha mindre systemer som er fysisk adskilt fra hverandre 4. For å holde en stabil og god mikrobiell sammensetning der fisken oppholder seg: tenk nøye gjennom drift, valg av desinfeksjon i vannbehandlingssløyfa og oppholdstid i kar og system 5. Vi vet veldig lite om den normale og fordelaktige mikrobiotaen i kommersielle RAS for settefisk 20

Technology for a better society