EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje 16 476-1,8 - Naturgass 12 004-33,9 - Kondensater 434 197,0 - Skip og plattformer 3-99,7 - Fastlandseksport (trad. varer) 30 201-10,4 Januar-juli 2016 Verdiendring fra jan.-juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 415 410-15,5 - Råolje 96 105-21,4 - Naturgass 90 582-28,9 - Kondensater 2 454-23,4 - Skip og plattformer 2 101-43,9 - Fastlandseksport (trad. varer) 224 168-4,7 Stor nedgang i fastandseksporten i juli Sammenlignet med juli 2015, falt samlet vareeksport med 15,2 prosent i juli, og så langt i år er nedgangen 15,5 prosent. Ikke bare råoljeprisen, men i økende grad også prisen på naturgass trekker samlet eksportverdi ned. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 10,4 prosent sammenlignet med juli i fjor. To færre virkedager enn i fjor bidrar til å forklare den store nedgangen. Så langt i år er det en nedgang på 4,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. 2014 2015 2016 Statistisk sentralbyrå har nå også publisert prisog volumindekse for utenrikshandelen i 2. kvartal i år. Disse viser at volumet av fastlandsekporten var 1,0 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor, mens prisene var 0,5 prosent lavere. Råoljeprisen har økt de siste månedene, men var med 369 kroner fatet, likevel 73 kroner lavere enn i juli i fjor. Derfor falt verdien av råoljeeksporten med 1,8 prosent fra juli i fjor, til tross for at volumet økte med 17,6 prosent. Eksporten av naturgass falt med hele 33,9 prosent, fra 18,2 milliarder kroner i juli i fjor til 12,0 milliarder i juli i år. Eksportert mengde
2 var 8,4 standard kubikkmeter i juli, som er 5,7 prosent lavere enn året før. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 50 Oljepris og antall eksporterte fat 40 30 20 2014 2015 2016 Kilde: SSB - 15. august 2016 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper var det bare matvarer, der fisk dominerer som har nevneverdig økning i eksportverdien i juli, sammenlignet med juli i fjor. Fra 2014 til 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 7,3 prosent, og i de sju første månedene av 2016, er det en økning på 25,2 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I årets sju første måneder økte verdien av lakseeksporten med 27,3 prosent, til tross for at volumet i tonn falt med 7,9 prosent. Volumet av samlet fiskeeksport har også falt så langt i 2016. Nedgangen er 7,8 prosent, mens gjennomsnittlig kilopris har økt med 34 prosent. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) falt med 8,9 milliarder kroner eller 27,3 prosent i de sju første månedene av 2016, etter et fall på 14,4 milliarder kroner eller 21,7 prosent i hele 2015. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i de sju første månedene av 2016 en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 3,3 milliarder kroner eller 1,6 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015. Kjemiske produkter har så langt i år økt eksportverdien med 0,1 prosent, etter nedgang på 17 prosent nedgang i juli. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportnedgang på 4,0 milliarder eller 8,6 prosent i de sju første månedene av 2016. I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har eksportverdien falt med 11,1 prosent eller 2,9 milliarder kroner så langt i 2016. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte oversikten. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15,5 prosent eller 1,1 milliarder kroner. For gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, er det en nedgang i eksportverdien så langt i år på 594 millioner kroner eller 3,7 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 13,6 prosent, mens det for klær var 3,9 prosent økning og for møbler 7,0 prosent økning.
3 Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 9,5 milliarder kroner eller 16,4 prosent så langt i 2016, sammenlignet med samme periode året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er nedgangen 7,9 milliarder kroner eller 14,5 prosent. Det er de store undergruppene spesielle- og andre industrimaskiner og kraftmaskiner som har falt mest. Større enkeltleveranser kan gi store svingninger i eksporten fra måned til måned for disse gruppene. Det er så langt i år eksportert nye skip for 0,9 milliarder kroner, mens det ble eksportert nye skip for 2,2 milliarder kroner samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen innen undergruppene så langt i år. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar-juli 2015-2016 2015 2016 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de sju første månedene av 2015, er det nedgang i norsk fastlandseksport til alle kontinenter unntatt Europa, der det er det 0,6 prosent økning, og Afrika med 11,5 prosent økning. Til Asia er det 17,4 prosent nedgang, til Nord- og Mellom-Amerika 15 prosent ned, til Sør-Amerika 11,5 prosent ned og til Oceania 33 prosent ned. Kina er så langt i 2016 det viktigste norske markedet i Asia foran Sør-Korea og fulgt av Japan og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 18 prosent for Kina, ned 49 prosent for Sør-Korea, ned 1,4 for Japan og ned 13 prosent for Singapore. Eksporten til USA falt med 20 prosent og eksporten til Canada økte med 19 prosent. For Brasil har det så langt i 2016 vært 20 prosent nedgang. Import og handelsbalanse Vareimporten økte i juli med 1,2 prosent sammenlignet med juli 2015. I årets sju første måneder er det en nedgang i samlet vareimport på 4,2 prosent. Nedgangen fra 2015 skyldes import av en stor plattform fra Sør Korea i april 2015, som dro opp importen. Importen fra europeiske land har så langt i år økt med 2,3 prosent. Fra Asia falt den med 20 prosent (2,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 22 prosent. Importen fra Nord-og Mellom-Amerika falt med 6,2 prosent og importen fra Sør-Amerika falt med 0,8 prosent og fra Oceania falt den med 19 prosent. Importen fra Kina økte med 0,7 prosent (0,1 prosent ned utenom skip). Importen av kjøretøy har så langt i 2016 økt med 3,4 milliarder kroner eller 9,5 prosent til 39,1 milliarder kroner. Samlet hadde Norge i de sju første månedene av 2016 et overskudd i varehandelen med utlandet på 102,3 milliarder kroner. Dette er 45 prosent lavere enn i samme periode i 2015.
4 Figuren under viser at importen den siste tiden har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene har handelsoverskuddet blitt mer enn halvert. Handelsbalansen - overskuddet krymper raskt De kvartalsvise prisindeksene for utenrikshandel viser at den samlede prisstigning i perioden fra 2000 (basisåret med indeks 100) til 2. kvartal i år har vært en prisstigning på ca. 30 prosent for både samlet vareimport, fastlandseksport og litt høyere for råolje- og naturgasseksport. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 1,65 prosent. Utviklingen de siste år er vist i figuren. Figuren viser at prisindeksen for råolje- og naturgasseksport passerte et bunnpunkt i 1. kvartal i år, etter sammenhengende nedgang siden 4. kvartal 2013. Prisindekser for utenrikshandelen
5 Store prisendringer mellom gruppene siste år Figuren under viser prisindekser for store norske industribransjer. Spesielt raffineriene og metallindustrien har hatt store svingninger og stek prisnedgang, men økning de siste månedene. Næringsmiddelindustrien har derimot hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000=100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at bare 5 fylker hadde eksportøkning i juli 2016, sammenlignet med samme måned i 2015. Størst prosentvis økning hadde Nord-Trøndelag (40%) og Oppland (29%). Deretter fulgte Troms (7%), Østfold (4%) og Buskerud(0,6%). Det var 14 fylker som hadde lavere eksportverdi i juli. Disse var, Rogaland (-5%), Nordland (-5%), Sogn og Fjordane (-7%), Sør-Trøndelag (-7%), Akershus (-8%), Hedmark (-10%), Telemark (-13%), Vest-Agder (-15%), Møre og Romsdal (-17%), Finnmark (-18%), Oslo (- 19%), Aust-Agder (-27%), Hordaland(-30%), og Vestfold (-33%). I årets 7 første måneder er det 10 fylker som har eksportøkning. Disse er Troms (24%), Nord-Trøndelag (17%), Sogn og Fjordane (10%), Østfold (6%), Finnmark (4%), Oppland (4%), Nordland (3%), Buskerud(1%), Møre og Romsdal (0,6%) og Telemark (0,3%), Det er 9 fylker som har lavere eksportverdi så langt i 2016. Disse er Sør-Trøndelag (-0,7%), Akershus (-1%), Oslo (-2%), Hedmark (-5%), Hordaland(-5%), Rogaland (-11%), Vest- Agder (-22%), Vestfold (-28%) og Aust-Agder (-29%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland så langt i 2016 skyldes at eksportverdien av raffinerte petroleumsprodukter falt med 23 prosent fra samme periode i 2015 (falt med 1,8 milliarder kroner). For bearbeidede varer begrenser nedgangen seg til 5,6 prosent. For Hordaland er det så langt i år 22,9 prosent eller 4.1 milliarder kroner nedgang i eksportverdien av raffinerte produkter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har nedgang på 15 prosent (ned 1,7 milliarder kroner) fra samme periode i 2015. Økning i eksporten av fisk på hele 64 prosent (opp 3,8 milliarder kroner) trekker samlet vareeksport fra Hordaland opp.(knf. tabellen bak).
6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-juli 2016 Prosent endring fra januar-juli året før Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Østfold Finnmark Oppland Nordland Buskerud Møre og Romsdal Telemark 23,8 16,5 10,3 6,1 3,8 3,5 3,3 1,1 0,6 0,3 Sør-Trøndelag Akershus Oslo Hedmark Hordaland Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -0,7-1,2-2,0-4,8-5,3-11,4-22,1-28,0-28,9-50 0 50
7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar-juli 2015-2016 NOK Millioner Hordaland 34439 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Akershus Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Hedmark Aust-Agder 21610 19061 15713 13531 11862 9373 9198 9080 7661 6326 5161 4207 4170 3702 3583 3395 2242 2060 2015 2016 0 10000 20000 30000 40000
8 Fylkesfordelt eksport juli 2016 Prosent endring fra juli året før Nord-Trøndelag Oppland Troms - Romsa Østfold Buskerud 7,1 3,9 0,6 40,0 28,9 Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Hedmark Telemark Vest-Agder -4,7-5,3-6,5-6,9-7,6-10,0-13,2-14,9 Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Oslo Aust-Agder Hordaland Vestfold -16,8-18,4-19,1-26,5-29,6-32,6-60 40
9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper hittil i 2016 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-juni 2015 til januar-juni 2016, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 8,6 prosent for gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2015M07 2016M07 Endring 0 Hele landet Varer i alt 235240 224168-4,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 41929 51974 24,0 % Fisk 38236 47862 25,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 10642 9878-7,2 % Brenselsstoffer 36207 28397-21,6 % tobakk 146463 133920-8,6 % 01 Østfold Varer i alt 8666 9198 6,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 595 671 12,8 % Fisk 27 34 25,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1264 1304 3,2 % Brenselsstoffer 6 3 tobakk 6800 7219 6,2 % 02 Akershus Varer i alt 4219 4170-1,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 174 358 105,7 % Fisk 1 20 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 82 82 0,0 % Brenselsstoffer 5 4 tobakk 3958 3726-5,9 % 03 Oslo Varer i alt 5269 5161-2,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 256 433 69,1 % Fisk 15 18 20,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 319 341 6,9 % Brenselsstoffer 6 7 tobakk 4687 4380-6,6 %
10 04 Hedmark Varer i alt 2354 2242-4,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 94 85-9,6 % Fisk 1 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 938 964 2,8 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 1321 1194-9,6 % 05 Oppland Varer i alt 3463 3583 3,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15 31 106,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 74 80 8,1 % Brenselsstoffer 9 6 tobakk 3366 3466 3,0 % 06 Buskerud Varer i alt 7578 7661 1,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 18 35 94,4 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 311 260-16,4 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 7247 7365 1,6 % 07 Vestfold Varer i alt 12608 9080-28,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 293 169-42,3 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 519 436-16,0 % Brenselsstoffer 5746 3099-46,1 % tobakk 6050 5377-11,1 % 08 Telemark Varer i alt 11824 11862 0,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 49 71 44,9 % Fisk 8 10 25,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 457 407-10,9 % Brenselsstoffer 165 139-15,8 % tobakk 11153 11244 0,8 % 09 Aust-Agder Varer i alt 2897 2060-28,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 174 230 32,2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 117 130 11,1 % Brenselsstoffer 0 0
11 tobakk 2606 1700-34,8 % 10 Vest-Agder Varer i alt 20179 15713-22,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 99 99 0,0 % Fisk 71 97 36,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 105 184 75,2 % Brenselsstoffer 7 0 tobakk 19968 15430-22,7 % 11 Rogaland Varer i alt 21505 19061-11,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2000 2039 2,0 % Fisk 1472 1537 4,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1125 962-14,5 % Brenselsstoffer 9646 7815-19,0 % tobakk 8734 8245-5,6 % 12 Hordaland Varer i alt 36380 34439-5,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 6025 9848 63,5 % Fisk 5920 9713 64,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 677 751 10,9 % Brenselsstoffer 18039 13910-22,9 % tobakk 11640 9930-14,7 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 5737 6326 10,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1256 2263 80,2 % Fisk 1217 2239 84,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 257 176-31,5 % Brenselsstoffer 11 11 tobakk 4213 3877-8,0 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 21474 21610 0,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 9052 9586 5,9 % Fisk 8610 9188 6,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 846 879 3,9 % Brenselsstoffer 4 17 325,0 % tobakk 11571 11128-3,8 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 9441 9373-0,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5615 6306 12,3 % Fisk 5513 6192 12,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 113 140 23,9 % Brenselsstoffer 0 0
12 tobakk 3714 2928-21,2 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 3179 3702 16,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1214 1607 32,4 % Fisk 1203 1595 32,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 332 330-0,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 1632 1765 8,1 % 18 Nordland Varer i alt 13101 13531 3,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5795 6926 19,5 % Fisk 5718 6857 19,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 493 423-14,2 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 6813 6182-9,3 % 19 Troms Romsa Varer i alt 3398 4207 23,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2852 3748 31,4 % Fisk 2830 3699 30,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 45 56 24,4 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 500 404-19,2 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 3271 3395 3,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2299 2938 27,8 % Fisk 2295 2930 27,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 824 248-69,9 % Brenselsstoffer 118 167 tobakk 31 41 32,3 %