HADELAND Videregående Casestudie



Like dokumenter
Madstun kultursenter Casestudie

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

SIMIEN Evaluering passivhus

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

Opprustning mot passivhusstandard

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

SIMIEN Evaluering passivhus

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

SIMIEN Resultater årssimulering

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

SIMIEN Evaluering passivhus

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Miljø og bærekraft i kommunens byggeprosjekter

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

SIMIEN. Resultater årssimulering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

SIMIEN Resultater årssimulering

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Er lufttette hus farlige for helsen?

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Energikonsept Strindveien 4

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

SIMIEN Resultater årssimulering

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Evaluering TEK 10

Resultater av evalueringen

Passivhus Framtidas byggestandard?

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

INTENSJON KRAV TILTAK

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

SIMIEN Evaluering TEK 10

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Innhold. 1 Innledning Integrert design...25

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

til passivhus - et fremskritt?

Bygg kompakt og godt isolert

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata Rudshøgda Telefon:

Transkript:

Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående skole, et offentlig bibliotek, en idrettshall, et teater og et tannhelsesenter. Skolen står fram som et godt eksempel på en lavenergikonstruksjon der det eksperimenteres med omfattende bruk av massivtre. 1

HADELAND Videregående GENERELT Navn: Hadeland videregående skole. Eier: Oppland fylkeskommune. Designer: Arkitekt Lille frøen AS. Nybygg/restaurert: Nybygg. Bruk: Offentlig flerbruksbygning. Beliggenhet: Gran kommune, Norway. Klima: Klasse D. Kaldtemperert (borealt) klima (Köppens klimaklassifisering). Oppvarmet areal: 14 500 m 2. Investeringskostnad: 30 000 kr/m 2. Energiklassifisering: B. Priser: Nominert til Årets Trebyggeri 2012 for den utstrakte bruken av tre. Info: www.arklf.no. 2

DESIGN Tilnærming: Lavt energiforbruk og grønn energi. Konstruksjonstypologi: Omfattende bruk av massivtre i konstruksjonen. U-verdier W/K/m 2 : Vegger 0,17; tak 0,14; vinduer 0,97; gulv 0,12. Lufttetthet: 0,30. Ventilasjon: Mekanisk med varmegjenvinning 82 % spesifikk vifteeffekt på 1,8 kw/(m3/s). Passiv oppvarminsstrategi: God isolering. Passiv kjølingsstrategi: Persienner/solbeskyttere, reflekterende overflater og solfangere. ENERGI Primært energibehov: 88 kwh/m 2 /y. Sluttforbruk av energi: 110 kwh/m 2 /y. Energiklassifisering: B (NS 3031). FORNYBAR ENERGI Kilder: Fjernvarme (skogflis), solfangere og solceller (PV). Solfangere, installert effekt: 40 kw. Biomasse, installert effekt: 2,4 MW (fjernvarme). 3

GENERELT HADELAND Videregående BYGNING Navn: Hadeland Videregående skole. Bruk: Skole/offentlig bibliotek/kultursenter/sport/tannhelse. Brukere: 900 elever, 100 ansatte. Ferdigstilt: 2012. Nybygg/restaurert: Nybygg. Eierskap: Offentlig. Bygning/samfunn: En bygning med tre etasjer og trappefri inngang I hver etasje. Idrettshallen ligger under bakken. 4

GENERELT Bygningsbeskrivelse: Skolen har 900 elever og 100 ansatte. Teateret/auditoriet har 400 plasser og idrettshallen kan huse 800 tilskuere. Dette er en flerbruksbygning med tre etasjer. Hver etasje har egne innganger med trappefri adgang ettersom bygningen er bygget inn i terrenget. Idrettshallen er under bakken for å redusere fasadens overflate. Alle veggene er konstruert i massivtre i biblioteket. Disse veggene har innebygget støydempende isolasjon som er utviklet i samarbeid med Moelven Massiv Tre AS. Taket består også av massivtre med innebygget støydempende isolasjon. Seksjoner Første etasje 5

GENERELT BYGNING Bygningsbeskrivelse: Energieffektiv og grønn flerbruksbygning. Bruk av tre og lokale materialer er prioritert. Arealer: Netto gulvareal: 14 500 m 2. Brutto gulvareal: 19 328 m 2. Oppvarmet areal: 14 500 m 2. Areal med kjøling: 0 m 2. Fasadeareal: 4568 m 2. Vindusareal: 2300 m 2. Forhold mellom vindus- og gulvareal: 11,8%. Takhøyde: 4,5 m. Hva er spesielt: Idrettshallen er bygget under bakken for å redusere overflaten til omgivelsene. Fasaden består hovedsakelig av ubehandlet furu og boksen der biblioteket ligger er er bygget i massivtre BELIGGENHET Beliggenhet: Bygningen ligger i Gran, en liten by 70 km fra Oslo. Befolkning: 13 000 innbyggere. Sted: Nær sentrum og et jordbruksområde. Lokale resursser: Omfattende biomasseressurser fra de lokale skogene. Biomassen blir utnyttet som skogflis. Andre potensielle ressurser inkluderer sol som kan utnyttes I solceller og solfangere samt vindenergi. (Ikke utbygd eller planlagt i kommunen på nåværende tidspunkt). 6

GENERELT KLIMA Klimabeskrivelse: Klasse D. Kaldtemperert (borealt) klima. (Köppens klimaklassifisering). Graddager: 4830 (N1981-2010). Dager med kjølebehov: N/A. Årlige soltimer: Ca. 1600 timer. (1100 kwh/m 2 ) (N1981-2010). Årlig middeltemperatur: 3,0 C. Nedbør: 790 mm/y (N61-90). Kilder: eklima.no, www.met.no fra lokal værstasjon. AKTØRER & PRISER Eier: Oppland fylkeskommune. Designer: Lille Frøen Arkitekt. Entreprenør: Samarbeid mellom Miljøbygg AS and Oppland Entrepenør AS.

GENERELT KOSTNADER & FINANSIERING Totalkostnad: 380 millioner kr Kostnad for fornybar + nzeb: Ca. 15 000 kr/m 2. Ekstra nzeb-kostnad : Ca. 20 % økt kostnad. Finansiering: Offentlig støtte fra fylkeskommunen. IMPLEMENTERING Bygningsprosessen: Tomtet var plassert I et område med 7-8 meter dyp myr, noe som krevde pæling. Myrlendt terreng er normalt avhengig av tømmerflåter i forbindelse med pælingen, noe som øker kostnadene og kompliserer konstruksjonen. I dette tilfellet ble det gjort om vinteren med tele i myra. Pælingen gikk på rekordtid. BRUKERE Brukeratferd: Ettersom bygningen brukes av lokale, brukes den til å vise fram gode energiløsninger. Det er nødvendig med mer opplæring innen brukeratferd og hvordan moderne teknologi kan brukes for å redusere klimagassutslipp. DRIFT Energi: Forbruket måles ved hjelpa v et energimålingsog oppfølgingssystem installert I bygget.. Differanse: Sluttforbruket av energi overstiger primært energibehov med 25 kwh/m 2. 8

DESIGN HADELAND Videregående DESIGN Tilnærming: Lav energikostnad, passivhusstandard og grønt design. Mål: Et miljøvennlig bygg med lave CO2-utslipp og energikostnader. Designmetodikk: Lavt energiforbruk, grønn energi, omfattende bruk av tre og lokale ressurser. Formål: Fylkeskommunen ville ha et grønt pilotprosjekt med fokus på lavt energiforbruk og energieffektvisering. Nøkkelfaktorer: Nøkkelfaktorene var å nå energimålene og få bygget et miljøbygg. KONSTRUKSJON OG DESIGN Designet er fokusert på tilpasningsdyktighet. Alle etasjene er tilpasset terrenget og har direkte og trappefri adgang. Bygnignen har tre store heiser som gir god tilgang til alle deler av bygget og det er parkeringsmuligheter for handikappede ved alle innganger. Bygget er åpent, oversiktlig og det er lett å finne fram. Trapper og lignende konstruksjoner er merket i gulvet. Skolen har også avskilte toaletter med plass til maksimalt to personer. Dette er et tiltak for å hindre mobbing. 9

DESIGN DETALJER Fasade: Alle yttervegger er dekket med 20 mm furuplater på innsiden. I biblioteket er alle vegger av massivtre. Disse veggene har innebygget lydisolasjon. Taket er også laget i massivtre med lydisolasjon. Fasadene er laget i ubehandlet kjerneved fra furu, mens trevirket brukt i biblioteket er behandlet (rødt). U-verdier: Vegger: 0,17 (gjennomsnitt). Tak: 0,14 (gjennomsnitt). Store trebjelker i bibliotekstaket. Alle tak i fellesarealer er laget av furu. Gulv: 0,12 (gjennomsnitt). Vinuder og dører: 0,97 (gjennomsnitt). Vinduer: Vindustype: (doble med solskjerming). Rammetype: Tre. U glass : 0.80. U vindu : 0.97. Lufttetthet: 0,30. (Bedre enn passivhuskrav). Termisk treghet: Sommertid- betonggulv, betongtak og støttepilarer i betong.. PASSIVE STRATEGIER Solskjerming, ekstra isolasjon, tett bygningskropp, vannbåren varme og soneinndeling. Dette er en kompakt konstruksjon der de ytre overflatene (vegger og tak) er små i forhold til bruttoarealet. Det totale arealet av yttervegger og tak er på 11,274 m 2, brutto gulvareal er på 19,443 m 2. Ettersom deler av bygget ligger under bakken, bidrar dette til redusert varmetap gjennom yttervegger og tak. Solfangerne som er installert på taket dekker en stor del av skolens behov for varmt tappevann. I tillegg fungerer også de installerte solcellepanelene som solskjerming for vinduene I bibliotekets sydlige retning. 10

DESIGN Luftkvalitet Ventilasjon: Mekanisk, SFP 1,8 og 82% varmegjenvinning. Lufttetthet: 0,3 (luftskifter/time ved P=50 Pa). MILJØ Vann: Ingen strategi. Avfall: Sorteres og resirkuleres. INNOVASJONER Teknologi: Taket og veggene av massivtre har innebygget støydemping utviklet i samarbeid med Moelven Massiv Tre AS. Annet: Omfattende bruk av tre. 11

ENERGI HADELAND Videregående ENERGIINDIKATORER Primært energibehov: 88 kwh/m 2 /year. 1.276.000 kwh/year. Sluttforbruk av energi: 110 kwh/m 2 /year. Energiklassifisering: B. ENERGISYSTEMER Kombiner system: Vannbåren varme. Oppvarmingssystem: Biomasse (fjernvarme basert på skogflis). Termisk solenergi (solfangere). Varmtvann: Vann blir varmet med solvarmesystemet. 12

FORNYBARE ENERGIKILDER HADELAND Videregående BIOMASSE Installert effekt: 2,4 MW (fjernvarme). System: Basert på skogflis. TERMISK SOLENERGI Installert effekt: 40 kw System: Solfangere installert for å dekke deler av oppvarmingsbehovet av varmt tappevann som brukes i garderober og dusjer. 96.8 m 2 solfangere installert på taket. Overskuddsvarme leveres til fjernvarmenettet. 13