OLE-PETTER MICHELSEN - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov www.nrk.no/trondelag/trondheim-full-av-svevestov-1.
Følgende utstyr til varierende oppgaver: VASKING / SPYLING TØRR FEIING NYHETER VISULL OPPLEVELSE BEFUKTET FEIING SPYLING / FEIING SVEVESTØV VINTERVEDLIKEHOLD
En feiemaskin kan være så mangt
SPYLING AV FASTE DEKKER, VARIERENDE TRYKK OG MENGDE
ROTERENDE OG STATISK FEIING, MED OG UTEN STØVDEMPING
FEIING MED OPPTAGER
FEIING MED OPPTAGER
Feiing med befuktning og opptak For-vanning og opptak
To alternativer støvdemping
Prinsippskisse sugende feiemaskiner Utluft Lite tverrsnitt, Stor hastighet Turbin Vann-tillsettning Sugemunnstykke stort tverrsnitt lav hastighet
Alternativt utstyr Gatestein / belegningsstein
Svevestøv i bymiljøer
Statiske dyser bak bredsuget
Midtskost Valsekost bak sugehodet Sugehode, 750 m.m. Rotor-clean Sidekost Rotor-clean, 4 rotorer, og totalt 16 dyser Baksug i hele bilens bredde
Roterende dyser med 15 graders vinkel
Figur 1. Antall dager per år med høyere støvkonsentrasjon enn 50 μg/m3 PM10 (støvdager) i norske byer fra 2004 til 2010. Rød strek er aktuell grenseverdi (35 støvdager). Klif. Statens vegvesen Vår referanse: 2010/237587-055 Høringsbrev om endringer i piggdekkbestemmelsene i vegtrafikklovgivningen
Luftkvalitet i Trondheim 2013 Rapport TM 2014/2 Forfatter(e), Author(s): Tore Nordstad, Solveig Aga Solberg FIGUR 5 VISER STØRRELSESFORHOLDET MELLOM PM10 OG PM2,5 SAMMENLGINET MED BREDDEN TIL ET HÅR. MERK AT PM2,5 INNGÅR I PM10-MÅLINGENE, SIDEN PM10 ER ALT STØV MINDRE ENN 10 μm.
Sjekk piggdekkskyen i Trondheimstunnel Sjekk støvskyen i Steinbergtunellen i Trondheim en novembermorgen. Journalist Ingrid Lindgaard Stranden Trøndelag Midtnytt
Piggdekkstøv ødelegger orgel Støv fra blant annet piggdekk er i ferd med å ødelegge orgelet i Ilen kirke i Trondheim. Tangentene streiker få uker før påske i årets tvkirke. Journalist Espen Sandmo
Rute 1 Hell tunell: 3928 mtr. Være tunell: 2625 mtr. Stavsjø tunell: 1720 mtr. Opptak: Ca 0,28 kg pr. l.mtr tunell
Rute 1 Hell tunell 3928 mtr. Være tunell 2625 mtr. Opptak: Ca 0,52 kg pr. l.mtr.
Pr. løpemeter tunnel September / Oktober November
Ja, da er vil der da?
Kravet er nødvendig førerkort, mens oppgaven med riktig og kontrollert feiing er lang større. Veldig viktig med engasjert fører.
Vi har to sesonger i Norge Utfordringen er kalde tørre vinterdager
Oppgave Sommer Vinter Underlag Unntatt Støvplager Vasking x Alle Tørrfeiing x x Alle X Tørrfeiing med undertrykk x x Alle Tørrfeiing med sug x x Alle Befuktet feiing x Alle Befuktet feiing med sug x Obs på brostein! Høyrtrykk og feiing med sug x Alle Brostein med sandfuger
Statens vegvesen Region vest 1206 Voss 2014-2019 Endring av prosess 38.1 i kap. D1 Følgende endring kommer som tillegg til D1 datert 2013-12-02: ***Spesiell Beskrivelse*** c) Krav til feie-/spylebil med bredsug Feie-/spylebil skal være utstyrt med vanlig feieutstyr med midtkost, frontkost som gir mulighet for feiing utenfor bilens bredde, spylebom i front og spylebom på siden, sidesug på begge sider og bakmontert bredsug. Den skal og vere utstyrt med spyleslange, montert på trommel. Bilens vanntank bør være 3000 l og lastetanken på 8-12 m3. Bredsug skal kunne ta opp fine partikler/finstøv/svevestøv fra vegbanen og ha spesifikasjoner som beskrevet nedenfor eller tilsvarende: Bredde lik bilens bredde og plassering på kjøretøy som tillater sug inn mot kantstein/føringskant. Gummilepper rundt hele bredsuget som kan tette mot vegdekker med inntil 30 mm spordybde. Roterende dyser fordelt på flere rotorer, overlapp mellom dysenes virkeområde. Dysene skal dekke hele bredsugets bredde. Strålevinkel mot vegbanen omlag 15o. Trykk 100-300 bar, fortrinnsvis justerbart. Vannmengde omlag 100 l/min. Spaltesug i hele bredsugets bredde montert bak de roterende dysene. Luftmengde 400-500 m3/min.
Tilsvarer 504 km./time Orkan vindstyrke er fra 118 km/t 502,11 km/t George Eyston klarte som første mann 19. november 1937 å bryte grensen på 500 km/t. På dette tidspunktet var bilene som ble brukt til rekordforsøk, blitt stadig mer spesialiserte, men det ble stadig vanskeligere å tyne mer ut av vanlige forbrenningsmotorer. Etter 1960-årene er alle nye rekorder blitt satt av jet- eller rakettdrevne biler.
Tilsvarer 33.000 m3 pr time. 3.300 lastebillass, hver på 10m3
Kalsiumklorid en fornuftig løsning for miljøet Kalsiumklorid Sommer: Stabilisere grusveier Støvdemping Grusveier Grusbaner Parkområder Anleggsområder Bergverksdrift Vinter: Is/snøsmelting Vanlig brukt i Europa som løsning. Vanlig brukt i USA både som fast og løsning. Brukes i Norge mest til smelting av stikkrenner og til privat bruk. I motsetning til standard veisalt, virker kalsiumklorid ned til - 40 0 C
TAKK FOR OPPMERSOMHETEN