Statens Vegvesen, Region Midt

SWECO NORGE Statens Vegvesen, Region Midt E6 Melhus, etterundersøkelse av sjøørret i tre berørte bekker, samt sportsfiskernes oppfatning av den nye veien.

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 568761 27.1.29 Oppdragsnavn: E6 Melhus, etterundersøkelse av sjøørret i tre berørte bekker, samt sportsfiskernes oppfatning av den nye veien. Kunde: Statens Vegvesen, Region Midt E6 Melhus, etterundersøkelse av sjøørret i tre berørte bekker, samt sportsfiskernes oppfatning av den nye veien. Emneord: Sjøørret, veibygging, bekker, brukerundersøkelse Sammendrag: Ny E6 gjennom Melhus innebar kryssing av tre bekker som har betydning for produksjonen av sjøørret i Gaulavassdraget. Disse bekkene er Loddbekken, Brubakkbekken og Ratbekken. Alle disse bekkene ble direkte berørt av E6-utbyggingen i form av bekkelukking eller omlegging. Det ble derfor gjennomført undersøkelser av fiskebestandene i disse bekkene både før gjennomføring av utbyggingen og etter at den nye situasjonen ble etablert. Resultatet fra ungfiskundersøkelsene viser at det var større tetthet av ungfisk etter at bekkene ble flyttet. Sjøørretbestandene er derfor ikke påført skade av de fysiske tiltakene. Før utbyggingen ble det gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant sportsfiskerne i området. Hensikten med denne undersøkelsen var å få fram i hvor stor grad de så for seg at veien ville være i konflikt med fiskeutøvelsen, og hva de konkret mente ville være de største ulempene. Det ble også gjort en ny spørreundersøkelse i veiens driftsfase. Undersøkelsen var lagt opp etter samme mal som forundersøkelsen. Forskjellen var at det ble spurte om hvordan den nye veien har påvirket det opplevelsesmessige utbytte av fisketuren(e), og hva de ønsket å forandre på. Resultatet fra etterundersøkelsen viser at den nye veien påvirker fiskernes opplevelse i negativ retning, men ikke i så stor grad som fryktet før tiltaket ble gjennomført. Den viktigste enkeltårsaken til den negative påvirkningen er støy fra trafikken. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Per Ivar Bergan 1.1.29 Kontrollert av: Gunn E. Frilund 2.1.29 Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Per Ivar Bergan/ miljøgruppa, Trondheim

INNHOLD 1 FISK I TRE BERØRTE BEKKER...3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BEKKENE... 3 1.2.1 Loddbekken... 3 1.2.2 Brubakkbekken... 3 1.2.3 Ratbekken... 4 1.3 FORUNDERSØKELSENE... 4 1.4 GJENNOMFØRTE INNGREP I FORBINDELSE MED NY E6... 5 1.4.1 Loddbekken... 5 1.4.2 Brubakkbekken... 7 1.4.3 Ratbekken... 8 1.5 METODE... 9 1.6 RESULTATER OG DISKUSJON... 9 1.6.1 Loddbekken... 9 1.6.2 Brubakkbekken... 11 1.6.3 Ratbekken... 12 1.7 KONKLUSJON... 13 2 SPORTSFISKERNES OPPFATNING AV DEN NYE VEIEN...13 2.1 INNLEDNING... 13 2.1.1 Konfliktreduserende tiltak som ble anbefalt før vegen ble bygd... 13 2.1.2 Gjennomførte konfliktreduserte tiltak... 14 2.2 METODE... 15 2.3 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN... 15 2.4 DISKUSJON... 17 3 LITTERATUR...18 SWECO NORGE AS Side 2

1 FISK I TRE BERØRTE BEKKER 1.1 INNLEDNING Ny E6 gjennom Melhus innebar kryssing av tre bekker som har betydning for produksjonen av sjøørret i Gaulavassdraget. Disse bekkene er Loddbekken, Brubakkbekken og Ratbekken. Alle disse bekkene ble direkte berørt av E6-utbyggingen i form av bekkelukking eller omlegging. Det ble derfor gjennomført undersøkelser av fiskebestandene i disse bekkene både før gjennomføring av utbyggingen og etter at den nye situasjonen var etablert. Formålet med etterundersøkelsen i 26 var å dokumentere om strekninger hvor det var gjort fysiske inngrep, fremdeles fungerer som gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Dersom dette ikke er tilfellet skal det foreslås endringer i bekkeløpene. 1.2 Beskrivelse av bekkene 1.2.1 Loddbekken Loddbekken har anadrom laksefisk over en strekning på ca 2,5 km. Dette gjelder fra fossen sør for Loddgård til samløpet med Gaula som ligger nord for den nye tverrforbindelsen mot Ånøya. Bekken krysser gammel E6 rett nord for Melhus kirke. Kryssingen skjer gjennom en kulvert som ikke skaper oppgangsproblemer for fisken. Bekken krysser også jernbanen ved gården Melhuus. I dette området er det relativt mye fall i bekken, men oppgangsforholdene er greie. I nedre del av bekken, under tverrforbindelsen, kommer det ut et stort rør med overflatevann fra områder opp mot Melhus sentrum. Vannet er svært jernholdig. Det er ikke fisk i bekken nedstrøms dette utslippet. I 1984 ble det gjort en undersøkelse av Loddbekken i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Korsen og Skotvold, 1984). De fant at bekken hadde svakt basisk vann (ph på 7,2) og at den hadde høyt innhold av næringssalter. De fant store mengder ørret og en god del laks i bekken. Det var større fisketetthet i nedre enn i øvre del av bekken. 1.2.2 Brubakkbekken Brubakkbekken har sine kilder i Vassfjellet og munner ut i Gaula ca 1 km nord for Melhus sentrum. Brubakkbekken har i utgangspunktet et stort potensial for produksjon av sjøørret. Den anadrome strekningen er ca. fem kilometer. Det antas at dårlig vannkvalitet er en begrensende faktor for produksjon av ørret i Brubakkbekken. Bekken går gjennom marine avsetninger med mye leire. Fra naturens side vil det derfor være et høyt innhold av partikler i denne bekken. Det må imidlertid antas at landbruket, med dyrking av store deler av arealene langs bekken, har økt problemet med partikler. Undersøkelser har vist at innholdet av næringssalter er svært høyt (Korsen og Skotvold, 1984). Undersøkelser foretatt av skoleelever ved Mehus videregående i 25 (Skog Nilsen, Myren og Olsen, 26) viser at situasjonen ikke er vesentlig forandret i løpet av de siste 2 årene. De samme undersøkelsene viser dessuten at tilførselen av gjødsel og/eller kloakk er størst i de øvre delene av anadrom strekning, mens tilførselen av partikler øker nedover mot samløpet med Gaula. Det største problemet for sjøørreten i Brubakkbekken er rista som er montert foran innløpet til kulverten øst for gammel E6. På høsten samler det seg kvist og rask på denne rista slik at det blir et lite fossefall ned i kulverten. Rista er umulig å passere for fisk. Hele strekningen oppstrøms kulverten er derfor uten produksjon av sjøørret i dag. SWECO NORGE AS Side 3

1.2.3 Ratbekken Ratbekken har sine kilder i Vassfjellet. Nedbørfeltet til Ratbekken ligger nord for Langbekken. Disse to nabobekkene munner ut i Gaula bare 5 m fra hverandre. Ratbekken har en anadrom strekning på ca 5 km. Oppgangsforholdene er gode, og det er ingen store vandringshindre i bekken. Vannkjemien i Ratbekken er i store trekk identisk med det som er beskrevet for Brubakkbekken. Ved undersøkelsen som ble gjort av Ratbekken i 1984 (Korsen og Skotvold, 1984), ble det funnet lave tettheter av laks og ørret. 1.3 Forundersøkelsene Det ble gjennomført enkle forundersøkelser i Loddbekken og Brubakkbekken i 22. Disse bestod i å undersøke tetthet av ungfisk samt registrering av gyteområder. Undersøkelsen er rapportert til Vegkontoret i ST i egen rapport (Nastad, 22). I Loddbekken ble tre strekninger undersøkt i 22. Dette var både oppstrøms tiltaksområdet, i selve tiltaksområdet og nedstrøms tiltaksområdet. Ungfiskundersøkelsene ble gjennomført i juni, mens gyteundersøkelsene ble gjennomført i september og oktober. Det ble funnet tettheter for ørret >+ som var henholdsvis 14, 7 og 2 fisk pr. 1 m 2 i øvre, midtre og nedre sone. Lengdefordelingen av all sjøørret som ble fanget i Loddbekken er vist i figur 1.1. 14 Lengdefordeling av sjøørret i Loddbekken 22 12 1 Antall 8 6 4 2 28-3 31-4 41-5 51-6 61-7 71-8 81-9 91-1 11-11 111-12 121-13 131-14 141-15 151-16 Lengdegruppe Figur 1.1: Lengdefordeling av sjøørretunger i Loddbekken i juni 22. Materialet er inndelt i lengdegrupper på 1 mm. På den nederste strekningen i Loddbekken ble det også funnet noen laksunger (5 stk) i tillegg til trepigget stingsild og skrubbe. Funnene av + viste at det hadde vært gyting både på den planlagte prosjektstrekningen og på sonen ovenfor prosjektstrekningen. I Brubakkbekken var det svært dårlig sikt under feltarbeidet i 22. Det ble imidlertid fanget noen få sjøørretunger. SWECO NORGE AS Side 4

1.4 Gjennomførte inngrep i forbindelse med ny E6 1.4.1 Loddbekken I forbindelse med bygging av ny E6 måtte bekken legges om over en strekning på ca. 15 m. Dette ble gjort for å stå friere med hensyn på plassering av driftsveg og brupilarer. Det nye løpet er litt kortere enn det som var opprinnelig. Dette medfører at gjennomsnittlig vannhastighet øker i tiltaksområdet. Det ble gitt råd om utforming av bekken og kulverten under driftsveien slik at forholdene for gyting og oppvekst av sjøørret skulle bli så gode som mulig etter gjennomføring av tiltaket. Løpet ble plastret med sprengstein, og det ble etablert to kulper i øvre del av denne strekningen. Bunnen i bekken besto av elvegrus av ulik størrelse. Tiltaket under arbeid er vist i bilde 1.1. Bilde 1.1: Loddbekken blir flyttet og etablert i nytt løp (2. mai 23). Under arbeidet med å etablere den nederste kulpen, ble utløpet utformet på en måte som ville blitt et vandringshinder for oppvandrende fisk ved små og middels vannføring (bilde 1.2). SWECO NORGE AS Side 5

Bilde 1.2: Uheldig utforming av utløpet fra nederste kulp (17. juli 23). Dette ble imidlertid rettet opp før tidspunktet for oppvandring av gytefisk (bilde 1.3). Bilde 1.3: Utløpet av kulpen under brua i Loddbekken etter retting (13. oktober 23). Denne undersøkelsen ble gjennomført tre år etter at tiltaket var gjennomført. Det er i dag ingen vandringshindre på strekningen (bilde 1.4). I den øverste kulpen har det imidlertid sedimentert en god del finstoff. Bunnforholdene er derfor ikke spesielt godt egnet som oppvekstområde for sjøørretunger. Dybden i kulpen fører imidlertid til at stedet blir verdifullt som oppholdssted i tørkeperioder da bekken stedvis blir helt tørr. SWECO NORGE AS Side 6

Bilde 1.4: Loddbekken tre år etter gjennomføring av tiltaket. 1.4.2 Brubakkbekken Brubakkbekken ble lagt i et langt rør under ny E6. Dette røret er koblet rett på den eksisterende kulverten som går under gammel E6, jernbanen og boligfeltet. Brubakkbekken er nå etablert med et nytt løp vest for det gamle over en strekning på ca. 3 m. For å sikre tilstrekkelig hastighet på vannet gjennom det nye røret, ble dette lagt med nødvendig fall. Dette medfører at utløpet av røret ligger så lavt at det er lite fall igjen på den ca 7 m lange strekningen ned til samløpet med Gaula. Dette medførte sedimentasjon av finstoff på elvebunnen (bilde 1.5). Etter en befaring til Brubakkbekken i 25 ble dette kommentert. Det ble derfor utført biotopjusterende tiltak (etablering av skjulesteder) for å kompensere for den lave strømhastigheten. Bilde 1.5: Den omlagte delen av Brubakkbekken 17. juli 23. SWECO NORGE AS Side 7

Bilde 1.6: Den omlagte delen av Brubakkbekken (13. oktober 23) etter utlegging av steiner. I 26 har det begynt det å etablere seg kantvegetasjon langs bekken. Selv om vannhastigheten er lavere enn det som er optimalt, framstår bekken i dag som klart bedre egnet for produksjon av sjøørret enn hva tilfellet var rett etter tiltaksgjennomføringen (bilde 1.7). 1.4.3 Ratbekken Bilde 1.7: Den omlagte delen av Brubakkbekken (5. oktober 26). Over Ratbekken er det anlagt en bru for ny E6. I den forbindelse ble bekken lagt om over en strekning på ca 1 m. Det ble gitt råd om at det nye bekkeløpet får tilstrekkelig variasjon med hensyn til dybde, bredde og strømhastighet. Øverst på den omlagte strekningen ble det etablert en ganske stor kulp. Det viste seg at denne fungerer som et sedimentasjonsbasseng. Det var store mengder finstoff på bunnen av denne kulpen under prøvefiske høsten 26. SWECO NORGE AS Side 8

1.5 Metode Fiskematerialet ble innsamlet med elektrisk fiskeapparat i oktober 26. Apparatet, som bæres på ryggen, drives med likestrøm fra et 12 V batteri og gir en spenning på omkring 1 V. Den negative elektroden ligger ute i vannet, mens den stangformede, positive elektroden bæres av fiskeren. Strømmen kan sluttes etter ønske via en bryter på stangelektroden. Strømmen virker på småfisk i en radius på opptil et par meter. Den strømpåvirkede fisken fanges med håv, og oppbevares i en bøtte med vann til registrering av art og lengde er ferdig. Etterpå settes fisken ut. Dødeligheten ved denne metoden er veldig lav for små fisk. Elfisket ble utført ved lav vannføring på høsten (5. og 11. oktober 26). Tetthetsberegning foregår ved at en gitt strekning blir avfisket med elektrisk fiskeapparat i tre påfølgende omganger. Redusert fangst for hver omgang gir grunnlag for beregning av totalt antall fisk i området (Zippins metode). Fangsten ble etter hver omgang artsbestemt og målt til nærmeste mm. Fisken ble sluppet ut nedstrøms undersøkelsesområdet etter hvert som data ble registrert. På grunn av årsyngelens (+) størrelse, er den vanskelig å fange, og den blir derfor ikke tatt med i tetthetsberegningene. + har også en tendens til å opptre klumpvis i bekker og elver. 1.6 Resultater og diskusjon 1.6.1 Loddbekken Lengdefordeling av laks og ørret i Loddbekken nedstrøms tiltaksområdet antall fisk 16 14 12 1 8 6 4 2 3-39 4-49 5-59 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 11-119 Lengdegruppe 12-129 13-139 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 >19 laks ørret Figur 1.2: Lengdefordeling av sjøørret og laks i Loddbekken nedenfor tiltaksområdet. SWECO NORGE AS Side 9

Lengdefordelingen viser at det er årviss gyting av sjøørret i Loddbekken. De to laksene som ble fanget, antas å ha vandret opp i nedre del av Loddbekken fra Gaula. Denne antakelsen styrkes da det ikke ble funnet + av laks i bekken. Det er alltid en viss overlapp mellom årsklasser når et materiale blir inndelt i lengdegrupper. I disse bekkene har ørreten god vekst. Lengdefordelingen støtter antakelsen om at fisk større enn 8 mm i oktober er 1+ eller eldre. Tetthetsberegninger blir gjort for fisk eldre enn +. Denne stasjonen hadde et areal på ca 2 m 2. Tettheten av ørret eldre enn + på denne stasjonen er beregnet til 46 fisk pr. 1 m 2 som er relativt høyt. Lengdefordeling av ørret og laks i tiltaksområdet i Loddbekken, 5. oktober 26 35 3 25 Antall fisk 2 15 laks ørret 1 5 3-39 4-49 5-59 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 Lengdegruppe (mm) 11-119 12-129 13-139 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 >19 Figur 1.3: Lengdefordeling av sjøørret og laks i tiltaksområdet i Loddbekken. Det ble i alt fanget 75 fisk >+ på denne stasjonen. Sammenlignet med strekningen nedstrøms tiltaksområdet, indikerer det store antallet + (årets yngel) at det foregår gyting av sjøørret på den strekningen hvor Loddbekken er blitt lagt i nytt løp. Alle årsklasser var til stedet også på denne strekningen. Også på denne strekningen ble det funnet noen laks. Det kan ikke utelukkes at det har vært gyting av laks i bekken i 23, men det antas at dette er individer som har vandret opp fra Gaula. Denne stasjonen hadde et areal på ca 17 m 2. Tettheten av ørret og laks eldre enn + på denne stasjonen er beregnet til 51 fisk pr. 1 m 2. Dette anses som en høy tetthet. Resultatene fra Loddbekken viser at tettheten av fiskeunger er større etter gjennomføring av tiltaket enn det forundersøkelsen viste. Dette kan skyldes et høyere antall gytefisk i perioden før gjennomføring av tiltaket, men konklusjonen blir at tiltaket ikke har vært til skade for Loddbekken med hensyn til dens verdi for anadrom fisk. SWECO NORGE AS Side 1

1.6.2 Brubakkbekken Lengdefordeling av laks og ørret nedstrøms E6 i Brubakkbekken, 5. oktober 26 16 14 12 Antall fisk 1 8 6 laks ørret 4 2 3-39 4-49 5-59 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 11-119 12-129 13-139 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 >19 lengdegruppe (mm) Figur 1.4: Lengdefordeling av sjøørret og laks i tiltaksområdet i Brubakkbekken. Det ble i alt fanget 45 fisk >+ på denne stasjonen. Det var noe mere laks på denne strekningen enn det vi fant i Loddbekken, men det antas også her at dette er fisk som har vandret opp fra Gaula. Det ble fanget en 19 cm lang smoltifisert laks i denne bekken. Dette er svært uvanlig. Denne fisken skulle normalt vært ute i havet. Fangsten var for øvrig dominert av forholdsvis små ørret. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er få skjulsteder for større fisk. De fleste fiskene over 9 mm ble fanget ved de store steinene som er lagt ut i bekken, eller i kulpen rett nedstrøms utløpet fra kulverten. Denne stasjonen hadde et areal på ca 3 m 2. Tettheten av ørret og laks eldre enn + på denne stasjonen er beregnet til 17 fisk pr. 1 m 2. Dette anses som en relativt lav tetthet. Dette har sammenheng med den lave strømhastigheten kombinert med få skjulesteder. Det er vanskelig å sammenligne disse resultatene med forundersøkelsen, men det er lett å se at tiltaket med utlegging av steiner har vært positivt med hensyn til fiskeproduksjonen i Brubakkbekken. Bilde 1.8: 19 cm lang smoltifisert laks fra Brubakkbekken 6. oktober 26. SWECO NORGE AS Side 11

1.6.3 Ratbekken Lengdefordeling av laks og ørret nedstrøms gammel E6 i Ratbekken 5. oktober 26 Antall fisk 8 7 6 5 4 3 2 1 3-39 4-49 5-59 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 11-119 12-129 13-139 lengdegruppe (mm) 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 >19 Figur 1.5: Lengdefordeling av sjøørret og laks nedstrøms gammel E6 i Ratbekken. laks ørret Det ble i alt fanget 13 fisk >+ på denne stasjonen. Det var fire laks og ni sjøørret. Det var imidlertid et relativt stort antall + på denne stasjonen. Det viser at det foregår gyting i dette området. Denne stasjonen hadde et areal på ca 1 m 2. Tettheten av ørret eldre enn + på denne stasjonen er beregnet til 11 fisk pr. 1 m 2. Dette anses som en lav tetthet. Lengdefordeling av laks og ørret i tiltaksområdet i Ratbekken 5. oktober 26 Antall fisk 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 3-39 4-49 5-59 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 11-119 12-129 13-139 lengdegruppe (mm) 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 >19 Figur 1.6: Lengdefordeling av sjøørret og laks i tiltaksområdet i Ratbekken. laks ørret SWECO NORGE AS Side 12

Det ble i alt fanget 12 fisk >+ på denne stasjonen. Det var fem laks og sju sjøørret. Det var ikke innslag av + på denne stasjonen. Det viser at det ikke har foregått suksessfull gyting i dette området i 25. Denne stasjonen hadde et areal på ca 8 m 2. Tettheten av ørret eldre enn + på denne stasjonen er beregnet til 18 fisk pr. 1 m 2. Dette anses som en relativ lav tetthet. Dette kan skyldes at det er sedimentert mye slam i den kulpen som ble etablert oppstrøms ny E6. 1.7 Konklusjon Resultatene viser at det gyter sjøørret i alle de tre undersøkte bekkene. Ny E6 har ikke redusert kvaliteten på de berørte bekkene. Dette skyldes at tiltakene er gjennomført i henhold til de rådene som ble gitt før og under gjennomføringen. Det ville vært både interessant og verdifullt å undersøke om den positive tendensen fortsetter når situasjonen med hensyn på bunnsubstrat og kantvegetasjon er stabilisert. 2 SPORTSFISKERNES OPPFATNING AV DEN NYE VEIEN 2.1 Innledning Fiske i Gaula rundt Melhus har lenge vært populært. I tillegg til at fiske har væt til glede blant lokalbefolkningen har turismen rundt laksefiske vært en stabil og god inntektskilde for kommunen og grunneierne. Forholdet til fiskeutøvelse var ett av konflikttemaene før gjennomføring av utbyggingen. Før utbyggingen ble det gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant sportsfiskerne i området. Hensikten med denne undersøkelsen var å få fram i hvor stor grad de så for seg at veien ville være i konflikt med fiskeutøvelsen, og hva de konkret mente ville være de største ulempene. 2.1.1 Konfliktreduserende tiltak som ble anbefalt før vegen ble bygd Utdrag fra rapporten laget i 21 forundersøkelser innen natur og friluftsliv med oppdrags nr 55761. a) Unngå trafikkstøy i nærområdene til elva Det bør tas hensyn til fiskeutøvelsen under anleggsperioden ved å redusere bruk av anleggsmaskiner i selve elveløpet i fiskesesongen til et minimum. For å unngå at de elvenære område får for høy støybelastning fra den nye vegen, foreslås det at det lages støyskjermer. Støyskjerming kan oppnås ved å la naturlige forhøyninger ned mot elva stå igjen, eventuelt lage forhøyninger for å dempe lyden fra vegen. Der dette ikke lar seg gjøre, bør støyskjermer i tre el. annet materiale settes opp. Naturlige støyskjermer vil i tillegg til å dempe lyden, være med på å bevare grøntarealene ned mot elva. Dette vil samtidig bidra til at naturopplevelsen ikke blir forringet i så stor grad. b) Unngå tilslamming av elvevannet i fiskesesongen og gytesesongen For å unngå konflikter med fisk og fiske, bør det ikke forekomme graving eller fylling i elv og bekk i fiskesesongen (1/6-1/9) og gytetiden (25/9-15/11). All lagring av alle typer masse, må legges til områder hvor avrenning og forurensning av elva ikke vil utgjøre noen risiko. Avrenning av jord, leire og små partikler fra stein vil kunne skape problemer for fisken ved at sikten blir redusert. Små steinpartikler vil i tillegg kunne skade fisken og dermed gi redusert utbytte for fiskerne. c) Unngå å sperre adkomst til fiskeplasser ved elva Det må legges til rette for at fiskerne skal ha adkomst til elva og sine fiskeplasser under anleggsperioden. Etter at vegen er ferdigstilt bør det anlegges permanente adkomstveger og parkeringsplasser ved de fiskeplassene hvor adkomst blir vanskeliggjort av nyvegen. SWECO NORGE AS Side 13

d) Redusere tap av natur Ved å bevare så mye av elvekantvegetasjonen, og da spesielt oreskogen, vil vegen bli mindre synlig fra elva. Dette vil bidra til å opprettholde noe av naturopplevelsen, på tross av at vegen ligger svært nær elva. Der det er nødvendig med planting av ny vegetasjon, bør det velges arter som naturlig hører hjemme i elvekantskogen (gråor). e) Unngå lyspåvirkning fra vegen Det er kjent at kunstige lyskilder reduserer fangsten, spesielt av sjøørret, i den mørke tiden av døgnet. Det anbefales derfor at gatelysene på strekningen langs elven holdes avslått i hele fiskesesongen fra 1. juni til 31. august. f) Etablere ny campingplass på passende sted ved elva Da fisket er en viktig inntektskilde for det lokale næringslivet og grunneiere i kommunen, bør det legges til rette for at Gaula fiskecamp erstattes av en ny campingplass. Dette vil bidra til at influensområdet forblir et område som er tilgjengelig og attraktivt både for tilreisende og lokale fiskere. 2.1.2 Gjennomførte konfliktreduserte tiltak De tiltakene som ble gjennomført, er færre og mindre omfattende enn de som ble anbefalt i forkant av prosjektet (kapittel 2.1.1), men det ble utført flere avbøtende tiltak i forhold til elvas nærområder: a) Unngå trafikkstøy i nærområdene til elva Dette er i noen grad gjennomført, ved at det er naturlige forhøyninger langs store deler av strekningen. Vegetasjonen mellom vegen og elva er også i stor grad blitt beholdt. Det er for øvrig ikke sattopp noen støysjermer der det ikke er forhøyninger, for eksempel ved Søberg eller på brua som går over Loddbekken. b) Unngå tilslamming av elvevannet i fiskesesongen og gytesesongen Dette ble i stor grad gjennomført, og ingen fiskere mente at anleggsperioden førte til tilslamming av elvevannet. c) Unngå å sperre atkomst til fiskeplasser ved elva Det er ingen avkjøring ved Prestegardsvaldet og fiskerne må derfor kjøre en omvei når de skal fiske der. E6-Melhus har ellers i liten grad påvirket atkomsten siden gamle driftsveier er bevart. d) Redusere tap av natur Dette er delvis ivaretatt ved at vegetasjonen langs elvebredden ble godt bevart i forbindelse med byggingen av E6-Melhus. e) Unngå lyspåvirkning fra vegen Tiltaket er ikke gjennomført, det står lys vendt ut mot elva, og de er ikke slukket i fiskeperioden (1.juni- 31.august). f) Etablere ny campingplass på passende sted ved elva Dette er ikke gjennomført. SWECO NORGE AS Side 14

2.2 Metode Det ble gjort en ny spørreundersøkelse i veiens driftsfase. Undersøkelsen var lagt opp etter samme mal som forundersøkelsen. Forskjellen var at vi spurte om hvordan den nye veien har påvirket det opplevelsesmessige utbytte av fisketuren(e) og hva fiskerne ønsket å forandre på. 2.3 Resultater fra spørreundersøkelsen Tabell 2.1: Lokale fiskere og tilreisende i undersøkelsesmaterialet. Antall spurte 25 Antall lokale 11 Antall tilreisende (bosted over 1 mil fra fiskested) 14 12 11 1 9 8 7 6 5 5 4 2 1 ingen negativ påvirkning litt negativ påvirkning klar negativ påvirknning driftsperioden anleggsperioden Figur 2.1: Andel av de spurte som mener at veien ikke har hatt påvirkning, har litt negativ påvirkning eller klar negativ påvirkning på opplevelsen av fisketuren. Det er skilt mellom anleggsfase og driftsfase. Flertallet synes veien har hatt en negativ innvirkning på det opplevelsesmessige utbyttet av fisketuren, men bare 25 % av de spurte mente at ny E6 har en klar negativ påvirkning. Av figur 2.2 ser vi at dette i vesentlig grad skylles støy fra veien. SWECO NORGE AS Side 15

16 14 14 12 1 8 6 4 4 4 2 støy forrurensning vanskelig ankomst 1 1 gennerelt redusert natur opplevelse 1 1 1 lys påvirkning støv driftsperioden anleggsperioden Figur 2.2: De spurtes syn på hva med den nye veien som er negativt for opplevelsen. 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % ingen negativ påvirkning litt negativ påvirkning klar negativ påvirknning tilreisende lokale Figur 2.3: De tilreisende og de lokale fiskernes oppfattelse av forstyrrelse av den nye veien. De lokale synes i mye større grad enn turistene at E6-Melhus påvirket det opplevelsesmessige utbytte av fikseturene. Dette kan det være flere grunner til. En mulig årsak er at de tilreisende som syntes veien var sjenerende, kan ha lagt fisketuren til et annet sted. Av de fiskerne som ble intervjuet, var det kun tre som ikke ønsket å fiske i området videre. Av de tre var det to som hadde tenkt å søke andre steder på grunn av leirfarget vann i Gaula ved Melhus. Dette hadde ingen sammenheng med den nye veien. SWECO NORGE AS Side 16

2.4 Diskusjon Undersøkelsen viser at tilreisende ikke er veldig sjenerte av vegen. Dette kan skyldes at de som eventuelt ble forstyrret, har funnet nye steder å fiske. Forundersøkelsen ga indikasjon på dette. Før veien ble bygd hadde campingen omlag 46 gjestedøgn døgn pr år, hvor over halvparten var utlendinger. Selv om området ikke har noe alternativt overnattingssted med så stor kapasitet, var camping kun savnet av fire personer. Dette kan bety at de som tidligere bodde på campingen har måttet finne seg nye fiskesteder, og dermed ikke ble med på denne spørreundersøkelsen. 6 4 % 2 Anleggsfase Driftsfase Ingen negativ påvirkning Litt negativ påvirkning Klar negativ påvirkning Velger annet fiskested Figur 2.4: Fiskernes forventning av konflikt. (Resultat fra undersøkelsen gjort før veibyggingen startet). Undersøkelsen viser at de som fisker nå er mindre påvirket av veien enn det forundersøkelsen antydet. Tiltak som vern om vegetasjon og støydemping er også faktorer som må antas å ha hatt en positiv effekt. Resultatene må tolkes i lys av at det var andre personer som ble intervjuet i forundersøkelsen enn de som fisket i området etter at veien var bygd. SWECO NORGE AS Side 17

8 6 % 4 Anleggsfase Driftsfase 2 Støy Forurensning av elvevannet Vanskeligere adkomst til elva Redusert naturopplevelse Lyspåvirkning Figur 2.5: Fiskernes forventning av hvilke faktorer som ville bli mest negativ. (Resultat fra undersøkelsen gjort før veibyggingen startet). Før E6-Melhus ble bygget, fryktet en vesentlig part av fiskerne forurensning av elvevannet, vanskeligere adkomst, redusert natur opplevelse, lyspåvirkning og støy. I Etterkant at det er nesten bare støy som reduserer fiskeopplevelsen. Fiskerne trodde også at anleggsperioden skulle påvirkefiske opplevelsen mye, noe som fiskerne intervjuet etterpå ikke mente var tilfellet. 3 LITTERATUR Bergan, P.I., Nastad, A.T., Dolmen, D., Kjærstad, G., Ødegaard, F. og Hanssen, O., 21. Ny E6 i Melhus på strekningen Jagtøyen Skjerdingstad. Forundersøkelser innen naturmiljø og friluftsliv. Statkraft Grøner, rapport SG-55761 Korsen, I. og T. Skotvold, 1984. Fiskeproduksjon og forurensning i Nedre Gaula. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport 2-1984. Nastad, A.T., 22. Fisk i Loddbekken og Brubakkbekken, Forundersøkelser. Statkraft Grøner, rapport SG-559611. SWECO NORGE AS Side 18