Implementering av utbyggingsprogram Troms SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948 007 029 MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Vibeke Stærkebye Nørstebø Truls Flatberg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Skognæringa Kyst DATO 2016-02-11 GRADERING Åpen Resultatene i dette notatet er basert på forutsetningene i Infrastrukturprogrammet. Det vises blant annet til rapportens kap. 6 (Utbyggingsprogrammet). Rapporten finnes på http://www.kystskogbruket.no/artikkel.cfm?id_art=785 1 Oppsummering Ressursgrunnlaget i Troms fylke inkluderer både gran, furu og lauv. Modelleringen av tilgjengelig volum og avvirkningskostander her er ulik modelleringen av volumet sør for Saltfjellet (Se rapport for detaljer). Det skilles likevel ikke på produkt/treslag i modellkjøringen. Det vil si at noen av kundene kan motta treslag de normalt sett ikke ville ha mottatt. (Men etterspørselen er også fiktivt modellert med hensyn på volum, selv om den er plassert der kundene finnes i dag.) Når det gjelder skogsbilveiutbygging i Troms (nord for Saltfjellet generelt) antas det at den kan være på opptil 4000 m per kommune, og at utbygging av skogsbilveier reduserer avvirkningskostnad for hogstmoden skog. I Troms er det maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum relativt jevnt gjennom hele tidshorisonten (en svak økning). Selve avvirkningen er relativ lav i første periode, og deretter relativ jevn (cirka en tredobling) i de neste periodene. Avvirkningen ender til slutt på en knapp tredel av tilgjengelig volum (dette skyldes store mengder lauvvirke som er hogstmodent). De kommunene som har høyest hogstvolum i de to første periodene er de samme som også har kunder; Tromsø, Harstad og Bardu. Det investeres ikke i noen nye kaier i fylket. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 7
Det prioriteres å bygge ut veistrekninger i første tidsperiode, men med relativt lavt innsparingspotensial (sammenlignet med andre fylker). Veistrekningene bygges ut for å bedre veiene inn mot kundene. 2 Avvirkningsvolum Tabellene under viser kvantum fordelt på kommuner i alle perioder, som hver er på 5 år. Maks tilgjengelig volum er et akkumulert tall for alle periodene frem til den aktuelle. (De som skiller seg litt ut med høy avvirkning i de første periodene er Tromsø, Harstad og Bardu.) Kommune Periode 1 Periode 2 Nummer Navn Hogstvolum Maks tilgjengelig Hogst (m 3 ) Maks tilgjengelig 1902 Tromsø 75 000 1 105 000 75 000 1 172 000 1903 Harstad 60 000 537 000 45 000 563 000 1911 Kvæfjord 60 000 545 000 0 571 000 1913 Skånland 5 000 781 000 55 000 814 000 1917 Ibestad 0 289 000 0 304 000 1919 Gratangen 0 384 000 0 402 000 1920 Lavangen 60 000 230 000 0 242 000 1922 Bardu 60 000 1 430 000 1 025 000 1 516 000 1923 Salangen 60 000 574 000 0 603 000 1924 Målselv 0 2 771 000 0 2 943 000 1925 Sørreisa 60 000 595 000 0 623 000 1926 Dyrøy 0 401 000 0 422 000 1927 Tranøy 0 399 000 0 422 000 1928 Torsken 0 125 000 0 133 000 1929 Berg 0 133 000 0 141 000 1931 Lenvik 0 1 104 000 0 1 162 000 1933 Balsfjord 0 1 709 000 0 1 791 000 1936 Karlsøy 0 197 000 0 216 000 1938 Lyngen 0 285 000 0 302 000 1939 Storfjord 0 414 000 0 439 000 1940 Kåfjord 0 264 000 0 279 000 1941 Skjervøy 0 45 000 0 50 000 1942 Nordreisa 0 922 000 0 984 000 1943 Kvænangen 0 316 000 0 340 000 Sum 440 000 15 555 000 1 200 000 16 434 000 2 av 7
Kommune Periode 3 Periode 4 Periode5 Nummer Navn Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig 1902 Tromsø 763 000 1 200 000 326 000 1 239 000 25 000 1 264 000 1903 Harstad 100 000 577 000 397 000 602 000 19 000 621 000 1911 Kvæfjord 0 582 000 347 000 601 000 206 000 613 000 1913 Skånland 0 833 000 0 867 000 0 893 000 1917 Ibestad 0 310 000 0 318 000 60 000 322 000 1919 Gratangen 0 411 000 60 000 422 000 0 428 000 1920 Lavangen 0 248 000 0 258 000 205 000 265 000 1922 Bardu 487 000 1 572 000 80 000 1 652 000 44 000 1 696 000 1923 Salangen 0 619 000 0 642 000 595 000 655 000 1924 Målselv 0 3 088 000 60 000 3 303 000 0 3 407 000 1925 Sørreisa 0 638 000 0 661 000 106 000 680 000 1926 Dyrøy 0 432 000 0 444 000 0 451 000 1927 Tranøy 0 436 000 0 460 000 60 000 470 000 1928 Torsken 0 136 000 0 140 000 0 142 000 1929 Berg 0 144 000 0 149 000 0 153 000 1931 Lenvik 0 1 190 000 0 1 224 000 60 000 1 248 000 1933 Balsfjord 0 1 836 000 0 1 916 000 60 000 1 957 000 1936 Karlsøy 0 222 000 60 000 232 000 0 237 000 1938 Lyngen 0 310 000 0 322 000 60 000 330 000 1939 Storfjord 0 459 000 0 489 000 0 502 000 1940 Kåfjord 0 285 000 0 294 000 0 299 000 1941 Skjervøy 0 52 000 0 55 000 0 56 000 1942 Nordreisa 0 1 037 000 0 1 122 000 0 1 164 000 1943 Kvænangen 0 363 000 0 396 000 0 409 000 Sum 1 350 000 16 980 000 1 330 000 17 808 000 1 500 000 18 262 000 Figuren under illustrerer maks tilgjengelig akkumulert volum, og akkumulert avvirkning for Troms fra periode 1 til periode 5. 3 av 7
3 Skogsbilveiutbygging Tabellen under viser hvilken periode skogsbilveiutbygging prioriteres i for hver enkelt kommune. Antall meter er basert på hovedplan for skogsbilveier. Når det bygges ut i en gitt kommune så bygges alt ut på en gang. Kommune Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Periode 5 1902 Tromsø 4000 - - - - 1903 Harstad 4000 - - - - 1911 Kvæfjord 4000 - - - - 1913 Skånland 4000 - - - - 1917 Ibestad 4000 - - - - 1919 Gratangen - - - 4000-1920 Lavangen 4000 - - - - 1922 Bardu 4000 - - - - 1923 Salangen 4000 - - - - 1924 Målselv 4000 - - - - 1925 Sørreisa 4000 - - - - 1926 Dyrøy - - 4000 - - 1927 Tranøy 4000 - - - - 1928 Torsken - - - - - 1929 Berg - - - - - 1931 Lenvik 4000 - - - - 1933 Balsfjord 4000 - - - - 1936 Karlsøy 4000 - - - - 1938 Lyngen 4000 - - - - 1939 Storfjord - - - - - 1940 Kåfjord - - - - - 1941 Skjervøy - - - - - 1942 Nordreisa - - - - - 1943 Kvænangen - - - - - Sum 60000 0 4000 4000 0 4 av 7
4 Transport til kai og kunde Tabellene under viser hvor skogen transporters i første og siste periode, det vil si til hvilken kai eller til kunde. Det er modellert tre kunder i fylket; Kvitebjørn Varme i Tromsø, Statkraft og Forsvaret i Harstad og Sætermoen, forsvaret, i Bardu. Alt som avvirkes går til disse kundene. Etterspørselen i modellen er lagt inn slik at det finnes minst en kunde i hvert fylke. Denne er lagt til en kommune hvor det i dag finnes en kunde, men volumene er fiktive og kan representere mer enn dagens kunde. Minimum og maksimum etterspørsel for kundene i fylket er antatt å være som følger (per 5-årsperiode): Kunde, kommune Kvitebjørn Varme Tromsø Statkraft og Forsvaret Harstad Sætermoen, forsvaret, Bardu Etterspørsel, Etterspørsel, maksimum volum, m3 minimum volum, m3 Tromsø (1902) 75 000 Stigende fra 500 000 til 1 500 000 Harstad (1903) 100 000 Stigende fra 500 000 til 1 500 000 Bardu (1922) 30 000 Stigende fra 500 000 til 1 500 000 Veitransport, periode 1 Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m 3 1902 Tromsø 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme 75 000 1903 Harstad 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret 60 000 1911 Kvæfjord 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret 60 000 1913 Skånland 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret 5 000 1920 Lavangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1922 Bardu 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1923 Salangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1925 Sørreisa 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 Sum 440 000 5 av 7
Veitransport, periode 5: Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m 3 1902 Tromsø 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme 25 000 1903 Harstad 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret 19 000 1911 Kvæfjord 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret 206 000 1917 Ibestad 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1920 Lavangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 205 000 1922 Bardu 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 44 000 1923 Salangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 595 000 1925 Sørreisa 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 106 000 1927 Tranøy 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1931 Lenvik 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1933 Balsfjord 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret 60 000 1938 Lyngen 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme 60 000 Sum 1 500 000 5 Transport og flaskehalser Kartet viser veinettverket for fylket (eksklusiv kommunale veier). Grønne streker er 50 -tonns veier, blå streker er 60 -tonns veier, og røde streker er 26 tonn. Tallene er antall kilometer mellom kommunesentrene. Oransje markering (fyllfarge) viser de fem veistrekningene med høyest innsparing ved å bygge ut. Jo sterkere oransje farge, jo høyere er innsparingen for den strekningen. Det er flere ting som påvirker hvilken strekning som gir høyest innsparing, først og fremst er det tømmervolumet som vil transporteres på strekningen, opprinnelig veikvalitet (tillatt totalvekt), og lengden på veien (som påvirker den totale transportkostnaden). Tabellen oppsummerer de veistrekningene med størst innsparingspotensial. Modellen er kjørt slik at det kan velges å investere i 1, 3, eller 5 strekninger, og tabellen viser resultatet for disse tre kjøringene. Type oppgradering, samt lengde på strekningene er gitt i tabellen. (Merk at endel veistrekninger er blitt godkjent for 60 tonns tømmertransport etter at data om vegnettverket ble hentet ut til bruk i Infrastrukturprogrammet.) Antall investeringer Veistrekning, periode Oppgradering Lengde, km 1 Bardu-Salangen (1) 50 -> 60 tonn 30 655 000-> 821 000 3 Harstad-Kvæfjord (1) 50 -> 60 tonn 27 613 000-> 613 000 Salangen-Dyrøy (1) 26 -> 60 tonn 32 0 -> 60 000 5 Lavangen-Bardu (1) 50 -> 60 tonn 43 325 000-> 325 000 Bardu-Sørreisa (1) 50 -> 60 tonn 52 180 000-> 346 000 Transportvolum, 25 år, m 3, før og etter oppgradering 6 av 7
7 av 7