Regional delplan tannhelse

PLANPROGRAM Regional delplan tannhelse 14 Vedtatt av Fylkesutvalet 26. mars 2012 U-37/12, 26.3.2012 1

Innhald 1 Bakgrunn og mål 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Føremål og målgrupper 3 1.3 Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal 3 2 Føringar og rammer for arbeidet 4 2.1 Prosessreglar 4 2.2 Nasjonale rammer og føringar 4 2.3 Regionale føringar for tannhelseområdet 4 2.4 Regional planstrategi (RPS) 5 2.5 Arbeidsgivarpolitikk for framtida 5 3 Hovudtema i planarbeidet 6 3.1 Betre tannhelse, men sosial ulikheit 6 3.2 Regional utviklingsaktør på folkehelseområdet 6 3.3 Fagutvikling 6 3.4 Kompetanseutvikling og organisasjonsendring 6 3.5 Stabilisering av personellgruppene 6 4 Kunnskap og utgreiingsbehov 8 5 Organisering 9 5.1 Organisering 9 5.2 Samarbeids- og høyringspartar, informasjon og medverknad 9 6 Framdriftsplan 10 Vedlegg lovverk og nasjonale føringar 11 2

1 BAKGRUNN OG MÅL 1.1 BAKGRUNN Den regionale planlegginga er heimla i plan- og bygningsloven og er eit samla system for offentleg planlegging i fylket, under folkevalt styre og kontroll. Fylkesutvalet la regional planstrategi 2012-2016 til offentleg høyring 28. juni 2011. Regional planstrategi 2012-2016 har som overordna målsetjing å styrke fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Tannhelse er eit av dei prioriterte områda for regional planlegging i planstrategidokumentet. Den offentlege tannhelsetenesta har ei viktig rolle som regional utviklingsaktør i samarbeidet om førebyggande folkehelsearbeid og som del av helsetenestetilbodet i alle delar av fylket. 1.2 FØREMÅL OG MÅLGRUPPER Den regional delplanen skal gjere greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Ein regional plan vedtatt etter prosessreglane i plan- og bygningslova skal leggast til grunn for regionale aktørar si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. I dette ligg at vedtatt plan forpliktar offentlege myndigheiter og aktørar til å følgje opp og gjennomføre planen. Fylkeskommunens oppfølging vil skje gjennom handlingsprogrammet for planen, som vil bli integrert i økonomiplanplanprosessen (første gong økonomiplan 2014-2017), og elles gjennom vidare planlegging, eller gjennom særlege tiltak og vedtak av enkeltsaker. Fylkeskommunen ønskjer å skape brei forankring av planarbeidet gjennom høyring av planprogrammet og seinare gjennom involvering av eigen organisasjon og eksterne samarbeidspartar i planprosessen og i høyring av planforslaget til delplanen. 1.3 DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA I MØRE OG ROMSDAL Fylkeskommunen er ansvarleg for den offentlege tannhelsetenesta, som primært yter tannhelsetenester til grupper i befolkninga definert og regulert i Lov om tannhelsetjenesten av 1983. Lova gir fylkeskommunen ansvaret for at tannhelsetenester, også medrekna spesialisttenester, i rimeleg grad er tilgjengelege for alle som bor eller midlertidig oppheld seg i fylket. Dette gjeld barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie, ungdom 19-20 år og rusmisbrukarar. Også flyktningar og asylsøkarar har rett til frie tannhelsetenester. Prioritert klientell utgjorde i 2011 73484 personar eller omlag 30 prosent av befolkninga i fylket. 54180 personar, eller 73 prosent av prioritert klientell, var under tilsyn i 2011. Prioritert klientell får gratis tannhelsetenester inntil fylte 18 år. 19-20 åringar får tilbod om undersøking og tannbehandling til 25% av offentlege takstar. Vi gir også tilbod om undersøking og tannbehandling for fengselsinnsette og personar i kommunal og statleg rusomsorg. Klinikkane gir også tilbod til vaksne betalande pasientar, og i 2011 var 12709 betalande vaksne pasientar under regelmessig tilsyn. Fylkestannlegen er fagleg og administrativ leiar for tannhelsetenesta, som er organisert i 5 tannhelsedistrikt, med ein overtannlege som fagleg og administrativ leiar i sitt distrikt. Det er til saman 38 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket. I 2011 hadde tannhelsetenesta 195 tilsette. 3

2 FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET 2.1 PROSESSREGLAR Regional delplan tannhelse følgjer prosessreglane i plan- og bygningslova (PBL). Planprogrammet er eit ledd i planprosessen, og skal gi eit oversyn over framdrift, ansvarsforhold og organisering av arbeidet. Føremålet med programmet er primært å informere om den føreståande planprosessen som skal leie fram til fylkestingsvedtak om regional delplan. Alle partar og interesserte skal gjennom planprogrammet få informasjon om hovudtema for regional delplan, prosessen og korleis ein kan gi innspel. Omgrepet regional plan (tidlegare fylkesplan) er henta frå PBL og er knytt til planar utarbeidd i samsvar med prosesskrav fastsett i PBL. Dette inneber mellom anna at ein ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide eit planprogram ( 4-1). Vidare er det spesifikke krav til medverknad og offentleg ettersyn (Kap 5). Regionale planar skal vedtakast i fylkestinget og det er krav om årlege handlingsprogram/- planar. For regional delplan tannhelse vil handlingsprogrammet bli samordna med økonomiplanen med verknad frå 2014. I delegasjonsreglementet til Møre og Romsdal fylkeskommune er det nedfelt at oppstart av planarbeid skal vedtakast av fylkesutvalet og at utvalet også vedtek kva som skal leggast til offentleg ettersyn. 2.2 NASJONALE RAMMER OG FØRINGAR Vedlegget gir eit oversyn over lover, forskrifter og nasjonale føringar som pålegg den offentlege tannhelsetenesten ansvar og oppgåver. Arbeidet med regional delplan vil særleg spegle dei politiske føringane som kjem til uttrykk i Stortingsmelding nr 35 (2006-2007), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Meldinga vart behandla i Stortinget i 2008, og varslar reformer knytt til fire område: geografisk utjamning, sosial utjamning, eit kunnskaps- og kompetanseløft og eit løft i folkehelsearbeidet. Stortingsmeldinga legg opp til at fylkeskommunane får eit større ansvar for å styrke kunnskapen om tannhelse og tannhelsetenester og sikre eit faglig kompetanseløft m.a. gjennom oppretting av regionale odontologiske kompetansesentra. Eit prioritert område vil vere forsking, fagutvikling og kvalitetsutvikling innanfor tannhelsetenesten, inklusiv privat sektor. Å sørgje for tannhelsetenester til heile befolkinga, med fokus på betre tannhelse og auka kunnskap om ulikskapar i tannhelse, årsakssamanhengar, metodar og tiltak som har effekt i folkehelsearbeidet, vil stå sentralt. Ei styrking av fylkeskommunen som forvaltningsnivå for tannhelsetenesten inneber ei tydeleggjering av fylkeskommunen si rolle i folkehelsearbeidet og gjennom eit følgje med-ansvar for heile befolkninga når det gjeld tannhelse- og tenesteforhold. Tannhelsetenestelova er for tida under revisjon i tråd med føringane i Stortingsmelding nr 35. Lovteksten er enno ikkje sendt på høring. 2.3 REGIONALE FØRINGAR FOR TANNHELSEOMRÅDET Tannhelseplan for perioden 2004-2007 vart vedtatt av fylkestinget i møte 10. desember 2003. Planen skisserer mellom anna mål for dekningsgrad for regelmessig tilsyn av prioriterte grupper og mål for tannhelseutviklinga hos barn og ungdom. I påvente av behandlinga av St.meld. nr. 35 (2006-2007) vart arbeidet med ny tannhelseplan for perioden 2008-2011 utsett. Sidan det framleis er uklart kva konsekvensar oppfølginga av stortingsmeldinga og revisjonen av tannhelsetenestelova vil få, vedtok fylkestinget 9. desember 2008 å forlenge tannhelseplan 2003-2007 med to år fram til og med 2009. Hovudmål for tannhelsetenesta er definert slik i tannhelseplanen 2004-2007: Alle i Møre og Romsdal skal ha kunnskap nok eller få hjelp til sjølve å kunne førebyggje sjukdom i munnen og ta ansvaret for eiga tannhelse 4

Alle i Møre og Romsdal skal få nødvendig behandling for sjukdom i munnen, uavhengig av medisinske, geografiske og sosiale tilhøve Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal skal ha høg kvalitet og tilfredsstillande kapasitet i alle geografiske område av fylket Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal skal samarbeide med andre deler av helsetenesta med det mål at alle i fylket skal få det tannhelsetilbodet dei har krav på Styrking av fagkompetanse med spesial- og spesialistkompetanse for betre å kunne møte dei faglige utfordringane og ytterlegare styrke kvaliteten på tenesta I økonomiplan for 2012-2015, vedtatt av fylkestinget 10. desember 2012 er hovedutfordringane formulert slik: Styrke det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom samarbeid med andre delar av helsetenesta og integrere tannhelse i den generelle partnerskapen for folkehelse Rekruttere det beste tannhelsepersonellet og oppnå større stabilitet i stillingane Styrking av fagmiljøa gjennom kompetansebygging og bruk av ny og eigna teknologi for å tilby optimal og mest mogleg smertefrie behandling Styrke og kvalitetssikre tilbodet til alle dei frie gruppene Opprusting av klinikkar og utstyr. Oppretting av regionale odontologiske kompetansesentra er ei sentral føring i St.meld 35 (2006-2007). Fylkestinga i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommunar har bestemt at det regionale kompetansesenteret i Midt-Norge skal byggast opp desentralisert etter ein nettverksmodell, m.a. slik at spesialistane ikkje skal sentraliserast, men vere plasserte i dei tre fylka ved dei offentlege og private klinikkane. Modellen svarar på utfordringane i St.meld 35 om eit kompetanse- og kvalitetsløft for tannhelsetenesta. Fylkestinget behandla opprettinga av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS i sak T-91/09 (jf. fylkesutvalssak 150/09 A og sak U-70/09). 2.4 REGIONAL PLANSTRATEGI (RPS) Regional planstrategi (RPS) er eit sentralt verkty i fylkeskommunen sitt arbeid for regional utvikling. Gjennom samordning og planlegging skal RPS (2012-2016) medverke til vekst, utvikling, livskvalitet og folkehelse. Tannhelsefeltet er eit prioritert område for å nå desse måla. Planarbeidet må gjennom RPS koplast til andre pågåande og komande regionale planprosessar. Sentralt er: Regional plan (fylkesplan) 2013-2016, oppstart våren 2012 Regional delplan for folkehelse (oppstart våren 2012) 2.5 ARBEIDSGIVARPOLITIKK FOR FRAMTIDA Fylkeskommunen sin nye arbeidsgivarpolitiske plattform Arbeidsgivarpolitikk for framtida, fastsett av fylkestinget (sak T-7/09), legg premissar for nyskaping og utvikling av tilsette og organisasjonen. Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere ein organisasjon med ein indre vilje til kontinuerleg utvikling og med tydeleg kultur for læring. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid skal vere er ein del av kjerneverksemda. Dette stiller krav til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med betre deling av informasjon og kompetanse. Den arbeidsgivarpolitiske plattforma stiller krav til leiarar og medarbeidarar. Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak og aktivitetar er grunnleggande. I møte mellom leiar og medarbeidar blir grunnlaget lagt for indre motivasjon, lojalitet og lav turnover, som er avgjerande om vi skal møte rekrutteringsutfordringane og krav om kvalitet på tenesteproduksjonen. Det unike samfunnsoppdrag vi er tildelt føreset at offentleg sektor skal vere sterk, effektiv og levere tenester av høg kvalitet til innbyggarane m.a. ved å ta i bruk ny kunnskap. Ein effektiv og føreseieleg offentleg sektor er også ein sentral rammeføresetnad for næringslivet. Planarbeidet må identifisere strukturelle og organisatoriske føresetnader som kan sikre tannhelsetenesten eit kunnskaps- og kompetanseløft. 5

3 HOVUDTEMA I PLANARBEIDET Utfordringsbildet for tannhelsetenesta er mangfaldig ved inngangen til planprosessen. Dagens organisering og klinikkstruktur har stort sett stått uendra dei siste 30 åra. Samtidig har det tannmedisinske fagfeltet gjennomgått ei rivande utvikling. Tannhelsa blant folk er i betring gjennom auka satsing på førebygging. Samfunnsutviklinga har gitt andre rammeføresetnader på samferdsels- og kommunikasjonsområdet. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007) inneber nye oppgåver for fylkeskommunen som tenesteprodusent på tannhelseområdet og den nye tannhelsetenesteloven vil venteleg følgje opp med nye ansvarsområde tillagt fylkeskommunane. Situasjonen tvinger fram ei inngåande analyse av tannhelsetenesta sine føresetnader, sterke og svake sider, samt moglegheiter. Ein regional delplan vil identifisere vegvala for korleis tenesta best kan drivast. Vi må arbeide med framtidsretta mål for verksemda mål som har pasientane sitt beste i sentrum. Nokre av utfordringsområda som må utgreiast nærare i planprosessen er nærare omtalt i dei etterfølgjande avsnitta. 3.1 BETRE TANNHELSE, MEN SOSIAL ULIKHEIT Dei siste tiåra kan ein dokumentere ei betydeleg betring av tannhelsa. Primærgruppa barn og unge i fylket har hatt ei svært positiv utvikling sidan 1984 då registreringa av kariesfrie barn og unge starta. Parallelt med denne utviklinga ser vi at større delar av befolkninga beheld tennene sine livet ut. Med aukande alder kommer oftast medisinske tilleggsproblem som gjer det krevjande å gi tannbehandling til dei eldre pasientane. Vi veit og at dette er ei gruppe pasientar som veks i tal. Av stortingsmeldinga nr. 35 (2006-2007) går det fram at ca. 10-15 prosent av barn og unge har tannhelseproblem. Det store fleirtalet av vaksne går regelmessig til tannhelsekontroll, men mange let det vere av ulike grunnar som til dømes økonomi, angst og livssituasjon. Vi har sosial ulikheit i tannhelse i Norge. 3.2 REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR PÅ FOLKEHELSEOMRÅDET Den offentlege tannhelsetenesta har ei viktig rolle som regional utviklingsaktør i samarbeidet om førebyggande folkehelsearbeid og som del av helsetenestetilbodet i alle delar av fylket. I St.meld. nr. 35 heiter det at regjeringa vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet, og sørgje for at dette blir integrert i den generelle partnarskap for folkehelse i fylkeskommunar og kommunar. Det er viktig at tannhelsetenesta sitt potensial som deltakar i det generelle folkehelsearbeidet blir utnytta optimalt og vidareutvikla. Det er dei same faktorane som gir god generelle helse som gir god tannhelse. I lys av desse utfordringane må det sikrast at tannhelsetenesta inngår eit strategisk samarbeid med andre aktørar. Viktige samarbeidspartnar er kommunehelsetenesta og statleg og offentleg spesialisthelseteneste elles. 3.3 FAGUTVIKLING Moderne odontologi har bevega seg frå å vere eit handtverksfag til eit biologisk basert medisinsk fagfelt, tilsvarande andre medisinske kliniske spesialitetar. Utviklinga har medført ein aukande grad av spesialisering og fragmentering av fagområde innanfor eit fagfelt som er i rivande utvikling både teknologisk og biologisk. Den allvitande distriktstannlegen som kunne handtere det meste er på vei ut. Det er ikkje fordi tannlegen har blitt mindre kunnskapsrik, men fordi fagutviklinga krev ein annan kompetanse. 3.4 KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSENDRING Fragmentering av fagområde krev ein ny måte å organisere og å tenke tannhelsetenesta på. Tannlegeutdanninga i dag legg opp til at allmenntannlegen skal kunne støtte seg fagleg til spesialistar som har ein meir inngåande kunnskap på sine felt. I dette perspektivet blir vi utfordra på om vi har tilstrekkeleg robuste faglege fellesskap som kan sikre pasientane føreseielege og kvalitativt betre tannlegetenester. 6

Gjennom etableringa av det regionale odontologiske kompetansesenteret i Midt-Norge har fylkestinget lagt premissar for utvikling av desentrale faglege nettverk. I lys av nettverksmodellen er fylkeskommunen opptatt av å vidareutvikle målretta stimuleringstiltak til spesialistutdanning og rekruttering av spesialistar inn i den offentlege tannhelsetenesta. 3.5 STABILISERING AV PERSONELLGRUPPENE Sidan rekrutteringsproblema i tannhelsetenesta for alvor begynte å gjere seg gjeldande på midten av 1990-talet, har fylkeskommunen nokre år opplevd sviktande rekruttering til offentlege tannlegestillingar, med få eller ingen norske søkjarar. I ei årrekkje har vi hatt mange vakante tannlegestillingar i Møre og Romsdal. Tannlegane blir ikkje verande i stillingane så lenge som tidligare. Med mange små klinikkar betyr det at mykje ressursar må nyttast for å rekruttere og tilsette nye tannlegar. Den ustabile situasjonen gjer at tilbodet ikkje vert så godt som det burde. Det er klare teikn på at rekrutteringssituasjonen er i ferd med å betre seg, m.a. som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar. Dette gir høve til å bemanne fleire stillingar, men stiller oss samtidig ovanfor eit paradoks dersom det ikkje er budsjettrammer til å handtere ein ønska bemanningssituasjon. Med knappe ressursrammer er vi også utfordra på å sjå på ei optimalisering av bemanninga mellom anna med eit meir kostnadseffektivt forholdstal mellom tannlege- og tannpleiarårsverk. Dei bemanningsmessige og faglege utfordringane gjer det nødvendig med ein gjennomgang av strukturelle, organisatoriske og økonomiske vilkår for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. 7

4 KUNNSKAPS- OG UTGREIINGSBEHOV Som ledd i planarbeidet må det i ein tidleg fase utarbeidast eit kunnskapsgrunnlag om korleis rammevilkåra for den offentlege tannhelsetenesta er i endring. Sentrale problemstillingar er: Korleis har tannhelsesjukdomar endra seg i omfang og karakter? Korleis har faget odontologi utvikla seg og kva nye krav og forventningar blir fylkeskommunen som tenesteprodusent møtt med frå pasientar og pårørande? Korleis har kommunikasjonane betra seg og kva har dette gjort med reiseavstandar, reisetid og tilgjenge til offentlege tannhelsetenester? Korleis møte nye oppgåver for den offentlege tannhelsetenesta som varsla i stortingsmelding nr 35, og kva økonomiske konsekvensar får utvida ansvar? Marknaden for tannlegar og anna tannhelsepersonell er i endring. Kva nye utfordringar gir dette i høve rekruttering og stabilisering av yrkesgruppene? Kva strukturelle, organisatoriske og økonomiske føresetnader må på plass for å sikre tannhelsetenesten eit kunnskaps- og kompetanseløft? Kva strukturelle og økonomiske premissar for tannhelsetenesta legg lovkrava og fylkesplanens mål om universell utforming og fysisk tilrettelegging av tenestene? 8

5 ORGANISERING 5.1 ORGANISERING Prosjektgruppe med ansvar for å utarbeide planen og kvalitetssikre innhaldet. Denne vil vere samansett av fylkestannlege (prosjektleiar), folkehelsekoordinator, 1 overtannlege, 1 representant/tillitsvald for kvar av dei tre fagprofesjonane (tannlegar, tannpleiarar, tannhelsesekretærar) og 1 representant frå plan- og analyseavdelinga. Prosjektleiar med ansvar for framdrifta i planarbeidet. Prosjektleiar skal sjå til at planarbeidet blir gjennomført i tråd med planprogrammet. Fylkestannlegen er prosjektleiar, med kontorsjef som sekretariat for planarbeidet. Prosjektleiar koordinerer kontakten med referansegrupper. Referansegrupper skal gi prosjektet fagleg støtte, aksept og impulsar. Dette vil vere tilsette i tannhelsetenesta representert i samarbeids- og arbeidsmiljøutval, tillitsvalde og leiarfora. Relevante eksterne referansegrupper og høyringspartar går fram av pkt. 5.2. Off. tannhelseteneste (klinikkar, tillitsvalde.fl.) Fylkesutvalet Fylkesrådmann Prosjektgruppe Privat tannhelseteneste Kommunar, regionråd Spesialisthelseteneste Interesseorganisasjonar o.a. 5.2 SAMARBEIDS- OG HØYRINGSPARTAR, INFORMASJON OG MEDVERKNAD Gjennom planprosessen søkjer vi god forankring og medverknad i planarbeidet hos alle tilsette i den offentlege tannhelsetenesta gjennom prosjektorganiseringa og informasjon og verkstader i fora som t.d. distriktsmøte og etatsmøte. Eksterne samarbeidspartar vil bli sikra informasjon og medverknad gjennom t.d. opne høyringsmøte og workshops. Informasjon om arbeidet vil bli publisert på fylkeskommunen sine nettstader, www.mrfylke.no (internett) og https://mrfylke.no/intranett/tenesteomraade/tannhelse (intranett). I planperioden blir det to høyringar, på planprogrammet og høyringsutkastet til delplanen. Begge høyringsperiodane vil tilfredsstille kravet om minst seks vekers høyringsfrist. Sjå elles framdriftsplan i kapittel 6. Planarbeidet rører ved mange ulike partar i fylket frå interesseorganisasjonar til kommunar og regional stat. Dei er alle relevante høyringspartar. Distriktstannklinikkane, arbeidstakarorganisasjonar, leiarfora i tannhelsetenesten Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge Kommunar, regionråd Fylkesmann Spesialisthelsetenesta Den private tannhelsetenesta Interesseorganisasjonar (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Pensjonsistlaget, Norsk forening for psykisk utviklingshemma etc.) KS 9

6 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen dekkjer heile planperioden. 2012 Januar/februar> Mars > Mars/april> Mai/septemberV Utarbeiding av planprogram. Fylkesutvalet legg program til høyring. Høyring planprogram. Sluttbehandling av planprogram i fylkesutvalet. Innsamling av kunnskapsgrunnlag, utgreiingar og registreringar. Utarbeiding av planinnhald, event. framsyn, scenario. Høyringsmøte, workshops. September/desember> Identifisering av handlingsalternativ. Desember> Utkast til høyringsdokument ferdig. 2013 Januar> Februar/april> April/juni> Juni> Fylkesutvalet legg samla planforslag til høyring. Høyring av forslag til regional delplan Behandling i fylkesutval Sluttbehandling og godkjenning av regional delplan tannhelse i fylkestinget 2012 2013 jan- mars- mai- juli- sept- nov- jan- mars- maifeb april juni aug okt nov feb april juni Planprogram (høyring) Det innledande planprogrammet gir bakgrunn for planarbeidet, oversyn over framdrift og organisering, retningslinjer for prosessmedverknad og høyringsinstansar Politikk FU FU 30,1 26,3 Hovud prosess og delprosessar Status utfordringar Framsyn -scenario, fokusområde Regional delplan tannhelse Handlingsalternativ Høyring Tilsette Distrikts SAMT-T SAMU-T SAMU-T møter Etatsmøte Eksterne instansar TkMN, regionråd/kommunar, regional stat, privat tannhelseteneste, spesialisthelseteneste, interesseorganisasjonar m. fl. Politikk (KFU 24.1) (KFU 6.6) (KFU 5.9) (KFU 12.11) (KFU) (KFU) FU FT (KFU 31.10) (FU 26.11) FU Mai juni FT: FU: KFU: TkMN: SAMU-T: Fylkesting, Fylkesutval, Kultur- og folkehelseutval, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge, Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalet for tannhelsesektoren 10

VEDLEGG LOVVERK OG NASJONALE FØRINGAR Det er ei rekkje lover og forskrifter, stortingsmeldingar som gir føringar og pålegg for tannhelsetenesten. Følgjande lover og forskrifter regulerer tannhelsetenesten: Lov om tannhelsetjenesten (1983) Lov om helsepersonell (1999) Lov om pasientrettigheter (1999) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (1984) Lov om medisinsk utstyr (1995) Lov om legemidler (1992) Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger (2001) Lov om personopplysninger (2000) Lov om folketrygd (1997) Lov om smittevern (1994) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om forvaltning (1967) Lov om pasientskadeerstatning (2001) Lov om folkehelse (2012) Ny folkehelselov trer i kraft 01.01. 2012 og slår fast at fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helsa til innbyggarane i fylket. Denne oversikta skal gjerast skriftleg og skal leggjast til grunn for planstrategi og planarbeid både for fylkeskommunen og kommunar. Forskrifter relatert til tannhelsetenesten: Forskrift om pasientjournal (F21.12.2000) Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i Den offentlige tannhelsetjenesten (1983) Forskrift om lisens til helsepersonell med merknader (F21.12.2000 nr 1379) Forskrift om spesialistgodkjenning med merknader (F21.12.2000 nr 1384) Forskrift om autorisasjon etter EØS- avtalen (F21.12.2000 nr 1377) Forskrift om tillatelse til bruk av lystgassanalgesi ved tannbeh (F21.12.2000 nr 1386) Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (F27.04.1998 nr 455) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (F21.11.2003 nr 1362) Forurensingsforskriften med kommentar (F01.06.2004 nr 931) Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester (F26.01.1996 nr 122) Forskrift om medisinsk utstyr (F15.12.2005 nr 1690) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (F27.06.2003 nr 792) Forskrift om gaver til helsepersonell (F29.08.2005 nr 941) Forskrift om individuell plan (F23.12.2004 nr 1837) Relevante stortingsmeldinger: St. meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge (2002-2003) St. meld. nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning (2007) St. meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (2006-2007) Framsidefoto: Agendum Lay-out/førtrykk: Info. v/jostein Fuglset Digitaltrykk: Fellestenesta, Fylkeshuset 50x april 2012 11

Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon 71 25 80 00 E-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no 12