Sak: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen

Like dokumenter
Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Reiselivsrådgivning as NYTT BAD I DRAMMEN MARIENLYST BAD. Oppdatering av markeds- og inntektspotensiale

Vedlegg 2. Kommunene i Buskerud og kommunereformen. Folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser

Sak: Kvalitetssikring av investerings- og driftskostnader nytt helårsbad på Marienlyst.

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

BUSKERUD. Dagens kommunenavn. Tidligere inndeling. Statsarkivet i Kongsberg finnes fram t.o.m om ikke annet er oppgitt her.

Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Forvaltning og kompetanse

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Driftsegnskap desember 2016

Nytt helårsbad på Marienlyst i Drammen

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Nytt helårsbad på Marienlyst i Drammen

Konferanse for ordførere og rådmenn i Buskerud. 25. mai 2016 Lisbet K. Smedaas Wølner

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Regionrådet

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 31/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Forslag til vedtak:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Rørvik Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 16/1269

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

SNF-rapport nr. 22/08

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: e-post:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 34/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Vedtak:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F00 &63 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

HOVEDUTSKRIFT : Orientering fra kvinnenettverket Fentun v/liv Berven.

Landbruks- og næringsavdelingen. Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver

Vedlegg 1: Kommuneresultater. Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 17/18

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Prismodell for brukervalg på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på Nedre Romerike. 8. juli 2016

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap

Store kommuner gir bedre service

Turnéplan: Romeo og Julie H15

Statsbudsjettet 2013

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 32/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Vedtak:

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Driftsegnskap desember 2016

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Kommunesider for Buskerud

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Økonomiplan Orientering i formannskapet 15. september 2009

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SkatteFUNN. Hallingdal næringshage 28 januar 2016

Ressurssituasjonen for grus og pukk i BTV - regionen. Hvor store verdier skapes egentlig i grus- og pukkindustrien?


Om tabellene. Juni 2014

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SAKSFRAMLEGG. Omgjøring av tilsyngebyr for mindre avløpsanlegg til årlig gebyr

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

Næringsanalyse Hallingdal

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Internt arbeidsdokument. Strategi Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars Versjon /03/14

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Næringsanalyse Drammensregionen

Forslag til statsbudsjett for 2016

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Org.No: Metode: Kombinasjon av lokal tid i normal periode og en syvendedel regel i ekstrem periode. Dekningsområde.

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november NSH-seminar Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 49/ ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Vedtak:

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Seminar plan- og bygningsrett. Rune Fredriksen

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Utbetalt stønader til personer. Stønadsområde og fylke. Rapport oppdatert:

Modum kommune MØTEPROTOKOLL

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:20

Org.No: Metode: Kombinasjon av lokal tid i normal periode og en syvendedel regel i ekstrem periode. Dekningsområde. Hurum Vestby.

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Turnéplan: Fighting gravity H16 Kontaktperson DKS: Jørgen Greiner

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: SAMARBEID OM AKUTTE LAVTERSKELTILBUD INNEN DET SOSIALFAGLIGE FELTET

Turnéplan: FOLKEDYPET av Marius Leknes Snekkevåg H13

Turskiltprosjektet i Buskerud Evaluering basert på foreløpige tall

FYLKESTINGSVALGET 2019 VIKEN - RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN

Notat. Til : Formannskapet. Fra : Ordfører. Kopi : KOMMUNE OG REGIONSSTRUKTUR VIDERE PROSESS/DEBATT

Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript:

NOTAT Fra: Brager Rådgivning AS v/runar Bakke Til: Rådmannen i Drammen Dato: 13. april 2004 Sak: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen 1 KORT BAKGRUNN Gjennomgangen baserer seg i stor grad på tidligere utredninger og analyser. Forutsetningene er gjennomgått på de områdene som i spesiell grad kan påvirke beslutningsgrunnlaget og konsentreres om besøkstall og billettpriser. Spesielt viktig er besøkstallet fordi et badeanlegg har en svært stor andel faste utgifter. De økonomiske resultatene blir dermed i hovedsak et spørsmål om antall besøkende. 2 GRUNNLAGSINFORMASJON 2.1 Besøksutvikling Drammensbadet Drammensbadet har de siste årene hatt følgende besøksutvikling: år Sentralbadet Marienlystbadet Sum besøk 1997 153 126 55 157 208 283 1998 164 119 28 332 192 451 1999 167 558 51 728 219 286 2000 178 081 43 719 221 800 2001 170 660 53 246 223 906 2002 155 867 52 389 208 256 2003 181 000 53 000 234 000 Gjennomsnitt 167 202 48 224 Tabell 1: Oversikt over besøkstallene på Drammensbadene 215 426 Dette gir et gjennomsnitt på ca 215 000 enkeltbesøkende pr år. Enkeltbesøkende er alle som betaler for hvert besøk eller som har forskjellige typer kort gjeldende for en definert periode. Tallene er ikke eksakte fordi en del gruppebesøk mangler i anslagene. Dersom man ser bort fra 1998-besøket, er gjennomsnittlig besøk på ca 219 000 besøkende pr år. 2.2 Tidligere forutsetninger De grunnleggende forutsetningene for beregningene knyttet til nytt bad i Drammen er utarbeidet av Reiselivsrådgivning as. Dette gjelder både badenes fysiske omfang, innhold og Fil: 04011839.DOC Side 1 av 7 13.04.2004

anslag på besøk, priser og investeringskostnader. Konsulentfirmaet har ikke gjort noen beregninger på driftskostnader. Her har Drammen kommune selv gjort en gjennomgang for å beregne nødvendig personellbehov samt kostnader forbundet med driften. Mye av disse anslagene er gjort sammen med eksterne rådgivere. De forutsetninger som ligger til grunn for de senere vurderinger er presentert slik i rapporten fra Reiselivsrådgivning as: Område Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Tilbud/fysisk anlegg gulvflate 5641 m 2 6500 m 2 7275 m 2 vannflate 850 m 2 1340 m 2 1775 m 2 svømmebasseng 25 meter * 20 meter 25 meter * 20 meter 50 meter * 21 meter stupebasseng 10,6 meter * 12,5 meter 10,6 meter * 12,5 meter Del av svømmebasseng varmebasseng 12,5 meter* 10 meter 12,5 meter* 10 meter med 12,5 meter* 10 meter med andre basseng Barnebasseng og boblebad bunn som kan heves/senkes Barnebasseng, boblebad, ekstra boblebad, motstrømskanal, sklie, motstrømsanlegg bunn som kan heves/senkes Som alt 2 samt bølgebasseng Investeringskostnad i 120 130 mill kr 160 180 mill kr 195 220 mill kr 2001-priser Anslag besøk Enkeltbesøk 225 000 280 000 300 000 Grupper 15 000 20 000 40 000 Pris pr besøkende 2001-priser Voksen 75 80 85 Barn 45 50 55 Grupper 15 20 25 Tilleggssalg pr besøkende 2001- priser 25 30 35 Tabell 2: Oversikt over forutsetningene for alternative badeløsninger 3 GJENNOMGANG AV FORUT SETNINGENE OM BESØK I eget vedlegg er det presentert de detaljerte beregningene Reiselivsrådgivning as har gjort for å beregne et stabilt besøkstall fra badets nedslagsfelt. Det understrekes at beregningene er gjort med utgangspunkt i en situasjon hvor nyhetens interesse for anlegget har lagt seg. Beregningene forutsetter at besøket vil være en funksjon av det tilbudet anlegget vil ha. Dette betyr at jo bedre tilbud jo flere besøkende og at jo bedre tilbud jo lenger vil publikum være villig til å reise for å besøke anlegget. Samtidig er det lagt til grunn at et bedre tilbud rettferdiggjør en høyere pris. Dagens anlegg har i hovedsak besøk fra Drammen og kommunene rundt: Lier, Røyken, Hurum, N. Eiker, Ø. Eiker, Sande og Svelvik. Også bosatte i andre kommuner besøker anlegget. Men man har i dag ikke noen oversikt eller undersøkelse som viser hvor besøkende er bosatt og dermed heller ikke noe grunnlag for å vurdere reisevilligheten for å kunne besøke badet. Det foreligger heller ikke noen markedsanalyse, dvs noen kvalifisert undersøkelse, som kan gi utfyllende vurderinger på dette området verken hva gjelder dagens bad eller et nytt bad på Marienlyst. Fil: 04011839.DOC Side 2 av 7 13.04.2004

Anslagene på besøk legger til grunn at besøk vil komme fra i alt 25 kommuner. Yttergrensene er Tønsberg, Notodden, Rollag, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Bærum og Hurum. Dersom det defineres et kjerneområde med kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, N. Eiker, Ø. Eiker, Sande og Svelvik kan følgende beregning vises hva gjelder enkeltbesøk: Område Dagens besøk Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kjerneområde 206 730 221 720 234 260 Øvrige kommuner 11 180 46 770 47 060 Sum 215000 pluss grupper 217 910 268 490 281 320 Turistbesøk 7 000 10 500 17 500 Totalt 224 910 278 990 298 820 De mer perifere kommunene er del av Øvrige kommuner og omfatter Kommune alt 1 alt 2 alt 3 Kongsberg 7 700 11 000 11 000 Rollag 280 280 Sigdal 700 700 Krødsherad 440 440 Ringerike 2 800 2 800 Bærum 5 000 5 000 Borre 4 800 4 800 Tønsberg 7 000 7 000 Notodden 1 200 1 200 Sum 7 700 33 220 Tabell 3: Forutsetninger besøksprognose fordelt på enkelte kommuner 33 220 I tillegg til disse anslagene kommer gruppebesøkende som i hovedsak kommer fra kjerneområdet. Alternativ 1 har et tilbud som tilsvarer dagens badetilbud, dog med en høyere standard på selve infrastrukturen. Forutsatt besøkstall tilsvarer omtrent dagens besøkstall. For alternativ 2 og alternativ 3 er det lagt til grunn samme besøkstall fra de mer perifere kommunene. De besøksmessige konsekvensene av å bygge alternativ 3 i stedet for alternativ 2 er derfor beregnet å gi mer besøk fra kjerneområdet (høyere frekvens) og ikke en større interesse fra publikum i det mer perifere området. Besøk fra de perifere kommunene antas å utgjøre vel 10 % av det beregnede totale besøkstall. En mer konservativ tilnærming til en slik besøksanalyse vil tilsi at man ser bort fra et beregnet besøk fra disse kommunene. Det er forholdsvis lang reisevei og med flere konkurrerende tilbud kan dette besøksanslaget vurderes å være for høyt. En regulering av mulig besøkstall er derfor ikke urimelig. Et stabilt besøkstall baseres på besøket fra kjerneområdet. Besøk fra øvrige områder vurderes som en ren tilleggsgevinst og vil med andre ord redusere den økonomiske risikoen. Fil: 04011839.DOC Side 3 av 7 13.04.2004

Det er få nye badeanlegg det er naturlig å sammenligne med for å vurdere effekten av ny standard og nytt tilbud. Det er innhentet informasjon fra PIR-badet i Trondheim som viser at etter to års drift er besøkstallet på badene i Trondheim netto ca 30 % høyere enn før badet ble bygget. En slik økning er det grunn til å anta skyldes standarden på et nytt bad. Basert på følgende forutsetninger er det laget følgende justerte prognose for badebesøk: Besøket fra fjerne kommuner medregnes ikke i anslaget Besøket fra kjerneområdet reguleres opp med 20 prosent for alternativ 3 sammenlignet med dagens besøk. For de øvrige alternativene justeres anslått besøk noe lavere. Et besøksestimat basert på disse forutsetningene kan derfor være følgende: Område Dagens besøk Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Kjerneområde 214 200 235 000 245 000 Øvrige kommuner 11 180 15 000 20 000 Sum enkeltbesøkende 215 000 225 380 250 000 265 000 Grupper Ikke tall 15 000 20 000 25 000 Totalt besøkstall 215 000 240 380 270 000 290 000 Tabell 4: Nye forutsetninger om besøkstall Som et normtall er det lagt til grunn at man vil få 270 000 besøkende i et nytt badeanlegg etter alternativ 2 og 290 000 besøkende etter alternativ 3. Dette er et konservativt anslag det bør være svært realistisk å kunne nå. Samtidig er muligheten for å kunne nå høyere besøkstall innen rekkevidde. Spesielt vil det unike ved det planlagte badet kunne trekke besøkende. Dette badet vil være det eneste større badeanlegget på Østlandet med klorfritt svømmeanlegg. 4 ENHETSPRISER De prisforutsetningene som Reiselivsrådgivning as har lagt til grunn er som følger (tall for 2001): alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3 Billettpris pr enkeltbesøk Voksen 75,00 80,00 85,00 Barn 45,00 50,00 55,00 Pr besøkende i grupper 15,00 20,00 25,00 Tilleggssalg pr besøkende (brutto) 25,00 30,00 Tabell 5: Forutsatte billettpriser og tilleggssalg pr besøkende 35,00 Tilleggssalget er hva den enkelte besøkende bruker i tillegg til selve badebilletten. Dette kan være mat, solbehandling, velværetilbud osv. De oppgitte billettprisene er gjennomsnittpriser. Det finnes mange forskjellige priskonstruksjoner for badebesøk; periodekort, tillegg for helger og høytider, varierende pris Fil: 04011839.DOC Side 4 av 7 13.04.2004

over dagen (dvs utnytte rolige perioder) og etter alder, kombinasjonsbilletter for flere tilbud osv. Gjennomsnittspriser pr besøkende blir i tillegg en funksjon av besøkssammensetningen. De prisforutsetningene Reiselivsrådgivning har lagt til grunn gir en gjennomsnittspris for enkeltbesøk på noe over kr 70,- for alternativ 3. Dagens enhetspriser (priser for 2003) på Drammensbadet er følgende: Voksen Barn Pensjonister Sentralbadet Kr 50,- Kr 30,- Kr 30,- Sentralbadet A-avd Kr 70,- Kr 70,- Kr 70,- Marienlystbadet Kr 50,- Kr 50,- Kr 50,- Tabell 6 : Prisstruktur på Drammensbadet 2003 Lør-, søn- og hellig/høytidsdager har et påslag på kr 5,- pr besøkende. Dette gir et gjennomsnitt på omtrent kr 50,- pr besøkende. Det er også innhentet priser fra to badeanlegg (PIR-badet i Trondheim og Østfoldbadet i Askim) med tilbud tilsvarende tilbudet i Marienlystbadets alternativ 3. Disse to badene har følgende prisstruktur for 2004: PIR-badet Østfoldbadet Man - Fre Lør - Søn Man - Fre Lør - Søn Pensjonister 75,- 90,- 75,- 90,- Voksen 95,- 115,- 90,- 105,- Ungdom 75,- 95,- 75,- 90,- Barn 60,- 75,- 65,- 80,- Tabell 7: Prisstruktur på PIR-badet og Østfoldbadet i 2004 Disse to badene har et høyere prisnivå enn hva som er lagt til grunn i beregningene for nytt bad i Drammen. Det kan derfor være nærliggende å vurdere en oppjustering av prisnivået i forhold til tidligere vurderinger. Litt avhengig av forutsetninger gir prisene på disse to badene et gjennomsnittlig prisnivå på mellom kr 80,- til kr 90,- pr enkeltbesøk. Et riktig prisnivå for nytt bad på Marienlyst må nødvendigvis baseres på skjønn samtidig som det må gjøres vurderinger på sammenhengen mellom prisnivå og besøk. I sine anslag har Reiselivsrådgivning as tatt utgangspunkt i hypotesen om at publikum er villig til å betale for et bedre tilbud. Men rapporten tar ikke opp i seg spørsmålet om priselastisitet, dvs om en høyere pris vil medføre et lavere besøk. Det kan være et teoretisk grunnlag for å kunne hevde at badebesøk kan være forholdsvis følsom overfor endringer i badeprisen. Samtidig er det grunn til å anta at dette ikke vil være stabilt over hele prisområdet, dvs at effekten vil være større om prisen går opp fra kr 85,- til kr 100,- enn fra kr 70,- til kr 85,-. Effekten kan også variere sterkt fra målgruppe til målgruppe. Å trekke inn slike effekter er derfor komplisert og er heller ikke nærmere vurdert. En prisøkning fra dagens gjennomsnittsnivå på omtrent kr 50 til kr 80 (dvs 60 %) kan bety negative effekter på besøket. Det anbefales derfor å benytte et gjennomsnittlig billettnivå på Fil: 04011839.DOC Side 5 av 7 13.04.2004

kr 70,- i de økonomiske beregningene. Over tid vil det imidlertid være aktuelt å teste ut betalingsvilligheten for å tilpasse både prisnivå og prisprofil for å optimalisere inntektene. En annen del av billettinntektene er å prisdifferensiere basert på det tilbudet hver enkelt besøkende ønsker å benytte. Spesielle tilbud er trimavdeling og velværeavdeling eller andre spesialtilpassede tilbud med til dels høyere standard. Slik prisdifferensiering er i liten grad behandlet i tidligere forutsetninger. I de reviderte beregningene er det lagt til grunn at 400 m 2 arealer disponeres til Spa-anlegg, trim og velvære etc. Det er lagt til grunn at dette arealet har et inntektsgrunnlag som rettferdiggjør en arealpris på kr 1000,- pr m 2 pr år. I tillegg til prisdifferensiering etter tilbud vil også prisdifferensiering etter belastning i anlegget være aktuelt. Dette brukes også i dag ved at helger har en høyere pris enn på hverdager. Dette sammen med bruk av kortsystemer gjør det nødvendig med en gjennomgang av prisstruktur både for å sikre høyest mulig inntekter og for å få en hensiktsmessig prisprofil. Tilleggssalget er en annen sentral del av inntektene. Det er forutsatt at hver besøkende kjøper spesielle varer og tjenester i forbindelse med sitt badebesøk. Det er videre forutsatt at beløpets størrelse er knyttet til alternativ, dvs at betalingsvilligheten øker med tilbudets innhold. Begrunnelsen er at den besøkende bruker lengre tid på badet jo bedre tilbudet er. I sin rapport har Reiselivsrådgivning as brukt bruttotall (dvs omsetning til besøkende) i sine anslag. Tilleggssalgets andel av de totale inntektene må derfor korrigeres for inngående ressursbruk for å beregne det netto inntektsbidraget. Som et normtall bør det legges til grunn at tilleggssalget pr besøkende er kr 25,-. Av dette er 64 % antatt å være innkjøpskostnader for varer. 5 PERSONELLBRUK I tillegg til kapitalkostnadene er det personellkostnader som er den sentrale utgiftsposten. Beregning av personellkostnadene er basert på Badets åpningstider både dager over året og antall timer den enkelte dag Nødvendig bemanning på de forskjellige stedene i anlegget for å sikre nødvendig sikkerhet og publikumstilfredshet Dekning av nødvendig fravær (sykdom, opplæring, interne møter, ferie osv) Forutsatt lønnsnivå med tillegg av pensjon, arbeidsgiveravgift, feriegodtgjøresle, skifttillegg osv. På denne bakgrunnen er det beregnet et bemanningsbehov på ca 31 årsverk. Dette inkluderer all betjening i anlegget inklusive nødvendige vikarer ved fravær. Årskostnaden er beregnet til 11,6 mill kr. En gjennomgang av disse forutsetningene gir ikke grunnlag for å vurdere en lavere bemanning. Fil: 04011839.DOC Side 6 av 7 13.04.2004

Vedlegg: Oversikt over tidligere beregninger besøkstall Kommune Reiselivsrådgivning as 2001 alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3 Innbyggertall 2001 Frekvens Besøkende Frekvens Besøkende Frekvens Besøkende Drammen 55 000 2,00 110 000 2,10 115 500 2,20 121 000 Nedre Eiker 20 500 1,20 24 600 1,30 26 650 1,40 28 700 Lier 21 300 1,20 25 560 1,30 27 690 1,40 29 820 Røyken 16 200 0,50 8 100 0,60 9 720 0,60 9 720 Øvre Eiker 15 000 1,20 18 000 1,30 19 500 1,40 21 000 Sande 7 400 1,20 8 880 1,30 9 620 1,40 10 360 Svelvik 6 200 1,20 7 440 1,30 8 060 1,40 8 680 Hurum 8 300 0,50 4 150 0,60 4 980 0,60 4 980 Sum 149 900 1,38 206 730 1,48 221 720 1,56 234 260 Hof 2 900 1,20 3 480 1,30 3 770 1,40 4 060 Kongsberg 22 000 0,35 7 700 0,50 11 000 0,50 11 000 Modum 12 000 0,20 2 400 0,20 2 400 Hole 5 000 0,20 1 000 0,20 1 000 Flesberg 2 500 0,20 500 0,20 500 Ringerike 28 000 0,10 2 800 0,10 2 800 Asker 48 800 0,05 2 440 0,05 2 440 Bærum 100 000 0,05 5 000 0,05 5 000 Krødsherad 2 200 0,20 440 0,20 440 Sigdal 3 500 0,20 700 0,20 700 Rollag 1 400 0,20 280 0,20 280 Notodden 12 000 0,10 1 200 0,10 1 200 Holmestrand 9 300 0,20 1 860 0,20 1 860 Ramnes 3 700 0,20 740 0,20 740 Våle 4 200 0,20 840 0,20 840 Borre 24 000 0,20 4 800 0,20 4 800 Tønsberg 35 000 0,20 7 000 0,20 7 000 Sum 316 500 0,04 11 180 0,15 46 770 0,15 47 060 Totalt 466 400 0,47 217 910 0,58 268 490 0,60 281 320 Turister 35 000 0,20 7 000 0,30 10 500 0,50 17 500 Sum totalt 501 400 0,45 224 910 0,56 278 990 0,60 298 820 Fil: 04011839.DOC Side 7 av 7 13.04.2004