VOSS KOMMUNE Forslag til føresegn til detaljreguleringsplan Skulehaugen REG ID 09010 Reguleringsføresegner, jf. plan- og bygningslova (pbl) 12-3. Dato: 26.08.2011 Siste revisjon 25.10.2013 1 GENERELT Hovudføremålet med detaljreguleringsplanen er å leggje til rette for etablering av nytt skulesenter for vidaregåande utdanning på Skulehaugen. Det regulerte området er synt med stipla grense på kart i målestokk 1:1000. Arealbruken i planområdet er delt i følgjande reguleringsformål med underformål (jf. plan- og bygningslova 12-5). 1. Bygningar og anlegg Bustader Undervisning Idrettsanlegg Forretning/kontor/industri Sentrumsformål 2. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg Gang-/sykkelveg Annan veggrunn - grøntareal Energinett 3. Grønstruktur Grønstruktur 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone 5. Omsynssoner i reguleringsplanen Omsyn landskap Flomfare 1.1 Rekkjefølgjekrav 1.1.1 Det må gjennomførast oppmåling av gesims- og mønehøgde på eksisterande skulebygg som skal bevarast før søknad om tiltak. 1.1.2 Alle kommunaltekniske anlegg som renovasjonsanlegg, energianlegg, avlaupsanlegg og nettstasjon skal vere ferdig opparbeida før det kan gjevast ferdigattest for nye tiltak innanfor område U og SF. Reguleringsføresegn Skulehaugen 1
1.1.3 Før det kan gjevast ferdigattest for område U og SF, må gang-/sykkelveg GS1, GS2, GS3, parkeringsanlegg og tilrettelegging av uteopphaldsareal, vere ferdig opparbeida i samsvar med godkjent situasjonsplan (jf. 2.1). 1.1.4 Det skal parallelt med planane for skulesenter utarbeidast planar for bygging av nytt parkeringshus i grushaugen under Vangen skule. Det skal samstundes utarbeidast planar for nytt trafikkmønster frå Uttrågata og til/frå Skulehaugen. Nytt trafikkmønster skal bygge på konklusjonane i - trafikkanalysen utarbeidd av Sivilingeniør Helge Hopen AS, dagsett 15.04.2011. - prosjekt "Frå veg til gate" i regi av Vossapakko og Statens vegvesen. - prosjekt "Sykkelplan for Voss sentrum" i regi av Statens vegvesen og Voss kommune. Ny videregåande skule kan ikkje takast i bruk før ny tilkomst og ny løysing av trafikksituasjonen i Uttrågata/Lekvemogata er ferdigstilt. Dersom arbeid med ferdigstilling av endra trafikkmønster vert forsinka må det etablerast mellombelse løysingar som sikrar trygg trafikkavvikling til nytt skulesenter med særskild fokus på mjuke trafikantar. Ei eventuell mellombels løysing skal godkjennast av Statens vegvesen og Voss kommune. 1.1.5 Plan for trafikkavvikling under byggeprosessen må leggast ved søknad om tiltak. Planen må sendast Statens vegvesen til godkjenning. 1.1.6 Plan for trafikk i området med inn-/utkøyring, parkering og avkøyring skal leverast til kommunen samtidig som søknad om tiltak. 1.1.7 Før det kan gjevast ferdigattest må det gjennomførast ein detaljert ROS-analyse med kost/nyttevurderingar knytta opp til nærvarmeanlegget. 2 FELLESFØRESEGNER 2.0 Forhold til overordna planar Føresegnene gjeld i tillegg til og foran føresegn til reguleringsplan for Vossevangen (plan-id 98001), reguleringsplan for Tunshovden gravplass (plan-id 05004), reguleringsplan for Haugamoen endring, bustadfortetting (plan-id 00004), og reguleringsplan for Voss kyrkjegard, alternativ A. 2.1 Plankrav og krav til søknad om tiltak 2.1.1 Søknad om løyve til tiltak skal innehalde ein detaljert, kotesett situasjonsplan i målestokk 1:200, inkludert skriftleg utgreiing og illustrasjonar, som gjer greie for korleis krava i føresegnene er tenkt oppfylt. Situasjonsplanen, plan, snitt og fasadar skal vise: Bygningsvolum Bygning i samanheng med omgjevnader Handsaming av terreng Parkeringsplassar Gjerder Reguleringsføresegn Skulehaugen 2
Interne gangvegar Møblering av opphaldsareal Belysning Renovasjonsanlegg Energianlegg Eksisterande og ny vegetasjon VA og overvatn Varelevering Utgreiingar: Nær og fjernverknad Estetisk utgreiing Materialbruk Energirekneskap Universell utforming Støy Nærliggjande kyrkjegard Illustrasjonar: Sol/skugge studie Fotomontasje/ 3D-modell 2.1.2 For bygningar i planområdet, skal det ved søknad om tiltak leverast fasadeteikning med fargesetting. Eksisterande nabobygg skal takast med for å visa heilskapen. Det skal også leggast fram teikningar som syner snitt gjennom nye bygg og tilhøyrande areal, fotomontasje eller perspektivteikningar. Ved endring av fasade skal ny fasade visast med fasadeoppriss. 2.1.3 Plassering av nye bygg må vurderast nærare i prosjekteringsfasen med omsyn til lokale forhold som klima, sol og støy, og plasseringa til nærliggjande kyrkjegard. 2.1.4 For område U og SF skal detaljerte fasadeteikningar sendast på høyring til fylkeskonservatoren før tiltak kan godkjennast i områda. 2.1.5 Det må utførast geoteknisk vurdering av grunnen under område U og SF før det kan gjevast rammeløyve. Vurderinga skal gjerast av sentralgodkjent føretak innan geologi. 2.2 Renovasjonsanlegg 2.2.1 Renovasjonsanlegg skal løysast og plasserast innvendig i bygg i område U og SF. 2.3 Avlaupsanlegg/overvatn 2.3.1 Eksisterande slamavskiller må settes ut av drift. VA-utbygging må planleggjast/koordinerast med omsyn til det. 2.3.1 Det må sikrast forsvarleg tilkomst til slukkevatn for skuleområdet. 2.3.2 Det skal leggjast opp til separat overvasshandtering for heile skuleområdet. Reguleringsføresegn Skulehaugen 3
2.4 Bygg, kulturminner, mm. som skal bevarast 2.4.1 Eksisterande bygning som skal bevarast skal haldast i stand og byggearbeid skal utførast slik at bygningen sin målestokk, takform, fasade, vindusdeling, dør- og vindusutforming og materialval vert oppretthald eller tilbakeført. I prosjektfasen vil bygget bli opprusta, og fasadar (vindauge) vil verte tilbakeført til opphavleg stil. 2.5 Parkering 2.5.1 All bakkeparkering skal plasserast innanfor område U. Parkering for rørslehemma inngår i bakkeparkeringa, og må vere plassert nært bygg. Annan parkering skal dekkast i parkeringsanlegg utanfor planområdet. 2.5.2 Parkeringsplassar for skulesenteret skal vere minst 130 plassar for bil, og 250 plassar for moped og sykkel. 50 av parkeringsplassane for bil kan vere bakkeparkering, og resterande må dekkast i parkeringsanlegg. Minst 5 % av plassane skal vere tilrettelagt for rørslehemma. Frittståande moped- og sykkelparkering under tak kan plasserast utanom byggegrensa. Dei ulike faktorane for parkering: 0,2 parkeringsplass per elev (182 elevar) = 36 plassar 0,5 parkeringsplass per tilsett (150 tilsette) = 75 plassar 15 besøksplassar Til saman: 126 runda opp til 130 parkeringsplassar. 2.5.3 Av 50 parkeringsplassar på bakkenivå for bil er 20 berekna som besøksparkering (inkl. parkering for rørslehemma), og 30 plassar reservert for særskilt løyve i skuletida (oblat el. lignande), og skiltast. 2.5.4 Av 130 parkeringsplassar kan 50 plassar vere bakkeparkering på eigen tomt, og 80 plassar i fellesanlegg/frikjøp (parkeringshus el. liknande). 2.5.5 Parkering for område SF skal dekkast i parkeringsanlegg utanfor planområdet, med unntak av parkering for rørslehemma og korttidsparkering for varelevering. 2.5.6 Faktor for bustadparkering i område SF skal vere 1,5 parkeringsplass pr. husvære. For bustader til spesielle grupper kan kommunen fastsetja eit anna tal. 2.5.7 For bygningar til ulike føremål i område SF vert parkeringsdekninga fastsett av kommunen etter framlegging av dokumentasjon frå tiltakshavar. 2.6 Terrenginngrep 2.6.1 Alle terrenginngrep skal skje mest mogleg skånsamt. Ved ferdigstilling av eit terrengarbeid skal terrenget sjå ferdig ut, med ei overflate som er lett å vedlikehalde og med planta vegetasjon. I samband med søknad om tiltak skal det følgja med dokumentasjon på planting/ erosjonssikring av skråning brattare enn 1:3. 2.6.2 Planting skal gjerast slik at den ikkje er til hinder eller ulempe for offentlig ferdsel eller vedlikehald. 2.6.3 Eksisterande vegetasjon skal så langt det lar seg gjere takast vare på. Reguleringsføresegn Skulehaugen 4
2.7 Automatisk freda kulturminne 2.7.1 Dersom det i samband med gravearbeida vert gjort funn av gjenstandar eller konstruksjonar, skal arbeidet stogga snarast og fylkeskonservatoren underrettast, (jf Kulturminneloven 8. 2. ledd.) 2.8 Estetikk 2.8.1 Det skal leggast stor vekt på estetisk god tilpassing og utforming i alle byggjesaker i områda, og bygg skal ha eit uttrykk som vidarefører kvalitetane i eksisterande bygningsmiljø. For utomhusanlegga skal det leggjast vekt på miljømessige kvalitetar ved utforming, val av materialar, vegetasjon og lyssetting. 2.9 Støy 2.9.1 Støyreduserande tiltak skal setjast i verk dersom krav gjeve i rundskriv T-1442 frå Miljøverndepartementet, ikkje er tilfredsstilt. I og utanfor rom som er særskilt utsett for støy utandørs, skal ikkje overstige 55dbA Lden. Maks lydnivå om natta (mellom kl.23 og 07) skal ikkje overstige 70dBA utandørs. For innandørs støynivå er kravet 30dBa Lden. 2.10 Universell utforming 2.10.1 Bygg i områda U og SF skal ha tilkomst for alle. Universell utforming skal også gjelde for uteopphaldsareal og gang-/sykkelvegar så langt det lar seg gjere. 2.11 Anna 2.11.1 All distribusjon av strøm, telefon, kabel TV o.l. skal skje via nedgravne kabelanlegg. Luftstrekk vert ikkje tillate. 3 BYGNINGAR OG ANLEGG 3.0 Utnytting og byggjehøgder Byggjeområda kan maksimalt tillates bygd med den utnyttingsgrad og byggjehøgde som er vist på plankartet. Byggjehøgde i område U er delt inn i tre forskjellige sonar (sone 1-3). Sone 1: kote +74 Sone 2: kote +66,5 Sone 3. kote +75,5 Angitt utnyttingsgrad for område U tek utgangspunkt i full utnytting innanfor byggjegrense vist i kart, eksisterande skulebygg og 50 parkeringsplassar på bakkeplan (berekna 25m2 per oppstillingsplass). Tekniske rom på tak kan strekkje seg over desse høgdene med maks. 2 meter og for maksimalt 10% av den samla takflata. 3.1 Undervisning 3.1.1 Nye bygg for skulesenteret må følgje byggjegrense vist i plankartet. Nyare bygningar kan vurderast rivast ved behov. Tillate utnyttingsgrad er %BYA=68% Reguleringsføresegn Skulehaugen 5
3.2 Idrettsanlegg 3.2.1 Området skal nyttast til idrettsbaner for fotball og friidrett. Tilhøyrande konstruksjonar som reiskapsskur, leskur, tribunar eller liknande kan godkjennast av kommunen. 3.3 Forretning/kontor/industri 3.3.1 Første høgda kan innreiast til forretningar, mindre verkstader eller rom for almennyttige føremål dersom aktivitetane etter det faste planutvalet sitt skjønn ikkje er til ulempe for omgjevnadene. Kommune kan etter søknad, også godkjenna bruk av første høgda til kontorfunksjonar. Der første høgda i dag er innreidd til butikk, lager og utstilling, verkstad eller tilsvarande, vert det ikkje tillete omdisponering til reine bustadfunksjonar. Andre høgda kan innreiast til forretning eller kontor. Kommunen kan etter søknad også godkjenna bruk av andre høgda til bustadføremål. Innan området vert det ikkje tillate ført opp reine lagerbygg. Eksisterande verksemder inngår i planen. Dersom nye aktivitetar skal etablerast, skal desse godkjennast av kommunen. 3.4 Sentrumsføremål 3.4.1 Bygg for sentrumsområdet må følgje byggjegrense vist i plankartet. Tillate utnyttingsgrad er %BYA=87%. Maks kotehøgde +66,5. 3.4.2 Bygg kan innreiast til næring/kontor, kultur (evt. utstilling/museum), idrett, klubblokalefunksjon, kiosk, husvære/hyblar. Husvære/hyblar kan ikkje etablerast på bakkeplan. 3.5 Bustader 3.5.1 Område B er privat, og inneheld to eigedomar med bustader som inngår i planen (gnr.47 bnr.183 og gnr.47 bnr. 212). 3.5.2 Området kan nyttast til einebustader, med 2 bueiningar på bnr. 183 og 1 bueining på bnr 212. Det er ikkje tillate med ei auke i bueiningar. Det er ikkje tillate å seksjonere eller endra bruk av bustadene. Mindre på- og ombyggingar kan tillatast for å tilfredsstilla dagens krav til standard. Det er ikkje tillate med tiltak som vil medføre auking i infrastrukturen for bustadene. Byggegrensa er 4,0 meter frå eigedomsgrensa for bustad og 1,0 meter frå eigedomsgrensa for uthus/garasje. Tillate utnyttingsgrad for gnr. 47 bnr. 183 er % BYA=22%* Det er tillate å føre opp ny garasje innanfor byggegrensa. Tillate mønehøgd er maks kote +65,0 Tillate gesimshøgd er maks kote +61,0 Tillate utnyttingsgrad for gnr. 47 bnr. 212 er % BYA=14%.* Tillate mønehøgd er maks kote +65,5 Tillate gesimshøgd er maks kote +61,0 *Se planomtale for utrekning av % BYA Reguleringsføresegn Skulehaugen 6
4 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Køyreveg 4.1.1 Område KV1 og KV2 er offentlege. 4.2 Gang-/sykkelveg 4.2.1 GS1 GS3 er offentlege gang-/sykkelvegar. Ålmenta skal ha rett til å nytta gang- /sykkelvegane heile året og heile døgnet. 4.2.2 I område GS3 er det tillate med køyretrafikk til private eigedommar som har gang- /sykkelvegen som adkomst til tomtene sine. Servicetrafikk som søppelbil etc. får løyve til å køyre på same gang-/sykkelveg. GS3 skal vere universell tilpassa så langt det lar seg gjere. Vegen skal opparbeidast med køyresterkt materiale, og vere utstyrt med gatebelysning. 4.2.3 Det skal utarbeidast skiltplan for området. 4.2.4 Offentleg gang-/sykkelveg GS1 og GS2 skal ha universell utforming så langt det lar seg gjere, og skal opparbeidast som køyresterkt gangareal med bredde 3m. Materialval skal vere eintydig og robust. 4.3 Annan veggrunn - grøntareal 4.3.1 Område AVG1 AVG4 skal nyttast til annen veggrunn (grøft, skjering og fylling). Innanfor områda er det ikkje tillate med andre anlegg eller innretningar enn dei som er nødvendige for anlegg, drift og vedlikehald av veganlegga. 4.4 Energi 4.4.1 Skorstein for nærvarmeanlegget er tillate å overstige maks byggjehøgde. 4.4.2 Det skal vere mogleg for trailer eller stor lastebil med tilhenger å levere forsyning til nærvarmeanlegget utan å måtte ryggje. (jf. illustrasjonsplan) 5 GRØNSTRUKTUR 5.1 Grønstruktur 5.1.1 Områda G1-G4 er offentlege. Områda skal ha tilgjenge for ålmenta, skal ikkje gjerast inn og det kan ikkje oppførast nye konstruksjonar eller bygg i områda. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone 6.1.1 Regulert område av Vosso ligg innanfor verna område som er omfatta av Rikspolitiske retningsliner (RPR) for verna vassdrag, og det vert vist til denne. Reguleringsføresegn Skulehaugen 7
7 OMSYNSSONER 7.1 Omsyn landskap 7.1.1 I omsynssona markert i plan skal det takast omsyn til vegetasjon og strandsone. Skilt må fylgje skiltplan. 7.2 Flomfare 7.2.1 I faresona markert i plan er det fare for flaum ved 10- og 200 års flaum. Reguleringsføresegn Skulehaugen 8