Versjon: 1.4. Sluttrapport. Eierstrategi Oppgavedeling i Helse Midt- Norge RHF

Versjon: 1.4 Eierstrategi 2010 Oppgavedeling i Helse Midt- Norge RHF Godkjent: Prosjektgruppen Dato:10.12.2007

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 4 1.1 OPPDRAGET... 4 1.2 VIKTIGSTE RESULTATER FRA ANALYSE/KARTLEGGING... 4 1.3 PROSJEKTGRUPPENS VURDERING OG ANBEFALING... 5 2 STRATEGISK FORANKRING... 6 3 OPPDRAG... 6 3.1 EFFEKTMÅL:... 6 3.2 RESULTATMÅL:... 6 3.3 FORSTÅELSE AV OPPDRAG... 7 3.3.1 Oppsummering...9 3.4 TILNÆRMINGSMÅTE... 10 3.4.1 Kvantitativ/analytisk... 10 3.4.2 Kvalitativ... 10 4 STYRING, ORGANISERING OG ARBEIDSFORM... 10 5. ANALYSER/KARTLEGGINGER... 11 5.1 PASIENTRETTIGHETSLOVEN... 11 5.1.1 Oppsummering... 12 5.2 LOKALSYKEHUSMELDINGEN... 12 5.2.1 Oppsummering... 13 5.3 EIERSTRATEGI REGIONAL UTREDNING... 13 5.3.1 Lokalsykehus... 13 5.3.2 Tilleggsoppgaver... 14 5.3.3 Regionale og nasjonale funksjoner... 14 5.3.4 Pasientforløp... 14 5.3.5 Oppsummering... 15 5.4 KREFT I MIDT-NORGE... 15 5.4.1 Oppsummering... 17 5.5 OPERATIV BEHANDLING AV PASIENTER MED SYKELIG OVERVEKT I MIDT-NORGE... 17 5.5.1 Oppsummering... 17 5.6 MEDISINSKE SPESIALITETER FORDELT I MIDT-NORGE... 17 5.6.1 Oppsummering... 20 5.7 FAGRÅD/FAGLIGE NETTVERK... 20 5.7.1 Oppsummering... 21 5.8 SPESIALISTHJEMLER FORDELT PÅ ULIKE HELSEFORETAK... 21 5.8.1 Spesialisthjemler fordelt på de ulike spesialitetene... 23 5.8.2 Oppsummering... 25 5.9 AKTIVITET/VOLUM... 25 5.9.1 Mest brukte elektive DRG ved St. Olavs Hospital HF i 2006... 26 5.9.1.1 Oppsummering... 27 5.9.2. Polikliniske konsultasjoner rangert etter antall pr hoveddiagnoseområde i 2006... 27 5.9.2.1 Oppsummering... 28 5.10 VENTETIDER... 29 5.10.1 Oppsummering... 29 5.11 PASIENTSTRØMMER... 29 5.11.1 Endring antall DRG poeng fra 2004 til 2006... 30 5.11.1.1 Oppsummering... 33 5.11.2 Endring i forbruk av DRG... 33 2

5.11.2.1 Oppsummering... 33 5.11.3 Endring i antall polikliniske konsultasjoner fra 2004-2006... 34 5.11.3.1 Oppsummering... 35 5.11.4 Endring i forbruk av polikliniske konsultasjoner (avtalespesialister medregnet for 2006)... 36 5.11.4.1 Oppsummering... 37 5.12 MØTER MED ULIKE HF, FAGGRUPPER, ANSVARLIG PERSONELL... 37 5.12.1 Møte med ortopeder fra ulike HF... 37 5.12.2 Møter med de ulike HF... 37 5.12.2.1 Oppsummering fra møter med ledelsen i Helse Nord- Trøndelag HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF... 37 5.12.2.2 St. Olav Hospital HF... 41 5.12.3 Fagansvarlig akutt medisinsk kjede ulike HF... 41 5.12.3.1 Oppsummering... 41 5.13 NY FINANSIERINGSMODELL... 41 15.3.1 Vedtak i styret for St. Olav om ny finansieringsmodell... 42 5.13.2 Oppsummering... 43 5.14 INNLEGGELSE... 43 5.14.1 Oppsummering... 44 5.15 OPPSUMMERING KAPITEL 5... 44 6. PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER... 46 6.1 FLYTTING AV OPPGAVER FRA ST. OLAV HOSPITAL HF TIL ANDRE SYKEHUS I REGIONEN... 47 6.2 REDUKSJON AV PASIENTSTRØM TIL ST. OLAV HOSPITAL HF FOR PASIENTER SOM KAN FÅ SIN UTREDNING, BEHANDLING OG REHABILITERING I EGET HELSEFORETAK... 48 7. PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALINGER... 49 7.1 TILTAK... 49 7.1.1 Økonomiske virkemidler... 49 7.1.2 Fagråd/fagnettverk/satellitter... 50 7.1.3 Pasientforløp... 51 7.1.4 Styring av legehjemler... 51 7.1.5 Oppgaver som enten kan flyttes ut av St. Olav Hospital HF eller være i nettverk med andre helseforetak... 52 Referanser:... 54 3

1 Sammendrag 1.1 Oppdraget 1 Prosjektgruppen skal innen prosjektperioden legge fram forslag til oppgaver som kan flyttes fra St Olavs Hospital HF til andre sykehus i regionen. 2 Prosjektet skal utarbeide en tiltaksplan for hvordan foretakene kan legge til rette for at pasienter (og deres primærleger) i større grad velger å benytte seg av lokalsykehusfunksjonen i eget foretak. 1.2 Viktigste resultater fra analyse/kartlegging Prosjektgruppen har prøvd å vise en metode for hvordan en kan nærme seg spørsmål om oppgavedeling mellom helseforetak Prosjektgruppen mener de har levert forslag til tiltak for endring av pasientstrømmen mellom St. Olav Hospital HF og naboforetakene Prosjektgruppen leverer også en liste over oppgaver som kan flyttes ut av St. Olav Hospital HF/være i nettverk med andre helseforetak, men gruppen vil ikke foreslå ren strukturtenkning, flytting av oppgaver, uten at de viktigste forutsetninger er til stede, så som fagråd og faglige nettverk. Spørsmålet om flytting av oppgaver må ikke gravlegges, men bør først bringes på bane når forutsetningen om fagråd/faglige nettverk er innfridd Listen over disse oppgavene er innspill fra helseforetakene Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF: Lokalsykehusoppgaver o Ortopedi o Generell kirurgi o Føde-, gynekologi o Urologi o Øye/ØNH Tilleggsoppgaver o Revmakirurgi o Neurologi o Gynekologisk Kirurgi o Metastase kirurgi i skjelett o Barnemedisin o Karkirugi/Thoraxkirurgi/Gastrokirurgi o Bryst- og endokrinkirurgi Helse Midt-Norge RHF har besluttet å innføre en ny finansieringsmodell fra 2008. Modellen bygger opp om regionens sørge for ansvar. Modellen gir helseregionen anledning til å benytte økonomiske virkemidler for å realisere tiltak både angående punkt 1 og 2 i oppdraget Etablering av ulike tilbud i de ulike helseforetak krever tildeling av legespesialisthjemler. Fordeling av medisinske spesialisthjemler mellom de ulike helseforetak i Midt-Norge har blant annet historiske forklaringer. Prosessen med fordeling av hjemler vil i framtiden kunne 4

brukes aktivt til å styre oppgaveplassering. Det regionale helseforetaket er eier av spesialisthjemlene, og kan således både dele ut og dra inn hjemler (Lov om spesialisthelsetjeneste, 4-2, legefordeling) Analyser viser at det er øyeblikkelig hjelp opphold fra naboforetakene som øker ved St. Olav Hospital HF. Det bringer spørsmålet om hvordan en kan påvirke den akutte medisinske kjede til å bringe lokalsykehuspasienter til egne sykehus, i stedet for at de blir brakt til regionsykehuset. Kommunal legevaktsentral er den styrende instans På den andre siden har det skjedd beslutninger (kreftkirurgi) i styret for Helse Midt-Norge RHF, en faglig utvikling innenfor hjertemedisin (Perkutan koronar intervensjon/pci), som har en sentraliserende effekt. Det tilsier også en økning av øyeblikkelig hjelp innleggelser ved regionsykehuset Oversikt over hvordan de medisinske spesialiteter er fordelt mellom helseforetakene i regionen, viser at Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord- Trøndelag HF har like store muligheter til å gi tilbud på lokalsykehusnivå. Når pasienter drar til St. Olav Hospital HF for å få lokalsykehustilbudet sitt her, framfor i eget helseforetak, er det ikke av medisinske grunner Samtidig må vi huske at sykehuset i Ålesund er noe mer avansert tilbudsmessig enn sykehusene i Levanger og Molde, fordi de både har kreftavdeling og avdeling for nyfødtmedisin 1.3 Prosjektgruppens vurdering og anbefaling Det viktigste tiltaket for å legge til rette for at pasienter (og deres fastleger) i Helse Nord- Trøndelag HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF, benytter lokalsykehusfunksjonen i eget foretak, er etter prosjektgruppens mening, tiltak hvor en bruker økonomiske virkemidler Helseregionens nye finansieringsmodell gir muligheter for å justere betaling etter endringer i pasientstrømmen Hovedansvaret for endring av pasientstrømmen må ligge hos Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF (pasientens bostedsområde). Helseregionen må bidra med å gjøre dem i stand til å ta dette ansvaret, for eksempel ved tildeling av hjemler Bruk av dette virkemidlet vil kreve at de lokale helseforetak legger fram troverdige planer med klare mål og klare ansvarsforhold St. Olav Hospital HF må på alle nivå støtte denne planen og bidra til at de ønskede resultater blir nådd. Slike planer er også avhengig av fagnettverk. Den nye finansieringsmodellen gir også Helse Midt-Norge RHF mulighet til å flytte oppgaver ut/inn av de ulike helseforetak Bruk av finansieringsmodellen i slike sammenhenger vil kreve etablering av fagråd/faglige nettverk. Disse må få sitt mandat fra linjeorganisasjonen Regionale fagråd/faglige nettverk, er et nødvendig virkemiddel for å skape de forutsetninger som må være tilstede for et godt samarbeid, utvikling av kvalitet og kompetanse. På denne måten kan en knytte gode faglige miljø sammen, som både gjensidig vil styrke hverandre og dra nye miljø med seg Fordelingen av spesialisthjemler kan aktivt bli brukt som et virkemiddel for å styre oppgavedelingen i regionen (gjelder i sørge for rommet) Gjennom møter med de ulike helseforetak har vi kartlagt mulige oppgaver som kan fordeles mellom St. Olav og de andre helseforetak på en annen måte enn i dag. Dette vil kreve egne prosesser. 5

2 Strategisk forankring Helse Midt-Norges eierstrategi ble vedtatt med presiseringer av Styret 30.mai 2006 (sak 41/06). Som oppfølging av vedtaket har Helse Midt-Norges ledelse besluttet å opprette et program for gjennomføring av eierstrategien. I dette programmet opprettes en rekke prosjekter. Dette prosjektet er utledet av følgende del-vedtak i saken: Styret ønsker å få seg forelagt en plan for funksjonsfordeling mellom sykehusene i Helse Midt-Norge, inkludert en plan for hvilke funksjoner som skal flyttes ut fra St Olavs Hospital HF. Dette i tråd med gjeldende forutsetninger. Målet er å sikre lokalsykehusene i Helse Midt- Norge attraktive tilleggsoppgaver. I henhold til den vedtatte eierstrategien skal alle sykehus ha lokalsykehusoppgaver, også St Olavs Hospital HF. I tillegg kan sykehusene ha tilleggsoppgaver (-funksjoner) fordelt etter regionens behov og prioriteringer. Vedtaket søker å sikre at tilleggsoppgaver legges til de mindre sykehusene i regionen slik at man sikrer gode fagmiljøer, interessante arbeidsoppgaver og tilhørende god rekruttering av kritisk kompetanse til disse sykehusene. En konsekvens av dette vil bli å kunne sikre befolkningen i opptaksområdet trygghet og gode lokalsykehustjenester. St Olavs Hospital HF har også en rekke definerte universitetssykehusoppgaver som ikke inngår i dette oppdraget. Styret for St Olavs Hospital har i brev til Helse Midt-Norge RHF pekt på at St Olavs Hospital HF i dag utfører lokalsykehusoppgaver for pasienter fra Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF sine opptaksområder. Dette er ikke bare pasienter fra grensetraktene til St. Olav Hospital HF. Styret har pekt på at det bør være et prioritert område å sikre at disse pasientene blir handtert i eget foretak, og gjennom det både redusere presset på St. Olav Hospital HF og styrke grunnlaget for lokalsykehusene. I perioden fra eierstrategien ble vedtatt og til styret vedtok å sette i gang dette prosjekt, hadde den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge RHF blitt forverret. Dette la og legger fortsatt sterke føringer for å identifisere kostnadseffektive løsninger, og tilsvarende begrensninger i mulighetene til å gjennomføre kostnadskrevende tiltak. 3 Oppdrag 3.1 Effektmål: Prosjektet skal bidra til en fremtidsrettet og effektiv funksjonsfordeling av tilleggsoppgaver mellom sykehusene i regionen. Gjennom å tilføre oppgaver til lokalsykehusene settes fagmiljøene ved de mindre sykehusene i bedre stand til å rekruttere nødvendig kompetanse. Dette bidrar til å styrke lokalsykehusenes stilling samt å sikre kvaliteten på de tjenestene Helse Midt-Norge leverer til befolkningen. Videre ønsker man å tilstrebe et aktivitetsnivå som er godt tilpasset kapasiteten på det enkelte sykehus. 3.2 Resultatmål: 6

1. Prosjektgruppen skal innen prosjektperioden legge fram forslag til oppgaver som kan flyttes fra St Olavs Hospital HF til andre sykehus i regionen. 2. Prosjektet skal utarbeide en tiltaksplan for hvordan foretakene kan legge til rette for at pasienter (og deres primærleger) i større grad velger å benytte seg av lokalsykehusfunksjonen i eget foretak. I dette prosjektet forutsettes det at forslagene ikke skal påføre økte kostnader på regionalt nivå, og forslag som kan redusere kostnader for regionen skal ilegges særlig vekt. Dette betyr at enhetskostnaden skal være lik eller lavere ved å flytte en oppgave fra St Olavs Hospital HF til annet helseforetak. Videre må kostnadsforholdene være slik at når et tilbud fjernes fra St Olav Hospital HF, fjernes også kostnadene knyttet til tilbudet. Forslagene skal ikke redusere kvaliteten på tjenestene som gis til befolkningen. Alle utredningsprosjekter i regi av dette programmet skal levere en rapport som bygger på følgende aktiviteter: Kartlegging av status på området Definere handlingsalternativer Utrede kvalitetsforskjeller mellom alternativene Utrede økonomiske forskjeller mellom alternativene Anbefale alternativ Foreslå gjennomføringsplan Utvikle og samordne kommunikasjonstiltak/strategier i tråd med felles kommunikasjonsplan for eierstrategien. I tillegg til de generelle kravene for utredningsprosjekter gitt over, vil det i dette prosjektet også kreves spesielt fokus på følgende konsekvenser: Utdanning av helsepersonell (grunn-/videre og etterutdanning), forskning og samarbeid med universitet og høyskoler på fagområder tilhørende de oppgaver som flyttes. Behandlingsforløp og samarbeid i hele behandlingskjeden; grensesnitt mot førstelinjetjenesten, mellom sykehus og mellom kjerneaktivitet og tilhørende støttefunksjoner. Pasientstrømmer og bruk av fritt sykehusvalg opp mot utnyttelse av kapasitet. 3.3 Forståelse av oppdrag Prosjektgruppen tok tidlig opp hvordan oppdraget skulle forståes. Det ble avklart i møte med daværende fungerende fagdirektør at oppdraget/prosjektet skal gjelde somatikk, da det utarbeides en egen revisjon av psykiatriplanen. Samtidig må prosjektet ta hensyn til de andre delprosjektene i 2010 som allerede er styrebehandlet. Det er viktig at St. Hospital HF fyller sin oppgave som utdanningsinstitusjon for leger. Sykehuset må ha rom for den del av spesialiseringen for leger som kun regionsykehuset kan fylle (type 1 oppgaver). På denne bakgrunn ble følgende notat oversendt styringsgruppen: Følgende resultatmål, gjengitt ovenfor, er oppgitt i oppdragsbeskrivelsen: 7

1) Prosjektgruppen skal innen prosjektperioden legge fram forslag til oppgaver som kan flyttes fra St Olavs Hospital HF til andre sykehus i regionen. 2) Prosjektet skal utarbeide en tiltaksplan for hvordan foretakene kan legge til rette for at pasienter (og deres primærleger) i større grad velger å benytte seg av lokalsykehusfunksjonen i eget foretak. Prosjektgruppen mener pkt 2 er lettere å forstå enn pkt. 1. Bakgrunnen for pkt. 2 er, etter gruppens mening, det faktum at befolkningen i kommuner tilhørende nedslagsfeltet til et annet helseforetak, men samtidig geografisk nært St. Olav Hospital HF, bruker sykehus i dette helseforetaket som lokalsykehus, framfor de sykehus som er i eget foretak. Dette er allerede dokumentert, blant annet i pasientstrømanalyser, utarbeidet som bakgrunnsmateriale for 2010 prosjektet. En ny problemstilling kan være å kartlegge om befolkningen i andre kommuner enn de geografisk nære, også benytter St. Olav HF framfor eget HF. Videre hvilke valg/preferanser ligger bak en slik utvikling? Når St. Olav Hospital HF blir benyttet som lokalsykehus av befolkningen som tilhører nedslagsfeltet til andre helseforetak, påvirker det både tilbud, kapasitet og økonomi hos alle berørte sykehus. Resultatmålet sier ovennevnte beskrivelse er et faktum. Gruppen skal ikke påvise om det er slik eller ikke, men finne tiltak som gjør at befolkningen velger eget helseforetak/sykehus, framfor å velge lokalsykehusfunksjonen i annet helseforetak. Gruppen finner pkt. 1 mer krevende å forstå, da det kan finnes mange tolkningsmuligheter og derav konsekvenser. Derfor finner vi det nødvendig å ta forståelsen av punktet opp med sekretariatet/styringsgruppen. Dette vil ha betydning for det videre arbeid. Blant annet står følgende: legge fram forslag til oppgaver som kan flyttes fra St Olavs Hospital HF til andre sykehus i regionen. Vi forstår det videre slik, at en eventuell flytting fra St. Olav Hospital HF, blant flere forutsetninger, skal styrke lokalsykehusfunksjonen ved det sykehuset som mottar denne utflyttede oppgaven. En må/kan skille mellom eksisterende oppgaver/nye oppgaver. Vi ser følgende tolkningsmuligheter: rykke opp ved roten (strukturell fremgangsmåte) - Der må finnes oppgaver, primær og/eller støtteoppgaver som i dag (kun) er ved St. Olav Hospital HF. Denne oppgaven må avvikles ved St. Olav Helseforetak HF og bli flyttet ut til et annet/eller flere andre helseforetak - Nye oppgaver kan en selvsagt bevisst legge til et annet foretak enn St. Olav Hospital HF om det er mulig 8

spre oppgaven på flere helseforetak, men ikke alle (prosessuell eller kombinert strukturell/prosessuell framgangsmåte) - Eksempel på en slik organisering kan samarbeid innen kreft være. Vi har kun en kreftavdeling i regionen, men St. Olav Hospital HF har tatt/og tar totalansvar for avdeling i Ålesund (inkludert kvalitet). Nøkkelord her er blant annet nettverk/satellitt/pasientforløp og digital infrastruktur som støtter opp - Et annet eksempel kan være organiseringen av fedmekirurgien. Denne er lagt til 3 ulike sykehus. Sykehusene i Namsos, Trondheim og Ålesund, mens St. Olav Hospital HF er motor i aktuelle nettverk - Det er nevnt at thoraxkirurger ved St. Olav Hospital HF reiser til andre helseforetak og foretar operasjoner (fagpersonen beveger seg i nettverket, i motsetning til pasienten, som i slike tilfeller kan være i ro). Slike løsninger gir både økt kapasitet, fleksibilitet og bedre kvalitet. Meldingen Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede er et viktig grunnlagsdokument (se senere) I sin oppsummering sier utvalget bl.a. følgende: Arbeidsgruppa mener den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres av en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. En slik tilnærming er krevende. Forpliktende nettverk og godt tilrettelagte, forutsigbare behandlingskjeder krever god ledelse på alle nivåer, gode utviklings- og omstillingsprosesser, kompetansemessige tiltak i alle ledd og god internkontroll. En kan oppfatte dette som om utvalget mener prosessuell tenkning eller kombinert strukturell/prosessuell tenkning (nettverkstenkning) er mer fruktbar enn ren strukturell ( rykke opp ved roten ) tenkning? Styringsgruppens tilbakemelding var at en skulle konsentrere seg om å finne volumoppgaver som enten kunne flyttes ut av St. Olav Hospital HF til andre helseforetak eller være mer synlig i nettverk. 3.3.1 Oppsummering Prosjektgruppen ba styringsgruppen om tilbakemelding på om hvordan en skulle forstå pkt. 1 i oppdraget. I sin tilbakemelding sa styringspruppen at en skulle konsentrere seg om å finne volumområder (områder med mange pasienter og som allerede har tilbud ved alle helseforetak) og ikke benytte tankegangen rykke opp ved roten (finne oppgaver som kun er ved St. Olav Hospital for så å foreslå en eller flere av disse flyttet ut) 9

Det betyr at prosjektet må påvise diagnoseområder/volumoppgaver ved St. Olav Hospital oppgavene kan deles på andre helseforetak/sykehus. Det betyr oppgavedeling, ikke oppgavefordeling. 3.4 Tilnærmingsmåte Prosjektgruppen har valgt en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ tilnærmingsmåte. På denne måten vil en samle inn grunnlagsdata av ulik karakter som samlet sett vil gi et bilde av de endringer som har skjedd mellom helseforetakene i regionen de senere år. Dette vil kunne gi grunnlag for forslag og tilrådninger som skal oppfylle oppdraget. 3.4.1 Kvantitativ/analytisk Her tar en for seg ulike variabler som gir et bilde av nåværende situasjon. For å danne seg et bilde av hvilke tilbud sykehusene gir ser en på dagens fordeling av medisinske spesialiteter og legehjemler. Opprettelse av nye legehjemler er regulert i Norge og styres av Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR). En legehjemmel vil være en første beveger for de tilbud et helseforetak skal gi. Derfor er det viktig å se hvordan de er fordelt i Midt-Norge. Oversikt over aktivitet, både volum og forholdet bosted/behandlingssted, er nødvendige data for å danne seg et bilde av pasientstrømmer. Pasientstrømmene vil være styrt av ulike forhold som medisinsk kompetanse ved de ulike sykehus, medisinsk praksis, kommunikasjoner, arbeidsmarked samt geografi. Det er også nødvendig å være klar over de viktigste lover og forskrifter som vil kunne påvirke hvilke tilrådinger en kan gi 3.4.2 Kvalitativ Det vil være nødvendig å supplere kvantitative data med kvalitative data for å danne seg et fullstendig bilde av situasjonen. Disse data er innhentet gjennom møter og/eller samtaler med de ulike helseforetak, grupper eller enkelt personer. Samtidig har vi gjennomgått de viktigste utredninger som er kommet både på nasjonalt og regionalt nivå. 4 Styring, organisering og arbeidsform Prosjektet er del prosjekt i Eierstrategi 2010. Prosjektet har felles styringsgruppe med alle andre del prosjekter. Stryringsgruppens sammensetning: Prosjektgruppens sammensetning: Fagdirektør Odd Veddeng, Helse Sunnmøre HF, leder for utvalget Medisinsk sjef Christian Bjelke, Helse Nordmøre og Romsdal HF Konstituert sjefslege Inger Williams, St Olavs Hospital HF Helsefaglig rådgiver Kristian Hveem, Helse Nord-Trøndelag HF Informasjonssjef Marit Kvikne, St. Olavs Hospital HF Kommunelege Leif Langdahl, Hitra kommune Seniorrådgiver Reidar Tessem, Helse Midt-Norge RHF, sekretær Øystein Bjørnes, Det regionale brukerutvalg Rikard Olsvik, Det regionale brukerutvalg (ikke hatt kontakt) 10

Utvalget har hatt 6 fellesmøter. Representanter for utvalget har hatt møter med ledelsen i alle helseforetak. 5. Analyser/kartlegginger 5.1 Pasientrettighetsloven Lov om pasientrettigheter, datert den 1. juli 2001, er 2-4, Rett til valg av sykehus, er aktuell i denne sammenheng. Her heter det: Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus eller distriktspsykiatrisk senter, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Fritt sykehusvalg sin hjemmeside (se referanse) sier blant annet følgende om når kan en velge sykehus: Rett til fritt sykehusvalg oppstår i forbindelse med planlagt behandling, det vil si når en pasient blir henvist til sykehus av en primærlege eller legespesialist. I øyeblikkelig hjelp situasjoner hvor pasienten har behov for behandling umiddelbart, har pasienten ikke rett til å velge sykehus. Pasienten får imidlertid rett til å velge sykehus når den akutte situasjonen er over. Pasienten kan benytte seg av retten til fritt sykehusvalg ved de forskjellige trinnene i helsehjelpen. Det vil si at vurdering av pasientens helsetilstand kan skje på ett sykehus, pasienten kan få utført en operasjon ved et annet og motta rehabilitering ved et tredje sykehus. Pasienten har med andre ord mulighet til å skifte sykehus underveis. Helsepersonellet må imidlertid kunne vurdere om det er medisinsk forsvarlig å avbryte behandlingen. For den enkelte pasient vil det være krevende til enhver tid å ha oversikt over tilbud som blir gitt ved de enkelte sykehus, selv om myndighetene og helseforetakene/sykehusene legger til rette med ulike typer informasjonstiltak. Den viktigste advokat for pasienten vil være fastlegen. I en øyeblikkelig hjelp situasjon vil de valg kommunelegevakta og/eller AMK og ambulansen gjør, være avgjørende for ved hvilket sykehus en pasient blir undersøkt/behandlet. Oppstår situasjonen i Stjørdal, vil pasienten enten bli brakt til St. Olav Hospital HF eller sykehuset i Levanger, om ikke den medisinske situasjon tilsier kun ett av de to. Når det gjelder punktet om valg av behandlingsnivå, vil vi måtte ta hensyn til at St. Olav Hospital HF både er lokalsykehus og regionsykehus. Det betyr at det er svært vanskelig, for ikke si umulig, å nekte en pasient å benytte denne retten med begrunnelse i at de da vil få et tilbud på høyere behandlingsnivå. Ved poliklinisk undersøkelse/behandling, vil retten til å velge, gjelde på samme måte som for en planlagt innleggelse. 11

5.1.1 Oppsummering Pasientrettighetsloven gir befolkningen rett til valg av sykehus innenfor de områder hvor undersøkelse/behandling/rehabilitering er planlagt, i motsetning til en øyeblikkelig hjelp innleggelse Valget skal ikke føre til et høyere behandlingsnivå, noe som er kompliserende i forholdet mellom St. Olav Hospital og de andre lokalsykehus. St. Olav Hospital er lokalsykehus og grensene mellom behandlingsnivåene er, som nevnt ovenfor, usynlige. 5.2 Lokalsykehusmeldingen Arbeidsgruppen for Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede avga den 19. mars 2007 en sluttrapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunnen for denne arbeidsgruppen var at Regjeringen har vedtatt at ingen lokalsykehus skal legges ned. Samtidig ser en behovet for å videreutvikle lokalsykehusene, blant annet med bakgrunn i endringer i demografi, epidemiologi, teknologi og kunnskap. Det viktigste vi merker oss fra meldingen er: 50-70 % av alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelpinnleggelse, kan ferdigbehandles på lokalsykehus Arbeidsgruppa mener den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres av en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer Arbeidsgruppa mener lokalsykehusenes fortrinn, dvs. nærhet og lokalkunnskap, er viktige kvalitetsaspekter, som bidrar til trygghet. Denne kvalitetsdimensjonen må imidlertid balanseres mot andre kvalitetshensyn, og den må ikke gå på bekostning av pasientsikkerhetshensyn Arbeidsgruppa mener at målet om behandling på lavest mulige omsorgsnivå, tilsier at ressursene i helsetjenesten i større grad enn tilfellet er i dag, bør forskyves mot Kommunehelsetjenesten Vi finner følgende inndeling av den akuttmedisinske kjede: Nivå 1: Prehospitale tjenester; ambulanse, lokalt akuttmedisinsk team og luftambulanse Nivå 2: Akuttsykehus Nivå 3: Traumesenter Nivå 4: Rehabilitering 12

Når det gjelder nivå 3: Traumesenter, foreslår utvalget ett slikt senter i hver region For å ta i mot traumepasienter foreslår arbeidsgruppen følgende struktur - Lokalsykehus med akuttfunksjoner - Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (hovedvekt på indremedisinske akuttfunksjoner) Viktige premisser i vårt arbeid er arbeidsgruppens uttalelser om behandlingskjeder og nettverk, mens strukturen på lokalsykehusenes akuttfunksjoner bl.a. vil avhenge av hvordan Helse Midt-Norge RHF sluttfører sin rapport om kirurgisk beredskap. 5.2.1 Oppsummering Meldingen sier 50-70% av alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelpinnleggelse kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Behandlingskjeder og nettverk er et viktig supplement til tradisjonell struktur tenkning når det gjelder inndeling og organisering av sykehus/foretak Arbeidsgruppa mener at målet om behandling på lavest mulige omsorgsnivå, tilsier at ressursene i helsetjenesten i større grad enn tilfellet er i dag, bør forskyves mot Kommunehelsetjenesten Gruppen foreslår to typer lokalsykehus: - Lokalsykehus med akuttfunksjoner - Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (hovedvekt på indremedisinske akuttfunksjoner) 5.3 Eierstrategi regional utredning Helse Midt-Norge RHF sin Eierstrategi melding sier det skal være tre nivåer på regionens sykehusstruktur: - Lokalsykehus - Sykehus med tilleggsoppgaver - Regionale og nasjonale oppgaver Et sykehus kan ha oppgaver på enten sykehusnivå/foretaksnivå/foretaksovergripende/regionalt og nasjonalt. Dette betyr at tidligere begreper som sentralsykehus og fylkesdekkende er utelatt. Vi vil gjengi det viktigste fra meldingens omtale av innholdet i de ulike sykehusnivåene. 5.3.1 Lokalsykehus Alle sykehus i regionen skal tilby følgende tjenester: Døgnåpent mottak av alle pasienter som blir akutthenvist Lavterskel beredskap indremedisin Ø-hjelp for ruspasienter (overdoser og delirtilstander). 13

24-timer`s beredskap for indremedisinske tilstander Elektiv indremedisin Oppfølging av kreftpasienter Voksne pasienter med allmennpsykiatriske lidelser / langvarige lidelser Poliklinisk tilbud til barn og unge med psykiske problemer. Opplærings- og mestringstilbud innenfor de tilbudene sykehuset tilbyr Bildediagnostikk inkl tilgang på CT-us, MR-us og ultralyd. Billedopptak kan skje i annen institusjon hvis avstander er korte. Billedtolkning kan skje andre steder enn ved det aktuelle sykehuset, hele eller deler av døgnet Tilbud til pasienter med kirurgisk/ ortopediske problemstillinger uten krav om 24-timers beredskapsvakt Løpende dialyse(kan også utføres i desentraliserte lokalisasjoner utenfor sykehuset) Tilbud til fødende med lav risiko Poliklinisk tilbud til syke barn og unge Poliklinisk tilbud til kvinner med gynekologiske problemstillinger Støttefunksjoner for å innfri punktene over. 5.3.2 Tilleggsoppgaver Tilleggsoppgaver omfatter alle typer oppgaver som ikke er lokalsykehusoppgaver. En stor andel av disse er elektiv kirurgi. Tiltak: Liste/oversikt over tilleggsfunksjoner som skal vurderes funksjonsfordelt etter definerte prinsipper Kvalitet og økonomi skal være avgjørende Noen funksjoner kan fordeles etter forenklet anbudsprinsipp. 5.3.3 Regionale og nasjonale funksjoner Regionale og nasjonale funksjoner: Vurdere om en skal øke antallet nasjonale universitetssykehusfunksjoner Lage plan over hvilke regionale universitetssykehusfunksjoner vi skal ha Vurdere å etablere elektiv produksjonslinje innenfor ortopedi 5.3.4 Pasientforløp Forbedring av pasientforløp: Helse Midt-Norge er i ferd med å etablere et prosjekt som skal utvikle metoder og planer for hvordan pasientforløp i Helse Midt-Norge RHF skal beskrives. Arbeidet skal inkludere ledelses- og styringsforhold, økonomiske og kvalitative konsekvenser. 14

5.3.5 Oppsummering Sykehusstrukturen i Midt-Norge skal benevnes med begrepene: - Lokalsykehus - Sykehus med tilleggsoppgaver - Regionale og nasjonale oppgaver Alle sykehus i regionen har tilbud tilsvarende listen for lokalsykehus Når det gjelder kirurgi, har beslutningen på bakgrunn av egen rapport om strukturen innenfor dette området, blitt utsatt Dette prosjektet har også til oppgave å finne tilleggsoppgaver som kan flyttes ut av St. Olav Hospital HF Pasientforløp blir ansett som viktig. En er i ferd med å etablere regionalt prosjekt angående dette. 5.4 Kreft i Midt-Norge I sak 46/04 behandlet Styret i Helse Midt-Norge RHF en regional melding om kreftkirurgi. Her siterer vi et dokument som viser oversikt over konsekvenser for ulike grupper kreftkirurgi i Midt-Norge: Kreft i testikkel De kirurgiske prosedyrene kan utføres i alle sykehus i Helse Midt-Norge med spesialist i urologi. Oppfølging med stråle- og/eller cellegiftbehandling skal skje i kreftavdeling. Kreft i prostata Fjerning av prostata krever at avanserte kirurgiske prosedyrer sentraliseres. Metodene er fortsatt under utvikling, og skal fortsatt være sentralisert til Universitetssykehuset i Trondheim. Enklere (transurethrale) prosedyrer kan utføres ved alle sykehus med fast ansatt urolog. Kreft i urinblære Kreftkirurgi til pasientgruppen som krever fjerning av urinblæren og avansert urinavledning sentraliseres pga av behovet for avanserte prosedyrer. Enklere (transurethrale) prosedyrer kan utføres ved alle sykehus med fast ansatte urologer. Kreft i nyre Planlagt kirurgisk behandling utføres av Ålesund sjukehus, Universitetssykehuset i Trondheim og Sykehuset Levanger Planlagt kirurgisk behandling av kompliserte tilstander skal utføres av Universitetssykehuset i Trondheim Kreft i skoldbruskkjertel All planlagt kreftkirurgi i skjoldbrukskjertelen skal utføres ved Universitetssykehuset i Trondheim. (dette punktet er korrigert 9. juni, 2004) Kreft i bukspyttkjertel Antall tilfeller per år er få. Krefttilstandene krever særdeles avansert kirurgi. 15

Kirurgisk primærbehandling av kreft i bukspyttkjertelen skal utføres av Universitetssykehuset i Trondheim. Kreft i lever og gallevei Tilbudet er allerede sentralisert til Universitetssykehuset i Trondheim og det er ikke grunnlag for endringer av denne praksisen. Kreft i spiserør Kirurgisk behandling av kreft i spiserør og i overgangen spiserør/magesekk utføres av Universitetssykehuset i Trondheim. Ikke-kirurgisk lindrende behandling utføres ved alle sykehus med spesialist i medisinsk eller kirurgisk gastroenterologi. Kreft i magesekk Kirurgien er avansert og statistikk fra kreftregisteret viser en reduksjon i antall pasienter med kreft i magesekk. Volumene er relativt lavt og tilbudet bør sentraliseres til Universitetssykehuset i Trondheim. Kreft i brystkjertel Volumet av pasienter med brystkreft er høyt, og det forventes å stige. Brystkreftdiagnostikk er viktig del av tilbudet til kvinner i Helse Midt-Norge. Struktur og antall brystdiagnostiske sentra vill bli fulgt opp av og muligens endret. Volumet tilsier at tilbudet ikke skal ligge ett sted i regionen, men behovet for tilgang til støttetjenester tilsier sentralisering i hvert helseforetak: Ålesund sjukehus, Molde sjukehus, Universitetssykehuset i Trondheim og Sykehuset Levanger. Kreft i endetarm En nylig avlagt doktorgradsarbeid om kirurgisk behandling av kreft i endetarm viser sammenheng mellom kvalitet (overlevelse), systemer for opplæring og bruk av standarder. Behandling kan skje også utenfor Universitetssykehuset i Trondheim : Ålesund sjukehus, Molde sjukehus, Universitetssykehuset i Trondheim og Sykehuset Levanger. Oppfølging med stråle- og/eller cellegiftbehandling skal følges opp i kreftavdeling. Kreft i tykktarm Pasienter med kreft i tykktarm utgjør et stort og økende antall. Det er stor sammenheng mellom kirurgiske prosedyrer for godartede og ondartede tilstander, og volumene må vurderes sammen Den planlagte kirurgien til pasienter med kreft skal skje i avdelinger med minst 2 spesialister i gastrokirurgi. Kirurgisk behandling av pasienter med kjente kompliserende tilstander skal henvises til Universitetssykehuset i Trondheim Metodene for kirurgiske inngrep på tykktarm er under utvikling (laparoskopiske teknikker). Dersom det framskaffes sikker dokumentasjon på at kvaliteten av laparoskopiske teknikker er bedre enn tradisjonell åpen kirurgi vil grunnlaget for beslutning endres. De nye teknikkene vil sannsynligvis kreve sentralisering. Ved sykehuset i Ålesund er det egen kreftavdeling som fungerer i nettverk/satellitt med St. Olav Hospital. Alle sykehus i Midt-Norge har cytostatika poliklinikk. Planen er ikke revurdert etter at den ble styrebehandlet og iverksatt i juni 2004. 16

5.4.1 Oppsummering Styret i Helse Midt-Norge RHF besluttet i 2004 struktur på kreftkirurgien i Midt-Norge Konsekvensen av dette vedtaket er enten status quo eller en sentralisering av denne type kirurgi Denne planen er ikke evaluert etter den ble iverksatt i juni 2004. 5.5 Operativ behandling av pasienter med sykelig overvekt i Midt-Norge Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde følgende vedtak i sak 76/04: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar forslag til Handlingsprogram for Helse Midt-Norge vedrørende pasienter som skal opereres for sykelig overvekt. Det skal opereres 80 pasienter i 2005. Det skal etableres forberedelses- og oppfølgingsopplegg. Handlingsprogrammet skal være dynamisk og oppdateres jevnlig. 2. For å møte det økende behovet for behandling, skal det etableres ikke-kirurgisk behandlingstilbud ved sykelig overvekt både for barn og voksne i Midt-Norge. 3. Det skal iverksettes forsknings- og utviklingsarbeid innenfor kirurgisk og ikkekirurgisk behandling av sykelig overvekt. Handlingsprogrammet det blir referert til sa blant annet følgende om hvor/hvor mange som skulle bli operert hvert år: I Helse Midt-Norge kan kapasiteten økes til 80 pasienter i 2005 med St Olavs Hospital som leder av nettverket for kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Operasjoner fordeles med 40 operasjoner ved St Olavs Hospital, 20 i Helse Nord-Trøndelag/Sykehuset Namsos og 20 i Helse Sunnmøre/Ålesund Sjukehus. Samtidig ble Senter for behandling av pasienter med sykelig overvekt etablert ved St. Olav Hospital HF. Prosjektgruppen mener senteret er å oppfatte som motor i et eget fagnettverk. 5.5.1 Oppsummering Styret for Helse Midt-Norge RHF besluttet i 2004 at de kirurgiske inngrep, angående sykelig overvekt, skulle skje ved sykehusene i Namsos, St. Olav og Ålesund Den kirurgiske delen av oppgaven ble fordelt på få sykehus. Vedtaket må derfor bli oppfattet som et eksempel på aktiv styring, på oppgavedeling Det ble opprettet et eget senter ved St. Olav Hospital HF som skulle fungere som en motor i et eget nettverk for fagområdet. 5.6 Medisinske spesialiteter fordelt i Midt-Norge For å danne seg et bilde av hvilke tilbud de ulike helseforetak/sykehus gir, kan en se hvordan medisinske spesialiteter er fordelt på de ulike helseforetak/sykehus. Et medisinsk tilbud er avhengig av den riktige medisinske kompetanse. 17

I dag styres nye legehjemler og fordelingen av disse gjennom, Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR). NR er en del av sosial- og helsedirektoratet. Opplysninger om dette finner vi på internett (http://www.shdir.no/nasjonalt_rad). De ulike helseregioner får årlig en kvote fra NR til fordeling mellom helseforetak i regionen ( sørge for oppgave). Opprettelse og fordeling av legehjemler er således et sterkt styringsverktøy for hvor de ulike medisinske tilbud skal bli gitt. Legehjemler er inndelt i medisinske spesialiteter. Totalt finner vi 40 ulike medisinske spesialiteter fordelt på foretakene/sykehusene i Midt- Norge. En ny spesialitet, Bryst og endokrinkirurgi, er opprettet og vil således bli spesialitet nummer 41. Antall medisinske spesialiteter ved et helseforetak/sykehus sier noe om aktuelle tilbud befolkningen får, men også noe om bredden og kompleksiteten i de ulike foretak/sykehus. Et foretak/sykehus kan likevel ha tilbud til befolkningen, selv om den aktuelle medisinske spesialitet, gjennom en tildelt legehjemmel, ikke er tilstede. Da gjennom ulike former for samarbeid/nettverk eller ved annen lege med den nødvendige kunnskap. I motsatt fall må befolkningen få sine behov dekket gjennom reise til annet helseforetak/sykehus. Organiseringen av tilbudet skjer også gjennom inngåelse av driftsavtaler mellom det regionale helseforetaket og aktuelle spesialister (avtalespesialist). Antallet og fordelingen av avtalespesialister betyr derfor noe for det totale tilbudet befolkningen får. Tabell 1 Medisinske spesialiteter ved helseforetak i Midt-Norge. NR base juni 2007 1. Anestesiologi 2. Arbeidsmedisin Kun St. Olav 3. Barne- og ungdomspsykiatri 4. Barnesykdommer 5. Fysikalsk medisin og rehabilitering 6. Fødselshjelp og kvinnesykdommer 7. Generell kirurgi 8. Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. 9. Generell kirurgi: karkir. 10. Generell kirurgi: thoraxkir. Kun St. Olav 11. Generell kirurgi: urologisk kir. 12. Generell kirurgi: barnekirurgi Kun St. Olav 13. Hud- og veneriske sykdommer 14. Immunologi og transfusjonsmedisin Kun St. Olav 15. Indremedisin 16. Indremedisin: blodsykdommer 17. Indremedisin:endokrinologi 18. Indremedisin: fordøyelsessykdommer 19. Indremedisin: geriatri 20. Indremedisin: hjertesykdommer 18

21. Indremedisin: infeksjonssykdommer 22. Indremedisin: lungesykdommer 23. Indremedisin: nyresykdommer 24. Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Kun St. Olav (dekkes av tannlege i Ålesund) 25. Klinisk farmakologi Kun St. Olav 26. Klinisk nevrofysiologi Kun St. Olav 27. Medisinsk biokjemi 28. Medisinsk mikrobiologi 29. Nevrokirurgi Kun St. Olav 30. Nevrologi 31. Nukleærmedisin 32. Onkologi Eks. på nettverk/satellitt 33. Ortopedisk kirurgi 34. Patologi 35. Plastikkirurgi 36. Psykiatri 37. Radiologi 38. Revmatologi 39. Øre-nese-halssykdommer 40. Øyesykdommer Tabell 1 viser at det er 40 medisinske spesialiteter ved helseforetakene i Midt-Norge. Det er opprettet en ny spesialitet fra 2005, Bryst og endokrinkirurgi. Denne er ikke publisert i oversikten fra NR. Syv av alle medisinske spesialiteter er kun representert på St. Olav Hospital HF, samtidig som samme foretak har alle spesialiteter. Vi ser at onkologi også er etablert ved sykehuset Ålesund, ved siden av St. Olav Hospital HF. Det gir pasienter fra Møre og Romsdal, med ulike typer kreftbehandling, muligheten til å få denne behandlingen i Ålesund, framfor å reise til Trondheim. Tabell 2 Antallet medisinske spesialiteter fordeler seg på følgende måte på de ulike helseforetak. NR base juni 2007 Helseforetak Antall medisinske Befolkningsområde* spesialiteter St. Olav Hospital HF 40 281 807 innb. Helse Sunnmøre HF 30 129 852 Helse Nordm. og Romsdal HF 28 114 470 Helse Nord-Trøndelag HF 27 131 187 * SSB K3 2007 Tabell 2 viser fordelingen av spesialiteter på helseforetak. Som nevnt ovenfor er alle spesialiteter representert ved regionsykehuset. Samtidig ser vi befolkningsområde for aktuelle helseforetak, slik det fremkommer i SSB K3 2007 Tabell 3 Antallet medisinske spesialiteter fordeler seg på følgende måte på de ulike sykehus. NR base juni 2007 19

Sykehus Antall medisinske spesialiteter Befolkningsområde * St. Olav Hospital HF 40 241 205** Sykehuset Ålesund 30 90 017 Sykehuset Levanger 26 90 900 Sykehuset Molde 25 69 996 Sykehuset Namsos 19 40 287*** Sykehuset Kristiansund 18 44 474 Sykehuset Volda 17 38 835 Orkdal sykehus 10 42 664** * SSB K3 2007/sykehusgrenser er endret i ettertid for Orkdal ** Fordelingen mellom disse to sykehus kan være ukorrekt? Rindal kommune tillagt Orkdal *** Bindal kommune tillagt Namsos Tabell 3 viser antall spesialiteter fordelt på de ulike sykehus i regionen. Samtidig ser vi befolkningsområde for hvert sykehus slik det fremkommer i SSB K3 2007. 5.6.1 Oppsummering St. Olav har samtlige medisinske spesialiteter. Syv av disse er kun på St. Olav. Forholdet mellom sykehusene i Ålesund, Molde og Levanger er nærmest lik i antall spesialiteter, men hvor sykehuset i Ålesund har flest. Onkologi (kreft) er representert ved sykehuset Ålesund Forholdet mellom sykehusene i Volda, Kristiansund og Namsos er på samme måte nærmest lik, hvor sykehuset i Namsos har flest spesialiteter Sykehuset Orkdal har færrest medisinske spesialiteter Foretaksmessig, har naboforetakene til St. Olav Hospital HF, medisinske tilbud på linje med Helse Sunnmøre HF I denne sammenheng vil det være viktig om sykehusene, innenfor det enkelte helseforetak, bruker hverandre der det er medisinsk mulig, og ikke henviser forbi nabosykehuset Ser vi på grunnlagstallene, er den gamle strukturen angående fordeling av somatiske oppgaver, den fylkeskommunale struktur, fortsatt til stede mellom Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Det har tilsynelatende ikke skjedd noen bevisst opprydning her etter helsereformen i 2002. 5.7 Fagråd/faglige nettverk Fagråd/faglige nettverk var vanlig i Midt-Norge før 2002. Etter omorganiseringen har det ikke vært offisiell politikk at regionen etablerte nettverk. Det betyr ikke at der ikke finnes uoffisielle nettverk, samtidig som der er etablert nye offisielle nettverk (senter for behandling av pasienter med sykelig overvekt), men dette er mindre vanlig enn før. Forklaringen på dette ligger i at nettverkene ofte fungerte autonomt, på siden av linjeorganisasjonen. For å danne seg et bilde hvor utbredt dette er andre steder i landet innhentet vi opplysninger fra de andre regionene. Kun Helse Nord RHF hadde et fast opplegg. Fagråd 20

Helse Nord RHF har følgende definisjon av fagråd: Regionale fagråd skal være rådgivende for Helse Nord RHFs administrasjon og styre i spørsmål av faglig art med relevans for behandlingskjeder på tvers av foretaksgrensene, og for oppgavefordeling mellom helseforetakene gi råd om viktige faglige og strategiske veivalg for tjenesten ut fra aktuell situasjon for fagområdet, og med utgangspunkt i nasjonale og regionale planer og vedtak, sette relevante saker på dagsorden være overordnet og samlende for øvrige regionale nettverk innen fagområdet behandle saker på bestilling fra Helse Nord RHF s administrasjon og styre utrede saker som har interesse for alle helseforetakene, og på forespørsel fra enkelt HF dersom direktøren mener HF selv ikke har tilstrekkelig fagkompetanse til å behandle saken. Bestillingen må i så fall gå fra foretaksdirektøren til Helse Nord RHF s administrasjon. Videre er det regler for oppnevning og organisering av fagråd: Helse Nord RHF oppnevner fagrådene i samråd med direktørene i helseforetakene. Fagrådet/Fagrådsmedlemmene oppnevnes for 2 år, med mulighet for flere perioder. Helse Nord RHF kan ha sekretærfunksjonen i fagrådet. Helse Nord dekker møteutgifter og andre fellesutgifter til møter/arrangementer i fagrådets regi innen for godkjent budsjett. Fagnettverk Helse Nord RHF har følgende formål med fagnettverk: kompetansebygging, fagutvikling, forbedringsarbeid, felles forankring av mål og strategier, overvåking av retningslinjer m.v skal være forankret i HFene UNN skal være motoren i slike nettverk Behovet for fagnettverk oppstår i faget Helse Nord RHF vil stimulere til flere nettverk i 2006 Noen nettverk vil ha behov for kun ett møte i året, - andre flere avhengig av situasjonen Søknader om økonomisk støtte skal sendes Helse Nord v/fagdirektøren Helse Vest sier de benytter tidsbegrensede prosjektgrupper i slike sammenhenger. 5.7.1 Oppsummering Etter omorganiseringen i 2002 har fagråd/faglige nettverk vært benyttet mindre som virkemiddel enn før reformen Helse Nord RHF benytter fagråd og fagnettverk. Regionen har egne retningslinjer for disse 5.8 Spesialisthjemler fordelt på ulike helseforetak 21

Fordelingen av legehjemler har sin bakgrunn i Lov om spesialisthelsetjeneste, 4-2. Her heter det blant annet: De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen (se referanser). Når vi ser på fordelingen av somatiske spesialisthjemler med bakgrunn av tall i NR base, finnes flere feilkilder. Basen er dynamisk, og selv om helseforetakene er forpliktet til å oppdatere den, er det ikke sikkert dette skjer hyppig nok. Vi har benyttet tall fra juni 2007. Samtidig vil der kunne være grå hjemler i bruk. Når vi likevel bruker denne basen som grunnlag, er det fordi det er den beste kilde vi har på dette område. Prinsipielt kan vi si at det er en forutsetning med en spesialisthjemmel for å kunne tilby spesialisthelsetjeneste innen et bestemt fagområde. Det er fortsatt større etterspørsel enn tilgang på spesialister, og større skjevfordeling mellom nord og sør, sentrum og periferi. Helse- og omsorgsdepartementet beslutter årlig gjennom Oppdragsdokumentet hvor mange legehjemler som skal deles ut, fordelingen på regionene og hvilke fagområder som skal prioriteres Departementet beslutter også fordelingen mellom spesialister og utdanningsstillinger innen de enkelte fagområder. Hjemlene tildeles de regionale foretakene (er eier av hjemlene) som deretter fordeler disse til de enkelte foretak etter at en har innhentet foretakenes ønsker og behov. Hvert år ligger oppgitt behov i Midt-Norge rundt 2 3 ganger tildelte hjemler. Ved tildelingen legges det vekt på foretakenes prioritering veid opp mot departementets prioriteringer gjennom Oppdragsdokumentet. Hver hjemmel som tildeles får et spesifikt Nasjonalt Råds identifikasjonsnummer (NR id nr). Foretakene er forpliktet til å sørge for at alle leger ansatt i sin tjeneste og som har en sykehusspesialitet, har et NR id nr. Stillinger skal heller ikke utlyses uten at dette nummeret er med i annonsen, assistentleger som går i stillinger uten NR id nr står i fare for ikke å få sin spesialistutdanning godkjent. Alle NR id nr er lagt inn i en nasjonal base. Foretakene er gjennom Oppdragsdokumentet forpliktet til fortløpende å melde fra til NR-basen om endringene i stillingsstrukturen. Dagens system med NR id nr oppleves som rigid og ikke tilpasset foretakenes dynamiske personalsituasjon, med vikarordninger ved sykdom, svangerskap, forskningspermisjoner og lignende. Nasjonalt Råd har derfor i samråd med de regionale helseforetakene startet opp arbeidet med et nytt register. Analyser av dagens situasjon (se nedenfor) viser at det er store forskjeller i fordelingen av legehjemler mellom foretakene. Disse forskjellene har historiske årsaker og det kan stilles spørsmål om fordelingen av legehjemler er tilpasset dagens oppgavefordeling. Helsetilbudet ved et foretak er avhengig av at en har spesialister med nødvendig kompetanse og fordelingen av hjemler kan derfor brukes av det regionale helseforetak som et kraftig virkemiddel i fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de enkelte foretak. Samtidig som regionen har god styring på tildeling av nye hjemler er det en utfordring å følge opp helseforetakene, ikke minst hva som skjer med ledige/ubesatte hjemler. Hvordan er somatiske spesialisthjemler fordelt på de ulike helseforetak? 22

Her beregnet pr. 100 000 innbygger. Videre ser vi på forholdet mellom St. Olav HF og de andre tre helseforetak både hver for seg og samlet. Tabell 4 Somatiske spesialisthjemler totalt pr. 100 000 innbyggere. NR basen juni 2007 HelseforetakHjemler foretak Avtalespes. Totalt % Befolkn.* Pr. 100 000 HNR 136,5 4,7 141,2 12,4 114284 123,6 HNT 163 13,2 176,2 15,4 129753 135,8 HSM 191 5 196 17,2 128606 152,4 St. Olav 602,45 26,7 629,15 55,1 276432 227,6 HMN 1092,95 49,6 1142,55 100,0 649075 176,0 * Samdata, somatikk, 2005 Tabell 4 viser fordelingen av spesialisthjemler fordelt på de ulike helseforetak pr. 100 000 innbygger. I denne oversikten er også avtalespesialistene tatt med, slik vi totalt får summen av hjemler i helseforetakene og avtalespesialistene. I tabell 5 har man slått sammen alle helseforetakene utenom St. Olav Hospital HF, slik vi sammenligner disse opp mot regionsykehuset. I vedlegg 1 og 2 viser en oversikt over hvordan aktiviteten er fordelt på de ulike helseforetak. St. Olav Hospital HF har 55 % av alle spesialisthjemler, samtidig har de ca 48 % av all DRG aktivitet og ca 46 % av alle polikliniske konsultasjoner. Vi vil her ikke gjøre noen fortolkning av dette. Alle sykehus har avtale med Det Medisinske Fakultet om kombinasjonsstillinger. Dette vil spesielt gjelde St. Olav Hospital HF (se referanse). Samtidig er det ønskelig at St. Olav Hospital HF fyller en regionoppgave som motor i ulike fagnettverk. Tabell 5 Spesialisthjemler totalt og pr. 100 000 innbygger. NR basen juni 2007 HelseforetakHjemler foretak Avtalespes. Totalt % Befolkn.* Pr. 100 000 St.Olav 602,45 26,7 629,15 55,1 276432 227,6 HNT/HSM/HN 490,5 22,9 513,4 44,9 372643 137,8 HMN 1092,95 49,6 1142,55 100,0 649075 176,0 * Samdata, somatikk, 2005 5.8.1 Spesialisthjemler fordelt på de ulike spesialitetene Nedenfor har vi satt opp ulike legehjemler fordelt på de ulike spesialiteter. Figur 1 a og 1 b viser antall legehjemler pr 100 000 innbygger. For å vise fordelingene på alle spesialiteter (40), har vi satt dette opp i 2 figurer. I vår observasjon forventer vi at St. Olav Hospital HF har flere hjemler enn de andre på grunn av sitt region- og universitets ansvar. 23