SUM 3000 Miljø og utvikling fra teori til praksis Innledning av Bente Herstad
Senter for utvikling og miljø - SUM Bidra til å øke kunnskapene om fordelings- og miljøproblemene med fokus på: sammenhenger og løsningsmuligheter Grunnforskning eller anvendt forskning basert på grunnforskningen Undervisning på Ba, Ma og PhD-nivå Formidling og nettverksaktiviteter
HOVEDFOKUS: Skjæringsflaten mellom miljø og utvikling Tverrfaglig samarbeid
FAGLIG SAMMENSETNING SUM 2003 Fast tilsatt/forskningsledere (4) Statsvitenskap/ Sosiologi Sosialøkonomi Sosialantropologi Kulturhistorie Prof. II (3) Seniorforskere (7) Forskere / Dr. stipendiater (18) Siv. ing. Filosofi Historie Sosialøkonomi Statsvitenskap UT Biologi Historie Statsvitenskap Biologi Filosofi Samfunnsgeografi Siv. ing. Sosialantropologi Statsvitenskap Hovedfagsstudenter (13) Geografi Historie Samfunnsgeografi Statsvitenskap
Utvalgte samarbeidsmiljøer og prosjekter i andre land del 1 Asian Institute of Technology, Bangkok Cambridge University, Dept. of History and Philosophy of Science Candido Mendes University, Economics Department, Rio de Janeiro Centre for Development Research (CDR), Copenhagen, Denmark Centre for Development Studies, Trivandrum, India Centre for Foreign Policy Studies, Dalhousie University, Canada Centre for the Study of Environmental Change, Lancaster University, England Harvard University, History of Science Dept., USA Institute of Rural Economy, Mali London School of Economics and Political Science, UK Mbarara University, Uganda Michigan State University, USA New Jersey Institute of Technology, USA
Utvalgte samarbeidsmiljøer og prosjekter i andre land del 2 Ngaoundéré Anthropos, l Université de Ngaoundéré, Cameroon Nordic Institute of Asian Studies, Copenhagen, Denmark Nuffield College, Oxford University, UK Oxford Centre for the Environment, Ethics and Society, Mansfield College Padrigu, Göteborg University, Sweden PRISMA Research Centre in San Salvador Roskilde University Centre, Denmark Srinakharinwirot University, Bangkok University of British Columbia, Department of Law, Vancouver, B.C. Canada University of East Anglia, UK University of Western Australia, Philosophy Dept., Perth Wageningen Agricultural University, The Netherlands Yonsei University, Seoul, Korea World Institute for Development Economics Research, United Nations University
FORSKNINGSOMRÅDER 2003 Globalt og regionalt styresett for bærekraftig utvikling Internasjonalt gjennom multilaterale og regionale organisasjoner Lokale endringer i utviklingsland Lokalt i land med store fattigdomsproblemer i Sør Kulturbaserte holdninger til miljø og utvikling Konseptuelt gjennom å øke forståelsen av hva som styrer individuelle og kollektive valg ProSus strategisk universitetsprogram Strategisk om alternative styringsstrategier og virkemidler for gjennomføring av tiltak på alle nivåer i samfunnet
Emnegruppe i utvikling og miljø: SUM 1000 SUM 3000 SUM 3011 Senter for utvikling og miljø SUM
Masterprogram: Culture, environment and sustainability. Senter for utvikling og miljø SUM
Sentrale begreper fra bærekraftig utvikling til bærekraftig frihet
Kobling mellom miljø og utvikling Utvikling: -u-land og i-land Nord-sør Fattig og rik Miljøvern: vekstens begrensninger naturvern og forurensningskontroll ressursforvaltning
Utviklingsfokus Alle skal ha muligheter til å leve et verdig liv Levekår Rettigheter Styresett Endringsprosesser Politikk Industrialisering Helse Kompetanse Kommunikasjon Økonomi Demokrati Handel
Miljøfokus: Mennesket må innordne seg naturgitte begrensninger; Naturkapital Økosystemtjenester Miljøpolitiske virkemidler Sektorintegrering av miljøpolitikken
Prinsipper for økosystemforvaltning 5 operasjonelle retningslinjer i beslutning V/6 under Konvensjonen for biologisk mangfold; http://www.biodiv.org/decisions/ 1.Fokus på funksjonelle sammenhenger og prosesser i økosystemene 2.Bistå rettferdig fordeling av godene 3.Anvende tilpassede forvaltningsmetoder 4.Forvaltning skal delegeres til lavest mulige nivå 5.Sikre tverrsektorielt samarbeid
Miljø og fattigdom Sammenhengen mer kompleks enn tidligere antatt, jf Forskningsrådets konferanse i mars 2002. Fagmiljøene er lite integrert stor avstand mellom miljøforskere og utviklingsforskere. Miljøpolitikk dominerer i politikk for bærekraftig utvikling.
Fra teori til praksis: Tenke globalt, handle lokalt Senter for utvikling og miljø SUM
Norske forpliktelser Norge som foregangsland Substansielle endringer i Norge Miljøpolitikk Utenrikspolitikk, herunder fred, handel og bistand Fattigdomsstrategi Sikre at Norsk virksomhet ikke har utilsiktede negative konsekvenser for andre land
Globale miljøavtaler Klimakonvensjonen Biodiversitetskonvensjonen Ørkenkonvensjonen Baselkonvensjonen Montrealprotokollen Agenda 21
Mekanismer for gjennomføring av tiltak i fattige land Teknologioverføring Bistand Kvotehandel CDM Rettferdig fordeling av godene Byrdefordeling
Implementering og finansiering av tiltak i fattige land er nødvendig fordi: Fattige land har miljøverdier av global interesse, f. eks tropisk skog; Fattige land kan bruke sine miljøgoder til å fremme egen utvikling; f.eks biologisk mangfold Tiltak i fattige land er mer effektive både miljømessig og økonomisk; f.eks nye industri- og energianlegg
Implikasjoner for fattige land Sentralt styresett må styrkes ved bedre: Miljøovervåking Oppfølging av regler og avtaler Representasjon i internasjonale forhandlinger Nasjonale interessekonflikter må reduseres Lokal kunnskap må utnyttes og videreutvikles
Konfliktområder Grønn kondisjonalitet Lokale miljøproblemer mer presserende enn de globale Klimatiltak => mindre industrialisering Biodiversitetstiltak=> mer områdevern og mindre naturressurser til utvikling Grønn proteksjonisme Skjulte handelshindre
Bærekraftig utvikling Debates about sustainability are about who may legitimately access, use and manage natural resources Sustainability have as much relevance to future social and economic relations between people as to relations between human society and nature. Philip Woodhouse, 2000, pp161.
Globalt styresett..the global management view of Agenda 21 (and its associated Conventions) can be seen as a field of negotiation between proponents of globalizing market forces and those who see in the local and participatory some protection from the greater inequality and poverty that market forces may produce. Once you agree about what society you want, then agreement about environmental goals may not be difficult, but a consensus does not exist. Philip Woodhouse, 2000, pp161.
Utfordringer Hva slags samfunnsorganisering er nødvendig for å imøtekomme de globale miljøutfordringene? Lokalt Nasjonalt Globalt Hvilke kursendringer er nødvendig? Hva må til for å endre kurs?