Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Like dokumenter
Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Heilårsplan i norsk for 9. klasse

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Årsplan i norsk 8a og 8b 2017/2018

ÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Lokal læreplan i norsk 10

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Norsk. Trinn: 9. trinn

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Fagplan Skole: Sand skule Telefon: Adresse: Rygjatunvegen 2

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan i norsk for 8. klasse

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Årsplan i norsk for 8. klasse EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse

Årsplan i norsk 10.trinn

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Tema: argumentasjon og debatt

Årsplan i norsk for 8. klasse

Tema: argumentasjon og debatt

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *

NORSK Årsplan for 10. klasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Fagplan Norsk 8. klasse

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan Norsk

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan i norsk for 8B

Årsplan i norsk 9. trinn

Årsplan i norsk for 8. klasse

[2017] FAG: Norsk FAG - OG VURDERINGSRAPPORT KLASSE/GRUPPE: For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 143. SKULE: Klepp ungdomsskule

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15. Læreverk: Kontekst 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2017/2018

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2018/2019

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 10.trinn. SKOLEÅRET Kompetansemål etter 10. årstrinn

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Årsplan for Norsk

Årsplan i norsk 10.trinn

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2017/2018

5. september Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Årsplan i norsk 8.klasse

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

Årsplan i norsk, skuleåret

Årsplan i norsk, skuleåret

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Dei mest relevante formuleringane for oss

Årsplan norsk trinn St. Sunniva skole

Årsplan i norsk, skuleåret

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 8.trinn SKOLEÅRET

Transkript:

Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå faglege kriterium Formidlar stoffet på ein overbevisande måte. Har i svært godt ordforråd og bruker fagtermar. Er ikkje avhengig av manus. Grunngir val av kjelder. Er mottakarbevisst. Framføringa har ein disposisjon som vert presentert og følgd Reflekterer over eige og andre sitt arbeid. Gir respons som er godt grunngjeven Formidlar stoffet på ein førebudd og sjølvsikker måte. Har eit godt ordforråd med bruk av fagtermar. Er ikkje avhengig av manus. Grunngir val av kjelder. Viser mottakarmedvit Framføringa har ein disposisjon som vert presentert og følgd Stiller spørsmål til eige og andre sitt arbeid. Gir respons som er godt grunngjeven. Formidlar stoffet på ein trygg måte. Har eit godt ordforråd med noko bruk av fagtermar. Kan lausrive seg frå manus. Har kunnskap til å bruke ulike kjelder. Viser noko mottakarmedvit Framføringa har ein disposisjon som vert presentert. Stiller spørsmål og gir respons som er grunngjeven. Formidlar stoffet. Har anvendeleg språk. Bruker manus. Bruker kjelder. Presenterer tema. Gir respons. Gjengir stoffet. Har enkelt språk. Les frå manus. Begynner rett på hovuddelen. Gir respons. Kan gjengi kva oppgåva handlar om. Presentasjonen manglar innhald, samanheng og struktur. Svarer ikkje på oppgåva.

delta i diskusjonar med Reflekterer over temaet og grunngir argumenta. grunngjevne meiningar og sakleg argumentasjon Er svært aktiv og lyttande. Viser modenskap i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermar. Ser saka frå fleire sider. Reflekterer over temaet og grunngir argumenta. Er aktiv og lyttande. Viser modenskap i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermar. Kan sjå saka frå fleire sider. Argumenterer for og grunngir meiningane sine. Deltar aktivt. Varierer språkbruken Argumenterer for meiningane sine.. Deltar aktivt. Oppfattar tema og deltar. Gjengir andre sine meiningar. Gjengir andre sine meiningar. samtale om form, innhald og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkande opplesing og dramatisering Finn og tolkar indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Grunngir meiningane sine på ein god og gjennomtenkt måte. Aktualiserer innhaldet. Kan finne og tolke indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Grunngir meiningane sine. lytte til, oppsummere hovudinnhald og trekke ut relevant informasjon i munnlege tekstar Kan finne og tolke relevant informasjon. Stiller spørsmål. Grunngir meiningane sine. Kan vise til aktuelle sider av innhaldet. Kan finne relevant informasjon. Stiller spørsmål. Grunngir meiningane sine. Kan finne informasjon. Gjengir innhaldet. Oppfattar innhaldet. Viser svært god forståing for å trekke ut og drøfte hovudinnhald og relevant informasjon frå skjønnlitteratur, saklitteratur og munnlege foredrag Viser mykje god forståing for å trekke ut og drøfte hovudinnhald og relevant informasjon frå skjønnlitteratur, saklitteratur og munnlege foredrag Viser god forståing for å trekke ut hovudinnhald og relevant informasjon frå skjønnlitteratur, saklitteratur og munnlege foredrag. Viser nokså god forståing for å trekke ut hovudinnhald og relevant informasjon frå skjønnlitteratur, saklitteratur og munnlege

foredrag. Viser lita forståing og kan til ein viss grad gjengi hovudinnhaldet. Kan gjengi nokre hovudpunkt lytte til, forstå og gjengi informasjon frå svensk og dansk Forstår og gjengir innhaldet presist. Forstår og gjengir innhaldet. Forstår og gjengir deler av innhaldet. Oppfattar og formulerer deler av innhaldet. Gjenkjenner språket og oppfattar deler av innhaldet. Gjenkjenner språket. Skriftleg kommunikasjon skrive kreative, informative, reflekterande og argumenterande tekstar på hovudmål og sidemål med grunngjevne synspunkt og tilpassa mottakar, formål og medium uttrykke seg med eit variert ordforråd og meistre formverk, ortografi og tekstbinding skrive ulike typar tekstar etter mønster av eksempeltekstar og andre kjelder planlegge, utforme og omarbeide eigne tekstar manuelt og digitalt, og vurdere dei undervegs i prosessen ved Kommuniserer godt. Har god tematisk samanheng og originalt innhald. Informerer, argumenterer og reflekterer i saksprega tekst. Formidlar følelsar og opplevingar i skjønnlitterær tekst. Bruker relevante verkemiddel og utnytter dei mogelegheitene sjangeren har. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakarmedviten. Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Meistrar rettskriving, grammatikk og teiknsetjing. Bruker kjelder sjølvstendig og gir opp desse etterretteleg. Kommuniserer godt. Har god tematisk samanheng. Informerer, argumenterer og reflekterer i saksprega tekst. Formidlar følelsar og opplevingar i skjønnlitterær tekst. Bruker relevante verkemiddel. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakarmedviten. Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Meistrar rettskriving, grammatikk og teiknsetjing. Bruker kjelder sjølvstendig og gir opp desse etterretteleg.

hjelp av kunnskap om språk og tekst integrere, referere og sitere relevante kjelder på ein etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Kommuniserer og har tematisk samanheng. Kan informere, argumentere og reflektere i saksprega tekst. Kan formidle følelsar og opplevingar i skjønnlitterær tekst. Kan bruke relevante verkemiddel. Har ryddig struktur med god avsnittsbruk. Er mottakarmedviten. Har flyt, god syntaks, variert ordtilfang og god tekstbinding. Meistrar rettskriving, grammatikk og teiknsetjing. Bruker og gir opp kjelder. Kommuniserer og har samanheng. Kan informere og argumentere i saksprega tekst. Kan formidle følelsar og opplevingar i skjønnlitterær tekst. Kan bruke verkemiddel. Har struktur og kan bruke avsnitt. Er mottakarmedviten. Har flyt, enkel syntaks, avgrensa ordtilfang og noko tekstbinding. Meistrar dei viktigaste krava til rettskriving, grammatikk og teiknsetjing. Kan bruke og gir opp kjelder. Kommuniserer på nokre tekstnivå og har ein viss samanheng i innhaldet. Kan uttrykke eigne meiningar på ein enkel måte i saksprega tekst. Kan på ein enkel måte uttrykke følelsar og opplevingar i skjønnlitterær tekst. Kan bruke enkle verkemiddel. Har noko forståing av sjanger. Har ein viss grad av logisk oppbygging og er noko mottakarmedviten. Har enkelt språk, forståeleg syntaks, enkelt ordtilfang og enkel tekstbinding. Har rettskriving og teiknsetjing som gjer teksten forståeleg. Forsøker å gi opp kjelder. Ikkje relevant innhald, svarer ikkje på oppgåva. Manglar struktur. Enkelt språk og mangelfullt ordtilfang. Har noko rettskriving og teiknsetjing som gjer delar av teksten forståeleg. Manglar kjelder.

gjenkjenne verkemidla humor, ironi, kontrastar og samanlikningar, symbol og språklage bilde og bruke nokre av dei i eigne tekstar Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Vurderer og bruker språklege verkemiddel på ein original måte i høve til sjangertrekk. Vurderer og bruker språklege verkemiddel i høve til sjangertrekk Finn og bruker språklege verkemiddel i ulike tekstar. Kan finne og bruke språklege verkemiddel i ulike tekstar. Kan gjenkjenne og gi eksempel på dei mest brukte språklege verkemidla. Kan gjenkjenne dei mest brukte språklege verkemidla. orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere eit bredt utval tekstar i ulike sjangrar og medium på bokmål og nynorsk og formidle mogelege tolkingar Viser stor grad av sjølvstende i val av lesestrategiar i forhold til skriftlige tekstar og i vurdering av tekstar si truverde. Kjeldene vert gjevne opp ryddig og korrekt. Viser innsikt i val av lesestrategiar i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av tekstar si truverde. Kjeldene vert gjevne opp ryddig. Viser sjølvstende i val av lesestrategiar i forhold til skriftlege tekstar og i vurdering av tekstar si truverde. Kjeldene vert gjevne opp ryddig og korrekt. Kan ha behov for rettleiing i val av lesestrategiar i forhold til skriftlege tekstar og i vurdering av tekstar si truverde Kjeldene vert gjevne opp ryddig. Treng rettleiing i val av lesestrategiar i forhold til skriftlege tekstar og i vurdering av tekstar si truverde Kjeldene vert gjevne opp. Treng grunnleggande rettleiing i val av lesestrategiar i forhold til skriftlege tekstar og i vurdering av tekstar si truverde. Kjelder manglar. gjengi innhaldet og finne tema i eit utval tekstar på svensk og dansk Les og gjengir innhaldet presist. Les og gjengir innhaldet. Les og gjengir delar av innhaldet. Oppfattar og formulerer delar av innhaldet. Gjenkjenner språket og oppfattar delar av innhaldet. Gjenkjenner språket.

Språk, litteratur og kultur presentere tema og Reflekterer over hovudtema og uttrykksmåtar i samtidstekstar og klassiske verk. Samanliknar, aktualiserer og drøfter viktige uttrykksmåtar i et utval sentrale samtidstekstar og nokre undertema på ein sjølvstendig måte. Kan reflektere over hovudtema og uttrykksmåtar i samtidstekstar og klassiske verk. Kan samanlikne, aktualisere og drøfte viktige klassiske tekstar i norsk litteratur undertema Fortel om hovudtema og typiske uttrykksmåtar i samtidstekstar og klassiske verk. Kan samanlikne og drøfte viktige undertema. gi eksempel på og kommentere korleis samfunnsforhold, verdiar og tenkemåtar vert framstilte i omsette tekstar frå samisk og andre språk Gjere greie for utbreiing av dei samiske språka og for rettane i forbindelse med samisk språk i Norge presentere resultatet av fordjuping i to sjølvvalde emne: ein forfattarskap, eit litterært emne eller eit språkleg emne, og grunngi val av tekstar og emne Fortel om hovudtema og typiske uttrykksmåtar i samtidstekstar og klassiske verk. Kan identifisere viktige undertema. Gjengir viktige tema og typiske uttrykksmåtar i sentrale samtidstekstar og klassiske verk. Oppfattar hovudtema og typiske uttrykksmåtar i sentrale samtidstekstar og klassiske verk Reflekterer over korleis samfunnsforhold, verdiar og tenkemåtar kjem fram i omsette tekstar. Kan reflektere over korleis samfunnsforhold, verdiar og tenkemåtar kjem fram i omsette tekstar Peker på korleis samfunnsforhold, verdiar og tenkemåtar kjem fram i omsette tekstar. Kan peike på korleis sider ved samfunnsforhold kjem fram i omsette tekster. Gjengir sider ved samfunnsforhold i omsette tekstar. Kan oppfatte at det er ulike samfunnsforhold i omsette tekstar. Gjer greie for rettane til den samiske minoriteten og utbreiinga av samisk språk og kultur. Kjenner til dei viktigaste rettane til den samiske minoriteten og til utbreiinga av samisk språk og kultur. Kjenner til nokre av rettane til den samiske minoriteten og utbreiinga av samisk språk og kultur. Kjenner til enkelte av rettane til den samiske minoriteten og til delar av samisk språk og kultur. Veit noko om den samiske minoriteten. Kjenner til at samane har ein eigen kultur. Grunngir val av (sjølvvald) emne. Vel ut og presenterer relevante sider ved ein forfattarskap. Reflekterer over, utforskar og drøfter på ein sjølvstendig og grundig måte hovudtema og uttrykksmåtar i utvalde tekstar. Reflekterer over og gir eksempel på språket si utvikling i eit samfunnsmessig perspektiv Grunngir val av (sjølvvald) emne. Vel ut og presenterer relevante sider ved ein forfattarskap. Kan reflektere over, utforske og drøfte hovudtema og uttrykksmåtar i utvalde tekstar. Kan reflektere over og gir eksempel på språket si utvikling i eit samfunnsmessig perspektiv. Kan grunngir val av (sjølvvald) emne. Presenterer forfattarskapen. Vurderer og presenterer hovudtema og uttrykksmåtar i utvalde tekstar.

Drøfte korleis språkbruk kan verke diskriminerande og trakasserande. forklare og bruke grunnleggjande prinsipp for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekstar beskrive samspelet mellom estetiske verkemiddel i samansette tekstar, og reflektere over korleis vi vert påverka av lyd, språk og bilde Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Kan gi eksempel på språket si utvikling i eit samfunnsmessig perspektiv Forklarer val av (sjølvvald) emne. Presenterer ein forfattarskap. Gjengir hovudtema og uttrykksmåtar i utvalde tekstar. Gjengir typiske eksempel på språket si utvikling. Seier nok om forfattaren. Seier noko om hovudtema i utvalde tekstar. Oppfattar at språket har utvikla seg. Kan gjengi hovudtema i utvalde tekstar. Seier noko om hovudtema i utvalde tekstar. Oppfattar at språket har utvikla seg. Reflekterer over og vurderer diskriminerande og trakasserande språkbruk.. Forstår og vurderer diskriminerande og trakasserande språkbruk. Gjenkjenner og vurderer diskriminerande og trakasserande språkbruk. Gjenkjenner diskriminerande og trakasserande språkbruk. Oppdagar diskriminerande og trakasserande språkbruk. Oppfattar diskriminerande og trakasserande språkbruk Kjenner godt til grunnleggjande prinsipp for personvern og opphavsrett knytt til publisering og bruk av andre sine tekstar. Kjenner godt til grunnleggjande prinsipp for personvern og opphavsrett knytt til publisering og bruk av andre sine tekstar. Kjenner til grunnleggjande prinsipp om opphavsrett. Kjenner til grunnleggjande prinsipp om opphavsrett. Har noko kjennskap til prinsipp om opphavsrett. Oppfattar at det fins reglar, men er ukjent med omgrepa. Bruker bilde og tekst bevisst og originalt for å skape eit heilskapleg uttrykk og underbygge temaet. Grunngir val og effekt av verkemiddel. Bruker bilde og tekst bevisst for å skape eit heilskapleg uttrykk og underbygge temaet. Grunngir val og effekt av verkemiddel. Bruker bilde og tekst for å skape eit heilskapleg uttrykk. Grunngir val og effekt av verkemiddel. Bruker bilde og tekst for å skape et uttrykk. Kan grunngi val og effekt av verkemiddel Bruker bilde og tekst vilkårleg i eit produkt. Bruker bilde og tekst.

Har kunnskap om dialektar i Norge. Gjere greie for nokre kjenneteikn ved hovudgrupper av talemål i Norge, og diskutere haldningar til ulike talemål og til dei skriftlege målformene og seier noko om likskapar og ulikskapar. Gjer greie for kjenneteikn ved dialektane. Kjenner igjen dei ulike dialektane ut i frå typiske kjenneteikn. Samanliknar ulike dialektar Har kunnskap om dialektar i Norge. nynorsk og bokmål Kan gjere greie for kjenneteikn ved dialektane. Kan kjenne igjen dei ulike dialektane ut i frå typiske kjenneteikn. Kan samanlikne ulike dialektar og seie noko om likskapar og ulikskapar Har kunnskap om nokre av dialektane i Norge. Kan gjere greie for nokre av de sentrale kjenneteikn ved dialektane. Kan gjere greie for ulikskapar mellom dialektane. Kjenner til nokre dialektar i Norge. Kan gjere greie for nokre av dei mest sentrale kjenneteikn ved dialektane. Kan gjere greie for dei største ulikskapane mellom dialektane. Har kunnskap om sin eigen dialekt. Kan sjå likskapar og ulikskapar i forhold til ein annan dialekt. Kjenner til sin egen dialekt Kjenner til nokre andre dialektar forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjere greie for språkdebatt og språkleg variasjon i Norge i dag bruke grammatiske omgrep til å samanlikne nynorsk og bokmål Reflekterer over kvifor vi har to likestilte skriftspråk i Norge. Gjer greie for kvifor vi har språklege variasjonar i Norge i dag og ser det i samanheng med samfunnsutviklinga. Gjer greie for og reflekterer over emne innan språkdebatten i Norge i dag. Har innsikt i kvifor vi har to likestilte skriftspråk i Norge. Kan gjer greie for kvifor vi har språklege variasjonar i Norge i dag og kan sjå det i samanheng med samfunnsutviklinga. Kan gjer greie for og reflektere over emne innan språkdebatten i Norge i dag. Kan forklare kvifor det er to likestilte skriftspråk i Norge. Kan gjer greie for kvifor vi har språkleg variasjon i Norge i dag. Kan gjer greie for sentrale emne innanfor språkdebatten i Norge i dag. Kjenner til noko av bakgrunnen for kvifor det er to likestilte skriftspråk i Norge. Kan seie noko om kvifor vi har språkleg variasjon i Norge i dag. Kjenner til nokre emne innanfor språkdebatten i Norge i dag. Kan seie noko om dei to skriftspråka i Norge. Kan seie noko om språkleg variasjon i Norge i dag. Kan gjengi noko om språkdebatten i Norge i dag. Veit noko om bokmål, nynorsk og dialektar. gjenkjenne retoriske appellformer og måtar å argumentere på Kan på ein svært god måte bruke, gjengi og gjere greie for retoriske appellformer og måtar å argumentere på alt etter sjanger Kan på ein god måte bruke, gjengi og gjere greie for retoriske appellformer og måtar å argumentere på alt etter sjanger. Kan gjenkjenne og bruke argumenterande ord og vendingar på ein god måte. Kan gjenkjenne og bruke nokre argumenterande ord og vendingar. Kan gjenkjenne nokre argumenterande ord.

Kan til ein viss grad gjenkjenne nokre argumenterande ord beherske grammatiske omgrep som beskriver korleis språk er bygd opp Har svært gode kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer og kan bruke dette i eigne tekstar. Har et språk om språket som eleven kan bruke. Har mykje gode kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer og kan bruke dette i eigne tekstar. Har eit språk om språket som eleven kan bruke. Har gode kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer og kan stort sett bruke dette i eigne tekstar. Har nokså gode kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer og kan stort sett bruke dette i eigne tekstar. Har til ein viss grad kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer og kan bruke dette i eigne tekstar. Har i liten grad kunnskapar om ordklassar, syntaks, teiknsetjing, bøyingsformer.