TRAFIKKSIKKERHETS- ARBEID I NORDRE FINSTAD BARNEHAGE

TRAFIKKSIKKERHETS- ARBEID I NORDRE FINSTAD BARNEHAGE

Hvorfor trafikksikkerhets arbeid i barnehagen? Ski kommune er et Trygt lokalsamfunn fra 2002 og re-godkjent i 2010 Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer og forebygge skader og ulykker. I skade og ulykkesforebyggende arbeid er trafikksikkerhet et svært viktig område og Ski kommune har prioritert trafikksikkerhetsarbeidet høyt. Trygg Trafikk har utarbeidet et verktøy, Trafikksikker kommune, for å hjelpe kommunene til bedre å organisere og systematisere trafikksikkerhetsarbeidet sitt. Trafiksikker barnehage er en del av dette verktøyet. Kriteriene vil styrke trafikksikkerhetsarbeidet og er et godt verktøy for også å oppfylle deler av kriteriene for Trygge lokalsamfunn Den kommunale trafikksikkerhetsplanen skal: Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i Ski kommune gjennom systematisk opplæring og holdningsskapende arbeid for barn, unge og voksne. Synliggjøre trafikkfarlige områder på kommunale veier og foreslå tiltak. Tiltakene gir grunnlag for å søke midler fra Aksjon skoleveg. Identifisere trafikkfarlige punkter på fylkeskommunale veier i Ski kommune og påvirke Statens vegvesen til å utbedre disse. Link til kommunal trafikksikkerhetsplan. http://www.ski.kommune.no/pagefiles/92766/trafikksikkerhetsplan.pdf Trafikkopplæringen i Nordre Finstad barnehage er en del av det helhetlige pedagogiske innholdet i barnehagen. Den er viktig for å gi det enkelte barn bedre ferdigheter, kunnskaper og holdninger som fotgjenger, passasjer, syklist og, senere i livet, som sjåfør. Trafikksikkerhet har alltid stått sentralt for oss i barnehagen. Det å være en trafikksikker barnehage er ingen garanti mot ulykker, men vil hjelpe oss med å jobbe helhetlig og kvalitetssikre arbeidet vårt rundt trafikksikkerhet. I dette arbeidet er vi helt avhengige av et tett og nært samarbeid med de foresatte i barnehagen. Nordre Finstad barnehage ble sertifisert som Trafikksikker barnehage av Trygg trafikk jan. 2016. Alle barn er vant til å se etter skilt i hverdagen. Det finnes bilder på lekekasser, kildesorteringsskilt på søppelkasser, nødutgangsskilt, for å nevne noen. Dette gjør at barna er vant til å følge med på skilt og de er veldig ofte nysgjerrige på hva de betyr. Gjennom turgåing, samlingsstunder, samtaler og aktivt oppsøke skilt, veier og trafikk generelt, skaper barnehagen rom for refleksjon rundt temaet trafikk. MEN, vi er avhengige av å spille på lag, og ha et nært og tett samarbeid med de foresatte i barnehagen. Her, som i andre situasjoner, må vi alle huske hvor viktig det er at vi alle er gode rollemodeller for barna i hverdagen. Gjennom et godt samarbeid med hjemmet, trygge og bevisste voksne i barnehagen og nysgjerrige barn vil vi sammen skape en trygg og god arena for lek og læring i Nordre Finstad barnehage. Trafikksikkerhet i våre barnehager(fra Trafikksikkerhetsplan for Ski kommune) Alle kommunale barnehager har en opplæringsplan for trafikk som de gjennomfører i henhold til sin årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelter, sykkelhjelm og refleks. Hver barnehage skal ha ansatte som minst annet hvert år deltar på kurs i samarbeid med Trygg Trafikk

Trafikkopplæring i barnehagen MÅL: - Gi barna grunnleggende trafikkunnskap, gjennom egne erfaringer, lek, læring og kommunikasjon. BEGRUNNELSE: Den beste trafikkopplæringen skjer i nærmiljøet sammen med foreldre og personale som gode rollemodeller. I Rammeplanen for barnehagen heter det at nærmiljøet skal brukes for å gi barna opplevelser, utfordringer og kunnskaper. Barns trafikkforståelse er annerledes en voksnes. Før 7-årsalderen er barns tenkning konkret og bundet til det som skjer her og nå. De er opptatt av situasjonen i øyeblikket, og kan ha problemer med å forestille seg en situasjon uten selv å være i den. Barn oppfatter omgivelsene med seg selv som utgangspunkt. For eksempel kan barn ha vanskelig for å forstå at bilføreren ikke ser dem i mørket, når de selv kan se lysene fra billyktene. For å lære barn trafikkregler må vi se omgivelsene gjennom deres øyne. Små barn har ikke evne til å tenke og handle som voksne i trafikken. Det kan være vanskelig for barna å se over parkerte biler og brøytekanter, og fordi de er lave er det også vanskeligere for andre trafikanter å se dem. Selv om barna kan løpe og gå, har de ikke samme evnen til å stoppe brått ved behov. Denne ferdigheten utvikles først ved 9-årsalderen. Syn og hørsel avgjør hva vi får med oss i trafikken. Ved siden av å se, må vi tolke det vi ser. Den evnen er først ferdig utviklet i 15-årsalderen. Å kjenne igjen og høre hvor lydene kommer fra er viktig, og bidrar til at vi kan si noe om fart og avstand til bilen. Først i 10-årsalderen er barna i stand til å utnytte informasjonen fra hørsel og syn fullt ut. Barns evne til å tenke og resonnere har således stor innflytelse på hvordan de opptrer i trafikken. Trafikkopplæringen må derfor være å gi barna muligheter til å utforske egne tanker, følelser og erfaringer. Avdelingene legger opp til aktiviteter ut fra barnegruppens alder, modning og kunnskapsnivå slik at det blir lettere å sikre at alle får opplæring på eget nivå. I Nordre Finstad barnehage gir vi barna trafikkdannelse gjennom å bruke turer i nærmiljøet og Trygg trafikk sitt trafikkopplegg for barn med Tarkus i spissen. Vi vil gjennom hele året ha fokus på trafikksikker atferd og refleksvester skal alltid brukes på tur utenfor barnehagens område, både av barn og voksne! Foreldre til barna i barnehagen har en stor og naturlig del i denne trafikkopplæringen, uten samarbeid mellom foreldre og barnehage vil det bli vanskeligere for barna å se nytten i det de lærer om. Både på foreldremøter og i samtaler med foreldrene vil trafikksikkerhet være et tema slik at både nye og gamle foreldre og ansatte regelmessig får påminnelse om denne viktige jobben. Barnehagen har utarbeidet egne rutiner og retningslinjer for turgåing, porten, ferdsel på parkeringsplassen og parkering. Disse rutinene må både barn, foreldre og personalet forholde seg til. Vi vil også poengtere overfor foreldre hvor viktig bruk av hjelm er når man sykler eller sparkesykler. Det er få som tenker på konsekvensene av å ikke bruke hjelm når man sparkesykler, de kan fort bli større enn ved ulykker med sykkel.

Tarkus - barnas trafikkvenn Tarkus er en hånddukke til bruk i barnehagens samlingsstund, men for barna er han et beltedyr som er opptatt av trafikk. Tarkus er en del av et pedagogisk trafikkopplegg fra Trygg trafikk som brukes på alle avdelingene. Her er mange forslag til viktige temaer og aktiviteter, til bruk i trafikksikkerhetsarbeidet At små barn veksler mellom fantasi og virkelighet, begeistres av fortellinger om dyr og fantasifulle figurer, er noe vi ønsker å utnytte i opplæringen. Det er også det som gjør Tarkus til et godt pedagogisk virkemiddel. På ryggen har Tarkus ni belter, men når han kjører bil så har han 10. Da kaller han seg for et bilbeltedyr. Han er en nysgjerrig, undrende og tålmodig deltaker i samlingsstunden når trafikk står på dagsordenen.

Trafikkopplæring innenfor de 7 fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst: - Bli kjent med begreper, farger og uttrykk som brukes i trafikken. - Bli kjent med enkle trafikkskilt - Hvordan kommunisere i trafikken Nærmiljø og samfunn: - Utforske og kjenne til utfordringer i nærmiljøet - Øve på og lære og bruke sikkerhetsutstyr - Regler og normer - Forurensing og miljøvennlighet Kunst, kultur og kreativitet: - Sanger og musikk, Tarkushefte - Dramatisering med Tarkus og vennene hans - Tegne, klippe, lime oppgaver fra Trygg trafikk Antall, rom og form: - Symboler, størrelser, former, tall, lengde, mengde, avstander osv. - Fremme forståelse for tall og symboler Kropp, bevegelse og helse: - Bruke og øve syn, hørsel og andre motoriske utfordringer i trafikken - Bli kjent med og lære å takle hverdagens farer i trafikken - Utvikle gode vaner som bruk av refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Etikk, religion og filosofi: - Utvikle følelser og empati gjennom samhandling og konfliktløsning - Erfare/lære hvorfor vi ønsker oss gode vaner i trafikken Natur, teknikk og miljø: - Bli kjent med hvordan årstidene påvirker trafikkbildet - Gjøres kjent med hvordan myke trafikanter må tilpasse seg vær og føreforhold

Her er en huskeliste over temaer avdelingene bør komme innom i løpet av året. Det vil naturligvis være forskjeller på hva småbarn og storebarn har fokus på gjennom året. Høst: - Introdusere Tarkus for nye og gamle barn gjennom sanger, hørespill, tegning og spørsmål. - Hva må vi passe oss for i trafikken? - Hva gjør vi når vi nærmer oss en fotgjengerovergang? - Vi øver oss på å ferdes i trafikken gjennom turgåing - Hvilken side av veien skal vi gå på når vi går på tur? - Fokus på refleksbruk og viktigheten av den, blant annet gjennom refleksdagen, jeg syns i trafikken på grunn av refleks. - Tarkus blir med på turer for å hjelpe og sette ord på det som er farlig og vanskelig. - Hvem skal åpne og lukke porten til barnehagen? - Snakke om og vise viktigheten ved bruk av hjelm til både sykkel og sparkesykkel, for barn, foreldre og personal - Felles undring om hva de forskjellige trafikkskiltene betyr - Hvordan kom du deg til barnehagen i dag? o Hvor sitter du i bilen? o Bruk av setebelte og barnesete. - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? Vinter: - Hvorfor bruke refleks? - Trafikken om vinteren, hva er annerledes enn om høst/sommer? o Det er ofte glatt o Biler trenger lengre tid på å stoppe o Det er mørkere og vi syns dårligere o Hva gjør at vi syns bedre for bilister? - Det er ikke lov å leke langs veien. - Det er glatt og hardt på utelekeplassen og på veien, øve på å ta hensyn. - Repetisjon av trafikkskilt. - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? - Fotgjengerovergang, hva er viktig å huske på. Øve på dette på tur. Vår/sommer: - Tarkus leder samlingsstund og deltar på tur med alle avdelinger - Hva er annerledes i trafikken om våren? Ofte glatt, mye regn osv. Hva må vi ta hensyn til? - Snakke om og vise viktigheten ved bruk av hjelm til både sykkel og sparkesykkel, for barn, foreldre og personal - Hvem skal åpne og lukke porten til barnehagen? - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? - Hvorfor bruker vi refleksvester på tur, hvorfor er det viktig at mamma og pappa bruker refleks når det er mørkt? - Hvor sitter vi i bil? - Repetisjon trafikkskilt og trafikkregler - Hva har vi lært om trafikk i år

Tiltaksplan for trafikkopplæring i barnehagen Nordre Finstad barnehage Sikring av barn i bil Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar Foreldre Barna skal bruke godkjent sikkerhetsutstyr i bil Trafikksikkerhet tema på foreldremøte Barna er til enhver tid sikret i bil Barn 0-6 år Barn har et naturlig forhold til det å sikres i bil For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg Lov om barnehager 4 Tema i samlingsstund: Tarkus Trygg trafikk Barnas erfaringsutveksling Visualisering og praktisk tilnærming Foreldre og personale viser engasjement Voksne anerkjenner barns forståelse Foreldre og personale som rollemodeller; barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier Foreldre Foreldre Myke trafikanter/fotgjengere og bruk av refleks Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar Barn 0-6 år Barna erfarer å opptre som myke trafikanter/fotgjengere Tema i samlingsstunden: Tarkus Trygg trafikk Barnas erfaringsutveksling Visualisering og praktisk tilnærming Barna bruker nærmiljøet til å oppøve ferdigheter som myk trafikant: - bruk av fortau - krysse veien - lære trafikkregler - lære noen skilt - lære trafikklys Barna kan grunnleggende trafikkregler Barna opptrer rolig i trafikken Barna er trygge på sin rolle i trafikken Lydhøre og observante barn på tur

Myke trafikanter/fotgjengere og bruk av refleks forts. Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar skal formidle trafikksikkerhet til barna ut i fra deres modningsnivå integrerer trafikksikkerhetsarbeidet inn i årsplanen og jobber etter denne. skal være veiledere og rollemodeller går på kurs i regi av Trygg Trafikk anerkjenner barns forståelse Foreldre Barn 0-6 år Foreldre går turer med sine barn i nærmiljøet, og samtaler om trafikksikkerhet Barna bruker refleks når de ferdes utenfor barnehagens område gjør seg kjent med diverse materiale og bruker dette aktivt i arbeidet med barna, eks. Tarkus Foreldrene tar del i og viderefører arbeidet fra barnehagen Ha vester tilgjengelig og passe på at barn og voksne bruker de Tema i samlingsstunden: Tarkus Trygg trafikk Barnas erfaringsutveksling Visualisering og praktisk tilnærming forbereder barna før tur, og reflekterer sammen med barna etter turen Foreldre velger oftere å gå, i stedet for å kjøre Barna og personalet bruker refleksvester på tur Foreldre Barn, foreldre og personalet er bevisst sin rolle som modell for barna Alle bruker hjelm når de sykler eller sparkesykler til og fra barnehagen Opplæring av nye og gamle ansatte God informasjonsflyt og tydelige forventninger Opplæing God informasjonsflyt Tydelige forventninger anerkjenner barns forståelse som rollemodeller Barn, foreldre og personalet bruker sykkelhjelm Foreldre og personalet

Levering og henting av barn Vi oppfordrer alle foreldre til å gå /sykle til og fra barnehagen så mye som mulig, slik at barna får mye trafikkerfaring. 1. Ha alltid fokus på sikkerhet på parkeringsplassen. Dette er de voksnes ansvar. 2. Porten skal alltid være lukket. Alle skal påse dette når man går ut og inn av barnehagen. 3. Barna skal IKKE låse opp porten når de hentes eller leveres, det skal foresatte eller personalet gjøre. 4. Barna skal ikke gå ut av porten uten at foresatte eller personal er med. 5. Ingen voksne eller barn skal hoppe over gjerdet. 6. Barn skal ikke løftes over gjerdet. 7. Når barna blir levert og hentet er det viktig at personalet får beskjed fra de foresatte slik at misforståelser unngås. 8. skal bruke innkryssningsliste for å ha best mulig oversikt over hvilke barn som er i barnehagen. 9. Vi kjører rolig og forsiktig inn på parkeringsplassen, den er uoversiktlig og stor. 10. Alle rygger alltid inn på den ledige parkeringsplassen, så sant det er mulig, slik at risikoen for ulykker reduseres. Når du rygger inn på en parkeringsplass har du bedre oversikt og faren for å treffe noen er mindre enn når du rygger ut. 11. Sykler og sparkesykler parkeres utenfor barnehagens gjerde. Alle skal bruke hjelm til og fra barnehagen, både på sykkel og sparkesykkel. 12. Bruk av refleksvest/refleks gjør deg mer synlig. Ferdsel og parkering på barnehagens parkeringsplass - For å prøve å skape tryggere forhold på parkeringsplassen er det nå satt opp skilt for å regulere trafikken bedre. - Det er nå kun mulig å kjøre inn på parkeringsplassen i den ene enden og ut i den andre enden. Dvs. at man kjører inn på parkeringsplassen i overkant og ut i rundkjøring ned mot skolen. - Når dere parkerer ønsker vi at dere rygger inn på ledig plass. Dette gir bedre oversikt og dermed større trafikksikkerhet. - Tomgangskjøring er ikke tillatt. - Bruk fotgjengerfeltet, når dere krysser parkeringsplassen. - Fint om de som har mulighet til å gå til og fra barnehagen gjør det. Det vil minske biltrafikken på parkeringsplassen, og kan være med på å øke trafikksikkerheten. Rutine for sikring av barn i bil. - Alle barn skal sikres forsvarlig etter gjeldende regler og lover. Ansatte har plikt til å si i fra om det ikke overholdes

Turrutiner for Nordre Finstad barnehage. Barnehagens internkontrollrutiner i forhold til Sikkerhet på tur : - Det skal alltid være tilstrekkelig antall voksne med på turen. Antall voksne vurderes utfra antall barn, og barnegruppen på det aktuelle tidspunktet. - De voksne sørger til enhver tid for å ha god oversikt over barna, og hvor de befinner seg. - Når det er hensiktsmessig, deles hele gruppen i mindre grupper, hvor personalet har ansvar for hver sin gruppe. Dette avtales mellom personalet i forkant av den enkelte turen. - På veien til og fra bestemmelsesstedet går barna i rekke, to og to med en voksen foran og en voksen bak. Generelle turrutiner: - Alle barn og voksne bruker refleksvester på turer utenfor barnehagen, Uansett type tur. - Tursekk med førstehjelpsutstyr, beredskapsplan, foreldres telefonnummer og avdelingens mobiltelefon skal alltid være med. Husk også barns evt. nødvendige medisiner. - Det skal være maks. 3-4 barn pr. voksen under 3 år, og 6-7 barn pr. voksen over 3 år. Antall barn må også alltid vurderes ut i fra barnegruppen og barnas utfordringer. - fordeler barna etter hva som er mest hensiktsmessig - En voksen går foran og en voksen går bak, for å sikre oversikten over barna - Langs trafikkert vei, leier barna to og to - Når vi går over parkeringsplassen går vi på fotgjengerfeltet, og barna leier to og to. - Når vi krysser veien går vi på fotgjengerfelt der dette finnes. - prater med barna om trafikken og det som skjer i trafikken; ulike trafikksituasjoner som oppstår - skal til enhver tid vite hvor barna er, og ha oversikt over hvor mange de er. For å sikre at personalet har oversikten telles barna jevnlig. - Vi velger «trygge» veier, når det er mulig - Om en voksen blir opptatt med ett barn, må vedkommende gi beskjed til de andre, slik at de kan overta ansvaret for de andre barna - Når en voksen går på tur med en gruppe barn, skal den voksne gå først over fotgjengerfeltet og stoppe for å påse at alle barna kommer seg trygt over gangfeltet - Det skal alltid være en voksen ved bålet/stormkjøkkenet. Ingen barn får leke ved eller løpe rundt bålet/stormkjøkkenet. - Bruk av kniv, øks eller sag skal alltid skje under oppsyn av voksne.

Ulike typer vanlige turer Vi drar på ulike typer turer, både ut i fra alder og avdeling. Barnehagens generelle turrutiner gjelder alltid. I tillegg foretar avdelingene risikovurdering av de faste turene 1-2 ganger pr. år. 1. gang ved oppstart på høsten og nye barnegrupper. Dette gjelder turer som: Turer i nærmiljøet; eks. skolen, «Lilleskogen», boligfeltet, Kiwi Turer til skogen Turer til akebakken Turer til Ski sentrum, eks. biblioteket, Waldemarhøy, politi-/brannstasjon Turer med buss/tog/trikk. - Alle generelle turrutiner gjelder - I tillegg skal hver enkelt tur risikovurderes i forkant av turen, og tiltak iverksettes ut i fra risikovurderingens utfall. - Om det bestilles transport skal det stilles krav om setebelte for alle - Barna får ikke leke på holdeplassen, men skal stå sammen med sin utvalgte voksne til tog/buss/trikk har stoppet eller kjørt. - Barna skal telles før vi går om bord, når alle går om bord, når alle går av og når alle har gått av. Dette meldes til den ansvarlige for turen. Refleksvester Avdelingspersonalet sjekker jevnlig barnehagens refleksvester sjekkes jevnlig for slitasje, slik at en er sikret at barnehagens navn og telefonnummer alltid er synlig på vestene.

Når barn blir borte på tur. Ansvarlig: Ansatte som er sammen med barna på tur Formål: Gjøremål: Avklare når og hvor barnet sist ble sett Sette i gang leting etter barnet som er borte Passe på de andre barna Skjerme og roe de andre barna Få oversikt over situasjonen Samle barna, telle barna og finne ut hvem som er borte Avklare hva som har skjedd: - Se på klokken. Merk tidspunktet det ble oppdaget at barnet var borte - Spør om når og hvor barna sist så det barnet som er borte - Avklar når og hvor ansatte sist så barnet som er borte Fordele oppgaver mellom de ansatte: For å få en mest mulig effektiv leteaksjon, må ansatte ta hver sine arbeidsoppgaver - Styrer informeres umiddelbart, og man avtaler videre tiltak - Avklar hvem som skal være sammen med barna. Det er gjerne nok med en person om man er på et mindre, avgrenset og trygt område. - Avklar hvem som skal lete, hvor og hvor lenge, før en tilkaller hjelp fra barnehagen/kontakter politiet, Tenk nøye gjennom hvor det kan være naturlig at barnet har tatt veien. Det letes i maks 10 min før styrer kontaktes. - Aktuelle tiltak: - Annet personale fra barnehagen kommer for å ta med barna tilbake til barnehagen/hjelpe til med leting - Politiet kontaktes 112 - Dersom en ansatt er alene med barna på tur, må denne ikke gå fra barna, men ta med seg alle barna, dersom man går for å lete. Styrer`s oppgaver: - Ringer politiet - Gir opplysninger om barnets navn, adresse, fødselsdato og-nummer, samt signalement på barnet. (klær, hårfarge, spesielle kjennetegn, snakker barnet norsk osv,) - Gir opplysninger til politiet om hvor man har lett - Holder oversikt over områder det har vært gjennomført leting i, før politiet overtar. Det er viktig at personalet er nøye med å huske hvor en har lett. - Er tilstede i barnehagen for å holde telefonlinjene åpne og være bindeledd mellom barnehagen og politiet. - Ringer barnehagesjefen for å informere, og evt. få hjelp, også evt. letehjelp fra andre barnehager - Kontakter foreldrene - Ringer evt. politi og barnehagesjefen dersom barnet blir funnet før politiet er på plass. - Lager et beredskapsrom (skjermet) som politiet leder innsatsen fra, styrer har base der. Det er ønskelig med tilgang til data med internett.

Lete etter savnet barn på tur Ansvarlig: Ansatte som er med barna på tur Styrer er ansvarlig når styrer er informert Politiet overtar ansvaret for letingen når de ankommer leteområdet Formål: Finne igjen barnet som er borte Tilkalle ekstra hjelp om nødvendig Gjøremål: Fordele oppgaver mellom de ansatte For å få en mest mulig effektiv leteaksjon, må ansatte ta hver sine arbeidsoppgaver - En ansatt er sammen med barna på et mindre, avgrenset og trygt område - Resten av de ansatte leter etter barnet som er savnet. Avtal med hverandre hvor hver enkelt leter. Tilkall ekstra personale fra barnehagen for leting/ta vare på og skjerm de andre barna. - Ta med mobiltelefon for hurtigst mulig å gi informasjon til den som leder leteaksjonen Hvor skal man lete: - Let først i området fra stedet der en oppdaget at barnet var borte, til stedet der barnet sist ble sett. - Er det mulig at barnet kan ha gått ut i f.eks. skogen på denne strekningen - Kan barnet ha gått hjem? Kan barnet ha gått tilbake til barnehagen? Be personalet i barnehagen om å lete der. - Er det farlige områder i næreheten evt. vei, vann, så gå dit og let - Kan barnet ha gått i en annen retning Hvor lenge skal man lete?: - Politiet anbefaler at en skal lete grundig i maks 10 min. før mer hjelp tilkalles. Da bør en også varsle foresatte. - Kontakt barnehagen og be om mer hjelp. Styrer overtar da ansvaret for leteaksjonen evt. i samarbeid med politiet - Dersom man har en begrunnet mistanke om kidnapping eller farlige situasjoner, skal politiet kontaktes snarest mulig, tlf. 112. - Fortsett letingen til politiet kommer og overtar ansvaret. Ta seg av de andre barna: - Dersom en ikke finner barnet innen rimelig tid og må sette i gang en større leteaksjon, bør en få de andre barna tilbake til trygge rammer i barnehagen. - Sørg for at det er nok ansatte med til å gjøre turen tilbake til barnehagen trygg for resten av barna Snakke med de andre barna om forsvinningen: For at ikke de andre barna skal bli engstelige og for at ikke de også skal forsvinne er det viktig å snakke med barna om: - Nå leter personalet etter barnet. Barna vil gjerne være med å lete, men voksne er større enn barn, og kan derfor se lenger og gå fortere. Derfor er det lurt at de voksne leter - Det beste barna kan gjøre er å høre godt etter hva den voksne sier, og være sammen med de andre barna i gruppen - Aktiviser barna mens de venter på de som er ute og leter.

Før logg: - Notèr sted og tidspunkt for når barnet ble borte - Notèr også tidspunkt og sted bsrnet sist ble sett og av hvem - Dette føres i logg ved tilbakekomst i barnehagen - Loggen gir dokumentasjon til svar på spørsmål og kan brukes til gjennomgang ved debrifing