Rapport Fagutredning Samfunnsmessige virkninger Kvalheim Kraft DA Oktober 2011
RAPPORT Kunde: Kvalheim Kraft DA Dato: Rapport nr.: 11-291-5 Prosjekt nr.: 291 Prosjektnavn: Emneord: Næringsliv, sysselsetting, kommunal økonomi, reiseliv Sammendrag: Fagrapporten omfatter temaene lokal og regional verdiskaping, sysselsetting og kommunal økonomi, og inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, samt vurdering av mulige positive virkninger av tiltaket. I tillegg blir tiltakets mulige positive og negative virkninger for reiseliv beskrevet i et eget kapittel. Rev. Dato Utarbeidet av: Elin Riise Okt. 2011 Kontrollert av: Elise Førde Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Elise Førde E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgate 4, 0253 Oslo Rapportnr. 11-291-5 2
Document1 2011-11-21
FORORD Ask Rådgivning har på oppdrag fra Kvalheim Kraft DA utarbeidet en fagrapport for temaet samfunnsmessige virkninger, herunder lokal og regional verdiskaping og sysselsetting, kommunal økonomi, samt virkninger for reiseliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av i Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane fylke. Elin Riise har utarbeidet rapporten. Prosjektleder, kvalitetssikrer og kontaktperson hos Ask Rådgivning har vært Elise Førde. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Johnny Hansen. Oslo, okt 2011 Elin Riise Kvalheim Kraft DA 3 Samfunnsmessige virkninger
INNHOLD 1. Sammendrag... 7 1.1 Konsekvenser verdiskaping, sysselsetting og kommunal økonomi... 7 1.1 Konsekvenser - reiseliv... 9 2. Innledning... 11 2.1 Bakgrunn...11 2.2 Innhold og avgrensning...11 3. Metode og datagrunnlag... 12 3.1 Metodikk...12 3.2 Datainnsamling...12 4. Utbyggingsplanene... 13 4.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning...13 4.2 Atkomstveier og interne veier...13 4.3 Kabling og koblingsstasjon...15 4.4 Tilknytning til eksisterende 22 kv-nett...15 4.5 Permanent og midlertidig arealbehov...16 4.6 El-produksjon og kostnader...18 4.7 Anleggsgjennomføring og transport...18 4.8 Nedlegging av anlegget...18 5. VURDERTE ALTERNATIVER... 19 6. Verdiskaping, sysselsetting, og Kommunal økonomi... 21 6.1 Statusbeskrivelse...21 6.2 Konsekvenser...21 7. Reiseliv... 26 7.1 Reiselivsnæringen i Vågsøy kommune...26 7.2 Konsekvenser i planfasen og anleggsfasen...26 7.3 Konsekvenser i driftsfasen...27 8. REFERANSER... 31 Oversikt over figurer Figur 1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW... 14 Figur 2. Alternative kraftledningstraseer som vurderes... 15 Oversikt over tabeller Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar...18 Kvalheim Kraft DA 5 Samfunnsmessige virkninger
Tabell 2 Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i anleggsfasen...23 Tabell 3. Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i driftsfasen...24 Rapportnr. 11-291-5 6
1. SAMMENDRAG 1.1 Konsekvenser verdiskaping, sysselsetting og kommunal økonomi Utgangspunktet for vurdering av norske, regionale og lokale leveranser er erfaringer fra Mehuken I og II, oppsummert i rapporten Samfunnsmessige virkninger av Mehuken I og II, utarbeidet av Agenda Kaupang. Ask Rådgivning og Agenda Kaupang har videre utarbeidet en rapport om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging, der en har gjennomgått erfaringer fra utbygging av Smøla, Hitra 1, Bessakerfjellet og Kjøllefjord. En tar også i betraktning noen erfaringstall fra disse. 1.1.1 Anleggsfasen Norsk verdiskaping og sysselsetting Erfaringene fra Mehuken var at de norske leveransene utgjorde ca. 25 % av de totale investeringskostnadene, og var først og fremst knyttet til kraftledninger og kabler, bygg- og anleggsvirksomhet samt planlegging og prosjektledelse. Sysselsettingsvirkningene ved bygging av Mehuken II ble beregnet til 76 årsverk. Tallet inkluderte både direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger samt konsumvirkninger. Det vurderes derfor som sannsynlig at vil kunne generere like mange årsverk, og en anslår derfor ca. 80. Regional og lokal verdiskaping og sysselsetting Ved bygging av Mehuken I og II var det i hovedsak bygg- og anleggsvirksomhet, industri og leveranser av betong som bidro til den største verdiskapingen regionalt og lokalt. I tillegg kom lokal byggeledelse, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Til sammen utgjorde den regionale verdiskapingen 56 % av den norske, og sysselsettingseffekten ble beregnet til 36 årsverk. Ved bygging av antar at en at den regionale verdiskapingen vil kunne være minst like stor, og kanskje utgjøre nærmere ca. 60 % av de norske leveransene), noe som for øvrig er i tråd med erfaringer fra andre vindkraftverk i Norge [5]. Sysselsettingseffekten vurderes å tilsvare minimum 40 årsverk. Den lokale verdiskapingen utgjorde 61 % av den regionale andelen ved bygging av Mehuken II, og antallet årsverk ble beregnet til 19. Denne nokså høye andelen skyldes bl. a. at de lokale næringslivet i Vågsøy har satset på leveranser av varer og tjenester til vindkraftverk. En antar at den vil være tilsvarende eller større ved bygging av, nå som næringslivet trolig er enda bedre rustet til å utnytte fullt ut de mulighetene bygging av et nytt vindkraftverk representerer. En beregner dermed at antallet årsverk vil være minst 20. Tabell I. Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i anleggsfasen Kvalheim Kraft DA 7 Samfunnsmessige virkninger
Type effekt Anslag Sysselsetting nasjonalt 80 Sysselsetting regionalt 40 Sysselsetting lokalt 20 40 årsverk regionalt, hvorav 20 lokalt vurderes i seg selv som relativt små sysselsettingsvirkninger, men i en situasjon med fortsatt stort behov for ny næringsutvikling vurderes bygging av vindkraftverket å innebære middels positive virkninger i anleggsfasen. 1.1.2 Driftsfasen Norsk verdiskaping og sysselsetting Norsk verdiskaping ved drift av Mehuken I og II ble vurdert å utgjøre 69 % av driftskostnadene, og sysselsettingsvirkningene ble beregnet til elleve årsverk. De utenlandske leveransene besto av drifts- og vedlikeholdstjenester kjøpt fra turbinleverandørene. Det er vanlig at turbinleverandøren utfører disse tjenestene de første årene vindkraftverket er i drift, mens utbygger deretter overtar driften selv. Ved drift av Vågsvåg vil man antakelig få tilsvarende eller litt større sysselsettingseffekt. Regional og lokal verdiskaping og sysselsetting Den regionale verdiskapingen ved drift av Mehuken I og II ble beregnet til 65 % av den norske, og sysselsettingseffekten til ca. åtte årsverk. Årsaken til at den regionale andelen ikke var større, var først og fremst at utbygger ikke var lokalisert i regionen, slik at administrasjonskostnadene i svært liten grad bidro til noen verdiskaping regionalt. En kan forvente seg tilsvarende i denne situasjonen, siden utbygger er den samme. Den lokale verdiskapingen ble imidlertid beregnet til nærmere 100 % av den regionale. For drift av Mehuken I er SFE nett leid inn for å utføre vedlikeholdsarbeidet, noe som gir ca. et årsverk lokalt. For drift av Mehuken II har man en avtale med Enercon, som har ansatt to personer lokalt til drift av vindkraftverket. For drifting av vindkraftverket på Vågsvåg, som er på samme størrelse som Mehuken II, vurderes den lokale sysselsettingseffekten også å kunne utgjøre to årsverk. Erfaringene fra Mehuken viser at ulike tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold av vindkraftverket, som f. eks. renhold, snøbrøyting og catering vil være lokale, i tillegg til grunneiererstatninger, årsverk innen kommunal tjenesteyting og det meste av varehandel, overnatting- og restaurantvirksomhet. I dette tilfellet var det snakk om ca. fem årsverk. En antar at sysselsettingsvirkningene vil være de samme eller litt større ved drift av Vågsvåg vindkraftverk. Tabell II. Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i driftsfasen Type effekt Sysselsetting nasjonalt 15 Anslag Rapportnr. 11-291-5 8
Sysselsetting regionalt 10 Sysselsetting lokalt 10 For en kommune som Vågsøy med rundt 3000 arbeidsplasser, representerer utbyggingen av en beskjeden aktivitetsøkning, men bidrar likevel sammen med andre nyetableringer til å videreutvikle det lokale næringslivet og snu den negative befolkningstrenden. Sysselsettingsvirkningene i driftsfasen vurderes på denne bakgrunn som små til middels positive. Vindkraft representerer også en strategisk viktig næring for Vågsøy, som kan markedsføre seg som foregangskommune på miljøvennlig energiproduksjon, samtidig som det lokale næringslivet gis muligheten til å spesialisere seg innen vare- og tjenesteleveranser som kan selges til vindkraftutbygginger også andre steder. Vindkraftutbyggingene vil derfor samlet sett kunne ha betydelige virkninger for næringsutviklingen i Vågsøy på sikt. Kommunal økonomi Norske skatteregler åpner for at det kan kreves eiendomsskatt til vertskommunene for et vindkraftverk, enten i form av såkalt eiendomsskatt på verker og bruk eller generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Vågsøy kommune har i flere år hatt eiendomsskatt, og i dag ligger denne på 0,6 % av anleggenes takstverdi. Investeringskostnaden ved utbygging av er estimert til ca. 280 MNOK, og i 10 år etter at vindkraftverket er satt i drift vil de årlige inntektene være på ca. 1,3 MNOK. Selv om denne inntekten vil utgjøre kun en liten andel av Vågsøy kommunes driftsbudsjett på ca. 400 MNOK, vil den bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud. Virkningene av eiendomsskatten på kommunens økonomi vurderes på denne bakgrunn som små positive. 1.1 Konsekvenser - reiseliv 1.1.1 planfasen og anleggsfasen Som vi har sett i forrige hovedkapittel er en av sidevirkningene ved vindkraftutbyggingen tilstrømningen av personer som på ulike måter er involvert i prosjektet. I prosjektets planfase vil utbyggers prosjektledere, samt konsulenter besøke kommunen i forbindelse med møter og befaringer. Under anleggsfasen vil prosjektledere, turbinleverandørens personell, og andre tilreisende entreprenører oppholde seg i kommunen over kortere eller lengre perioder. Overnattingsstedene og restaurantene i Vågsøy kommune kan dermed oppleve en økning i antall besøkende, og vindkraftverket genererer på den måten positive økonomiske virkninger, som enkelte aktører kan nyte godt av. I Vågsøy kommune finnes det bl.a. flere spisesteder, samt et hotell som har kapasitet til å ta i mot et større antall personer. De negative konsekvensene er knyttet til visuelle forstyrrelser og støy, samt redusert tilgjengelighet til utbyggingsområdet som følge av anleggsvirksomheten. Da anleggsfasen er en kortvarig periode vurderes imidlertid ikke disse forstyrrelsene å ha noen innvirkning på reiseliv og turisme. Kvalheim Kraft DA 9 Samfunnsmessige virkninger
1.1.2 Konsekvenser i driftsfasen Positive konsekvenser for reiselivet i driftsfasen er først og fremst knyttet til tilreisende drifts- og vedlikeholdspersonell. I de første årene av driftsfasen vil turbinleverandørens personell oppholde seg i kommunen over lengre perioder, og i denne sammenhengen benyttes som regel lokale hoteller og restauranter. Videre viser erfaringer fra Smøla, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord, samt fra vindkraftutbygginger i andre land at vindkraftverkene i seg selv har et potensial som turistattraksjon. En betydelig andel av de intervjuede i flere spørreundersøkelser har uttrykt interesse for å besøke et vindkraftverk, og i vindkraftverk hvor det er tilrettelagt for turistbesøk har man ofte registrert mange besøkende. De negative konsekvensene for næringen er knyttet til vindkraftverkenes visuelle virkninger, dvs. hvordan de kan påvirke miljøet ved å redusere opplevelsesverdien av uberørte landskap. Undersøkelser gjort av Vestlandsforskning har dokumentert at det er få konflikter mellom eksisterende vindkraftverk og reiseliv i Norge i dag, men at det kan være et potensial for vesentlige konflikter dersom det blir bygget større og flere vindkraftverk langs norskekysten, og disse blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. På motsatt side ble de positive ringvirkningene vurdert å være små eller ubetydelige i undersøkelsen, men en omfattende utbygging kan på samme måte som den kan skape større konflikter, slå positivt ut for lokale overnattingssteder som ikke bare satser på turisme, men også på forretningsreisende. Erfaringene fra fem av landets største vindkraftverk indikerer relativt klart at tilstrømningen av turister ikke vil bli vesentlig påvirket av en utbygging på kort sikt. I følge spørreundersøkelser gjort i UK har ikke vindkraftutbygging hatt noen betydning for utviklingen innen reiselivsnæringen, eller for de aller fleste turisters valg av reisemål. På bakgrunn av disse resultatene vurderes ikke byggingen av Vågsvåg vindkraftverk å ha noen nevneverdig innvirkning på reiselivet i Vågsøy kommune. Dersom det i fremtiden blir aktuelt med omfattende vindkraftutbygginger i kommunen, vil imidlertid sumvirkningene av disse kunne være negative for reiselivsnæringen. Rapportnr. 11-291-5 10
2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Kvalheim Kraft DA i forbindelse med planlegging av i Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane fylke. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og skal dekke utredningsprogrammet fastsatt av NVE: Verdiskaping Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i berørt kommune, herunder sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggs- og driftsfasen. Reiseliv og turisme Reiselivsnæringen og reiselivsattraksjoner i området skal beskrives kortfattet, og tiltakets mulige virkninger for reiseliv og turisme skal vurderes. 2.2 Innhold og avgrensning Fagrapporten omfatter temaene verdiskaping og reiseliv og turisme, og inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, vurdering av mulige virkninger av tiltaket for lokalt og regionalt næringsliv, inkludert reiselivsnæringen, samt for kommunal økonomi. Kvalheim Kraft DA 11 Samfunnsmessige virkninger
3. METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Metodikk Utredingen baserer seg på metoden i Statens vegvesens håndbok 140, men det bemerkes at konsekvenser i form av økt verdiskaping og sysselsetting ikke kan vurderes etter de samme kriteriene som definerte områder eller miljøer, og man unnlater her å angi verdier og omfang. Ved vurderingen av tiltakets konsekvenser for samfunnsinteressene benyttes imidlertid konsekvensskalaen i håndbok 140. Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til dagens situasjon i Vågsøy, hvor det allerede er etablert vindkraftverk - Mehuken I og II (0-alternativet). Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. 3.2 Datainnsamling Data og generell informasjon om Vågsøy kommune er blant annet hentet fra SSB og kommunens nettsider. For øvrig bygger rapporten på resultatene fra utredningen Samfunnsmessige virkninger av Mehuken I og II, utarbeidet av Agenda Kaupang. I beregningen av verdiskapingen og sysselsettingsvirkningene benyttes dermed erfaringstall fra Mehuken I og II, samt erfaringstall fra tilsvarende utbygginger i Norge, hentet fra utredningen Lokale ringvirkninger av vindkraftverk i Norge, utarbeidet av Ask Rådgivning og Agenda Kaupang. Når det gjelder vurderingen av mulige virkninger for reiseliv har man bl. a. benyttet resultatene fra en rekke norske og utenlandske spørreundersøkelser. Rapportnr. 11-291-5 12
4. UTBYGGINGSPLANENE Planområdet for vindparken omfatter ca 2 km² og ligger nordvest for Vågsvåg i Vågsøy kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Hestetinden på 330 moh. Området ligger innenfor høydeintervallet 200 330 moh, se også Figur 1. 4.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning Utbyggingsplanene omfatter 8 vindturbiner med innstallert effekt inntil 3 MW pr turbin, totalt innstallert effekt er 24 MW. Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt område. Vestas vindturbin V90 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 90 m er valgt som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 125 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med gravitasjonsfundament. Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige. Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt, vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt. 4.2 Atkomstveier og interne veier Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca 5,5 m. Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 1. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca 2,3 km. Lengden på de interne vegene er ca. 3,4 km, Figur 1, totalt 5,7 km veg. Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene. Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montering av turbinene. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene Kvalheim Kraft DA 13 Samfunnsmessige virkninger
Figur 1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW Rapportnr. 11-291-5 14
4.3 Kabling og koblingsstasjon Fra hver vindturbin føres 22 kv-jordkabel i veggrøft. Kablene kobles sammen ved Tavgreininger og en felles kabel legges langs atkomstveg ned til koblingsstasjon ved fylkesvegen, se foreløpig plassering av koblingsstasjon i Figur 1. Det planlegges et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Stasjonen med driftsbygg og parkeringsareal vil kreve et areal på 200-250 m2. 4.4 Tilknytning til eksisterende 22 kv-nett Løsninger for nettilknytning av vindparken som konsekvensvurderes er vist på kart i figur 2. Figur 2. Alternative kraftledningstraseer som vurderes Vindparken knyttes til eksisterende 22 kv-nett med kabel fra koblingsstasjon vest for fylkesvegen til eksisterende trase, se kart i figur 2. Eksisterende luftledning har ikke kapasitet til å overføre energiproduksjonen fra vindparken og må derfor oppgraderes, dvs. erstattes av en sterkere 22 kv-ledning. Via en forsterket 22 kvledning vil vindenergien overføres til regionalnettet via transformatorstasjon i Deknepollen. Kvalheim Kraft DA 15 Samfunnsmessige virkninger
Dagens 22 kv-ledning planlegges skiftet ut med ny 22 kv-ledning i hovedsak langs eksisterende trase. På to strekninger, hhv ved Vågsvåg og ved Måløy stadion er det vurdert alternative traseer. Ved Måløy stadion er begge de vurderte traseene nye. Lengden på de ulike deltraseene: Område Trasenavn Luftledning/kabel Lengde Vågsvåg Koblingsstasjon, til eksisterende ledning kabel 0,3 km Vågsvåg 1 a dagens trase Luftledning 1 km 1 b ny østligere trase Luftledning 1,1 km Kabelstrekning Kabel 0,6 km Vågsvåg Måløy 1 stadion Luftledning 2,6 km Måløy stadion 1 c sør for stadion jordkabel 0,6 km 1 d vest og nord for stadion jordkabel 0,8 km Holvik Måløy Deknepollen Måløy kirke - Deknepollen Jordkabel i veggrøft og i bru 2,4 km Samlet traselengde er 7,5 km, hvorav 3,9 km er jordkabel. Løsningen vil også gjøre det mulig å samere lokal forsyningsledning i Vågsvåg (ca 0,3 km). Det er også gjort vurderinger av å flytte traseen nordover på hele strekningen fra Vågsvåg til Måløy. Denne løsningen omtales i eget kapitel. Kraftledningsmastene er planlagt som kreosotimpregnerte portalmaster i furu. Enkelte master kan bli utført som limtremaster. Mastene vil i hovedsak bli utført som H-master eller 2A-master. Traversene blir i limtre eller stål. Mastehøyden blir 12 m og avstand mellom ytterfasene 4 m. Kraftledningen vil få underliggende jordline på hele strekningen. Den vil bli utført som stålwire. Lina vil ha en vertikal avstand fra strømførende liner på om lag 2,0 m. 4.5 Permanent og midlertidig arealbehov Planområdet for Vågsvåg vindpark, full utbygging er ca 2 km2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og Rapportnr. 11-291-5 16
skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca 1 daa pr turbin. Kvalheim Kraft DA 17 Samfunnsmessige virkninger
Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar Arealbeslag daa Areal atkomstvei 19 Areal interne veier 27 Areal kranoppstillingsplasser og turbinfundamenter 12 Koblingsstasjon/driftsbygg inkl tomt med P-plass 1 SUM da 59 daa Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag bb % av selve vindparkområdet. Byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte for en vanlig 22 kv luftledning er 18m. Totalt arealbehov for luftledningen blir da ca 65 daa. Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av atkomstvei kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksisterende massetak tvers over fylkesvegen for kryss atkomstveg. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. 4.6 El-produksjon og kostnader Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 65-70 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til inntil 3500 eneboliger, basert på et årsforbruk på 20 000 kwh. Utbyggingskostnaden anslås til ca 275 mill NOK. 4.7 Anleggsgjennomføring og transport Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5 år. Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Vågsvåg eller i Måløy havn og transportere komponentene på bil til vindparken. Ved bygging av tilknytningsledningen vil master, liner og utstyr mest sannsynlig transporteres ut med bil og terrenggående kjøretøy. Ved linestrekking kan det være aktuelt å benytte helikopter. 4.8 Nedlegging av anlegget Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting. Rapportnr. 11-291-5 18
5. VURDERTE ALTERNATIVER Det er vurdert alternative traseer for opprusting av eksisterende 22 kv-ledning mellom Vågsvåg og Måløy, se kart og tabell under. Figur 2 Vurderte traseer for ombygging av eksisterende 22 kv-ledning Vågsvåg Måløy Trasealternativ Lengde luftledning Lengde kabel Mulig s anering av eks. ledning 1 4 km 0,4 km 4,4 km 2a + 2c 3,4 2,4 km 2a + 2d 3,5 2,4 2a/b + 2c 2,8 Kvalheim Kraft DA 0,6 2,4 19 Samfunnsmessige virkninger
Hovedløsning 2 innebar å trekke eksisterende ledning bort fra bebyggelsen på hele strekningen. Fordelingsnett til tettstedene måtte uansett opprettholdes og det innebar derfor at bare halvparten av den eksisterende ledningen kunne saneres. Rapportnr. 11-291-5 20
6. VERDISKAPING, SYSSELSETTING, OG KOMMUNAL ØKONOMI 6.1 Statusbeskrivelse Vågsøy er en kommune i Sogn og Fjordane, beliggende lengst ute i Nordfjorden. Befolkningen er hovedsakelig konsentrert rundt byen Måløy, hvor kommunesenteret ligger. Per 1.1.2011 var det ca. 6000 innbyggere i Vågsøy. I de siste 40 årene har det vært en jevn nedgang i befolkningen, og denne nedgangen har økt betydelig frem til i dag [1]. Årsaken til dette er å finne i en svak næringsutvikling frem til slutten av forrige tiår, samt få alternative arbeidsmarkeder i nærheten. Vågsøy er landets nest største fiskerikommune, men har vært preget av den generelle nedgangen i sysselsettingen i denne sektoren. I tillegg har også industrisysselsettingen hatt en betydelig nedgang. Som følge av den langvarige nedgangen i folketallet og bortfallet av arbeidsplasser vedtok Sogn og Fjordane fylkeskommune i 2005 å gi Vågsøy kommune status som omstillingskommune. Vågsøy kommune og næringslivet i Vågsøy opprettet i den forbindelse et felles næringsutviklingsselskap, Måløy Vekst AS, for å gjennomføre omstillingsarbeidet. Måløy Vekst fungerer som næringsetat for kommunen og er en inngangsport for gründere og nyetableringer i Vågsøy. Ved vurdering av hvilke nye muligheter som kunne utnyttes av det eksisterende næringslivet, kom Måløy Vekst frem til at vindkraft var en egnet sektor [2]. Næringslivet i kommunen er nå inne i en omfattende moderniseringsfase, og sysselsettingen i tjenesteytende næringer har økt kraftig de siste årene. Flere nyetablerte bedrifter leverer bl. a. produkter til vindkraftsektoren. I følge siste tilgengelige tall, som er fra 2009, var 64 % av kommunens yrkesaktive innbyggere sysselsatt i tjenesteytende næringer, 29,7 % innen industri og 6,5 % i primærnæringer [1]. Det bemerkes at arbeidsledigheten var 3,8 % i Vågsvåg i mars 2011, og ligger over landsgjennomsnittet samme periode, som var 2,9 %. [3]. Vågsøy er foreløpig den eneste vertskommunen for vindkraftverk i Sogn og Fjordane. Mehuken I på 4,25 MW, ble idriftsatt i 2001, mens Mehuken II, på 18,4 MW sto klar i 2010. 6.2 Konsekvenser Utgangspunktet for vurdering av norske, regionale og lokale leveranser er erfaringer fra Mehuken I og II, oppsummert i rapporten Samfunnsmessige virkninger av Mehuken I og II, utarbeidet av Agenda Kaupang [4]. Ask Rådgivning og Agenda Kaupang har videre utarbeidet en rapport om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging, der en har gjennomgått erfaringer fra utbygging av Smøla, Hitra 1, Bessakerfjellet og Kjøllefjord [5]. En tar også i betraktning noen erfaringstall fra disse. Kvalheim Kraft DA 21 Samfunnsmessige virkninger
6.2.1 Anleggsfasen De største samfunnsmessige virkningene av vindkraftutbyggingen vil primært være knyttet til vare- og tjenesteleveranser i anleggsfasen, som vil vare i ca. 1,5-2 år. Man regner med at oppstart for utbygging vil være tidligst 2013. Anleggsvirksomheten vil bidra til verdiskaping og sysselsetting både i utlandet og i Norge. Med norsk verdiskaping i en vare- og tjenesteleveranse menes kontrakter inngått med norske bedrifter, leveransens kontraktbeløp fratrukket verdien av direkte import av varer og tjenester til kontrakten fra utlandet, herunder også bruk av utenlandsk arbeidskraft. For kontrakter inngått med utenlandske bedrifter, er norsk verdiskaping definert som verdien av eventuelle underleveranser av varer og tjenester innkjøpt fra norsk næringsliv til kontrakten. Verdiskaping på regionalt og lokalt nivå beregnes på samme måte, men da sett fra regionens og lokalsamfunnets side. Verdiskapingen kan regnes om til direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene og indirekte sysselsettingsvirkninger hos deres underleverandører. Den planlagte utbyggingen vil i hovedsak være et EPC-prosjekt (Engineering, Procurement, Construction), med leveranse av ferdig bygde vindturbiner som transporteres til utbyggingsstedet, og som monteres der av leverandøren. Vindturbinene utgjør som regel ca. 60-70 % av kostnadene [4][5]. Andre større leveranser til prosjektet er transformatorer, koblingsanlegg, kabler og nettilknytningsledninger. Underleveransene kan typisk bestå av varer og tjenester som f.eks. betong, veiarbeider og elektroinstallasjon. Utbyggingen innebærer videre konsumvirkninger, som oppstår som følge av at de sysselsatte på anlegget betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester lokalt og regionalt, slik som mat, klær og overnatting osv. Norsk verdiskaping og sysselsetting Det forutsettes her at leveransene knyttet til vindturbinene og hovedtransformatoren i all hovedsak vil være utenlandske [4][5]. På bakgrunn av erfaringene fra tidligere utbygginger forutsettes imidlertid at en stor andel av de resterende leveransene vil kunne være norske, opp i mot ca. 25 % av de totale investeringskostnadene [5]. Dette var bl. a. tilfellet ved utbygging av Mehuken II [4]. De norske leveransene vil i følge disse erfaringene først og fremst være knyttet til kraftledninger og kabler, bygg- og anleggsvirksomhet samt planlegging og prosjektledelse [4][5]. Sysselsettingsvirkningene ved bygging av Mehuken II ble beregnet til 76 årsverk. Tallet inkluderte både direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger samt konsumvirkninger. Det vurderes derfor som sannsynlig at vil kunne generere like mange årsverk, og en anslår derfor ca. 80. Regional og lokal verdiskaping og sysselsetting Ved bygging av Mehuken I og II var det i hovedsak bygg- og anleggsvirksomhet, industri og leveranser av betong som bidro til den største verdiskapingen regionalt og lokalt. I tillegg kom lokal byggeledelse, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Til sammen utgjorde den regionale verdiskapingen 56 % av den norske, og sysselsettingseffekten ble beregnet til 36 årsverk [4]. Rapportnr. 11-291-5 22
Ved bygging av antar at en at den regionale verdiskapingen vil kunne være minst like stor, og kanskje utgjøre nærmere ca. 60 % av de norske leveransene), noe som for øvrig er i tråd med erfaringer fra andre vindkraftverk i Norge [5]. Sysselsettingseffekten vurderes å tilsvare minimum 40 årsverk.. Den lokale verdiskapingen utgjorde 61 % av den regionale andelen ved bygging av Mehuken II, og antallet årsverk ble beregnet til 19 [4]. Denne nokså høye andelen skyldes bl. a. at de lokale næringslivet i Vågsøy har satset på leveranser av varer og tjenester til vindkraftverk. En antar at den vil være tilsvarende eller større ved bygging av, nå som næringslivet trolig er enda bedre rustet til å utnytte fullt ut de mulighetene bygging av et nytt vindkraftverk representerer. En beregner dermed at antallet årsverk vil være minst 20. Tabell 2 Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i anleggsfasen Type effekt Anslag Sysselsetting nasjonalt 80 Sysselsetting regionalt 40 Sysselsetting lokalt 20 40 årsverk regionalt, hvorav 20 lokalt vurderes i seg selv som relativt små sysselsettingsvirkninger, men i en situasjon med fortsatt stort behov for ny næringsutvikling vurderes bygging av vindkraftverket å innebære middels positive virkninger i anleggsfasen. 6.2.2 Driftsfasen I driftsfasen vil verdiskaping og sysselsetting være knyttet til drift og vedlikehold av vindkraftverket, eiers administrasjonskostnader, kompensasjon til grunneierne, kommunal tjenesteyting som følge av økt eiendomsskatt (jfr. kapittelet under) samt til konsumvirkninger i form av varehandel, overnatting- og restaurantvirksomhet. Norsk verdiskaping og sysselsetting Norsk verdiskaping ved drift av Mehuken I og II ble vurdert å utgjøre 69 % av driftskostnadene, og sysselsettingsvirkningene ble beregnet til elleve årsverk. De utenlandske leveransene besto av drifts- og vedlikeholdstjenester kjøpt fra turbinleverandørene. Det er vanlig at turbinleverandøren utfører disse tjenestene de første årene vindkraftverket er i drift, mens utbygger deretter overtar driften selv [5]. Ved drift av Vågsvåg vil man antakelig få tilsvarende eller litt større sysselsettingseffekt. Regional og lokal verdiskaping og sysselsetting Den regionale verdiskapingen ved drift av Mehuken I og II ble beregnet til 65 % av den norske, og sysselsettingseffekten til ca. åtte årsverk [4]. Årsaken til at den regionale andelen ikke var større, var først og fremst at utbygger ikke var lokalisert i regionen, slik at administrasjonskostnadene i svært liten grad bidro til noen verdiskaping regionalt. En kan forvente seg tilsvarende i denne situasjonen, siden utbygger er den samme. Den lokale verdiskapingen ble imidlertid beregnet til nærmere 100 % av den regionale. For drift av Mehuken I er SFE nett leid inn for å Kvalheim Kraft DA 23 Samfunnsmessige virkninger
utføre vedlikeholdsarbeidet, noe som gir ca. et årsverk lokalt. For drift av Mehuken II har man en avtale med Enercon, som har ansatt to personer lokalt til drift av vindkraftverket [4]. For drifting av vindkraftverket på Vågsvåg, som er på samme størrelse som Mehuken II, vurderes den lokale sysselsettingseffekten også å kunne utgjøre to årsverk. Erfaringene fra Mehuken viser at ulike tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold av vindkraftverket, som f. eks. renhold, snøbrøyting og catering vil være lokale, i tillegg til grunneiererstatninger, årsverk innen kommunal tjenesteyting og det meste av varehandel, overnatting- og restaurantvirksomhet. I dette tilfellet var det snakk om ca. fem årsverk [4]. En antar at sysselsettingsvirkningene vil være de samme eller litt større ved drift av Vågsvåg vindkraftverk. Tabell 3. Anslag over direkte sysselsettingseffekter angitt som årsverk i driftsfasen Type effekt Anslag Sysselsetting nasjonalt 15 Sysselsetting regionalt 10 Sysselsetting lokalt 10 For en kommune som Vågsøy med rundt 3000 arbeidsplasser, representerer utbyggingen av en beskjeden aktivitetsøkning, men bidrar likevel sammen med andre nyetableringer til å videreutvikle det lokale næringslivet og snu den negative befolkningstrenden. Sysselsettingsvirkningene i driftsfasen vurderes på denne bakgrunn som små til middels positive. Vindkraft representerer også en strategisk viktig næring for Vågsøy, som kan markedsføre seg som foregangskommune på miljøvennlig energiproduksjon, samtidig som det lokale næringslivet gis muligheten til å spesialisere seg innen vare- og tjenesteleveranser som kan selges til vindkraftutbygginger også andre steder. Vindkraftutbyggingene vil derfor samlet sett kunne ha betydelige virkninger for næringsutviklingen i Vågsøy på sikt. Kommunal økonomi Norske skatteregler åpner for at det kan kreves eiendomsskatt til vertskommunene for et vindkraftverk, enten i form av såkalt eiendomsskatt på verker og bruk eller generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Ved nyetablering legges de totale investeringskostnadene (vindturbiner, kabler, ledninger og transformatorstasjoner) til grunn i 10 år uten indeksregulering. Deretter takseres vindkraftverket på nytt for ytterligere 10 år. Kommunal praksis når det gjelder taksering av nyetablerte elektriske anlegg varierer fra 70 % til nærmere 100 % av investeringskostnadene. Det legges her til grunn at skattegrunnlaget utgjør 80 % av investeringskostnadene, som er tilfellet for Mehuken I og II [4]. Eiendomsskatten kan innkreves med en maksimalsats på 0,7 % per år av takstverdien av de elektriske anleggene som ligger innenfor kommunens grenser. Dersom vertskommunen ikke har eiendomsskatt fra før, må denne trappes opp gradvis med maksimum 0,2 % av takstverdien per år. Vågsøy kommune har i flere år hatt eiendomsskatt, og i dag ligger denne på 0,6 % av anleggenes takstverdi. Rapportnr. 11-291-5 24
Investeringskostnaden ved utbygging av er estimert til ca. 280 MNOK, og i 10 år etter at vindkraftverket er satt i drift vil de årlige inntektene være på ca. 1,3 MNOK. Selv om denne inntekten vil utgjøre kun en liten andel av Vågsøy kommunes driftsbudsjett på ca. 400 MNOK [3], vil den bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud. Virkningene av eiendomsskatten på kommunens økonomi vurderes på denne bakgrunn som små positive. Kvalheim Kraft DA 25 Samfunnsmessige virkninger
7. REISELIV 7.1 Reiselivsnæringen i Vågsøy kommune De eksisterende reiselivsinteressene i Vågsøy er betydelige. Det er mange overnattingsmuligheter både på hotell, og i hytter, leiligheter/rorbuer, fyr, private rom og campingplasser. Det største overnattingsstedet i Vågsvåg er Steinvik camping, hvor det også er mange som har faste plasser. Solheim Fiskeferie er den nest største overnattingsbedriften, som disponerer opptil 40 sengeplasser fordelt på hus/rorbuer. De fleste kundene er tyskere på fiskeferie, men i høysesongen i juli er det også en del nordmenn. Stort sett er det 80 % belegg fra mai-september. Andre overnattingssteder er Måløy Gjestgiveri, som også disponerer en rorbu/leilighet på Vågsberget, Grandlihytta, Vikabu i Torskangerpollen og de to fyrene, det ene av dem en DNT hytte. Det er videre flere spisesteder i Måløy og på Vågsberget Handelssted. Hurtigruta har stopp i Måløy og det arrangeres organiserte turer i kommunen for cruiseturister. Aktivitetstilbudet er knyttet til båt, fiske, rafting, kjøring med ATW og ridning. Viktige turistattraksjoner som det gamle handelsstedet Vågsberget, Kannesteinen, fyrene og badestranden Refviksanden m.m. vurderes å ha et stort utviklingspotensial. Regionalt er Vågsøy med i Reisemål Stryn & Nordfjord som spiller på kontrastfylt og dramatisk natur, fra hav og fjord til breer og fjell. Lokalt fremheves været, havet, det maritime, fiskeriene, kystkulturen og kysttradisjoner. I det følgende vil mulige positive og negative konsekvenser for reiselivet i Vågsøy bli omtalt, men ikke kvantifisert. For de konkrete visuelle virkningene knyttet til de ulike lokalitetene vises det til friluftslivsrapporten. 7.2 Konsekvenser i planfasen og anleggsfasen Som vi har sett i forrige hovedkapittel er en av sidevirkningene ved vindkraftutbyggingen tilstrømningen av personer som på ulike måter er involvert i prosjektet. I prosjektets planfase vil utbyggers prosjektledere, samt konsulenter besøke kommunen i forbindelse med møter og befaringer. Under anleggsfasen vil prosjektledere, turbinleverandørens personell, og andre tilreisende entreprenører oppholde seg i kommunen over kortere eller lengre perioder. Overnattingsstedene og restaurantene i Vågsøy kommune kan dermed oppleve en økning i antall besøkende, og vindkraftverket genererer på den måten positive økonomiske virkninger, som enkelte aktører kan nyte godt av. I Vågsøy kommune finnes det bl.a. flere spisesteder, samt et hotell som har kapasitet til å ta i mot et større antall personer. De negative konsekvensene er knyttet til visuelle forstyrrelser og støy, samt redusert tilgjengelighet til utbyggingsområdet som følge av anleggsvirksomheten. Da anleggsfasen er en kortvarig periode vurderes imidlertid ikke disse forstyrrelsene å ha noen innvirkning på reiseliv og turisme. Rapportnr. 11-291-5 26
7.3 Konsekvenser i driftsfasen Positive konsekvenser for reiselivet i driftsfasen er først og fremst knyttet til tilreisende drifts- og vedlikeholdspersonell. I de første årene av driftsfasen vil turbinleverandørens personell oppholde seg i kommunen over lengre perioder, og i denne sammenhengen benyttes som regel lokale hoteller og restauranter. Videre viser erfaringer fra Smøla, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord, samt fra vindkraftutbygginger i andre land at vindkraftverkene i seg selv har et potensial som turistattraksjon. En betydelig andel av de intervjuede i flere spørreundersøkelser har uttrykt interesse for å besøke et vindkraftverk, og i vindkraftverk hvor det er tilrettelagt for turistbesøk har man ofte registrert mange besøkende. De negative konsekvensene for næringen er knyttet til vindkraftverkenes visuelle virkninger, dvs. hvordan de kan påvirke miljøet ved å redusere opplevelsesverdien av uberørte landskap. 7.3.1 Spørreundersøkelser om turisters holdning til vindkraft I det følgende vil resultatene fra noen relevante studier og spørreundersøkelser om vindkraftverks virkninger på reiseliv og turisme, foretatt i Norge og i UK, bli omtalt og drøftet. Felles for disse studiene er at de tar for seg vindkraftutbygging i kommuner/ regioner hvor det er et nokså betydelig reiseliv og/eller stort potensial for utvikling av reiseliv som følge av unik natur og uberørt landskap. Dert bemerkes imidlertid at et reiselivsprodukt kan være både feriereiser og reiser i forbindelse med arbeid, kurs o. l. Når man snakker om reiselivsnæringen generelt vil man da måtte ta alle disse produktene i betraktning, mens begrepet turisme kun omfatter reiser i forbindelse med ferie. Eventuelle virkninger av et vindkraftverk vil som regel være positive for bedrifter som satser på forretningsreisesegmentet. Virkninger for turisme vil derimot kunne være både positive og negative. Det gjøres oppmerksom på at de fleste av spørreundersøkelsene som er omtalt under i hovedsak konsentrerer seg om turisme, og reflekterer i mindre grad virkninger for annen type reiseliv. Resultatene vurderes likevel å gi en pekepinn på omfanget av både positive og negative virkninger for reiselivsnæringen i Vågsøy kommune. Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse Siden utbyggingen av vindkraft i Norge er på et nokså tidlig stadium har det hittil vært gjennomført relativt få undersøkelser av turisters holdninger til vindkraft her i landet. I 2009 forelå imidlertid rapporten Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse, utarbeidet av Vestlandsforskning, på oppdrag fra NHO reiseliv, NHO Sogn og Fjordane, Vestavind kraft og EBL. Rapporten tar for seg de sentrale problemstillingene knyttet til vindkraftutbygging og reiselivssatsning [6]. Det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur om forholdet mellom reiseliv og vindkraftutbygging, og gjennomført en holdningsundersøkelse blant turister i ulike aldersgrupper og med ulik nasjonalitet på ferie langs norskekysten. I tillegg ble det foretatt caseundersøkelser i tre norske kommuner; Måsøy i Finnmark, og Vågsøy og Selje i Sogn og Fjordane. I hver av casene ble Kvalheim Kraft DA 27 Samfunnsmessige virkninger
reiselivsressurser og -interesser og situasjonen med hensyn til vindkraftutbygging kartlagt. Deretter ble nøkkelaktører innenfor det lokale reiselivet intervjuet for å få deres vurderinger av, og erfaringer med reiseliv og vindkraft i kommunen. Spørreundersøkelsene har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter mellom eksisterende vindkraftverk og reiseliv i Norge, men snarere at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder undersøkelsene av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. De lokale reiselivsaktørene på Vågsøy oppga, med ett unntak, å ha vært enten likegyldige eller positive til Mehuken I før den ble etablert. Virkningene for reiselivet ble oppgitt å være små eller ikke eksisterende, men en av aktørene var opptatt av at vindkraftverken kunne føre til at forventningen, drømmebildet turisten ønsker kunne bli ødelagt. Aktørene var åpne for ytterligere vindkraftutbygging i kommunen, men med forbehold om lokalisering. En aktør var skeptisk til bygging av Mehuken II fordi det kunne skade Kråkenes fyr, som er en viktig attraksjon. Vestlandsforsknings rapport viser også at det er forskjeller på hvilken oppfatning utenlandske og norske turister har av vindkraftverk, og at de utenlandske turistene jevnt over er mer positivt innstilt til vindkraftutbygging enn de norske, først og fremst på grunn av det miljøvennlige aspektet. Dette kan delvis skyldes at norske og utenlandske turister har ulik forventning til hva som er uberørt natur. De utenlandske turistene er ofte vant til å feriere i langt mer tettbefolkede og inngrepspregede områder, og har antakelig en annen toleransegrense overfor inngrep i naturen enn de norske. Oppsummert ga caseundersøkelsene tre hovedkonklusjoner: reiselivsaktørene er optimistiske med hensyn til reiselivsutviklingen, de aller fleste mener at vindkraftverkene i deres kommune/nabokommunen har hatt liten eller ingen virkning på næringen, men at den konkrete lokaliseringen av vindkraftverket er av stor betydning. Atlanterhavsveien I 2005 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant turistene på Atlanterhavsveien i forbindelse med utredningen av en offshore vindkraftutbygging, prosjektet Havsul IV [7]. Turistene som deltok var både norske og utenlandske. 42 % av deltakerne i undersøkelsen var av den oppfatning at en utbygging av Havsul IV ville ha negative effekter på landskapet, men hele 68 % svarte at en eventuell realisering av planene ikke vil medføre endringer i deres bruk av området som turmål/destinasjon. 20 % svarte at de ville bruke området mindre, mens kun 7 % sa at de ville slutte å bruke området. I tillegg sa 5 % at de ville øke sin bruk av området etter en utbygging. 55 % av de spurte var imidlertid bekymret for hvordan kysten ville fremstå som reisemål ved en storstilt utbygging av vindkraft. Lokale ringvirkninger av vindkraftverk i Norge I 2010 gjennomførte Ask Rådgivning, i samarbeid med Agenda Kaupang en utredning med temaet lokale ringvirkninger av vindkraftverk i Norge [8]. Rapportnr. 11-291-5 28
Utredningsarbeidet har vært konsentrert om etterprøving og erfaringsinnsamling fra de etablerte vindkraftverkene på Smøla, Hitra, Bessakerfjellet i Roan og Kjøllefjord i Lebesby kommune. I forbindelse med kartleggingen av de lokale ringvirkningene ble reiselivsbedriftene i kommunene intervjuet. I følge de fleste reiselivsaktørene har ikke vindkraftverkene hatt noen avgjørende innvirkning på turisttilstrømningen verken i anleggs- eller driftsfasen. Få aktører har opplevd en betydelig økning i omsetning, og de aktørene som opplevde en økning i anleggsfasen hadde en hotell/motellprofil, og kunne tilby innkvartering av anleggspersonell. I samtlige tilfeller er imidlertid vindkraftverkene stort sett plassert i god avstand, eller er lite synlige fra turistbedriftene og hovedattraksjonene. Turistenes interesse for vindkraftverkene har vist seg å være større enn antatt. På Smøla inngår vindkraftverkene som en del av opplevelsespakken som tilbys turister. De samme ønsker og planer har også reiselivsaktører i Roan og på Hitra. The impact of wind farms on the tourist industry in the UK" British Wind Energy Association (BWEA) har i en rapport sammenfattet konklusjonene fra de mange spørreundersøkelser om turisters holdninger til vindkraftverk, gjennomført i UK i de siste 10-15 årene. I følge rapporten har det vært en jevn økning i tilstrømningen av turister til regioner hvor det har vært større vindkraftutbygginger, slik som Cornwall, Wales og Scotland. Konklusjonene en trakk fra spørreundersøkelsene var at vindkraftverk ikke har hatt nevneverdige virkninger for reiselivet. De turistene som var negative representerte i samtlige tilfeller lave prosentandeler. Samtidig ble det registrert at mange av de intervjuede hadde en positiv holdning til vindkraftverk, og at vindkraftutbygging ikke ville påvirke ønsket om å reise tilbake til et område eller ikke. Vindkraftverkenes funksjon, eller potensielle funksjon som turistmål ble også fremhevet i undersøkelsene [9]. Oppsummering Undersøkelsene gjort av Vestlandsforskning har dokumentert at det er få konflikter mellom eksisterende vindkraftverk og reiseliv i Norge i dag, men at det kan være et potensial for vesentlige konflikter dersom det blir bygget større og flere vindkraftverk langs norskekysten, og disse blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. På motsatt side ble de positive ringvirkningene vurdert å være små eller ubetydelige i undersøkelsen [6], men en omfattende utbygging kan, på samme måte som den kan skape større konflikter, slå positivt ut for lokale overnattingssteder som ikke bare satser på turisme, men også på forretningsreisende. Erfaringene fra fem av landets største vindkraftverk indikerer relativt klart at tilstrømningen av turister ikke vil bli vesentlig påvirket av en utbygging på kort sikt [8]. I følge spørreundersøkelsene gjort i UK har ikke vindkraftutbygging hatt noen betydning for utviklingen innen reiselivsnæringen, eller for de aller fleste turisters valg av reisemål [9]. På bakgrunn av disse resultatene vurderes ikke byggingen av Vågsvåg vindkraftverk å ha noen nevneverdig innvirkning på reiselivet i Vågsøy kommune. Dersom det i fremtiden blir aktuelt med omfattende vindkraftutbygginger i Kvalheim Kraft DA 29 Samfunnsmessige virkninger
kommunen, vil imidlertid sumvirkningene av disse kunne være negative for reiselivsnæringen. Rapportnr. 11-291-5 30
8. 1 REFERANSER www.ssb.no Tall om Vågsøy kommune 2 Kartlegging av vindkraftrelatert næringsvirksomhet i Vågsøy kommune, Multiconsult, 2010 3 NAV Sogn og Fjordane, www.nav.no 4 Samfunnsmessige virkninger av Mehuken I og Mehuken II, Agenda Kaupang, 2010 5 Lokale ringvirkninger av vindkraftverk i Norge, Ask Rådgivning og Agenda, rapport 2010 6 Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse, Vestlandsforskning, 2009 7. Spørreundersøkelse Atlanterhavsveien, Melby og Mork, 2005 8. The impact of wind farms on the tourist industry in the UK", BWEA, 2006 9. Pers. med. Stig Solheim ved Solheim fiskeferie Kvalheim Kraft DA 31 Samfunnsmessige virkninger
Kvalheim Kraft DA 33 Samfunnsmessige virkninger