Fellesgradssamarbeid med University of Saskatchewan 2010 Ka, kofførr og kordan?

Transkript

1 Fellesgradssamarbeid med University of Saskatchewan 2010 Ka, kofførr og kordan? Jørn Weines, førstekonsulent og prosjektkoordinator ved Senter for samiske studier

2 Ka? Fellesgradssamarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og University of Saskatchewan, Canada Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous areas (GENI) 120 ECTS, engelskspråklig Deltid over 6 semester Skal administreres og tilbys i fellesskap, resulterer i et felles vitnemål (ikke dual eller double degree) Kombinasjon av fleksibel undervisning og intensiv mobilitet En viktig del er internship: Applied research/service learning-orientert Når? Oppstart høst 2015

3 Samarbeidspartnere University of Saskatchewan (U of S): International Centre for Northern Governance and Development (ICNGD) UiT Norges arktiske universitet (UiT): Senter for samiske studier (SESAM) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) Barentsinstituttet (BAI) Underveis i prosjektet har det foregått interne omstruktureringer som har påvirket de deltagende enhetene: ICNGD har blitt en del av Johnson-Shoyama Graduate School of Public Policy SESAM og BAI har blitt enheter på instituttnivå under HSL

4 GENI-programmet Northern Governance (Feltskole i Saskatchewan) Communications I: Academic and Professional Writing Communications II: Consultations and Negotiations Northern Resource Economics and Policy (Feltskole i Nord-Norge) Methodology and Planning Circumpolar Innovation & Entrepreneurship Internship Project thesis (30 ECTS)

5 Kofførr? Begrunnelsen i studieplanen: Arctic and subarctic communities are experiencing a profound transformation due to interacting forces of climate change and globalization. These forces are the most significant drivers of the current debate on northern governance and entrepreneurship, as is evident in both the Norwegian and Canadian High North strategies emphasis on expanding knowledge, value creation and international cooperation in education and research. In the north, temperature changes are expected to have great impact on the natural environment, culture and economic activity. One major consequence is a heightened interest in the Arctic on the part of global actors motivated by economic opportunities involving commercial shipping, oil and gas development, mining, fishing, and tourism. These challenges for the communities of the Circumpolar North necessitate an investment in capacity building. The focus of this master s program is to meet this demand and provide education and training in the fields of governance and entrepreneurship for northern and indigenous communities. The program targets mainly people who are already employed in the private and public sectors of the North.

6 Kofførr, egentlig? Tilby utdanning og kunnskap som nordområdene trenger Ønske om å sikre aktiv lokal deltakelse i de store prosessene som angår regionen. Strategiske mål for programmet: skape et Northern professional network skape nye kontaktflater i nord mellom akademia, myndigheter, næringsliv og urfolk Arktisk Universitet master s endorsement Sammenfallende forskningsinteresser for de involverte ved ICNGD og SESAM/ISS/BAI Smelte sammen det beste fra ulike fagmiljøer og lære av hverandres samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn

7 Kordan? Langsom og tidkrevende prosess Fra «Circumpolar Indigenous Studies» «Northern and Indigenous Innovation» «Northern and Indigenous Governance and Innovartion» «Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas» Innledende møter i 2010 og 2011 Første større prosjektworkshop i november 2011 Videre møteaktivitet både via videokonferanse og møter Memorandum of Understanding signert i 2012 Faglig utvikling og institusjonelt rammeverk; parallelt arbeid med studieplan, struktur og emner, samarbeidsavtale og institusjonelle avklaringer

8 Kordan? Styrket partnerskap gjennom samarbeid utenom GENI-programmet Styrket det eksisterende programmet ved ICNGD med sterkere internasjonal dimensjon; tilfører et praktisk komparativt element. Institusjonalisering av samarbeidet Felles ansvar for søknader om finansiering Memorandum of Understanding, institusjonsavtale Samarbeid om dokumentasjon og godkjenning Helt ny type samarbeid i Saskatchewan Første fellesgrad med europeisk partner skaper presedens

9 Kordan? Holdninger: Tålmodighet, åpenhet, tillit En fordel med en lang innledende periode i samarbeidet er at disse holdningene har fått anledning til å vokse frem. Partnerne har vokst inn i prosjektet over tid, noe som gjør at vi er de «riktige» partnerne for hverandre. Fellesgradssamarbeidet har blitt tilpasset underveis, og partnerne har også gjort tilpasninger som bygger opp rundt fellesgraden. Fordeling av oppgaver og ansvar: Eierskap av emner, hva gjør vi i fellesskap og hva gjør vi hver for oss? Kontakt med tredjeparter

10 Utfordringer To forskjellige utdanningssystemer skal forenes: Skolepenger, studiepoengsystemer, språk og opptakskrav, kulturforskjeller for undervisning, evaluering og studieadministrasjon Ingen tilsvarende samarbeid som kan brukes som mal Akkreditering og kvalitetssikring Få til tilstrekkelig forankring i hele organisasjonen tidlig! Langsiktig finansiering av programmet må gjøres eksplisitt tidlig Aksept for tidkrevende utviklingsfase Planlegge faglige ressurser (jmfr. kravene NOKUT stiller til størrelse av fagmiljø)

11 Prøver noen å fortelle oss noe?

12 Vår konklusjon: Felles gradssamarbeid er tidkrevende, kostbart, slitsomt, tidvis frustrerende og risikabelt men verdt det.