Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket,

Orkla skogforum og Ytre kyst Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket, 2016-2018 Prosjektbeskrivelse Orkla skogforum og Ytre kyst Side 1

Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Målsetting... 5 3.0 Forankring... 6 4.0 Organisering... 6 5.0 Tiltak og aktiviteter... 7 5.1 Bestillinger til nettverkene fra Lensa koordinering.... 7 Tiltak 1.1 : Pådriverordningen... 7 Tiltak 1.2: Felles arena for formidling av god praksis... 8 Tiltak 1.3: Kommunikasjon og formidling... 8 Tiltak 1.4: Utvidelse av Lensa nettverket... 8 Tiltak 1.5: (Må vurderes som tiltak)... 8 Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag som strategiske samarbeidspartnere... 8 Tiltak 2.1: Møte med nye skogeiere... 9 Tiltak 2.2: Oppstartspakke nye skogeiere ved gårdsoverdragelse... 9 Tiltak 2.4: Smartere transportøkonomiske løsninger... 10 Tiltak 2.5: Skogbruksplaner som arena for skogeierkontakt og skogeierveiledning... 11 Tiltak 2.6: Økt aktivitet og verdiskapning i skogbruket på Fosen med utgangspunkt i regional innsynsløsning for skogbruksplan... 11 Tiltak 2.7: Kompetansebygging innen markberedning... 11 Tiltak 2.8: Skogkultur... 12 5.2 Skoglige resultatmål... 12 6.0 Kostnader og finansiering... 12 7.0 Orkla skogforum og Ytre kyst har følgende tiltak i tillegg til bestilte oppgaver fra Lensa:... 13 8.0 Avtale mellom involverte parter i prosjektet.... 14 9.0 Kostnader og finansiering pr. år:... 16 10.0 Sluttord... 16 Orkla skogforum og Ytre kyst Side 2

1.0 Bakgrunn Ved behandling av «Melding om Kystskogbruket» i 2008 ba fylkestinget om at det ble etablert et eget prosjekt for oppfølging av meldinga i Sør-Trøndelag. Prosjekt Lensa ble realisert med bakgrunn i denne bestillingen, og har hatt som hovedmålsetting å legge til rette for at skognettverkene skal videreføre og videreutvikle samarbeidet for økt aktivitet i skogbruket. Gjennom Lensa er kompetansen i skogbruket økt gjennom bedre skogeierkontakt og skogeierveiledning. Dette har i sin tur medført økt aktivitet i skogbruket. I perioden 2009 til 2014 er avvirkninga til industrien fordoblet innenfor Lensa sitt dekningsområde. I denne perioden har samarbeidet bidratt til en kontinuerlig utvikling av Lensa som verktøykasse. Verktøykassa inneholder etter hvert gode verktøy og god praksis for utvikling av skogbruket. Fellesarena Verdigrunnlag Lokalt initiativ- det er opp til oss sjøl Engasjement- vi får til det vi vil Nettverk- vi blir inspirert Samarbeid- vi lærer av hverandre Organisering Fem lokale nettverk- 27 kommuner Alle kommuner Sør-Tr.l., 3 i N.Tr.l., 1 i Møre og Romsdal Pådriver som verktøy, styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering Aktivitet- vi oppnår resultat For Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det gjennom skjønnsmidlene vært viktig å ta fylkesgrep i forhold til kompetanse i næringa. Gjennom felles løft og samhandling oppnår vi bedre resultat enn når det jobbes kun hver for seg. Lensa har bidratt til kompetanseheving i skogforvaltningen og den har blitt mer synlig og deltagende. Det har vært lagt stor vekt på å utvikle et mer formalisert samarbeid mellom kommunene i arbeidet. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene bør forsterkes. Det er et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre gjennom Lensa som verktøykasse. Det er nylig lagt fram en nasjonal strategi for den skogbaserte verdikjeden, SKOG 22. Der er konklusjonen at skognæringa ønsker å ta ei nøkkelrolle i realiseringen av det grønne skiftet i Norge. SKOG 22 fastslår at det er et potensial for å firedoble omsetninga i skognæringa fram mot 2045. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 3

Melding om kystskogbruket rulleres i 2015. Det er naturlig at Kystskogbruket setter seg de samme langsiktige mål som SKOG 22. Legger vi forutsetningene fra SKOG 22 til grunn har skognæringa i kystfylkene et potensial for omsetning på ca. 60 mrd. kr per år. Dette innebærer en firedobling fra nivået i 2011 som var på 15.9 mrd.kr. Trøndelag med komplette verdikjeder og lange skogbrukstradisjoner må ta en rolle som motor i dette arbeidet. Melding om kystskogbruket 2015 anfører at langsiktigheten i skognæringa bidrar til at det er en utfordring å brukerfinansiere pådriverarbeidet og veiledningen. Framover må en finne løsninger for permanent finansiering. I sak 66/15 slutta Fylkestinget i Sør-Trøndelag seg til meldinga og vil følge opp denne. Arbeidsutvalget i Orkdalsregionen har høsten 2015 lagt opp til å få vedtatt i de 10 medlemskommunene følgende ordlyd i regional næringsplan: Orkdalsregionen har som ambisjon å øke avvirkningen i skogen Regionen støtter Lensaprosjektets målsettinger. Sammen med skognæringen må det settes opp en handlingsplan for å løse de utfordringene vi står overfor. I tillegg skal rådgivningen innenfor skogbruket styrkes i regionen Kommunal skogforvaltning er viktig for utvikling av skog- og trenæringa. I NIVI-rapport 2012:3 - Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag, utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør- Trøndelag, tegnes et bilde av små og lite robuste fagmiljøer og en situasjon som er veldig lik i alle fylkets kommuner. Stikkord: - Små fagmiljø - Avhengig av enkeltpersoner - Liten kapasitet - Stor sårbarhet - Generalist tilnærming. Liten mulighet for faglig spesialisering og arbeidsdeling - Stadig nye oppgaver Mer makt og myndighet til kommunene er et bærende element i kommunereformen jfr. Meld. St. 14(2014-2015) «Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner». Dette gjelder også for landbruksoppgaver og klima- miljøoppgaver. Gjennom Lensa har samarbeidet over kommunegrensene innenfor skogbruket kommet langt. Det har vært lagt stor vekt på å formalisere samarbeidet mellom kommunene i arbeidet-. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene forsterkes. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 4

Samarbeidet bidrar til en mere synlig og deltagende skogforvaltning. Kompetanse utvikles og vi får en mer effektiv bruk av tilgjengelig fagkompetanse i kommunene. Dette gir bedre måloppnåelse både i forhold til forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor skogbruket. Lensa har slik sett vært et nødvendig tiltak for å møte det utfordringsbilde NIVI rapporten beskriver i forhold til fagmiljøene. Tradisjonelt har skogbruket også vært mere avhengig av det kommunale veiledningsapparatet enn jordbruket. SKOG22(Rapport januar 2015) er en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling for skog- og trenæringa. Strategien peker på anbefalinger og tiltak som berører grunnlaget for utvikling av en robust og konkurransedyktig skog- og trenæring. En helt sentral forutsetning for å lykkes med å utvikle skognæringa, er at skogeierne ønsker å drive skogen sin. Råstoffet må produseres, hogges og transporteres. Denne prosessen tar nærmere 100 år. Skogeierne er derfor på mange måter nøkkelpersoner for å lykkes med det grønne skiftet og framtidas bioøkonomi. En hovedkonklusjon fra Bygdeforskning sin skogeierundersøkelse i Trøndelag var at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys av kontakt og veiledning øker. Et mangfold av skogeiere vil kreve mange og varierte tiltak framover og de må være vedvarende. Erfaringene gjennom Lensa samarbeidet er at kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for arenaer hvor samspill mellom tilbydere og brukere av kompetanse i næringa kan utvikles. 2.0 Målsetting Vårt mål er: «Utvikle skogeierveiledningen i skogbruket». Vi ønsker å videreutvikle gode verktøy og arenaer for skogeierveiledning og kompetanseutvikling gjennom kommunesamarbeid og lokale skognettverk. For å oppnå dette videreutvikles god praksis og verktøy innenfor følgende fokusområder: Videreutvikling av felles arena Nye skogeiere Skogsveger/ Infrastruktur Skogbruksplan Skog og klima- skogbehandling Orkla skogforum og Ytre kyst Side 5

3.0 Forankring Samarbeidet over kommunegrensene gjennom Lensa har vært under kontinuerlig utvikling over flere år. Dette har bidratt til å utvikle verdigrunnlaget og bidratt til god forankring. Prosjekt «Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket, 2016-2018» er godt forankra i dette grunnlaget. Sagt på en enkel måte: «Det vi skal gjøre vil være forankra i det vi har gjort, det vi har ugjort og skogeiers behov (Ivar Syrstad, Lensa pådriver) Realisering av prosjektet vil ha stor betydning for kommunene innenfor Lensa sitt dekningsområde. 4.0 Organisering Lensa har bidratt til å utvikle god praksis, og samarbeidet fører til at kunnskap om god praksis blir formidla på tvers over kommunegrenser og nettverk. Man blir kjent med hverandres initiativ. Lensa er ei verktøykasse som skal utvikles videre. Viktige verktøy vi finner i kassa er Lensa sitt verdigrunnlag og pådriver-ordningen. Praksis med at kommunene skal være sentrale i styringen av de lokale nettverk videreføres. Likeledes at hvert nettverk har egen styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering og koordinerer pådriver. Ordning med årlige avtaler og rapporter i forhold til de enkelte nettverk videreføres Styring og koordinering av prosjektet ivaretas av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling v/ fylkesskogsjef Tor Morten Solem og Sørtrøndersk skogforum. Dette er Lensa koordinering. Representant for Fylkesmannen er forumets leder. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune representert politisk, og administrativt, samt styreledere for de lokale nettverkene og representanter for tømmerkjøpere. For prosjektperioden 2016-2018 bestiller Lensa koordinering særegne utviklingsoppgaver hos hvert enkelt nettverk. Fra etableringen av Lensa i 2009 har Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag vært en del av nettverket i tillegg til alle kommuner i Sør-Trøndelag. Likeledes Aure i Møre- og Romsdal. I 2013 ble Leksvik en del av nettverket. Det registreres nå interesse hos ytterligere tre Nordmøre kommuner til å kople seg på- Halsa, Rindal, Surnadal. En eventuell inkludering av flere kommuner i samarbeidet vil være opp til de enkelte nettverk. En slik utvikling vil kunne bidra til større robusthet for samarbeidet. Samtidig vil dette kunne stille større krav til hensiktsmessig organisering og styring. Dette tas det høyde for i prosjektet. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 6

I forhold til arenautvikling for formidling av kunnskap om god praksis vil prosjektet representere en videreutvikling i retning av større fokus på fagtema som er viktig for videreutvikling for skogbruket. I denne sammenheng videreføres det strategiske samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag. Lensa 2016-18 representerer et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre. Gjennom Lensa som verktøykasse utvikler vi større robusthet for å møte de endringene vi vet vil komme i løpet av de nærmeste årene. Vi kan gjerne se på det som utvikling av «Trøndelagsmodellen» for bedre måloppnåelse både for skogforvaltning og skognæring. TRENÆRINGEN 5.0 Tiltak og aktiviteter 5.1 Bestillinger til nettverkene fra Lensa koordinering. Orkla skogforum og Ytre kyst har fått hovedansvar for tiltakene 1.4, 2.1, 2.4, 2.5, jf. påfølgende beskrivelser. Tiltak 1: Videreutvikle felles arena Status: Ordningen med skogpådrivere utvikles gjennom Lensa. Ordningen er helt sentral i forhold til å videreutvikle felles arena. Pådrivere fungerer som en kopling mellom tilbydere av kompetanse og brukere av kompetanse. Eller sagt på en litt annen måte en mellomromskompetanse. Det er fortsatt et stort utviklingspotensial knytta opp mot dette som ordning og modell. Slikt sett er det grunn til å mene at dette vil ha overføringsverdi også til andre fylker, slik det bl.a. tas til orde for i melding om Kystskogbruket. Tiltak 1.1 : Pådriverordningen Beskrivelse: Større kontakt mellom pådrivere for erfaringsutveksling. Utvikle en modell for hvordan man kan organisere bruk av pådrivere sin kompetanse over grensene for de enkelte nettverk. Gjennomføre konkrete kompetansetiltak retta mot pådriverne. Utvikle samspillet mellom pådrivere og andre ressurspersoner i nettverkene. Hovedansvar gjennomføring: Lensa koordinering, pådrivere Orkla skogforum og Ytre kyst Side 7

Tiltak 1.2: Felles arena for formidling av god praksis Beskrivelse: Større fokus på gjensidig skogfaglig formidling med utgangspunkt i tema nye skogeiere, skogsveger/ Infrastruktur, skogbruksplan og skog-klima. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering Tiltak 1.3: Kommunikasjon og formidling Beskrivelse: Etablere og videreføre facebook- sider for de lokale nettverk. Tilstrebe link mellom facebook- profiler. Hovedansvar for gjennomføring: Nettverkene Tiltak 1.4: Utvidelse av Lensa nettverket Beskrivelse: Legge til rette for at ønske til Halsa kommune, Rindal kommune og Surnadal kommune i Møre og Romsdal om å bli koplet på Lensa nettverket blir ivaretatt på en god måte. Slik at de kan bli en del av etablerte Lensa strukturer, mål og arbeidsform. Sentrale utviklingstema er bl.a. organisering,medvirkning, forankring. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering, Orkla skogforum, Ytre kyst Tiltak 1.5: (Må vurderes som tiltak) Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag som strategiske samarbeidspartnere Beskrivelse: Foreløpig ikke beskrevet. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering Tiltak 2: Videreutvikle god praksis (verktøy) Verktøykassa inneholder allerede gode verktøy. Men verktøyet må forbedres og nye må komme til. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 8

De enkelte nettverk har gjennom sitt arbeid lagt et godt grunnlag. I prosjektet får de enkelte nettverk et særskilt oppdrag på vegne av fellesskapet, slik at en slik utvikling skal skje. Fokusområde Nye skogeiere Status: Det er utvikla et godt samarbeid med Skogkurs og Regnskapskontor som gjør det mulig å nå nye skogeiere på en formålseffektiv måte. I møte med ny skogeier legges også grunnlaget for videre oppfølging. Tiltak 2.1: Møte med nye skogeiere Beskrivelse: Gjennomføre møte med ny skogeier 2 år etter overtagelsestidspunkt. Innføre og gjennomføre rutiner i møte med nye skogeiere i den hensikt å øke kunnskapen hos den enkelte skogeier om muligheter som finnes, og utnytte skogressursene på eiendommen. Målet er å stimulere til økt interesse blant nye skogeiere om skogen som ressurs og forvaltning av den. Tiltaket bygger på etablerte ressursgrupper i kommunene og etablert samarbeid med Skogkurs. Hovedansvar for gjennomføring: Orkla skogforum Tiltak 2.2: Oppstartspakke nye skogeiere ved gårdsoverdragelse. Beskrivelse: Gjøre nye skogeiere oppmerksom på hvordan eiendommens ressurser kan utnyttes best mulig gjennom bl.a. bruk av skogfond og gjennomsnittsligning. Det er utviklet en mal for informasjonsmøter/ gruppeveiledning i Midtre Gauldal kommune. Dette skal tas i bruk i en større geografi innenfor Lensa. Skogkurs og regnskapskontor er sentrale samarbeidspartnere. Hovedansvar for gjennomføring: Gauldalsnettverket Fokusområde Skogsveger/ Infrastruktur Status: God infrastruktur er viktig for skognæringa. Hovedplanene viser at behovet for nye bilveier er 210km, mens opprustingsbehovet er 420 km (Sør-Tr.l.). Av totalt 181 mil med bygd skogsbilveg i perioden 1950-2014 i Sør-Trøndelag er det kun en svært liten andel som er tilpasset kravene i nye vegnormaler. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 9

Mangelfull infrastruktur fører til dårlig tilgjengelighet til skogressursene, høge transportkostnader og lav beredskap til å håndtere større nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Tiltak 2.3: Opprusting skogsveger Beskrivelse: Tiltaket fokuserer hvordan man realiserer opprusting av eldre veier som ikke tilfredsstiller dagens veistandard. Hvordan man går fram for å revitalisere veiforeninger som i dag ikke lenger er aktive. Hvordan vi skal selge inn å få realisert veiprosjekt gjennom hovedplan for skogsbilveier overfor skogeiere som sogner til slike anlegg. Hvordan man går fram for å bruke en veiforening som inngangsnøkkel for skogeierkontakt/ skogeierveiledning. Hvordan får vi skogeier interessert? Det skal utarbeides en mal for hvordan vi etablerer og bygger om snuplasser. Hovedansvar for gjennomføring: Nidaros skogforum Tiltak 2.4: Smartere transportøkonomiske løsninger Beskrivelse: Utrede og foreslå tiltak for bedre transportøkonomiske løsninger fra stubbe til industri med spesielt fokus på de volumer som står langs kysten. Det er viktig å legge til rette for samhandling med kystskogbruket. Hovedansvar for gjennomføring: Ytre kyst Fokusområde Skogbruksplan Status: Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnyttelse av skogressursene på kort og lang sikt. 43% av det produktive skogarealet i Sør-Trøndelag mangler nyere planer og kartlegging gjennom MIS metoden. Det er imidlertid lagt godt til rette for stor innsats på området. 12 kommuner er enten i gang eller under oppstart av slike prosjekter. Prosjektene omfatter om lag 1,4 millioner dekar produktiv skog og ca 2000 skogeiere. Skogbruksplanleggingen representerer også et stort potensial som arena for skogeierkontakt og veiledning. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 10

Tiltak 2.5: Skogbruksplaner som arena for skogeierkontakt og skogeierveiledning Beskrivelse: Med utgangspunkt i skogbruksplanprosessen og de etablerte ressursgruppene utvikle og etablere arenaer for veiledning og bruk av nye planer som verktøy for økt aktivitet. Hovedansvar for gjennomføring: Ytre kyst Tiltak 2.6: Økt aktivitet og verdiskapning i skogbruket på Fosen med utgangspunkt i regional innsynsløsning for skogbruksplan. Beskrivelse: Utgangspunkt i utførte og pågående skogbruksplanprosesser. I løpet av 2016 har hele Fosen (Osen, Roan, Bjugn, Åfjord, Rissa og Leksvik) nye skogbruksplaner med MiS. Dette gir et godt grunnlag for utstrakt regional tenkning og jobbing. Elementer: Sammenstille alle skogbruksplandata for Fosen på en sømløs digital innsynsløsning, bruk av innsynsløsning for å skape aktivitetsøkning og langsiktig forvaltning på Fosen, innføre felles NMSK pott, synliggjøre samfunnsverdi, bruk av planprosess og leveranse som grunnlag for skogeierkontakt Hovedansvar for gjennomføring: Fosen Fokusområde Skog-klima Status: For skogens karbonbinding er det viktig å øke produksjonen på de arealer der det drives skogbruk gjennom oppfølging med tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Rapporten «Robuste skoger for framtidige klimaendringer- Tilpasninger i skogbehandlingen», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2015 gir anbefalinger for tilpasninger i skogbehandlingen. Arbeidet forsterker betydningen av aktiv ungskogpleie. Tiltak 2.7: Kompetansebygging innen markberedning Beskrivelse: Sammenfatte eksisterende materiell rundt markberedning for å høyne kunnskapen i regionen. Definere hva som er godt utstyr til markberedning. Opplæring av entreprenører og skaffe flere entreprenører som kan sikre kapasitet over tid med egnet utstyr og mannskap. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 11

Sammenfatte gjennomførte registreringer i kommunene og utarbeide sluttrapport. Utarbeide veileder for markberedning. Gauldalsnettverket skal bli ledende i Midt-Norge på kompetanse innen markberedning, slik at erfaringer fra dette området kan brukes i andre regioner Hovedansvar for gjennomføring: Gauldalsnettverket Tiltak 2.8: Skogkultur Beskrivelse: Bidra til tilpasninger i skogbehandlingen i tråd med anbefalinger Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering, Nidaros skogforum, Gauldalsnettverket, Orkla skogforum, Ytre kyst og Fosen 5.2 Skoglige resultatmål Resultatoppnåelse på ungskogpleie, plantetall, markberedning, ferdiggodkjente veger, avvirkning og skogbruksplan synliggjøres for Lensa sitt dekningsområde som indikatorer på aktivitetsutviklingen. Dette blir beskrevet i de årlige aktivitetsplanene og i årsrapportene fra nettverkene. For Sør-Trøndelag er det gitt langsiktige aktivitetsmål i Regionalt skog og klimaprogram(rsk) 2013-15. 6.0 Kostnader og finansiering Kostnadsplan 2016-2018 Kostnadspost 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Prosjektledelse(pådrivere) 1.050.000.- 1.050.000.- 1.050.000.- Fellesarena 100.000.- 100.000.- 100.000.- Kompetansetiltak 200.000.- 200.000.- 200.000.- Egeninnsats: 2.000.000.- 2.000.000.- 2.000.000.- Sum: 3.350.000.- 3.350.000.- 3.350.000.- Orkla skogforum og Ytre kyst Side 12

Finansieringsplan 2016-2018 Lensa prosjekt 2016-2018 Finansieringskilde 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Lensa koordinering 1.350.000.- 1.350.000.- 1.350.000.- Nettverkene - 2.000.000.- 2.000.000.- 2.000.000.- egeninnsats Sum: 3.350.000.- 3.350.000.- 3.350.000.- Prosjektledelse: kr 210.000.- pr. nettverk fra Lensa koordinering. Forutsetter minimum pådriver i 0,4 årsverk. Egeninnsats: Finansieringsplanen forutsetter egeninnsats fra nettverkene slik at samlet pådriverressurs blir 4 årsverk. 7.0 Orkla skogforum og Ytre kyst har følgende tiltak i tillegg til bestilte oppgaver fra Lensa: Arbeidsoppgavene består i å drive skogeierveiledning med tanke på å oppnå økt aktivitet blant skogeierne når det gjelder avvirkning og tilhørende oppfølgingsaktivitet, gjennom: 1. Framsnakke skogbruk og bidra til bygging av godt omdømme for næringa. 2. Begge nettverkene ønsker å videreføre ordningen med lokale pådrivere med spesielt fokus på skogkultur. Det utarbeides spesifikke resultatmål for hver enkelt nettverk. 3. Gruppevis informasjon om ulike skogordninger, som skogfond, tilskudd, Tømmerpriser og andre rammebetingelser for skogbruket. 4. Hvordan legge til rette for god utnyttelse av kystens skogressurser med spesielt fokus på kystfurua. 5. Bistå skogsveiforeninger med planer om modernisering og utvidelse av veinettet. 6. Samarbeide med Skogbrukets kursinstitutt om å utprøve metoder for skogeierveiledning. 7. Initiere og delta på skogfaglige arrangement 8. Samarbeide tett med de skogansvarlige i kommunene og funksjonærene hos tømmerkjøperne i distriktet for å utvikle rollen som Lensa-pådriver Orkla skogforum og Ytre kyst Side 13

9. Samarbeide med de lokale pådriverne i hvert skognettverk slik at den samlede pådrivereffekten blir best mulig. 10. Samarbeid med Lensas lokale ressurser på regnskapsføring og utnyttelse av skogfondsordningen. 11. Samarbeide med de enkelte skogeierlagene for å oppnå den beste måten å drive skogeierveiledning i de enkelte skogeierlagenes geografi. 12. Opprette skogeiergrupper egnet for felles veiledningstiltak. Dette kan være grupper geografisk (eksempelvis veiforening eller grend), aldersmessig, kjønnsmessig, utenbygdsboende, nyetablerte skogeiere m.v. Gjennomføre veiledningstiltak overfor disse, for eksempel møter, kurs, skogdager, skogkvelder. 13. Påvirke kommunestyrene for å oppnå god politisk støtte til skognæringa og for å berede grunnen for en interkommunal veilederstilling. 8.0 Avtale mellom involverte parter i prosjektet. Følgende avtale tenkes inngått mellom de partene som så langt har signalisert sin deltakelse: 1. Skognettverkene Ytre kyst og Orkla skogforum har inngått et prosjektsamarbeid i perioden 2016 2018 om en ordning med felles Lensa-pådriver. Lensa koordinering v/ fylkesskogsjefen i Sør-Trøndelag er delaktig i prosjektet. 2. Arbeidsområdet er kommunene Agdenes, Aure, Halsa, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord. 3. Meldal kommune er arbeidsgiver og vertskommune for Lensa-pådriveren. Kontorplass er ved Landbrukssenteret Midt. 4. Den samlede skogbruksnæringa i de 10 kommunene er oppdragsgiver. Oppdragsgiver ledes av et styre på 5 personer bestående av to representer for hvert av nettverkene, samt leder av Lensa koordinering. 5. Lensa-pådriveren rapporterer til styret og er styrets sekretær. Styret utarbeider en arbeidsinstruks for pådriver. 6. Arbeidstida fordeles slik at alle 10 kommuner har fokus i forhold til den fordelingsnøkkel som ligger i samarbeidsprosjektet. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 14

7. Arbeidsoppgavene består i å drive skogeierveiledning med tanke på økt aktivitet blant skogeiere med utgangspunkt i prosjektets mål og årlige aktivitetsplaner. 8. Meldal kommunes utlegg som vertskap i prosjektet avregnes på deltakende kommuner etter at innbetalinger fra Lensa koordinering, regionalt nivå i Møre og Romsdal og evt. andre finansieringskilder er gjort. De enkelte kommuner har ansvar for innbetalinger til Meldal kommune etter følgende foreløpige fordelingsnøkkel. Nøkkelen baseres på hver kommunes produktive skogareal, antall skogeiere og gjennomsnittlig avvirkning de siste 8 årene. Orkdal kommune 24,3 % Meldal kommune 14,0 % Skaun kommune 15,4 % Agdenes kommune 4,6 % Hemne kommune 8,7 % Hitra kommune 5,3 % Snillfjord kommune 4,6 % Aure kommune 9,7 % Halsa kommune 7,1 % Rindal kommune 6,3 % Den enkelte kommunes egenandel i prosjektet finansieres slik den enkelte kommune bestemmer. Samarbeidsavtalen tar forbehold om at finansieringsplanen som ligger til grunn for prosjektet blir gjennomført. Dette innbefatter et årlig bidrag fra Lensa koordinering på kr. 420000, kr. 160000 fra regionalt nivå i Møre og Romsdal og kr. 300000 fra deltakende kommuner fordelt etter fastsatt fordelingsnøkkel. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 15

9.0 Kostnader og finansiering pr. år: Kostnader: Pådriverlønn inkl sos. utg. kr 620 000 Metodeutvikling bl.a. nye skogeiere kr 100 000 Andre kostnader, kjøring, adm. mv. kr 160 000 Sum kr 880 000 Finansiering: Lokale midler(bl.a. kommunene) kr 300 000 LENSA koordinering kr 420 000 Fylkesmannen/ Fylkeskommunen i Møre og Romsdal kr 160 000 Sum kr 880 000 10.0 Sluttord Lensa som modell for aktivitetsøkning i skogbruket ønskes videreført i en ny prosjektperiode. Hvordan dette best lar seg gjennomføre er drøftet av styrene i nettverksamarbeidet Orkla skogforum og Ytre kyst. Resultatet av drøftingene presenteres i foreliggende prosjektbeskrivelse. Meldal, 05.10.15 Erling Revhaug/styreleder Ivar Syrstad/Lensa-pådriver Orkla skogforum og Ytre kyst Side 16