ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #04.2013 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #04.2013 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

LEDER KJÆRE GILDEVENNER KJENTE OG ENNÅ IKKE KJENTE 2 Jeg er opptatt av farger. Høsten har vært veldig fargerik og fin her på Østlandet. Nå er november her og jeg kom til å tenke på visa «Regnvejrsdag i november/jeg vil male dagen blå» av Pia Raug og Ebba Munk. Synges den på allsangkvelden i Bergen? BLÅ er fargen vi i gildene assosieres med. Vi satte spor på Stavanger 2013 og viste at vi fortsatt er å regne med. Vi blå innehar mye kompetanse som kan brukes i større sammenhenger utenfor vårt eget arbeid. Fokuset som har vært på profilering den siste tiden, begynner virkelig å vise resultater. Et nytt gilde er opptatt nå i høst. Velkommen til Wøien St. Georgs Gilde. Fargen blå er den vi mener himmelen har. I disse tider ligger høringsutkastet til ordlyden i den reviderte speiderloven ute på nett. Ordlyden i den første paragrafen, den som tar opp troen på en høyere makt, ser ut til å få flest innspill og kommentarer. De fleste av oss avga speiderløftet i en tid der troen på Gud var udiskutabel. Dagens samfunn har endret seg mye, men speiderbevegelsen må ha troen på/søken etter en høyere makt med i arbeidet. Den blå timen som vi opplever i denne nordlige delen av Europa, får oss til å trekke innendørs i fellesskap. Vi har kalt gilder for BPs blå patruljer. Norge har satt spor med heftet «Gamle tanker nye vyer». Nå får resultatet nye farger med at det oversettes til flere språk. GUL. Fargen som varmer. Vennskap og samhold. Sender en varm takk til gildene i Trondheim som arrangerte høstens Vestlandstreff. Det MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE gule blinker i mitt indre etter opplevelsen med stjernehimmelen og orgeltoner i Frimurerlosjens lokaler. RØD. Kjærlighetens farge. ISGFmerkets kløverlinje. Årets Fellowshipdag med dens budskap sto i vennskapets tegn. I år hadde jeg anledning til å delta både i Oslo og i mitt eget distrikt, Østfold. Et vers fra Hávamål huskes fra skoledagene: «Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.» GRØNN. Naturens egen farge. Alle gode naturminner fra turer og leire med alle opplevelser. Grønn er roens og intellektets farge. Det er viktig å holde hjernen i gang med blant annet nye utfordringer. Gildemøtene er til god hjelp. I sommer kom jeg meg opp på Prekestolen og jeg har tenkt å bli med på fellesturen i Rondane til sommeren. Grønn er for meg naturvern og annet samfunnsengasjement for å bevare kloden for ettertiden. HVIT. Jeg gleder meg til vinteren. Ennå har ikke helsa satt en stopper for fine skiturer. Hvit blir hos oss sett på som symbol for fred. Om ikke lenge kommer fredslyset til landet vårt. Tidligere har jeg ikke hatt anledning til å delta på noe arrangement rundt fredslyset. I år skal det prioriteres. Kanskje gildene i mitt distrikt Østfold, tar oppfordringen om at alle gjør noe med dette denne høsten. LYS. Optimisme. Jeg håper at vi klarer å samle inn leker og får sendt riktig mange til syriske barn på flukt. Jeg tenker på Nidaros SGG som nå produserer Hellige tre kongers lys som selges og gir bidrag til andre. Adventstiden er rett rundt hjørnet. Den bringer med seg mye lys. Det er lys for meg når flere allerede nå har sagt ja til å drifte Hotelt på KFUK- KFUM-speidernes landsleir i Asker sommeren 2014. «Denne høsten har for meg, stått i vennskapets tegn. Det finnes sikkert flere der ute. Jeg har på mine mange møter siden jeg ble valgt inn i LGL, møtt quiltere og andre som liker å jobbe med farger. Det var hyggelig å møte vårt nye medlem i LGL og oppdage ennå en quilter, Astrid. Noen av oss har snakket om å opprette en gruppe på Facebook. Blir du med? Da kan vi i fellesskap jobbe videre med alle regnbuens farger. Ta gjerne kontakt med meg hvis du har et navneforslag kanskje vi blir BPs blå? Ønsker alle en fargerik adventstid. Vivi Heine-Hansen Styremedlem

ISGF 60 ÅR utgave av «Gamle tanker- nye vyer til Mida Rodrigues. Heftet er en del av en inspirasjonspakke som skal deles ut til medlemslandene. Heftet vil foreligge på fransk, spansk og arabisk. ISGF chairman Mida Rodrigues får den engelske utgaven av gamle tanker - nye vyer av Bjørg Walstad, chairman International Ambassadors Guild. Verdenskomiteen fikk også en symbolsk gave som takk for sitt arbeid: melkehjerter, new energy og seigmenn. Jubileet ble feiret verden over, i Brussel, Gdansk, Benin, Curacao, Libya og Genève. Representanter for ISGFs verdenskomite var til stede på de forskjellige stedene og sørget for kontakt med hverandre på Skype i et 24 timers «Fellowship On The Air». Du kan lese mer om dette på ISGFs hjemmeside. (www.isgf.org) Her er høydepunktene, hilsningene og formannens budskap til dagen referert. Til feiringen i Genève var representanter for de 15 stifterne invitert sammen med tidligere formenn, representant for WOSM Europa og International Ambassadors Guild (IAG). Representanter for ni av stifterne var til stede. Fra Norge deltok Trond og Bjørg Walstad. På grunn av kansellering av fly og forsinkelser rakk de ikke frem til starten av feiringen, men de fikk smake kaken og føle på den utrolig hyggelige stemningen. Formannen understreket at feiringen av jubileet er viktig, men enda viktigere er det å se framover og forberede seg for de neste 60 år. Hun oppfordret til aktivitet og deltakelse i prosjekt, spesielt i finansieringen av inspirasjonspakken «Our Kit» og «Fellowship Toy». Hun avsluttet talen med et BP sitat: «Det jeg ønsker å understreke er at du aldri må la en mulighet gå fra deg, ellers vil du angre på det fordi muligheten kan hende ikke kommer tilbake. Mottoet ditt bør være: Gjør det nå.» På vegne av IAG overrakt Bjørg den engelske Gildene i Sveits hadde laget en fin ramme om feiringen og hadde lagt til rette for interessante utflukter og gode muligheter til å videreutvikle det internasjonale gildefellesskapet. Webmaster Leny Doelman, vicechairman Nana Gentimi og Bjørg følger med på SKYPE. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 3

GILDEMEDLEM I 55 ÅR Geir Kojedal Per Hunstad fra 1. Trondheim St. Georgs gilde ble under festmiddagen i forbindelse med årets distriktsgildetreff, med 66 deltagere fra Rauma i sør til Namsos i nord hedret for sin 55 års fartstid i 1. Trondheim St. Georgs Gilde. Det ble en helg som levde opp til mottoet «Sammen i vennskap». 7. oktober 2013 var det 55 år siden Per, som fyller 90 år 6.mars 2014, ble tatt opp som medlem i 1. Trondheim. Det er kun to medlemmer som har vært medlem lengre enn Per Hunstad i St. Georgs Gilde i Norge i dag. For dagens «ungdommer» i 1. Trondheim beskriver Marta Schumann fra 1. Molde i en hilsen til 1. Trondheims 50 års jubileum akkurat det vi i andre i gildet føler om Per: «De kom som et brorskapstegn, de ga oss et odels-skjøte på medeierskap på rikdom de ikke beholdt for seg selv.» For Per deler denne rikdommen fra sine 55 år i gildet med oss. Fordi inntil noen år siden var Per gildemester i 1. Trondheim, og overlot «roret» til yngre krefter, men Per har vært en aktiv kontinuitetsbærer i gildet vårt. Gratulerer. KONGENS FORTJENESTEMEDALJE gjort for to speiderforbund som leder for barn og ungdom. Hun har vært trener for speiderledere og en ressursperson for krets og forbund. Som når hun bodde Kristiansand, da drev hun kurs for ulveledere i Sørlandet krets. 4 Grete Gjerde er gildemester i 4. St. Georgs Gilde, Horten. Hun var tidligere bosatt i Gjøvik og aktiv speider/speiderleder der. Hun ble tildelt Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats for speiderarbeidet gjennom nærmere førti år. Tildelingen er en velfortjent, synlig belønning for den innsatsen hun har MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE De siste årene har hun vært ressursperson gjennom sitt engasjement for St. Georgs Gildene lokalt, først i Vestoppland og senere i Horten. Søknaden om hedersbevisningen ble innsendt av Vestoppland krets av Norges speiderforbund i forbindelse med hennes 80-års dag den 29. august 2013. Medaljen ble overlevert som en overraskelse for jubilanten på selve festen den 30 august av ordfører i Horten Kommune, Børre Jacobsen og med representant for kretsstyret i Vestoppland krets av Norges speiderforbund. Vivil lekene er viktige for ikke bare de funksjonshemmede. Gildemedlemmene i 1. Asker og Bærum er årlig med på dette store arrangementet. To av medlemmene, May og Roar Bøhren har nylig fått kongens fortjenstmedalje blant annet for sitt i denne sammenheng. Under årets Dissimilisfestival overrasket Ordfører Fabian Stang alle (mest av alle Roar selv), ved å dele ut Kongens Fortjenestemedalje til ildsjelen, for sitt arbeid både med Dissimilis og med VIVIL idrettslag.

FELLOWSHIP FEIRING I FREDRIKSTAD I år var det 3. Fredrikstad St. Georgs Gilde som var vertskap for Fellowship -dagen som ble feiret søndag 27. oktober på Speiderhuset i Fredrikstad. Dagens gjest var Kari E. Hansen, pensjonert spesialpedagog men fremdeles svært aktiv speider-, tur- og leirleder i Tune 2 KFUK-KFUM speidergruppe og Østfold K-M speiderkrets. Kari viste bilder og fortalte fra sitt mangeårige og rike speiderliv og ledergjerning og alt det hadde gitt henne av gode opplevelser og ikke minst gode venner. For sin innsats på flere områder innen speiderarbeidet har Kari nylig mottatt Norges KFUK-KFUM-speideres høyeste utmerkelse, kunne møteleder Grete G. Bjørkenes opplyse. Vennskap var også temaet i årets Fellowship-budskap fra det internasjonale ISGF-kontoret og i St. Georgs 5 minutter hvor Anne-Berit Ileby viste kopi av verdens eldste ikon: «Jesus og hans venn» og understreket hvor viktig det er å ha en god venn og hvordan gildefellesskapet kan være med og bidra til godt vennskap. Fra v.: Gildemester/møteleder Grete G. Bjørkenes, Kari E. Hansen og distrikts-gildemester Inger-Lise Echoldt. Høye smørbrød og hjemmebakte kaker smakte deilig, og praten gikk livlig rundt bordene. Alt i alt en hyggelig markering av Fellowship-dagen 2013 i Østfold. Overskudd til St. Georgs Fondet ble det også. Jesus og Abba Menas også kalt Jesus og hans venn. Tidl. distriktsgildem. Jon Gunnar Olsen orienterer om Fredslyset 2013. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 5

Tekst og foto: Sidsel Gotaas Etter Europakonferansen, fikk vi i 1. Hamar St. Georgs Gilde beskjed om at to skotske medlemmer ønsket å komme hit på besøk. Vi laget lunsj til dem på Speidersenteret vårt og deretter fikk de omvisning på Hedmarksmuseet og i Hamardomen av Terje Godager. En rask kaffetår ble det også tid til før de igjen tok toget til Oslo. De virket fornøyde med besøket og hadde med seg et trivelig reisefølge, nemlig Ivan Chetwynd. VIS AT DU ER GILDEMEDLEM Gildeskjerf kr 70,00 Knute kr 40,00 Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. 6 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

VARM VELKOMMEN I ASKER OG BÆRUM TIL WØYEN ST. GEORGS GILDE Tekst: Karin R. Thompson Foto fra www.stgeorgsgilde-ab.org Opptak i det nye Wøyen gildet. Fra V: Landsgildemester Karin Thompson og Inger Merli fra Landsgildeledelsen, gildemedlemmene i det nye Wøyen gildet Gry W Grimsrud, Bjørn Lind og Wenche Helsingeng, og gildemester i 1. Asker Chr. Edvardsen. Det var mange glade ansikter å se da landsgildemester Karin Thompson og Inger Merli, (landsgildeledelsen og Vekst- og profileringsutvalget) tok opp de tre først medlemmene i det nystartede Wøyen St. Georgs Gilde på selveste Fellowshipdagen. 1. Asker er faddere for det ferske gildet, og de overrakte gildenåler og bordfane. Fellowship-dagen ble markert med fest i Henie Onstad seniorsenters lokaler på Høvikodden med 2. St. Georgs Gilde, Høvik som vertskap. Inger Johanne Evje underholdt med å fortelle om opprinnelse og bakgrunn for noen av våre mest populære sanger, og deltakerne sang med! I tillegg var det suppe, kaffe og kaker og stor utlodning. Men det hersket ingen tvil om at det var opptakelsen av et nytt St. Georgs Gilde i distriktet, som vakte aller størst begeistring. Nybakt gildemester Gry Walderhaug Grimsrud, kunne fortelle at navnet Wøyen er valgt fordi kjernen i gildet er tidligere tillitsvalgte i Asker og Bærum krets, og kretskontoret har i lang tid vært lokalisert på Wøyen gård. Stiftelsesmøte er avholdt, og vedtektene er på plass. En liten henvisning til Kardemommeloven, signaliserer et gilde som er åpent for alle gode og kreative forslag som styrker vennskap og opplevelser. I tillegg til gildemesteren er Bjørn Lind valgt til kasserer, Wenche Helsingeng er sekretær og Olav Urdahl er informasjonsansvarlig. Landsgildeledelsen gratulerer Asker og Bærum distrikt og fadderne i 1. Asker og ønsker Wøyen-gjengen lykke til med å fortsatt ta vare på godt vennskap og speiderfellesskap og velkommen i St. Georgs Gildene! SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 7

NOW IN ENGLISH! Heftet Gamle tanker nye vyer, som BP-utvalget her i Norge laget i 2012, får oppmerksomhet og anerkjennelse i utlandet. En engelsk utgave er nå trykt og skal være en del av ISGFs programtibud til organisasjonens avdelinger rundt om i verden. En fransk utgave er også på trappene, og det er planer om også å oversette heftet til arabisk. Det er Ambassadors Guild som bekoster trykking av heftet på de forskjellige språkene. Ambassadors Guild består av mennesker som forplikter seg til et årlig bidrag til å støtte speider- og gildearbeid forskjellige steder i verden. Mange av Baden-Powells tanker var forut for sin tid og er aktuelle for speiderbevegelsen og andre i dag. Hans rykte har lignet en berg-og-dalbane. Frem til 1960-tallet var han nærmest helgenkåret, men holdningsendringer til kolonialismen og alt som kunne oppfattes som militaristisk, førte til sterk og ofte uberettiget kritikk av både BP og speiderbevegelsen utover 1970-tallet. Etter hvert fikk man et mer balansert syn på hans liv og virke dels gjennom Tim Jeals grundige biografi, Baden-Powell, founder of the Boy Scouts, 1989. BP-utvalgets arbeid var i stor grad basert på Footsteps of the Founder, ett tusen sitater fra Baden-Powells skrifter, samlet av Mario Sica (1981/2006). Gamle tanker nye vyer inneholder en del av disse sitatene, og flere blir oversatt og lagt ut på gildenes facebookside som «Ukens BP». Heftet, på norsk eller engelsk, kan kjøpes fra gildekontoret til kr 50 pluss porto. Kontorsukk og planer Du sitter kanskje ikke å leser dette, fordi du ikke har fått dette nummer av St Georg. Da er du blant de 0,5-1 % av gildemedlemmer, hvis blad kommer i retur til kontoret fordi du har flyttet og ikke meldt adresseendring. Da begynner detektivarbeidet. Hvis din e- postadresse er registrert, er saken løst ved en enkel henvendelse. Ellers er det telefonkatalog med mer som benyttes for å lokalisere deg. Registrering og oppdatering er viktig, både for at alle skal få bladet, fordi vi er forpliktet til å oppgi statistikk til ISGF og fordi en oversikt over for eksempel alder og opptaksdato på medlemmene kan være nyttig i vår egen planlegging. Det er mange tilfeller der slike opplysninger mangler i vårt medlemsregister. I fjor gjorde vi et forsøk på å gjøre registrering enklere og billigere både for kontoret og gildene. Adresselisten for hvert enkelt gilde ble sendt som et Word-dokument som bare kunne rettes og sendes tilbake til kontoret. Det samme gjaldt skjemaet for årsrapporten; og i år vil også valgskjemaet bli sendt ut på samme måte. Det blir bare å endre detaljene når valget for 2014 er foretatt. Skjemaer og rundskriv blir sendt til gildemesteren eller til en annen i gildestyret som har registrert sin e- postadresse. Det er selvfølgelig viktig at denne opplysningen blir oppdatert. Og hvis det finnes gilder, der ingen kan ta imot e-post, blir skjemaene sendt i posten. Alle våre medlemmer er viktige! Vi vil gjerne kunne ta vare på dem på best mulig måte også med hjelp av moderne teknologi! 8 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

TANKER I TIDEN SPEIDERLOVEN 1 Tekst: Ivan Chetwynd Utvalget som jobber med en ny norsk speiderlov, regner med at det blir mest debatt om den første paragrafen i loven og har foreslått tre alternativer. Det første alternativet er nesten det samme som nå: «En speider er åpen for Gud.» Her er det en liten forkortelse, idet ordene «og hans ord» er fjernet. Det andre alternativet lyder: «En speider søker sin tro og respekterer andres.» Her kan man spørre, hva det betyr «å søke sin tro»? Jeg mener at dette kan tolkes på én av to måter: Enten: En speider leter etter en tro som passer for ham/henne. Dette gjenspeiler en utbredt holdning i dag, at religion er en privatsak, der man leter blant mange tilbud, velger ett som man liker, eller rett og slett setter sammen en helt personlig religionsblanding. Og dette er noe som en speider gjør. Eller: En speider blir bevisst den troen som ligger i bunnen av hans/ hennes holdninger og handlinger. Her er tanken, at alle mennesker har en tro som bevisst eller ubevisst preger deres liv. (Dette gjelder forresten like mye for ateister som for mennesker som tror på en eller annen form for gud. Man kan ikke bevise at det finnes en gud, men man kan heller ikke bevise at det ikke finnes en gud. Overbevisningen om gud/ikke gud er en form for tro, ikke viten.) Og en speider deltar i en prosess, der denne grunnholdningen, livsanskuelsen, troen som avgjør hans/hennes holdninger og livsvalg blir bevisst. Det tredje alternativet ser helt bort ifra speiderens personlige tro eller søken etter eller bevisstheten om en tro: «En speider arbeider for fred og respekterer andres tro.» Når man vurderer disse forslagene, kunne man vende blikket mot speiderbevegelsens opphav. Hva sier den aller første Speiderloven om gudstro? Svaret er: Ingenting. Den første Speiderloven nevner verken Gud eller tro med ett eneste ord. Baden-Powell skriver dette i Scouting for Boys som innledning til sin gjennomgang av Speiderloven 1 : «Speidere over hele verden har uskrevne lover som er like bindende som de hadde vært, hvis de hadde vært skrevet sort på hvitt. Disse kommer ned til oss fra gamle dager. Japanerne har sin Bushido, eller lovene til de gamle samurai-krigerne, på samme måte som vi har ridderlighet, eller reglene som ridderne fulgte i middelalderen. Amerikanske indianerne har sine æreslover, zuluene, de innfødte i India, de europeiske nasjonene alle har sine eldgamle lovsamlinger. Følgende er reglene som gjelder for Boy Scouts, regler som du lover å holde når du avgir speiderløftet så du kan like godt lære alt om dem her» Det virker nesten som om Baden- Powell betrakter speiderbevegelsen som en egen nasjon eller folkegruppe som har sine egne spesielle leveregler. Men han sier samtidig at levereglene som kommer til uttrykk i Speiderloven er noe som alle speidere i hele verden overholder, selv om de ikke er formulert noe sted. Videre sier han at disse verdiene har sin utspring i gamle dager. Men Speiderbevegelsen var jo en helt ny bevegelse. Så hvor i fortiden kommer disse verdiene fra? Baden-Powell remser opp eksempler på lovsamlinger fra mange forskjellige kulturer i alle verdensdeler. Man kan spørre om han mente at grunnverdiene i alle disse kulturene som han nevner er det samme? Han har i hvert fall en lignende holdning til religion: «Respekt 2 for Gud og respekt for ens neste og respekt for en selv som en Guds tjener er grunnlaget i enhver form for religion.» Speiderloven kan kanskje betraktes som en utkrystallisering av universelle menneskelige leveregler som er kommet til uttrykk på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger og kulturer gjennom tiden og som nå preger speiderbevegelsen. Og selv om Gud og tro og religion ikke nevnes i Speiderloven, betraktet Baden-Powell religion som grunnlaget for hele speiderbevegelsen. «Bevegelsen har ikke noen religiøs side. Det hele bygger på religion, det vil si på bevisstheten om og tjeneste for Gud. 3» Men det er ikke speiderbevegelsens rolle å undervise i den ene eller den andre religion: «I religion er vi interkonfesjonelle. Vi vil ikke overta eller blande oss inn i foreldrenes eller pastorers forrett ved å undervise barna i religion, men vi mener at barna skal overholde og praktisere den form for religion som de bekjenner seg til.» Baden-Powell mente at én av speiderbevegelsens viktigste oppgaver var å arbeide for fred mellom mennesker fra forskjellige nasjoner og kulturer, med forskjellige religiøse overbevisninger noe som kommer til uttrykk i det tredje forslag til den nye Speiderlovens 1. Vi får se hvilket av de tre alternativene får størst oppslutning i speidernorge! 1 Robert Baden-Powell. Scouting for Boys. The Original 1908 Edition (Oxford University Press 2004), side 44. 2 «Reverence» = ærefrykt, ærbødighet. Respekt er nok den beste oversettelse til moderne norsk. 3 «realisation and service of God.» SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 9

En ny speiderlov: BEREDT HVER DAG! Tekst: Ivan Chetwynd Dag Espolin Johnsen og Carsten Pihl gjennomgår forslaget til ny speiderlov på Toppledermøtet for KFUK-KFUM-speiderne, november 2013. Gildebladet møter lederen for Arbeidsgruppen for revisjon av Speiderloven, Carsten Henrik Pihl. Carsten Pihl sjekker det som sto om Speiderloven i Speideren fra 1911 (Foto: Ivan Chetwynd) Hvorfor trenger vi en ny speiderlov? Er den gamle ikke god nok? Det begynte med at buddhistspeidere hadde problemer med paragrafen 1 om Gud og hans ord. Men man fant ut at det kunne være en god ide å revidere hele loven. Paragrafene overlapper hverandre og inneholder mange og -er. De er vanskelige å huske. Vi ville ha mer konsise punkter i et forenklet språk, slik at speidere kan huske loven i det daglige. Derfor valgspråket vårt: Beredt hver dag! Den samme prosessen foregår mange steder ute i Europa i dag. Men hvem bestemmer slikt? I begynnelsen var jo Baden-Powell suveren! Det var han som formulerte Speiderloven i 1908, og innførte egenhendig en ny paragraf i 1911. I Norge i dag er det Speidernes fellesorganisasjon som bestemmer. I 2011 opprettet de en arbeidsgruppe for revisjon av Speiderloven med tre representanter fra hvert forbund. Jeg har vært med og drøftet disse saker flere ganger opp gjennom årene, noe som var en god bakgrunn for meg som leder for arbeidsgruppen. Hva var den største utfordringen? Det er jo et enormt saksområde, der både arbeidsgruppen og forbundene må drøfte bevegelsens grunnleggende verdier. Det vil ta lang tid. Man kan ikke bare gjøre det i løpet av en helg og ferdig med det! Hvordan har dere grepet arbeidet an? Vi begynte med å be speidere melde fra om hva de synes er de tre viktigste verdier i speiding. Det er interessant at vennskap skåret høyest. Vi tolker det slik at speiding er en stabil kraft i et samfunn der alt er i stadig forandring. Også når det gjelder språkbruk, gjorde vi undersøkelser blant speidere, for å finne ut hvilke ord og uttrykk ga best mening. Dette står i dokumentet som nå er offentliggjort med vårt første forslag 10 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

til ny Speiderlov. Mye vil nok bli endret i løpet av høringene. Det ligger ikke prestisje fra vår side i de forskjellige formuleringer! I 2015 vil NSFs speiderting og KFUK-KFUMspeidernes Landsting gi sine innstillinger til representantskapet i Speidernes fellesorganisasjon, som vil gjøre det endelige vedtaket. Hva har gledet deg mest i prosessen så langt? Vi er seks meget forskjellige personer i arbeidsgruppen, men har gode samtaler. Forslaget vårt har blitt godt mottatt i begge forbundene. Og vi har fått henvendelser fra tre aviser: Vårt Land, Dagen og Fritanke. Men det viktigste er at debatten er kommet i gang, både om loven som helhet og om de enkelte paragrafene. Det skjer blant annet på nettet på hjemmesiden www.speiderlov.no, der alle kan skrive kommentarer. Man kan også følge med i prosessen på Facebooksiden Speiderloven. Speiderlovens historie Baden-Powell trykte den første Speiderlov i Scouting for Boys in 1908. Den hadde ni punkter, men ble utvidet til ti i 1911. Denne ble utgangspunkt for de første norske speiderlover i 1910 (Norske gutters speiderkorps) og ca 1913 (Norsk speidergutt-forbund). På leksikon.speidermuseet.no/ wiki/speiderloven kan man lese flere versjoner av Speiderloven i bruk i de ulike forbund frem til 1960, da det ble innført en felles speiderlov for alle pikeog guttespeidere i Norge. I alle disse versjoner var lovens 1 at en speider taler sant / er ærlig og sannferdig. Den kontroversielle 1 om respekt eller åpenhet for Gud og hans ord erstattet den opprinnelige 1 fra begynnelsen på 1970-tallet og gjelder frem til i dag. Forslag til ny Speiderlov 1: Tre alternative forslag: - En speider er åpen for Gud - En speider søker sin tro og respekterer andres - En speider arbeider for fred og respekterer andres tro 2: En speider er en god venn 3: En speider verner om naturen 4: En speider behandler alle som likeverdige 5: En speider er til å stole på 6: En speider klarer seg med lite 7: En speider viser vei og tar ansvar (Utkast oktober/november 2013) Th. Ravn, Speiderguttboka1968 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11

GLADE NYHETER FRA BANKEN Tekst: Ivan Chetwynd Per Johannessen og Sverre Shetelig i Frimerkebankes stand på Norges speiderforbunds landsleir. (Foto: Hallvard Slettebø) - Jeg vil ikke være banksjef! sier Sverre Shetelig. Men jeg vil gjerne bidra til å føre Frimerkebanken videre. Frimerkebankens etter hvert nokså store beholdning av frimerker ble sendt til Hamar av den tidligere banksjefen Per Johannessen, som på Landsgildetinget ble takket for mange års tro tjeneste. Den nye ikkebanksjef har lyst til å ta med seg 3 4 personer til Hamar for å sortere og katalogisere hele beholdningen. Oppfordringen gis hermed videre til gildebladets lesere: Hvis du har lyst til å være med på denne viktige form for gildearbeid, ta kontakt med kontoret! Frimerkebanker finnes i mange land, og midlene som samles inn bidrar til hjelpetiltak og speiderarbeid rundt om i verden. I Norge går midlene fra salg av frimerkene dels til St. Georgsfondet og dels til ISGFs internasjonale arbeid. Bankens virksomhet er det siste året blitt en del av Internasjonalt utvalgs arbeid, og man planlegger mer samarbeid med det andre nordiske land. Man kan lære mer om frimerkebankene på www.isgf.org og www.frimaerkebank.dk. Hvor lenge har du samlet på frimerker, Sverre Shetelig? Jeg begynte da jeg var 8-10 år gammel. Hva er det morsomst ved å samle på frimerker? Det er moro å ha en omfattende samling. Da kan man samle merker som er stemplet fra steder der man ha bodd for eksempel. Jeg har også laget en utstilling som het «Mitt musikkleksikon» med bilder av komponister og musikkinstrumenter, og én om «Omsorg for 12 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

funksjonshemmede». Den siste viser holdninger til funksjonshemmede i forskjellige land. Hvor mange frimerker har du nå? Jeg telte da jeg var guttunge, men nå har jeg sluttet Det er flere gilder som sender inn frimerker til banken. Hvordan skal frimerkene behandles? De fleste av frimerkene skal selges som kilovarer. Da skal de være klippet tett rundt selve merket. Man kan også vaske dem for å fjerne papiret, men det kan være problematisk med moderne selvklebende frimerker. De mest verdifulle er de som er fullstemplet, det vil si at hele stemplet ses på frimerket og man kan lese stedet og datoen på stemplet. I noen tilfelle kan hele konvolutten være ettertraktet, hvis den er spesiell, for eksempel har tilknytning til speiding. Frimerkene skal samles i tre bunker: norske, skandinaviske, og fra resten av verden. De norske kan også sorteres i frimerker fra dette århundre og de fra før år 2000. Vi ønsker Sverre Shetelig lykke til og oppfordrer gildene til å gjøre nye innskudd i banken! Tidligere i år arvet gildene den store frimerkesamlingen til Reidar Selmer Olsen. Sverre Shetelig får her et overblikk over samlingen og gleder seg til å granske den nærmere sammen med alle de andre frimerkene på Hamar. I Reidar Selmer Olsens samling finnes noen frimerker med speidermotiver. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 13

GJENSYNSTREFF FOR BLÅ PÅ LEIR Lørdag 26.oktober var det gjensynstreff for deltakerne i gildetroppen på lansleiren i Stavanger hos Inger og Reidar Merli på Kolbotn. På landsleiren lette vi etter spekematen til gildetreffet, men her var den på plass til glede for gjestene! Sidsel Gotaas hadde laget en dvd med musikk og bilder, og de som ikke kunne komme til treffet kan ta kontakt og låne en minnepinne fra kontoret. Prosjektleder Trond Olsen hadde med seg en leirsekk, og tømte den mens han ga gode tilbakemeldinger til troppsleder Harald BP og gildetroppen og fremhevet humør, innsatsvilje og godt fellesskap. Vi andre fikk takket Trond for jobben han gjorde som prosjektleder. Hans helblå presentasjon på gildemestermøtet i 2012 tente gnisten som gløder enda! På leir spirer og gror speider- og gildevennskap. 14 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

AKTUELT FRA LANDSGILDELEDELSEN KENYATUREN Kenyaturen i februar er fulltegnet med 41 deltagere fra 13 gilder! Våre samarbeidspartnere Norges speiderforbud og Speidermuseet er også representert. Det betyr at vi har nådd første mål: Et fellesarrangement som kan gi ringvirkninger til mange gilder og styrke samarbeidet med andre! RONDANETUR Planleggingen av fellesturen i Rondane 24.- 28.juni 2014 er i gang Kontakt: Inger Merli. HOTELT Arbeidet med Hotelt på KFUK-KFUMspeidernes landsleir i Asker 2.- 9.august er i gang. Alt tyder på at Dag Espolin Johnson, som er KFUK- KFUM-speidernes representant i landsgildeledelsen, blir prosjektleder, og vi har allerede noen navn på lista over gildemedlemmer som kan tenke seg å være med. Send en melding til post@sggn.no, hvis du alt nå vet at du er interessert. Dag Espolin Johnson, KFUK-KFUM-speidernes representant i landsgildeledelsen. GILDEMESTERMØTET Gildemestermøtet 2014 blir på tradisjonsrike Sanner (19.), 20. 21.september! Landsgildeledelsen har vært urolig for at prisnivået på våre sentrale samlinger er i ferd med å bli for høyt. Medlemmer har gitt signaler om dette. Vi har undersøkt mulige alternativer til Sanner, men har foreløpig konkludert med at det ikke er lett å finne noen som tilbyr bedre pris, hvis vi skal ha så høy standard. Vi arbeider også for akseptabel pris på landsgildetinget. Debatt På gildemestermøtet inviterer vi blant annet til debatt om de store fellessamlingene våre; Hvordan sikrer vi demokratisk representasjon? Skal landsgildetinget først og fremst være for delegater? Hva er «god nok» standard for St. Georgs Gildene? Hva mener gildene som skal være lokale arrangører? Vil vi holde på reisefordelingsprinsippet? Disse og mange andre spørsmål, vil vi gjerne høre din mening om, så start gjerne diskusjonen i eget gilde og send en tilbakemelding til post@sggn.no alt nå. Speiderloven Et annet tema på gildemestermøtet blir den nye speiderloven. Tro har en plass i speidingen, - men er det bare kristen tro det er plass til i norsk speiding? Eller bør vi åpne for dialog og mangfold? NY TINGPERIODE Ny tingperiode betyr gjenoppnevninger og nyoppnevninger til komiteer og utvalg. Vi fortsetter med: Internasjonalt utvalg Vekst og profileringsutvalg Informasjonsutvalg BP-utvalg Kvernmoenkomité Redaksjonskomité. Oppdaterte kontaktlister kommer på nettet etter landsgildeledelsens møte i 30.november. Det planlegges en ny samling for LGL og komiteer og utvalg i 2014. Julen 2014 nærmer seg, Det er tid for forventning, fellesskap og glede og kanskje også for savn og ensomhet. Det lille barnet i krybben minner oss både om hvor sårbart livet er og om hvor sterk Guds kjærlighet er. Historien om Jesusbarnet tenner håp og lys når det er som mørkest og minner oss om å ha omsorg for hverandre. Englene sang om fred og fryd blant menneskene og det avhenger av oss å virkeliggjøre det i smått og stort. Landsgildeledelsen takker for fellesskap og glede i året som snart er slutt, og ønsker dere alle en velsignet jul og et godt år 2014. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15

MUSEET Glimt fra museet Alle som har vært med i speider n har tatt merker og grader. Noe var lett, andre krav slet en med for å greie. Husker at jeg skulle sensurere hestekarmerket. Ikke hadde jeg noe greie på hestens anatomi, men det hadde gutten! (om jeg ikke ble lurt litt da) «Mitt speiderliv» var den prøveboken jeg brukte, men i museets samlinger ligger mange utgaver av prøvebøker. Bare tittelen på KFUK-speidernes prøvebok, «Skudsmålsbok» er i dag et ord som er utgått på dato. Elsa Olsen i Oslo 31. tropp tok mange merker, merker som og forteller litt om tiden hun levde i. Skøyte, leke og svømmemerket var kanskje greie, men tror ikke mange speidere i dag ville ta hushjelp, strikke, vaske, koke, sy, stryke og barnepleiemarket! For øvrig viser skudsmålsboken at kontingenten var 3 kroner fram til krigen og økte til 4 kroner i 1945. Trond Walstad, bestyrer Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på www.speidermuseet.no eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl. 10-15 og ellers etter avtale. *Telefon 22 42 29 85 (post@speidermuseet.no) 16 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

NATUR MALURT (Artemisia absinthium L.) Tekst og foto: Olav B Malurt er den planten «alle» har hørt om, men som de færreste vet hvordan ser ut. I Norge har vi flere arter i malurtslekten, og mange av disse er innført som legeurter og som så har blitt forvillet. Noen få arter i slekten har ingen forhistorie i medisinen og den mest kjente er ikke kjent som malurt heller, nemlig burot. De andre uten malurt i navnet, er abrodd og estragon, som er gamle krydderplanter. Og for å holde «vår» malurt fra de andre malurtene som er: Norsk malurt, strandmalurt, markmalurt og romarmalurt, blir den gjerne kalt «vanlig malurt». Malurt kan finnes over det meste av Sør-Norge. Hovedutbredelsen er på Østlandets indre deler. Planten vokser gjerne i veikanter og på det vi kaller skrotemark. Selv har jeg funnet den relativt hyppig i Mjøsområdet som for eksempel i Ringsaker. På Vestlandet er den temmelig sjelden og morsom å finne. Malurt har vært brukt mot til mange ting, bl.a. som ormemiddel. Derfor heter planten «wormwood» i England og «Wermuth» i Tyskland. Dette ligner på drikken «vermouth», og ganske riktig; den gir den bitre smaken du kan kjenne i denne drikken. Og for ikke å nevne uttrykket «malurt i begeret». I vognveddeløpene i det gamle Rom, ble seierherren belønnet med en drikk tilsatt malurt. Mens malurtbegeret der var seierherrenes drikk, kom det i den kristne tradisjon til å stå for nederlag og ydmykelse. For malurt er besk og bitter på smak og er langt fra det man vanligvis kaller behagelig. Det er bitterstoffet som heter absinthiin som gir smaken. Dette stoffet er vannløselig, har derfor vært brukt og brukes fremdeles som smakstilsetting til alkoholholdige drikkevarer. Absinten er en av disse drikkevarene. Og denne drikken ble svært populær i kunstnerkretser på slutten av 1800-tallet. En av grunnene til populariteten kan være at ett av stoffene i malurt, tujon, har en viss hjernestimulerende egenskap i små doser, men har en gifteffekt ved overdreven bruk. Absint ble forbudt i Sveits i 1908, i USA i 1912 og i Frankrike i 1915. Man mener i dag at det ikke finnes bevis for at absint er farligere enn vanlig alkohol, men at det var det enorme forbruket som gjorde drikken så skummel. Malurt inngår imidlertid som krydder i Cinzano-viner, Vermouth og Martini; drikker som ofte brukes som aperitiff eller for å avverge magesyke. Absinten du får kjøpt i dag, er produsert i Øst- Europa og er noe forskjellig i sammensetning enn den «gamle» absinten. I norsk folkemedisin har malurt hatt en viktig plass og urten ble ofte dyrket i urtehagene. Den ble tørket og lagt på sprit, og sprituttrekket var først og fremst et middel mot mageknip og dårlig fordøyelse. Urten ble også brukt som te, eller den ble kokt i melk. Mot innvollsmark er urten blitt anvendt helt opp mot nyere tid. Malurt hadde også ry for å kunne lindre tannverk. Malurtene tilhører kurvplantefamilien, og det er derfor litt pussig at de i hovedsak blir vindbestøvet, i og med at kurvplantene som regel er insektbestøvet. Det er derfor burot kan være en plage for pollenallergikere. Hvordan kjenner du så igjen malurten fra burot? Begge har opprett stengel. Malurt er rundt 50-60 cm høy vanligvis, mens burot kan bli over 1,5 m høy. Burotens blader er gråhåret på undersiden og tilnærmet glatte på oversiden. Malurt er gråhåret på både over- og undersiden. Og er du fremdeles ikke helt sikker, kan du smake på bladet. Malurten er så skarpt bitter at du ikke er i tvil. Mange sverger til bitterdrikker som aperitiff forut for ett måltid som består av fet mat. Kanskje noe å tenke på foran julehøytiden? SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 17

Landsgildeledelsen blir med til Rabita moskeen med Fredslyset Metodistkirkens speiderkorps St. Georgs Gilde har i år valgt å legge Fredslyssamlingen sin til Rabitamoskeen i Oslo. Første gang Fredslyset ble tent i fødselsgrotten i Betlehem, var det en muslimsk og en kristen speider som tente lyset og bar det ut. Det er tid for et møte rundt Fredslyset i en moské i Oslo med kristne og muslimske speidere/ voksne med speiderengasjement. Landsgildeledelsen har valgt å legge siste møte før jul til denne helgen, og blir altså med. NYE MEDLEMMER Wøyen St. Georgs Gilde SolveiGry W. Grimsrud Bjørn Lind Wenche Helsingeng Henning West Sverre Fridsvold 1. Ålesund Når Kjell Magne Bondevik i år både har skrevet fredslysbudskapet og talt på utdelingen i Oslo, er det i seg selv en sterk påminnelse om at tro kan skape broer mellom mennesker, selv om troen er forskjellig. Fredssenterets aktiviteter forteller også om dette. Hans tale på ISGFs europakonferanse med temaet «Crossing borders», skal følge oss inn i det nye året og utfordre oss. Det er mulig å følge fredslysets ferd gjennom landet på www.fredslyset.no og på Facebooksiden Fredslyset i Norge. 8. Oslo Kampianerne OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår www.sggn.no. Nils Fredrik Langaard Inger Marie Aalstad Erik Ballangrud Grethe Rønsen Ruud 24. Oslo Bryn 2. Lier 1. Kolbotn 25. Oslo-Manglerud SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

AKTIVITETER 2013 25. november Fredslyset deles ut fra Oslo Domkirke, Krypten kl. 19.00. Tale ved leder for Oslosenter for fred og menneskerettigheter, Kjell Bondevik 26. november Fredsbønn i Hamardomen (Fredslyset) 2014 Februar Tur til Kenya 24. 28. juni Fjelltur, Rondane 2. 9. august KFUK-KFUM-speidernes landsleir, Asker 19. 21. september Gildemestermøte, Sander hotell 10. 16. oktober Verdenskonferanse, Sydney, Australia SOMMEREN 2014 = FJELLTUR MED GODE GILDEVENNER Vi har lyst til å dra på fjelltur med nye og gamle gildevenner Kunne du tenke deg å være med? Vi møtes på Otta stasjon 24. juni hvor vi sammen tar bussen opp til Spranget. Her går vi inn til Rondvassbu, hvor vi vil ha første overnatting. Når dagen gryr og etter en god frokost går vi inn til Bjørnholia her samles vi til middag og en hyggelig gildesamling på kvelden. Fra Bjørnholia går turen til Dørålseter, her kan gruppen dele seg, en kan gå en liten topptur underveis, og andre kan vandre litt slakere stier. Den siste dagen setter vi kursen mot Rondvassbu igjen. Kunne DU og noen gildevenner tenke seg å være med på dette ta kontakt med gildekontoret post@sggn.no og meld din interesse, vi vil sende ut flere detaljer. MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Karin R. Thompson (pethomps@online.no 90 92 54 99) Viselandsgildemester: Trond Walstad (tr-wals@online.no 22 46 71 22) Kasserer: Astrid Heen Lillebostad (astridhl53@gmail.com 71 11 11 33) Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no 33 45 01 55), Inger E. Merli (merli@start.no 66 88 04 35) Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no 95 91 38 38) Speiderforbundenes representanter i styret: Dag Espolin Johnson (KFUK KFUM speiderne 22 74 39 22) og Christen A. Larsen (Norges speiderforbund 95 05 33 43). Kontoret med besøksadresse SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 post@sggn.no). er åpent torsdager kl. 09 15.00. Bankkonto 8200 06 04980 Post sendes til Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729 Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999 Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014 St. Georg (bladet@sggn.no) Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Karin R. Thompson Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Stoff til neste nummer senest: 30. januar 2014 Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen Omslagsfoto: Trond Walstad og Dag Roar Lund. Foto: Arve Urlin Sats: Brødteksten er satt i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1600 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 19

Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO ADVENTSTREFF FOR GILDE Tekst: Hedvig Wist Det er enkelt i bombastiske taler å snakke om de høye idealer. Det gir livet et verdifullt stempel, og Speiderloven er et godt eksempel. Ja, som barn var mange av oss speider, og klatret videre i livets leider. For noen fant senere en verdifull kilde i den videreførte ide-organisasjonen Gilde. Jeg har vært speider med grader og merker, som de idealistiske tanker forsterker. Og Speiderloven var paragrafene ti? Jeg tror jeg husker rett, men det er for lengst forbi! Men, i hvert fall var Speiderloven sentrert mot Åndsmakten fra oven! «Trofast mot Gud og fedrelandet», og det er fortsatt viktig, mer enn mye annet. Og friluftslivet det enkle og sunne det bør ikke fjernes nei ingen lunde! «se nu vårt bål, i mørket er tent!» Vel, med «båltennere» er det stundom smått bevendt. Men dere, vi trenger leirbålsflammen: samhold, vennskap, det å være sammen! En speidergutt med kniv kunne telje fløyte av selje! Og på horn kunne han blåse en revelje. Og sannelig, samfunnet kunne trenge en reveljeblåser en vekker når problemene låser! Dette var litt av et sammensatt bilde, som opprettholdes gjennom vennskapet i Gilde! Så tenn et lys! Når sjansen bys! Og Advent er lysets viktigste uker. Det varmer og gløder og lys vi forbruker! En bitte liten innendørs leirbålild, som gjør adventskvelden lun og mild. Stearinlyset er en selvbrennende fest, som brenner ned for en søkende gjest. I våre barne- og ungdomsår, det som liksom er «livet i går» var det ikke slikt utvalg som nå, mye mindre å være med på. Speidersaken sliter, som flere, med folk til å lede og rekruttere. Og sannelig, det er også blitt flere tilbud til oss eldre, gitt! Vi må være glad vi har en hjertesak! Med alle de minner som ligger bak og alle hyggelige møtekvelder, og vi skal ikke glemme fremtiden heller! Og til slutt; Dere, den gamle speiderhilsen: Vær beredt! Å skjønne ordet, var ikke så lett. Men vi ser, som livet flyr. Vi må være beredt på det som det byr! Være aktpågivende for helse og glatte fortauskanter, (husk, brodder er nødvendig for gamle tanter!) Aktpågivende beredt for de ideer og trender, som samfunnet vårt til det verre vender! Stikk i strid med de idealer om de som Speiderloven fremdeles taler! Hver eneste morgen må vi rett og slett, huske det gamle speidersvaret: ALLTID BEREDT!