Tankesmedja: Ålands vindpotential 26.oktober 2016 1
Agenda 12:00 16:00 12:00-12:15 Inledning: Ålands Landskapsregering & Allwinds 12:15-12:45 Status: EUs förnybara direktiv och horisont mot 2030 12:45-13:45 Trender och marknadsmekanismer för förnybar energi i Europa 13:45-14:05 Q&A/Diskussion 14:05-14:30 Paus 14:30-15:00 Case studier från EU länder 15:00-15:20 Möjligheter kopplad till de svenska & finska prisområdena 15:20-15:50 Paneldiskussion: Vägen framöver 15:50-16:00 Uppsummering 2
Om Bergen Energi 3
Utslippstrend og målsetninger (GtCO2e) 4
Land som har godkjent Paris-avtalen 5
Nye investeringer i fornybar energi globalt ($bn) 6
Marginalkostnaden på fornybar energi sjunker Source: IRENA report Jan-15 7
Status: EUs förnybara direktiv och horisont mot 2030 8
Energy Roadmap 2020 2020-målene består av tre hovedmål: 1. 20% utslippskutt av klimagasser 2. 20% fornybar energi 3. 20% økning i energieffektivitet Alle EU landene skal dele på byrden ved å nå målene Målene blir satt ut ifra inntektene til hvert enkelt land der noen land får øke utslippene mens enkelte land må redusere utslippene. Progresjonen blir målt hvert år av EU kommisjonen utfra innrapporterte tall fra hvert land. 9
Totalt energiforbruk i Europa: 2014 og 2020 10
Nåværende fornybardirektiv: EU/2009/28 Direktivet oppfordrer til samarbeid mellom medlemsstatene. Artikkel 5 t.o.m. 11 beskriver «cooperation mechanism». EUs riktlinjer for statsstød for miljøbeskyttelse og energi oppfordrer til mer utbredt bruk av denne mekanismen. 11
Status: fornybar energiutbygging i Europa 12
Forventet utbygging av fornybar energi i medlemslandene i EU 13
Nye investeringer per region 14
Mange politiske endringer på gang i 2016 15
Status: energipolitikk mot fremtiden EU arbeider i år med en omfattende reform av det europeiske elektrisitetsmarkedet. Formell lovgivning publisert mot slutten av 2016. I tiden fremover forventes det nye initiativer, blant annet om fornybar energi, energieffektivisering og energibruk i transportsektoren. Kommisjonen ønsker å samle og slå sammen flere av dagens nasjonale planer og rapporteringsforpliktelser på klima og energi. Hensikten er nettopp å kunne kontrollere at målene nås for hele EU. 16
EU Kommisjonens vegkart mot 2030 Klima- og energimålene for 2030 fokuserer på: 1. Minst 40% kutt i klimagassutslipp 2. Minst 27% andel av fornybar energi 3. Minst 27% økning i energieffektivisering Rammeverket inneholder et bindende mål om å kutte klimagassutslipp mens. EU ETS sektorene vil bli nøtt til å kutte klimagassutslipp med 43% sammenliknet med 2005. Ikke-ETS sektorer trenger å kutte klimagassutslippene med 30% sammenliknet med 2005. 17
Status: det nye fornybardirektivet (2021-2030) 18
EU kommisjonens veikart frem mot 2050 EU Kommisjonen har laget et vegkart for hvordan det er mulig å oppnå et mer bærekraftig energisystem i 2050: 1. Energi effektivisering 2. Fornybar energi 3. Kjernekraft 4. Koldioxid fångst og lagring (CCS) Målet er å redusere klimagassutslippene med 80-95% sammenliknet med 1990 nivåene innen 2050. 19
Trender och marknadsmekanismer för förnybar energi i Europa 20
Internasjonale drivere for økt fokus på fornybar energi 21
Sterk vekst i foretak som vil forbruke fornybar el 22
Er forbrukere villig til å betale mer for miljøvennlige produkter? Source: Flash Eurobarometer 367 23
24
Klimat-rapportering genererar efterfrågan på förnybar el Fra investor- til forbrukerfokus Økende konkurransekraft og «bottom line» Regulatoriske krav & fokus Behov for transparens og forbedring av interne prosesser Lojale ansatte og tiltrekking av nye talenter 25
GHG protokollen brukes i mer enn 60% av alle Fortune 500 selskaper
GHG Protokollens hierarki for utslippsrapportering 27
Systemet for ursprungsgarantier 28
Varedeklarasjonen for el 29
Systemet i praksis 30
Efterfrågan; ursprungsgarantier (MWh) Source: AIB data Q2-16 31
Historisk vind UG pris ( -cent/mwh) 32
TrackmyElectricity som potentiell värdeökning 33
Fornybar el er kjernen i produktet 34
35
Andre alternativer för värdeökning av Ålandsk vind Miljømerket el gjennom eco labels En klar trend i at forbrukerne ønsker seg fornybar el fra spesifikke kraftverk, teknologi og fra de produsentene som ønsker å gjøre noe i tillegg til sine forpliktelser. 36
Utnytte stødsystemer i andre EU-land: Feed-in-tariff systemet i UK Andre EU-land har støttesystemer som fornybar el produsenter kan dra nytte av gjennom markedsmekanismer. Feed-in-tariff system i Storbritannia: Produksjonsstart etter 1.april 2010 Mindre kapasitet enn 5 MW per målepunkt Prisantydning for UG: fra 1,10/MWh Regulatorisk risk 37
Case studier från EU länder 38
Top-down tilnærming: Danmark + Tyskland Pilotprosjekt for solcelleprosjekter (PV) i 2016 Basert på gjensidighetsprinsippet Begge parter skal gjensidig åpne en enkelt pilotrunde for bud vedrørende solcelleprojekter beliggende på den andre parts territorium. Win-win situasjon Støtten utregnes i utlysningen 39
Top-down tilnærming: Danmark + Tyskland, forts. Statistisk overførsel muliggjør at fornybar el produsert i ett medlemsland kan rapporteres som ny kapasitet i et annet. Fysisk betingelse Inntekt från UG kommer i tillegg. Tyskland og EU Kommisjonen har blitt enige om at opp til 5% av ny fornybar kapasitetsstød under EEG kan komme fra andre medlemsland fra 2017. Modellen vil trolig være en del av fremtidens europeiske energimarked. 40
Bottom-up tilnærming: PPAs Langsiktige kraftavtaler, 3-25 års horisont. Låst eller fleksibelt el-volum Hvorfor er dette interessant for foretak? - Langsiktig kostnadssikting. - Tilknytning til spesifisert kraftverk. En typisk tidslinje for å få på plass en PPA: Weeks-> years Months Months-> years 15->25 years Primary assessment Letter of Intent Power Purchase Agreement Financing Concession Design Engineering Procurement Approval Installation Grid - connection Production, Operation and maintenance 41
Corporate PPAs i EMEA, pre-2013 - Oct-2016 (MW) 42
SWOT, Power Purchase Agreement (PPA) S Strengths Agreement defines the revenue and credit quality Energy cost predictability, energy cost hedge Agreed volume without competition Show direct increase in RES capacity from action No responsibilities regarding maintenance and operation Possible to audit RES impact Well known contract mechanism No CAPEX and OPEX W Weaknesses Long-term contract reduces flexibility No direct control Not standing out from competitors RECs must be included in agreement or else the carbon reporting will not be valid Counterparty risk and credit line management Perceived as delivered electrons, but is not O Opportunities Reduce carbon footprint if backed by RECs Financing specific renewable electricity technology May reduce costs May bring new capacity to grid T Threats Counterparty default Long term commitment creates potential stranded cost Changes in laws, tariffs and market conditions Payment terms Termination of contract Breakdown of power plant The green value of electricity can be double counted 43
Fornybar strategi: Unilever Redusere sitt CO2 fotavtrykk. Eliminere kull fra sin energimix innen 2020. Støtte produksjonen av mer fornybar el enn Unilever forbruker. Renewable Energy 100% 100% 100% 45% 28% 40% CURRENT (2015) TARGET 2020 TARGET 2030 Electricity Total energy Source: RE100, there100.org/companies
Fornybar strategi: Google Planlegger å triple innkjøp av fornybar energi innen 2025. Skal investere US$2.5b direkte i fornybar energi prosjekter globalt. Renewable Energy PPAs og langsiktige kontrakter med produsenter og prosjektutviklere som befinner seg i samme nettområde/region som data parkene. 2 6 CURRENT (2015) TARGET 2025 GW energy Source: RE100, there100.org/companies, google website