Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo

Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo 2015-2019 Innhold Innledning... 2 1. Utfordringer i landbruket i Follo... 2 2. Miljømål for landbruket... 5 3. Strategier... 6 4. Tiltak... 6 5. Behov for midler... 8 1

Innledning Kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård samarbeider om felles landbruksforvaltning, Follo landbrukskontor. Tiltaksstrategiene gjelder for disse 6 kommunene og omfatter strategier for bruk av miljøvirkemidler rettet mot jordbruket, og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Spesielt er strategiene tilpasset ordningene knyttet til disse forskriftene: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tiltaksstrategiene vil også ligge til grunn for forvaltning av øvrige miljøvirkemidler, som blant annet forvaltes etter disse forskriftene: Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord 1. Utfordringer i landbruket i Follo Utfordringer som er relevante for miljø- og skogvirkemidlene i landbruket: Arealavrenning fra jordbruksarealer Fører til eutrofiering og dårlig vannkvalitet i vann og vassdrag. Kulturlandskap og kulturminner Det finnes svært mange kulturminner i landbruksområdene. Landskapet er i stor grad preget av landbruksdrift. Biologisk mangfold Det finnes områder med rikt biologisk mangfold både i jordbrukslandskapet og i skogene. Friluftsliv Skogområdene, kystområdene og kulturlandskapet er viktige for friluftsliv. Punktkilder Deponier, lekkasjer, avfall. Skogkulturtiltak Skogkulturtiltak øker verdien av skogen i framtiden, både økonomisk og miljømessig. 2

Arealavrenning Avrenning av partikler og plantenæringsstoffer fra jordbruksarealene utgjør et betydelig bidrag til den samlede forurensingsbelastningen i vann og vassdrag. Jordpartikler, organiske stoffer, nitrogen, fosfor og rester av plantevernmidler, fører til dårlig vannkvalitet i vann og vassdrag. I områder med stor andel åpen åker, vil landbruket bidra relativt mye i forhold til andre forurensningskilder. Follo er et stort og viktig landbruksområde i Akershus. I dette området finner vi også viktige drikkevannskilder som Gjersjøen og andre innsjøer og vassdrag som er viktige for natur, friluftsliv og biologisk mangfold. Årungenvassdraget, Hølensvassdraget og Kråkstadelva er viktige vassdrag som alle er sterkt belastet med avrenning fra landbruket. Oslofjorden er også belastet med avrenning som lokalt påvirker vannkvaliteten. Kommunene prioriterer vannmiljø høyt, og stiller krav til landbruket om ytterligere reduksjon i arealavrenningen. I tråd med EU s vanndirektiv er det startet vannmiljøprosjekter i flere vannområder. I Follo har vi vannområde for Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen (PURA), vannområde Morsa (Vansjø- Hobøl- og hølenvassdragene merd kystområder), og disse vannområdene har vært prioritert når det gjelder tiltak for å oppnå ønskede vannkvalitetsmål. Nordvestre del av Frogn samt vestsiden av Nesodden tilhører vannområdet Indre Oslofjord Vest. Søndre deler av Ås og Frogn kommuner samt Vestby med Hølenvassdraget er nå blitt en del av vannområdet Morsa kalt Morsa 2. Disse områdene er med i forvaltningsplanen for neste planperiode fra og med 2016, og skal da prioriteres for miljøvirkemidler. Landbruket er pålagt strenge miljøkrav i noen vannområder slik som PURA og Morsa, og det gjøres en betydelig innsats for å tilpasse driftsmetoder i miljøvennlig retning. Jordarbeidingsmetoder, tidspunkt for jordarbeiding, plantevalg, vekstskifte og gjødsling er viktige stikkord. I tillegg er det avgjørende at de hydrotekniske anlegg på eiendommene fungerer tilfredsstillende. Dette betyr fokus bl.a. på åpne avskjæringsgrøfter, kummer og rørgater. 3

Tilskudd gis blant annet til bygging og rensk av fangdammer, nye kummer, rørgater, åpne avskjæringsgrøfter og sikring av bekkeløp. Kulturlandskap og kulturminner Follo har vært bosatt i mange tusen år. Landbruket har en lang historie i området. Kommunene er preget av jordbrukslandskapet. Det er et stort antall registrerte fornminner og SEFRAK-registrerte bygninger i distriktet. Flere av kommunene har målsettinger om kulturlandskap nedfelt i kommuneplanene. Enkelte områder er av nasjonal betydning. Antall aktive landbruksforetak reduseres raskt. Denne utviklingen skjer ved at jordbruksarealene blir leid bort, men også ved at hele eiendommer blir bortforpaktet. Jordbruksarealene holdes fortsatt i drift, og de enkelte eiendommer blir i liten grad nedlagt eller sammenføyd. Dette betyr i praksis at færre bønder får et langt større areal å skjøtte. Det store antall landbrukseiendommer som ikke er i aktiv drift, representerer en viktig kulturhistorie, og er en viktig del av landskapet. Kantsoner mellom jordbruksareal og skog og store, frittstående trær er sentrale elementer i Follos jordbrukslandskap. Det satses på tilskudd og økt innsats i skjøtsel av kantsoner mellom dyrket mark og skog. Tilskudd gis ellers til restaurering av gamle bygninger, til skjøtsel av kulturminner som gravhauger, til restaurering av gamle steingjerder m.m. Tilskudd gis også til å rydde og ta i bruk gamle beitemarker. Biologisk mangfold, naturtyper Det har vært store endringer i jordbruksdrifta i Follo i løpet av de siste 50 år. Arealene brukes nå hovedsakelig til dyrking av korn, og mange vil oppfatte dette som ensidig. Det er derfor viktig å ta vare på rester av annen jordbruksmark, som gamle beiter og slåtteenger. Biologisk mangfold i Follo er ellers i stor grad knyttet til dammer, edelløvskog og kantsoner. Det er aktuelt å gi tilskudd til rydding/istandsetting av gamle beiter som er ute av bruk, restaurering av gamle slåtteenger og opprensking av gårdsdammer. Friluftsliv Hverdagsfriluftslivet - et viktig element for helse og trivsel - stiller krav til tilrettelegging av bolignære turområder. Mange av tettstedene og boligområdene i vårt område ligger omkranset av jordbruksområder. Dette gjør det spesielt viktig å ta vare på de grønne korridorene (grøntstrukturen) som kan skape forbindelseslinjer mellom bebyggelsen og de større turområdene. En slik grøntstruktur har betydning ikke bare for menneskers ferdsel, men også som spredningskorridorer og tilholdssted for dyre- og planteliv. 4

Hestesport og riding er svært utbredt i Follo, og det er økning i antall hester. Hest er viktig som del av ungdomsaktiviteter og friluftsliv, og det er viktig å legge til rette for bruk av hest for å unngå konflikter.. Det kan gis tilskudd til tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, herunder sti- og turveinett. Punktkilder Det finnes fortsatt en del punktkilder som fører til forurensing. Dette kan være deponier, avfallsfyllinger eller ulike former for konkrete og påviselige lekkasjer fra driftsbygninger eller andre anlegg. Slike kilder til forurensing vurderes først og fremst i forhold til forurensingsloven og plan- bygningsloven. Utilstrekkelige eller defekte hydrotekniske anlegg i jordbruket, representerer en annen type punktkilder. Tendens til våtere klima, gjør at de hydrotekniske anlegg har behov for mer vedlikehold og oppgradering. Vi ser et klart behov for økt innsats på dette området. Skogkulturtiltak Skogene i Follo har relativt ofte god bonitet og er dominert av gran. For å få bra tilvekst og kvalitet må det etter hogst sørges for tilfredsstillende foryngelse og stell av ungskogen. 2. Miljømål for landbruket Viktige miljømål for landbruksforvaltningen i Follo: Bedre vannkvalitet i vann og vassdrag Opprettholde et vakkert kulturlandskap og skoglandskap Ta vare på viktige kulturminner Bevare viktige områder for biologisk mangfold Sikre at viktige områder for friluftsliv fortsatt skal være tilgjengelige Bidra til økt skogkulturaktivitet, særlig foryngelse og ungskogpleie 5

3. Strategier Målene må først og fremst nås gjennom bruk av kommunale planer og forvaltningen av aktuelle lover og forskrifter. Miljøtilskudd i landbruket er et lite, men viktig bidrag for å nå målene. I det følgende beskrives strategier for bruken av disse miljøtilskuddene. Kommunene skal benytte Follo landbrukskontor til å følge opp forvaltningen av disse midlene Kommunenes myndighet knyttet til miljøtilskudd jamfør jordloven, skogbruksloven og tilhørende forskrifter er delegert til landbrukssjefen. Det er gjort et arbeid gjennom mange år hvor bruken av disse midlene er innarbeidet og etter hvert godt kjent blant bøndene. Det foreligger flerårige planer som fortsatt trenger finansiering. Når det gjelder utarbeiding av strategier og prioritering av søknader, skal Follo landbrukskontoret samarbeide med representanter for landbruksnæringen. Landbrukskontoret skal være en viktig deltaker i arbeidet med Vannforskriften. Dette gjelder spesielt i vannområdene PURA og Morsa og etter hvert Morsa 2. Kommunen skal informere aktivt til alle eiere av landbrukseiendommer, sammenstille miljødata og gjøre dem tilgjengelige for grunneiere, forvaltning og interesseorganisasjoner Kommunene og Follo landbrukskontor skal sørge for å ha tilgang på alle viktige miljødata i sitt GIS-verktøy. Internett er en viktig kilde for formidling etter at disse opplysningene har blitt tilgjengelige via for eksempel Follokart-portalen. Landbrukskontoret skal informere aktivt via sin egen internettside www.follolandbruk.no og ved deltakelse på fagmøter. Kommunene skal samarbeide for å oppnå miljømål av felles interesse. Dette gjelder særlig i forhold til vassdragene. Midler som er fordelt skal kunne brukes fleksibelt i forhold til kommunegrenser. Dette gjelder for eksempel vannområde som ligger i flere kommuner. Tilskuddsmidlene skal prioriteres i samsvar med tiltaksplaner for Vannområdet Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen (PURA) og Vannområdet Vansjø- Hobølvassdraget (Morsa). Tilskuddsordninger gjennom Regionalt miljøprogram og SMIL-ordningen skal samkjøres for å oppnå best mulig effekt. 4. Tiltak Grunnlag for prioritering av tiltak ligger allerede i flere vedtatte planer og utredninger. Tiltaksanalyser for Vannområdene Kommuneplaner med spesielle områder for kulturlandskap Landbruksplaner for Vestby, Frogn, Ås og Ski Kartlegging av biologisk mangfold, vilt- og miljøregistreringer i skog Kulturminneplaner Forurensingstiltak Tiltak mot forurensning fra landbruket har høyest prioritet i alle kommunene. 6

Prioriteringen samsvarer med kommunale planer. Hydrotekniske anlegg og økologiske rensetiltak (fangdammer) er de viktigste tiltakene. Her er Follo landbrukskontor aktiv pådriver for å få gjennomført tiltakene. Dette skjer bl.a. ved bruk av miljøplanleggere som drar rundt på gårdsbruk i de prioriterte vannområdene og lager miljøplaner. Det er viktig at det er samsvar mellom de prioriterte tiltakene i tiltaksstrategien, de prioriterte tiltakene i vannområdene og prioriteringene i RMP. Bygningstekniske tiltak Det er få husdyrholdere i Follo, og det er derfor viktig å stimulere til videre drift. For å hindre punktutslipp fra eksisterende eller nye gjødselanlegg, så kan det være aktuelt å stimulere til bygningsmessige tiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg. Dette kan gjelde utvidelse av husdyrgjødsellager til 12 måneders lagring, nye gjødselporter og nye gjødselkummer. Kulturlandskapstiltak For Nesodden og Oppegård er kulturlandskapstiltak viktige. Kommunene har verdifulle kulturlandskapsområder, men lite landbruksareal. Tildeling av SMIL-midler baseres i hovedsak på arealkriterier, og for disse to kommunene vil derfor bli lite midler til rådighet. Det er derfor viktig å prioritere slike tiltak i disse kommunene. Det er for eksempel aktuelt å bruke midler til å rydde gamle beiter, da det er mye hestehold i kommunene. Kulturminner og tiltak for å fremme ferdsel er også svært aktuelt. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Miljørådgiving med miljøplanregistreringer i utvalgte vassdrag er eksempel på slike tiltak som er gjennomført i PURA og Morsa. Det er nå startet et nytt prosjekt for områder som kommer inn under Morsa2 (Vestby og søndre deler av Ås og Frogn). Disse prosjektene er vesentlig finansiert av kommunene selv med støtte fra regionale midler til informasjons-, klima- og miljøtiltak i landbruket. 7

Skog Skogbruk er en langsiktig næring. Skogkulturtiltak tidlig i omløpet, i særlig grad planting og ungskogpleie, har stor betydning for skogens videre utvikling verdi- og miljømessig. Skogkultur kan ha stor betydning i klimasammenheng, både for binding av CO2 og for tilpasning til klimaendringer. Tilskudd til ungskogpleie bør ha høyeste prioritet i perioden. Dersom tildelte skogtilskuddsmidler fra staten tillater det, kan det være ønskelig med tilskudd også til planting, antakelig i første omgang til suppleringsplanting. MiS-registreringer ble i Follokommunene gjennomført 2002-2005, og det ble i perioden bevilget ekstra NMSK-midler fra staten for tilskudd til 10-årige ikkehogst-avtaler. Staten tildeler ikke lengre ekstra midler til nye tilsvarende avtaler. Tilskudd til nye 10-årsavtaler bør ikke prioriteres over tilskudd til skogkultur. Det bør være aktuelt å gjennomføre en ny vurdering av MiS-nøkkelbiotoper i Follo. Det ønskes imidlertid å kunne gi tilskudd til skjøtselstiltak i MiS-lokaliteter av hagemarks- og edelløvskog. Tømmerbilene har blitt større og mange tidligere etablerte snuplasser må oppgraderes for å kunne brukes. Det er mange steder trafikksikkerhetsmessig behov for å etablere avkjøring fra offentlig vei til velteplasser. Prioritering av skogtiltak for hele perioden: 1. Skogkultur (1. ungskogpleie, stammekvisting og markberedning, og 2. planting) 2. Skjøtsel av MiS-lokaliteter 3. Oppgradering og nybygging av snu- og velteplasser 5. Behov for midler Det gjøres et anslag for hva det er behov for av midler årlig. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, i tillegg til ambisjoner og videre prosjekter. EU sitt rammedirektiv for vann medfører at Follo landbrukskontor har to vannområder innenfor sitt område i første planperiode. Dette er Morsa (Vansjø-/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget). Etter hvert kommer to nye områder med i rammedirektivets andre planperiode fra og med 2016. Dette vil medføre en økning i behovet for tilskuddsmidler de nærmeste årene. Etter dette anføres følgende behov for SMIL-midler i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommuner) for perioden 2015 2019: 2015 2016 2017 2018 2019 Kr. 1.800.000 2.000.000 2.200.000 2.200.000 2.200.000 Follo landbrukskontor 10.6.2015 8