Gap-Analyse av havnene i Helgeland Gjennomført for Helgeland Havn IKS av GEMBA Seafood Consulting A/S September 2016
Innhold 1. Hensikt... 2 2. Hovedfunn... 3 3. Metode... 4 4. Resultater... 6 4.1 Samlet resultat service-gap ved havnene i Helgeland... 6 4.2 Mosjøen Havn... 8 4.3 Sandnessjøen Havn... 10 4.4 Næringsstrukturer... 12 5. Diskusjon av forskjeller og likheter mellom næringsstrukturene... 13 6. Konklusjon og tilleggsfunn... 15 1
1. Hensikt I forbindelse med ringvirkningsanalysen av havnene i Helgeland ble respondentene spurt om hvor viktige forskjellige havnetjenester var for dem og deres vurdering av kvaliteten på disse tjenestene. Denne informasjonen ble brukt til å gjennomføre en gap-analyse der avstanden mellom forventingene og hvordan tjenestene blir oppfattet er vurdert. Hensikten med denne analysen er derfor å bestemme viktigheten og kvaliteten på tjenester som tilbys ved havnen. Analysen er delt inn i de to største havnene i regionen Mosjøen Havn og Alstahaug Havn. Dataene er ikke tilstrekkelig til å gjøre en analyse av havnene i Dønna og Herøy. Analysen gir en saklig og solid bakgrunn for strategisk planleggingsformål og utbedringsprosjekter. Analysen er basert på tilbakemeldinger fra 20 selskaper ved Mosjøen havn og 21 tilbakemeldinger ved Alstahaug Havn. Selskapene ved Mosjøen havn og Alstahaug Havn ble bedt om å evaluere åtte dimensjoner av havnetjenester i forhold til viktighet og opplevd kvalitet: Krankapasitet Kaikapasitet Infrastruktur (vei, til-/frakjørsel) Havneadministrasjonens fleksibilitet og tjenester Kaikapasitet for cruiseskip Tilgjengelige næringsarealer med mulighet for utvidelse Havneadministrasjonens fokus på forretningsutvikling Prisnivå på leie av arealer Dimensjonene i gap-analysen ble valgt i samarbeid mellom havnene i Helgeland og GEMBA Seafood Consulting A/S. På grunn av veldig få tilbakemeldinger på viktighet og oppfattet kvalitet av kaikapasiteten for cruiseskip ble denne dimensjonen ekskludert fra analysen. 2
2. Hovedfunn Gap-analysen viser at det i hovedsak er stor grad av tilfredshet med tjenestene som blir tilbudt ved havnene Mosjøen og Sandnessjøen. Mens analysen viser at Mosjøen Havn har positive gap i de fleste dimensjonene har Alstahaug Havn flere utviklings-gap. Analysen peker på hvor disse utviklings-gapene er mest uttalt og foreslår hva som skal til for å lukke gapene. Generelle funn, Mosjøen Havn og Alstahaug Havn De generelle funnene ved gap-analysen av de to havneområdene og dermed majoriteten av de fusjonerte Helgelandshavnene: Alle servicedimensjonene bortsett fra krankapasitet er vurdert til å være av stor betydning (over 4) for selskapene som har gitt tilbakemelding. Det er ingen store gap, og servicedimensjonene er dermed vurdert til å være av høy kvalitet (nære eller over 4). Servicedimensjonene infrastruktur, nye næringsarealer, næringsutvikling og prisnivå på leie er alle evaluert til å ha et lite utviklings-gap. Servicedimensjonene krankapasitet, kaikapasitet og havneadministrasjonen ble vurdert til å ha ingen eller et positivt service-gap. Resultatene fra gap-analysen ble delt i to næringsstrukturer: maritime tjenester og produksjon, og transport og logistikk. Den første av de to viser flere positive service-gap, mens den siste viser utviklings-gap for alle dimensjonene. Mosjøen Havn Kvaliteten er vurdert til høy (nære 5) for alle dimensjonene og viktigheten ble vurdert til nære eller over 4 for alle dimensjonene noe som gir positive service-gap for fem av syv dimensjoner. Havneadministrasjon og kaikapasitet var de to dimensjonene som ble vurdert til å ha det største positive gap. Utelates det store produksjonsselskapet ALCOA fra analysen ser situasjonen annerledes ut, og utviklings-gap ses for nye næringsarealer og infrastruktur. Alstahaug Havn Viktigheten er vurdert til høy (over 4) for alle dimensjonene bortsett fra krankapasitet. Kvaliteten ble vurdert til rund 3, bortsett fra for havneadministrasjonen noe som gir utviklings-gap for de fleste dimensjonene. De største utviklings-gap ses i forhold til infrastruktur og prisnivå. 3
3. Metode Selskapene som benytter seg av Mosjøen Havn og Alstahaug Havn fikk tilsendt et spørreskjema og ble bedt om å vurdere de åtte servicedimensjonene listet over i forhold til hvor viktige de forskjellige dimensjonene er for dem og hvordan de opplever kvaliteten på disse. Respondentene ble bedt om å vurdere de åtte tjenestene på en skala fra 1 (lite viktig/dårlig kvalitet) til 5 (veldig viktig/høy kvalitet). Dette betyr at respondentene først vurderte hvor viktig, for eksempel, kaikapasiteten er viktig for deres aktiviteter og dermed hvordan de oppfatter kvaliteten på denne. Dette gir videre informasjon om gapene mellom vurderingen av viktigheten og oppfattet kvalitet av servicedimensjonen. Hvis den oppfattede kvaliteten er vurdert til å være høyere enn graden av viktighet ser man et positivt service-gap. Når kvaliteten er oppfattet som lavere enn den vurderte graten av viktighet får man et utviklings-gap. I boksen under vises definisjonene for positivt gap, utviklings-gap og ingen gap. Nøkkel Viktighet < kvalitet Viktighet > kvalitet Viktighet = kvalitet Positivt gap Utviklings-gap Ingen gap Når det oppstår et utviklings-gap kan dette fungerer som en oppfordring til havneadministrasjonen og styret om å bedre denne servicedimensjonen. Ved et positivt gap overgår kvaliteten på servicedimensjonen det faktiske behovet, og dimensjonen kan få mindre oppmerksomhet med tanke på utvikling. Dette kan i tillegg brukes til å styrke allerede positive handlinger på havnen. Analysen er basert på data fra 41 selskaper ved Mosjøen Havn og Sandnessjøen Havn som er avhengige av havnetjenestene, men er plassert lengre unna havnene. Omtrent 45% av spørreskjemaene ble besvart og returnert via mail, de resterende brukerne ble kontaktet og intervjuet per telefon. Alle selskapene vurderte minst én servicedimensjon i spørreskjemaet, og dersom noen av dimensjonene ikke ble vurdert (ikke besvart) ble det beregnet og brukt en gjennomsnittlig vurdering. Ved å bruke denne gjennomsnittsvurderingen var det mulig å inkludere alle 41 selskapene i gap-analysen. For å kvalitetssikre innspillene fra spørreskjemaet ble 11 viktige brukere av havnen intervjuet. Videre har det vært mulig å dele resultatene inn i to relevante næringsstrukturer ved havnen i Helgeland: 4
Transport og logistikk Maritime tjenester og produksjon Denne oppdelingen gir informasjon om hvordan virksomhetene i hver av disse næringsstrukturene oppfatter kvaliteten på de forskjellige tjenestene og hvor viktige de er for dem. Oppdelingen i næringsstrukturene er basert på selskapenes NACE-koder (European industry standard classification system) og kunnskaper om selskapenes aktiviteter. Oppdelingen i de to næringsstrukturene er basert på begge havnene og gir et bilde av selskapenes oppfattelse av havnetjenestene ved havnene i Helgeland. Ettersom det er store forskjeller i hvordan de forskjellige brukerne benytter seg av havnens tjenester har tilbakemeldingene fra de forskjellige virksomhetene blitt vektet basert på flere faktorer. For det første har antall ansatte i virksomheten blitt tatt i betraktning; vurderingen av virksomheter med flere ansatte har blitt vektet høyere enn den av virksomheter med færre ansatte. Videre har selskaper som er plassert på havnen blitt vurdert til i større grad benytte seg av havnens tjenester og er dermed ansett som mer relevante. Svarene fra disse virksomhetene med umiddelbar nærhet til havnen har blitt vektet høyere for å understreke at deres vurdering har betydning. Til slutt har det blitt gjort en subjektiv vurdering av hvor viktige selskapene er for havnen for å sikre at de viktigste og mest relevante virksomhetene blir vektet riktig. 5
4. Resultater Funnene er presentert som et samlet resultat der alle tjenestene ved begge havnene er summerte. Dette gir, basert på de to havnene, en generell oppfatning av havnetjenestene som tilbys ved Helgelandshavnene. Videre er resultatene delt opp for de to havnene: Mosjøen Havn og Alstahaug Havn. Presentasjonen av resultatene er bastet på tilbakemeldinger fra spørreskjemaet og intervjuer med relevante selskaper i de to havneområdene. 4.1 Samlet resultat service-gap ved havnene i Helgeland Figur 1 viser de samlede resultatene av de syv analyserte servicedimensjonene som blir tilbudt av de to havnene. Dette betyr at figuren viser den vurderte graden av viktighet av tjenesten for selskapene og hvordan selskapene oppfatter kvaliteten på disse. Resultatene gir en indikasjon på hvordan havnen i Helgeland yter sine tjenester basert på innspill fra de to havnene. Figur 1: Service-gap vurdering av graden av viktighet og oppfattet kvalitet av selskapene ved de to havnene i Mosjøen og Sandnessjøen. Viktighet Kvalitet Krankapasitet 5 4 Prisnivå 3 2 1 - Kaikapasitet Næringsutvikling Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon 6
Figur 1 viser at alle tjenester, bortsett fra krankapasitet, blir vurdert til høy grad av viktighet (over 4). De eksisterende service-gapene er små og går i begge retninger. I forhold til de to dimensjonene krankapasitet og havneadministrasjon er det positive service-gap der kvaliteten overgår viktigheten. Det er små utviklings-gap i forhold til infrastruktur, nye næringsarealer, næringsutvikling og prisnivå. En ytterligere analyse av service-gapene blir utdypet i den detaljerte analysen av de to havnene. 7
4.2 Mosjøen Havn Analysen av service-gap ved Mosjøen Havn er basert på data fra 20 virksomheter som er enten plassert direkte på havnen eller er avhengig av den. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med fire virksomheter. Figur 2 illustrerer service-gapene uttrykt av virksomhetene ved Mosjøen Havn. Figur 2: Service-gap vurdering av graden av viktighet og oppfattet kvalitet ved Mosjøen havn. Viktighet Krankapasitet 5 Kvalitet Prisnivå 4 3 Kaikapasitet 2 1 - Næringsutvikling Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon Virksomhetene ved Mosjøen Havn er tilsynelatende fornøyde med tjenestene havnen leverer. Alle dimensjonene fikk høyere eller tilsvarende vurdering av kvaliteten som graden av viktighet. I de to dimensjonene næringsutvikling og prisnivå er det ingen gap, mens de fem resterende dimensjonene er vurdert til positivt gap. Graden av viktighet av havneadministrasjonen og kaikapasitet er vurdert til mindre enn 4, men kvaliteten er vurdert til nesten 5. Dette betyr at stor grad av tilfredshet med begge dimensjonene og at det kan bli ansett som en overkapasitet. Gap-analysen av Mosjøen Havn er basert på innspill fra 20 respondenter, men i kraft av å være et stort selskap og en viktig arbeidsgiver dominerer Alcoas vurdering det totale bildet. Dette indikerer at det største selskapet ved havnen i høy grad er tilfredse med tjenestene de mottar ved alle dimensjonene. 8
For å skape et bilde av vurderingen fra resten av virksomhetene ved Mosjøen Havn viser figur 3 dette, der tilbakemeldingene fra Alcoa er utelatt fra analysen. Figur 3: Service-gap vurdering av graden av viktighet og oppfattet kvalitet for Mosjøen Havn med unntak av Alcoa. Viktighet Krankapasitet 5 Kvalitet Prisnivå 4 3 Kaikapasitet 2 1 - Næringsutvikling Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon Resultatene basert på de 19 virksomhetene gir et annet bilde av vurderingen av havnen. Generelt viser virksomhetene stor grad av tilfredshet, men det er utviklings-gap i forhold til infrastruktur og nye næringsarealer. Viktigheten av kaikapasitet, havneadministrasjonen, næringsutvikling og prisnivå er vurdert til lavere sammenlignet med situasjonen når Alcoa er inkludert. Ved å ekskludere Alcoa oppstår det et relativt stort utviklings-gap i forhold til dimensjonen for nye næringsarealer. Tilgjengelighet på nye arealer for å utvikle virksomheten til eksisterende brukere av havnen er vurdert til å være viktig, men kvaliteten på dimensjonen antyder at det på nåværende tidspunkt er utilstrekkelige muligheter for utvikling. 9
4.3 Alstahaug Havn Gap-analysen av tjenestene ved Alstahaug Havn er basert på data fra 21 virksomheter som enten ligger direkte ved havnen eller er avhengig av den. Videre har det blitt gjennomført intervjuer med syv virksomheter. I figur 4 er service-gapene uttrykt av virksomhetene på Sandnessjøen Havn illustrert. Figur 4: Service-gap - vurdering av graden av viktighet og oppfattet kvalitet ved Alstahaug havn. Viktighet Krankapasitet 5 Kvalitet 4 Prisnivå 3 Kaikapasitet 2 1 - Næringsutvikling Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon Vurderingen av viktighet og kvalitet ved Alstahaug Havn viser flere utviklings-gap av forskjellig størrelse. I forhold til krankapasitet og havneadministrasjon er imidlertid gapene enten små eller ikke-eksisterende. Det største utviklings-gapet ses i sammenheng med infrastruktur som er vurdert til en viktighet på 4,5 og kvalitetsscore på 2,7. Den laveste scoren i forhold til infrastruktur ses blant selskapene som bruker kaiområdene i den sentrale delen av havnen. Det samme mønsteret ses i forhold til kaikapasitet, der utviklings-gapet, igjen, i hovedsak kan tilskrives kaiene i sentrum. Intervjuer med virksomhetene som hovedsakelig bruker kaiene i sentrum bekrefter at havneområdene i sentrum er utfordret i forhold til 10
kaikapasitet og infrastruktur. Det er flere steder behov for utbedringer og vedlikehold av kaiene for å håndtere et økende behov og generell vekst. Under intervjuene ble det foreslått at havneområdet skulle utvikles og at det skulle bli lagt en plan og strategi for området. Utviklings-gapet i dimensjonen nye næringsarealer ble vurdert som viktig av flere virksomheter ved de forskjellige havneområdene. Ved havneområdet i Sandnessjøen sentrum nevnte intervjuobjektene at optimering av området kan føre til bedre utnyttelse av området, samt gi næringsarealer som kan brukes av eksisterende virksomheter til utvidelse eller tiltrekke seg nye virksomheter. Diskusjonen om nye næringsarealer passer dermed godt i diskusjonen om de to dimensjonene infrastruktur og kaikapasitet der hovedproblemet ble tilskrevet mangel på en helhetlig tilnærming for bruken av området. 11
4.4 Næringsstrukturer Basert på tilbakemeldingene fra alle deltakerne ved Helgelandshavnene har det videre vært mulig å dele evalueringen i to næringsstrukturer: Transport og logistikk, og Maritime tjenester og produksjon. Disse næringsstrukturene er basert på hele strukturen rundt havnene i Helgeland. De to diagrammene i figur 5 viser to heller forskjellige bilder av den oppfattede kvaliteten på tjenestene som blir levert av Helgelandshavnene. Figur 5: service-gap for de to næringsstrukturene: Maritime tjenester og pordusjon og Transport og logistikk, og antallet (n) av virksomheter i hver næringsstruktur. Maritime tjenester og produksjon n=25 Viktighet Kvalitet Prisnivå Næringsutvikling Krankapasitet 5 4 3 2 1 - Kaikapasitet Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon Transport og logistikk n=16 Krankapasitet 5 Vigtighet Prisnivå 4 3 2 Kaikapasitet Kvalitet 1 - Næringsutvikling Infrastruktur Nye næringsarealer Havneadministrasjon 12
5. Diskusjon av forskjeller og likheter mellom næringsstrukturene De 25 virksomhetene gruppert i kategorien Maritime tjenester og produksjon viser positive service-gap ved fem dimensjoner, og små til ingen gap ved to dimensjoner. De 16 selskapene i Transport og logistikk-gruppen viser utviklings-gap ved alle syv dimensjonene. Virksomhetene i Transport og logistikk-kategorien anså de syv dimensjonene som viktigere enn hva virksomhetene i kategorien Maritime tjenester og produksjon gjorde. Dette avspeiles i at mange av virksomhetene innen Transport og logistikk er hyppige brukere av havnetjenestene. I tillegg har flere av virksomhetene i denne kategorien aktiviteter ved havner i andre byer og har derfor et annet sammenligningsgrunnlag for å gjennomføre vurderingen. Selskapene i begge næringsstrukturene vurderte dimensjonen havneadministrasjon til å ha stor grad av viktighet, og mens selskapene innen Maritime tjenester og produksjon vurderte kvaliteten til å overskride viktigheten, vurderte selskapene innen Transport og logistikk kvaliteten til å være nære viktigheten. Dette indikerer at havneadministrasjonen er viktig for alle selskapene, og at kvaliteten på denne dimensjonen er god. Den høye vurderingen av dimensjonen ble støttet under intervjuene der det ble konstatert at havneadministrasjonen forvalter ressursene på en god måte. Om man derimot der på muligheten for næringsutvikling, en dimensjon der havneadministrasjonen også spiller en viktig rolle, er det et utviklings-gap blant selskapene innen Transport og logistikk mens det ikke er noe gap blant selskapene innen Maritime tjenester og produksjon. Under intervjuene ble det nevnt at havneadministrasjonen generelt er god til å holde dag-tildagoperasjonene i gang, men at de mer utviklingsorienterte aktivitetene blir holdt på et minimum. Under intervjuene ble det også konstatert at med en fusjon til Helgeland Havn IKS vil det bli ekstra fokus på utvikling, og dermed sikre at havneadministrasjonen ikke kun fokuserer på daglig virksomhet, men kan frigjøre ressurser til å tenke på utvikling av havnene. Behovet for utvikling er størst i forhold til havnearealene i Sandnessjøen sentrum. Selskapene i Maritim service og produksjon-kategorien vurderte dimensjonene kaikapasitet og infrastruktur til å ha positive service-gap, mens i kategorien Transport og logistikk ble disse dimensjonene vurdert til å ha relativt store utviklings-gap. For transport og logistikk-selskapene er infrastrukturen til og fra havnen, samt over og langs 13
kaiene, viktig for at de skal kunne gjennomføre sine aktiviteter, og det er dermed et krav om høy kvalitet. I følge intervjuene er det spesielt infrastrukturen som binder transporten til havnearealene som trenger utbedring. Deler av denne utviklingen er utenfor jurisdiksjonen til havneledelse og faller tilbake på de ansvarlige kommunene. Men til tross for at ankomstveiene til havneområdene forvaltes av kommunene og i noen tilfeller fylkene, ble det uttrykt under intervjuene at havneadministrasjonen bør øke presset på de ansvarlige myndigheter for å bedre dette. Et av intervjuobjektene hevdet at dette kan være enklere med den fusjonerte havneadministrasjonen, hvor en høyere stemme i større grad kan påvirke beslutningstakere til å bedre infrastrukturen. I forhold til kaikapasiteten ble det nevnt at dersom havnen (hovedsakelig i forbindelse til Sandnessjøen sentrum) ønsker å utvikle tilstedeværende og tiltrekke seg nye virksomheter, er det behov for å oppgradere kaiene og områdene bak kaiene. Prisnivået blir vurdert som heller viktig for begge næringsstrukturene, men kvaliteten er vurdert til å være langt under (Transport og logistikk) og på samme nivå (Maritime tjenester og produksjon). Blant produksjonsselskapene kan leieprisene utgjøre bare en liten del av de totale produksjonskostnadene, mens noen transport- og logistikkselskaper er mer avhengige av å ha lavere leiekostnader. 14
6. Konklusjon og tilleggsfunn Generelt synes brukerne av havnene i Helgeland å være fornøyde med tjenestene levert av havnen. Service-gapene er vurdert som mer positive ved Mosjøen Havn enn ved Alstahaug Havn, der det ble funnet utviklings-gap ved flere dimensjoner. Resultatene fra gap-analysen og de supplerende intervjuene foreslår at for å utvikle de allerede tilstedeværende og tiltrekke seg nye virksomhetene til havnene i Helgeland er det behov for fokus på å optimere kaiene og kaiarealene. Ved både Mosjøen Havn og Alstahaug Havn er det behov for en mer helhetlig planlegging og utvikling av de tilgjengelige arealene for å oppnå vekst på havnene. Ytelsen til havneadministrasjonen var den dimensjonen som fikk den mest positive evalueringen på tvers av både havne og næringsstrukturene. Det var imidlertid et krav blant intervjuobjektene om å skape mer samarbeid og interaksjoner mellom brukerne av havnen og havneadministrasjonen. Noen respondenter argumenterte for at en mer felles tilnærming for markedsføring av havnen og strategisk utvikling i større grad skulle inkludere virksomhetene ved havnene, og at denne felles tilnærmingen videre bør bli vektlagt i en fusjonert havneadministrasjon. 15