FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Like dokumenter
Klima og skog de store linjene

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Skogbruk og klimapolitikk

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Skogtiltak i klimameldingen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Skog som biomasseressurs

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Globale utslipp av klimagasser

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

KOMMUNESAMLING I AGDER

Verdens miljødag 2012

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Landbrukets klimautfordringer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogens rolle i det. grønne skifte

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Deres ref Vår ref Dato 12/

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Vær, klima og klimaendringer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Klimatiltak i landbruket

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Skog og klima. Petter Nilsen

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Landbrukets klimabidrag

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Norsk skogpolitikk 21

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Myter og fakta om biodrivstoff

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Sot og klimaendringer i Arktis

Klimatiltak knyttet til skog

Internasjonal klimapolitikk

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Transkript:

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser at: Det er ikke mulig å nå 2 gradersmålet uten en enorm økt bruk av biomasse Det er ikke mulig å nå 2 gradersmålet uten en storstilt satsing på skogplanting og andre karbonnegative løsninger. For norske skogeiere betyr dette: Hogg så mye som mulig innenfor bærekraftige rammer Jo mer det plantes (med foredlet materiale), markberedes og gjødsles, jo bedre er det for klimaet. NORGES SKOGEIERFORBUND 2

Mål Klimakonvensjonens mål er å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Politisk enighet om at konsentrasjonen av drivhusgasser må stabiliseres på et nivå som begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader. NORGES SKOGEIERFORBUND 3

2-gradersmålet Verdens klimagassutslipp må reduseres med 40-70 % innen 2050 og til null eller under null i 2100. Dette fører til: En konsentrasjonen av klimagasser på 450 ppm i 2100. En stabilisering av klimagasskonsentrasjonen på 360 ppm i 2300 NORGES SKOGEIERFORBUND 4

Hva betyr dette? Fram til 2100 må: CO2-utslippene reduseres med 130 % Metanutslippene med 50 % Lystgass med 25% NORGES SKOGEIERFORBUND 5

CO2 - Karbonbudsjett Det er det akkumulerte utslippet (historisk og framtidig)av karbon som er avgjørende for hvor stor den globale oppvarmingen blir. Karbonbudsjettet 2-gradersmål Kan slippes ut: 2900 milliarder tonn CO2 Er sluppet ut: 1900 milliarder tonn CO2 Rest som kan slippes ut: 1000 milliarder tonn CO2 Karbonbudsjettet avhenger også av utslippet av metan og andre kortlivete klimagasser. NORGES SKOGEIERFORBUND 6

Vi har sluppet ut 2/3 av det som kan slippes ut NORGES SKOGEIERFORBUND 7

Hvordan løses dette? Verdens energiforbruk i dag: 80 % fossilt 10 % bioenergi 4 % vann, sol og vind Fossil energibruk må fases ut og erstattes med noe annet. NORGES SKOGEIERFORBUND 8

Behovet for biomasse fra skogen Alle de scenarier FNs klimapanel baserer seg på forutsetter økt hogst (51-200%) Scenariene som er i tråd med 2 gradersmålet innebærer en 6 dobling av bruken av bioenergi. Det er forutsatt 83.000 TWh bioenergi i 2100. NORGES SKOGEIERFORBUND 9

I tillegg karbonnegative løsninger Skogplanting m.m (tilplanting av nye arealer, tettere planting, planteforedling og gjødsling) De scenarier som er i tråd med 2 gradersmålet innebærer tilplanting av et areal som større enn hele Oceania. Skal vi ta vår andel av dette tilsvarer det 10 mill. dekar. NORGES SKOGEIERFORBUND 10

Bioenergi med CO2-håndtering NORGES SKOGEIERFORBUND 11

Trekull i jord NORGES SKOGEIERFORBUND 12

Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser at: Det er ikke mulig å nå 2 gradersmålet uten en enorm økt bruk av biomasse Det er ikke mulig å nå 2 gradersmålet uten en storstilt satsing på skogplanting og andre karbonnegative løsninger. NORGES SKOGEIERFORBUND 13

Tolkning i Norge Et utvalg som skulle vurdere norsk klimapolitikk opp mot ny kunnskap som framkommer i FNs klimapanels 5. hovedrapport, konkluderte bl.a. med: Tiltak for å øke skogens karbonlager (planting på nye arealer, tettere planting, planteforedling og gjødsling) må øke betydelig i omfang dersom Norge skal ta sin forholdsmessige del av ansvaret for det globale behovet. Det er behov for økt mobilisering av biomasse fra skogen. Det er derfor behov for økte investeringer både i opprusting av eksisterende skogsbilveier og i nybygging for å få tilgang til skogressursene på en effektiv måte. Behovet for nybygging gjelder særlig i plantet skog på Vestlandet og i Nord-Norge. Tilskuddsordningen bør stimulere til et rasjonelt veinett på tvers av eiendomsgrensene. NORGES SKOGEIERFORBUND 14