Nr. 5 // 2009 88. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN christoffers mormor så alvoret for sent Meldte sønnen til barnevernet Lucas ble besteforeldrenes kjærlighetsbarn Iben Sandemose: oppvekst i skrekkblandet fryd Tema besteforeldre det grå heimevernet Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse
Innhold nr 5// 2009 10 6 10 20 28 aktuelt Vitne til mord Mormoren til Christoffer skjønte ikke hvor alvorlig blåmerkene på kroppen hans var før det var for sent. Heimevernet De fleste norske besteforeldre bruker ikke tida på sydenferier og middelhavscruise. De stiller opp for barn og barnebarn, viser forskningen til Hagestad & Herlofsen. Angiveren Farmor så barnebarnet vokse opp i kaos og skitt. Til slutt ble det så ille at hun meldte fra til barnevernet. Idyll og eksplosjoner Barndommen til kunstneren Iben Sandemose var ildfull, kjærlig og full av kontraster Velsignelsen Møyfrid Hauge og Kjetil Ivar Aas fikk hverdagen snudd opp ned da barnebarnet Lukas kom inn i livet deres. 14 desserten 32 5 28 24 37 innspill Kronikken Besteforeldre med overskudd og evne til å prioritere andre, er en kjempeviktig ressurs for barn og barnebarn. Familieterapeuten På et tidspunkt ble mors psykiske problemer for mye for hverdagshelten Kåre på 14 år. Bekymringstelefonen Bestemor blir svar skyldig når barnebarnet på 2 1/2 spør hvorfor mamma gråter. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett www.vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, ingeborg.vea@vfb.no I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Birgitte W. Salomonsen, Therese Borge, Ola Sæter, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 5 500 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2
innspill leder Ingeborg Vea Redaktør ingeborg.vea@vfb.no Twitter: @ingasjert Ektefølt besteforeldrekjærlighet Som fulltidsarbeidende mamma tenker jeg noen ganger på hvordan det må være å bli bestemor. Det å ha anledning til å gjenoppdage blomster, stubber i skogen og småfugler sammen med barnebarna. Kunne invitere dem med på turer, ha dem på overnatting og ta imot betroelser. Ha gleden over samværet uten samtidig å ha hele ansvaret. Det må også være en god følelse å kunne bistå voksne barn som «henger i strikken», for eksempel ved å spandere en helg på hotell med barnevakt en gang i blant. NOVAs besteforeldreforskning viser at mange besteforeldre gjør nettopp det. De stiller opp alt de kan for barn og barnebarn faktisk på linje med italienske besteforeldre! 1/3 ser barnebarna minst én gang i uka, 1/3 ser dem månedlig mens 1/3 kun ser barnebarna 1-2 ganger i året. Det å være besteforeldre er ikke alltid en livets dessert, som journalist Charlotte Bergløff formulerer det i saken om Birgit i dette nummeret av Magasinet. Birgit ble farmor da sønnen var bare 16 år gammel. Den lille familien flyttet inn i en sokkelleilighet hos henne, men det gikk ikke på skinner. Til slutt meldte Birgit sønnen til barnevernet. Familien flyttet ut på timen, og forholdet til Birgit surnet kraftig en periode. Sønnen og svigerdatteren beholdt omsorgen for barna, som vokser opp i kaos og skitt, uten at farmor kan gjøre annet enn å tilby sin hjelp når de måtte ønske å ta imot den. Hvordan det har vært å være mormor til 8-årige Christoffer, som ble slått til døde av sin stefar, kan du også lese i denne utgivelsen av Magasinet. Mange av oss i foreldregenerasjonen ber ikke om hjelp fra våre foreldre. Det betyr ikke nødvendigvis at den er uønsket. Selv om vi ikke er små lenger, gjør det godt å bli sett! Det å få en oppmuntring, en anerkjennende kommentar, en bekreftelse på at vi duger og er «bra nok». Ingen ting gjør en mor (eller far antar jeg) mer glad enn å se at andre er oppriktig glad i barna hennes og ønsker deres nærvær. Ikke først og fremst for å hjelpe, men for at de har lyst til å ha tid sammen med barnebarna. Jeg tror mange heller velger å gå til de stuper enn å ta imot hjelp de føler ikke kommer fra hjertet. Når jeg blir 66. Mange besteforeldre i Norge kan gjøre hva de vil. De har nedbetalt gjeld, de har TID, få forpliktelser og en helse som ikke legger alt for mange begrensninger. Hvordan de velger å bruke sine ressurser kommer an på. Hva kommer det egentlig an på? Jeg tror det dypest sett handler om verdier. Selv med en fot i graven, velger noen å bruke alt de har av tid, krefter og penger på seg selv mens andre aldri slutter å gi. Foto: Christopher Olssøn «Selv om vi ikke er små lenger, gjør det godt å bli sett» 3
Tegning: Gundersen og meg små stoff 20 gode råd: 1 2 7 8 3 9 4 10 5 11 6 12 13 14 15 16 17 18 10 råd til foreldre... 1. Husk at det er dere som har hovedansvaret for kontakten mellom besteforeldrene og barnebarna. 2. Vis besteforeldrene tillit, og vit at de vil barna det aller beste. 3. Gi barna anledning til å være alene hos besteforeldrene hvis de selv og besteforeldrene ønsker det. 4. Ikke kritiser besteforeldrene i barnas nærvær. 5. Be om råd og hjelp når dere trenger det. 6. Aksepter at besteforeldrene har sine egne behov og ikke lenger har de samme kreftene som før. 7. Si ifra hvis besteforeldrene blander seg inn i barneoppdragelsen på en utidig måte. 8. Respekter at hjemme hos besteforeldrene er det deres regler som gjelder. 9. Snakk med besteforeldrene om hva som kan være fornuftige gaver til barna. 10. Ved samlivsbrudd pass på at barnas kontakt med besteforeldrene ikke blir brutt. og 10 råd til besteforeldre 1. Respekter foreldrenes tro og verdier og at foreldrene oppdrar barnebarna på den måten de selv mener er best. 2. Gi foreldrene ros, og snakk pent om dem i barnebarnas nærvær. 3. Vær til stede for barnebarna og foreldrene når de trenger dere. Gi hjelp og støtte etter lyst og behov. 4. Vær bevisst din funksjon som rollemodell både for barnebarna og deres foreldre. 5. Avstå fra utidig innblanding i barnefamiliens liv og i barneoppdragelsen. Gi råd når du blir spurt, og vær klok nok til å lukke øyne, ører og munn når det er nødvendig. 6. Styrk barnebarnas selvtillit ved å vise interesse for deres liv, deres skolegang, interesser og aktiviteter. 7. Gi barnebarna gode opplevelser - også ved å ta dem med i dagligdagse gjøremål. 8. Bruk besteforeldrehjemmet som et sted der barnebarna kan få slappe av fra et hektisk dagligliv i oppvekstfamilien. 9. Hvis noe ved barnebarna bekymrer dere, snakk med foreldrene om det, men aldri i barnebarnas nærvær. 10. Vær bevisst deres oppgave som formidlere av tradisjonen, og bidra til barnebarnas identitetsdannelse ved å føre dem inn i slektshistorien. Kilder: Besteforeldre.no, forebygging.no, 19 20 21 22 23 Voksne for Barn JULEKALENDER 2009 00000 24 Må ikke skrapes Kjøp VfBs julekalender! Takk til alle dere som allerede har kjøpt julekalendre fra Voksne for Barn! Alle VfBs medlemmer og støttespillere har fått kalendre i posten. Salget av julekalendre er VfBs viktigste årlige inntektsbringende aktivitet. Vi håper derfor flest mulig ser seg i stand til å kjøpe kalenderne eller selge dem videre på vegne av oss. Dersom du ikke har mottatt kalendre, eller ønsker å kjøpe flere, kan du bestille flere gjennom VfBs nettbutikk: www.vfb.no, under «Støtt oss». Julekalenderen er et «skrapelodd» med 24 luker. Vi deler ut ca. 1000 gevinster til en samlet verdi av ca. kr. 300.000,-. Inntektene går til Voksne for Barns arbeid for utsatte barn og deres familier. Pris pr. kalender er kr. 50,-. Du må bestille minimum 5 kalendre. Se www.vfb.no for mer informasjon. Dersom du ikke ønsker å få tilsendt julekalendre neste år, kan du gjøre det ved å reservere deg. Det gjør du på våre nettsider www.vfb.no under «Støtt oss». 60-års gave til Voksne for Barn Henning Mangset og Sissel Laaverud i Skarnes oppfordret folk til å gi penger til Voksne for Barn som gave til deres 60-års feiring. Per 28.10 har det kommet inn kr. 7.450,- i «bursdagsgave». Voksne for Barn sier tusen takk! Pengene kommer godt med i vårt arbeid for utsatte barn og unge. Kunne du tenke deg å gjøre det samme? Ta kontakt med oss på tlf. 23 10 06 10 eller e-post vfb@vfb.no. 4
innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn det ble en tenåring Det er ikke sånn lenger at barnebarn blir født inn i familien. De kan like godt være både 12 og 13 år gamle når de kommer. På nittitallet, når skilsmisseprosenten føk i været, var besteforeldres rolle ved samlivsbrudd et hett tema. Besteforeldrene hadde en egen bevegelse for å ivareta sine rettigheter. I Voksne for Barn møtte vi mange frustrerte besteforeldre som lurte på både hvordan de skulle forholde seg til egne barnebarn og de som kommer inn i familien ved etablering av nye parforhold. Dette er fremdeles et tema i Bekymringstelefonen og andre sammenhenger vi deltar i. Barn i «moderne» familier har mange fellestrekk med fosterbarn. Også de er nye for i alle fall én av voksenpersonene i huset, og skal finne sin plass i familien. Også hos besteforeldrene. Det kan være vanskelig for alle parter. Det er jo ikke sånn at man automatisk har varme følelser for nye familiemedlemmer. Noen ganger kan bitterhet overfor foreldrenes samlivsbrudd og valg av ny partner være et vanskelig utgangspunkt for å bli glad i nye barnebarn eller nye besteforeldre. Følelser kan ikke skrus av eller på. Som beste foreldre kan man gjøre mye riktig likevel, ved å behandle «nye» barnebarn med respekt og omsorg. Underskudd eller overskudd? Psykolog Aud Fossen sa en gang at man kan være besteforeldre enten av et underskudd eller av et overskudd. Har man store problemer med seg selv og omverdenen har man gjerne nok med seg og sitt. Er man besteforeldre av overskudd har man evne til å gi av seg selv, og sette andres behov foran sine egne. Når foreldre går fra hverandre er noen besteforeldre mer opptatt av å sette grenser for egen del enn å se Foto: Christopher Olssøn «Det er barnebarna som er oppgaven!» behovene til sine barn og barnebarn. De problematiserer at familieforholdene har endret seg med en slags «stakkars meg» - holdning, og tenker først og fremst på seg selv. Samlivsbrudd er vanskelig for hele familien, men spesielt for barn. Barna må forholde seg til nye boforhold, fravær av en av foreldrene hele tida, fiendskap eller dårlig stemning mellom foreldrene og kanskje også mammas eller pappas nye partner. Da kan besteforeldre med overskudd og evne til å prioritere andre være viktige støttespillere! Når det er sagt: Veldig mange besteforeldre opptrer og handler ut fra barnets behov og interesser. Poenget er at man som voksen, uansett rolle, må legge vekk egne behov og prioritere barna. Da er man god nok som voksen! Besteforeldre er viktigere enn noen gang. Som tidligere forsker og lærer Oddbjørn Evenshaug sier i dette nummeret av Magasinet, har storfamilien på en måte fått en renessanse. Foreldre er gjerne i jobb begge to, og familien har et høyt aktivitetsnivå. Besteforeldrene er et viktig heimevern, og stiller opp særlig mormor. Jeg har selv opplevd gleden av en nær og kjærlig mormor, og vet hvor viktig det kan være. Selv om det ikke alltid er friksjonsfritt mellom besteforeldre og foreldre, må vi kunne legge kontroverser til side og konsentrere oss om barna. Noen sterke historier i dette Magasinet forteller om noen som nettopp har klart dette. Det er barnebarna som er oppgaven! 5
aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet Gutten som ble sviktet av alle Jeg greide ikke å redde Christoffer. Det må jeg leve med, til gjengjeld bruker jeg alle mine krefter på å kjempe for barns rettig heter og rettssikkerhet. tekst Ingeborg Wiese foto Therese Borge Ordene kommer fra Ragnhild Gjerstad (55), som var mormor til Christoffer Khile Gjerstad inntil han døde for snart fem år siden. Han ble åtte år, og stefaren har nettopp begynt å sone dommen han fikk for å ha mishandlet gutten til døde. Det har vært tunge år for besteforeldrene, men de er lettet over dommen og at deres kamp for å få saken gjenopptatt førte fram. Alle sviktet Christoffer til slutt. Også jeg fordi jeg trodde på datteren min når hun forsøkte å forklare hvordan han stadig falt og på ulike vis klarte å skade seg selv. Men da jeg fikk beskjed om at han var død, var min første tanke at stefaren hadde gjort det. Jeg hadde vært urolig lenge, men var forsiktig med å blande meg inn i min datters nye ekteskap. Det angrer jeg selvfølgelig i dag, sier hun. Hun har ikke tall på alle samtalene hun og mannen har hatt rundt akkurat det i ettertid. De har gjennomgått situasjoner og samtaler som de minnes gjorde dem bekymret, men som likevel ikke medførte at de forstod hele sannheten før det var for sent. Hun er uansett glad for den tette og gode kontakten hun hadde med Christoffer så lenge han levde. Vokste opp hos mommo og besta Bortsett fra det siste halvåret bodde gutten på tomten til besteforeldrenes gård i Vestfold. Han elsket å kjøre traktor og være med på alt som skjedde på gården. Selv etter at han flyttet med mor og stefar var han ofte hos besteforeldrene. Det var da Ragnhild Gjerstad begynte å reagere på at han aldri ville hjem igjen. Den lille kroppen hans hadde stadig blåmerker og sår, men heller ikke datteren kunne gi noen annen forklaring enn at han falt mye og at han ikke ville hjem fordi han var så glad i å være hos dem. Fortsatt er det et stort mysterium og sårt for besteforeldrene å tenke på at Christoffer aldri sa hvordan han hadde det hjemme, bare «jeg husker ikke» eller «det skjedde i senga» eller «stefar våknet med et smell». Christoffers mor ble aldri tiltalt i saken, men støttet stefarens forklaring rundt sin egen uskyld. Vi håper at Christoffer sin død har bidratt til å øke barns rettssikkerhet. Jeg vet at i den nye straffeloven som Stortinget har vedtatt, blir lovteksten enda tydeligere om at vi har en plikt til å melde fra dersom vi mistenker eller vet at det har skjedd noe straffbart. Det vil si at blant annet helsepersonell og andre plikter å melde fra, selv om det medfører at de bryter taushetsplikten. Det er jeg veldig glad for, for det handler ikke om å bry seg, men å bry seg om. For Christoffer sin del stoppet bekymringsmeldingene opp hos rektor på skolen og hos overlegen ved Tønsberg sykehus. Jeg vil slåss for at noe slikt aldri skal få skje igjen, sier Ragnhild Gjerstad. Hun legger til at det også er viktig å bedre beredskapen når barn blir skadet uten at årsakene er opplagte. Hun mener det burde vært ett sted alle barn med uforklarlige skader ble sendt til, akkurat som man sender alvorlig brannskadde til Haukeland sykehus i Bergen. Gutten som ble så stille Historien om Christoffer, og bilde av den lyse gutten med de alvorlige øynene, har nådd mange gjennom dette året. Gutten som ble så merkelig stille, nesten som en skygge. Ankesaken mot stefaren i april endte med sju års fengsel. Ragnhild Gjerstad er takknemlig for den interessen pressen har hatt for saken, og tror at den aldri ville ha blitt gjenopptatt hadde det ikke vært blant annet for «den fjerde statsmakt». I tillegg takker hun «Stine-Sofie stiftelsen» (som jobber for bedret rettsvern for barn) for deres engasjement i saken, og for at de bidro med midler til å hyre inn en flink advokat. Flere kilder som uttalte seg da saken gikk for retten understreket at barnemishandlingssaker er et mørkt kapittel i norsk rettshistorie. Altfor mange saker blir dårlig etterforsket og henlagt. Alle telefonene og brevene som Ragnhild Gjerstad mottar tyder på det samme. Det er fortvilte pårørende som spør om råd og hjelp. Det er mitt inntrykk at det ligger mange barnemishandlingssaker rundt om hos landets statsadvokater. Vår sak ble også først henlagt, men vi var heldige som fikk hjelp til å stå løpet ut. Jeg har 6
«Jeg vil slåss for at noe slikt aldri skal få skje igjen» Ragnhild Gjerstad v 7
aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet «Barns rettsvern er mye svakere enn voksnes» ringt og skrevet, skrevet og ringt, og sikkert bitt oppfattet som en fryktelig masekopp disse årene, men dette har vært min måte å bearbeide sorgen på. Barns rettsvern er mye svakere enn voksnes. Skjer det noe med en voksen fungerer systemet fra dag én, mens prosessen er mye mer vilkårlig og langsom når det gjelder barn. Jeg synes også det er rart at man ikke automatisk sikter begge i parforholdet, når et barn blir påført skade i hjemmet. Det synes jeg er mer rettferdig, og jeg tror sannheten kommer bedre fram når begge må avgi forklaring som siktede, sier hun. Helsesøster viktig Hun er glad for de tiltakene som nå blir gjort for å bedre barns rettsvern. Ikke bare at lovverket endres, men også prosedyrene ved landets sykehus. Når et barn kommer skadet inn, skal ikke foreldrenes forklaring lenger veie tyngst, men de medisinske funnene. Under rettssaken mot stefaren kunne rettsmedisinerne blankt avvise at Christoffer kunne ha fått de massive hodeskadene for egen hånd. Skadene var å sammenlikne med et motorsykkelkræsj mot et tre i en fart på mellom 50-70 kilometer i timen. Åstedsbefaring i hjemmet skal også bli en del av den obligatoriske prosedyren, selv om det i utgangspunktet ikke foreligger mistanke om noe kriminelt. For en tid siden fikk jeg anledning til å snakke med kunnskapsministeren om hva skolen kan gjøre når de er bekymret for en elev på grunn av ytre skader eller atferdsforandring. Jeg fikk sagt at jeg tror helsesøster må få en mye viktigere rolle. Klassestyrer kan for eksempel ta initiativ til et fortrolig møte mellom elev og helsesøster. Urolige liv Mormoren til Christoffer ser at mange unger i dag lever urolige liv. 8 Foreldrene skiller seg, får nye partnere og barna innretter seg som best de kan etter de voksne. Etter hennes erfaring kan det også synes som om barn med stemor eller stefar er mer utsatt for vold og mishandling i hjemmet. Jeg tror også det er viktig at barnehagen, skolen og helse stasjonen, for å nevne noen, blir flinkere til å varsle begge foreldrene, og kanskje også andre viktige pårørende når noe skjer med et barn eller de er urolige for noe. I Christoffers tilfelle ble jo taushets plikten til offentlig ansatte og mor og stefars kontroll over all informasjon en dødbringende blanding. Jeg tenker ofte på at ting kanskje kunne ha blitt annerledes hvis noen fagfolk rundt Christoffer hadde informert meg eller biologisk far da bekymringene var åpenbare, sier Ragnhild Gjerstad. Til tross for sine vonde erfaringer tror fortsatt Christoffers mormor at de aller, aller fleste vil sine barn vel. Oppfordringen hennes går egentlig mest til alle oss andre. Alle vi som kan velge om vi vil bry oss eller la det være, om vi vil ta ubehaget det kan medføre å spørre «hvorfor» og samtidig ikke gi seg før vi får et sannferdig svar. Denne saken har bare tapere. Christoffer er død, og datteren min har jeg ikke snakket med på flere år. l Faksimile fra Aftenposten.no
på direkten Navn: Audun Lysbakken Alder: 32 aktuell som: Ny barne-, likestillingsog inkluderingsminister På direkten med Audun Lysbakken foto: stig marlon weston Vil ha slutt på familievolden Hva holder du på med akkurat nå? Jeg har vært i Bergen på besøk hos barnevernet for å høre om hvilke utfordringer de står overfor. Hva er hjertesakene for deg som barne-, likestillings, og inkluderingsminister? Jeg har mange hjertesaker! Det er vanskelig å velge én. Barne- og likestillingsdepartementet har rykte på seg som et «lett» departement noe jeg er helt uenig i! Barns oppvekstmiljø er et av de viktigste områdene man kan jobbe med. Å gjøre barn og unge i stand til å delta i samfunnet på lik linje, er ingen lett jobb. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Da ville jeg fått slutt på familievolden, som er et alt for stort problem. Bekjempelse av menns vold mot kvinner og barn står høyt på min prioriteringsliste. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Jeg vil si to ting: Nærhet til andre mennesker. Det å kjenne omsorg fra familie og venner og det å gi omsorg selv. Det andre er å mestre det jeg driver med. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? «Mein kampf» av Adolf Hitler. Den formidler et menneskesyn jeg tar sterk avstand fra. Hva har gjort deg glad i det siste? Menneskene jeg har møtt de siste to ukene. Mennesker som jobber med barn og likestilling, som er dedikerte, brennende og som har et utrolig engasjement. På en skala fra 0 til 10, hvor godt kjenner du organisasjonen Voksne for Barn? Jeg ønsker ikke å plassere meg på en skala, men jeg vet litt om VfB. Dere jobber for barn og unges psykiske helse og har en Bekymringstelefon. VfB er en viktig organisasjon som jobber på et felt det snakkes for lite om! Voksne for Barn står på listen over organisasjoner jeg gjerne vil møte! 9
«Kvinner er «slektsspesialister»» Hagestad & Herlofson fakta Tegning: Helene Tennøy Misund (9 år) Besteforeldrestudien «Besteforeldre og barns oppvekstvilkår: Et tregenerasjonsperspektiv» er en studie utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA i 2006. Hovedfunn: Har besteforeldre i live: Blant barn i alderen 10 til 12 år har 40 prosent alle fire besteforeldre i live. Ni av ti har mormor i live. Sees ofte: En tredjedel ser minst én av besteforeldrene ukentlig, én tredjedel månedlig, og den siste tredjedelen et par ganger i året. Det er ingen klare forskjeller mellom barn i by, småby og landkommuner med hensyn til avstand og kontakt. Enighet om rollen: Både besteforeldre og foreldre er enige om at besteforeldre bør delta i aktiviteter med barnebarn, være tilgjengelig for dem i kriser og støtte egne barn i foreldregjerningen gjennom hjelp og oppmuntring. Tar sitt ansvar alvorlig: Sammenlignet med besteforeldre i en fersk studie fra ti andre europeiske land, tar norske besteforeldre sitt ansvar alvorlig. De er faktisk mer like sine italienske kolleger enn besteforeldre i Sverige og Danmark! Bestemødre mer sentrale enn bestefedre: Spesielt står mormor sentralt. Besteforeldre har tid: For majoriteten av barna representerer minst en av besteforeldrene noen som har tid for dem, setter pris på dem og er «snill og god». Vanskelig når foreldrene skiller lag: Når barnas foreldre går fra hverandre er det vanskelig for besteforeldre å gi barnebarn den støtte de mener de burde gi, men de øker hjelp til foreldregenerasjonen, spesielt døtrene. Morfar forsvinner ved skilsmisse: Når besteforeldre går fra hverandre blir spesielt morfars bånd til barnebarn svekket. 10
aktuelt fagartikkel Besteforeldreroller i endring: Gyngestol, golf eller generasjonsressurs? Flertallet av norske besteforeldre bruker ikke tiden på «selvrealisering». De stiller opp for barn og barnebarn, viser forskningen til Hagestad og Herlofson. Da Hagestad begynte å interessere seg for moderne besteforeldre på 1970-tallet, arbeidet hun i USA. Sammen med en student gjennomgikk hun dameblader fra 1870 og 1970, på jakt etter stoff om besteforeldre i to århundre. Fra 1870 fant de for det meste dikt, nesten alltid om bestemor. Ikke sjelden var det også tegninger av en gammel dame i gyngestol foran peisen. Diktene slo fast at bestemor var sliten etter et langt liv med innsats for sine etter kommere, og at hun nå fortjente respekt og omtanke. I årgangen fra 1970 fant de mest besteforeldrestoff i bladets rådgivnings spalte. Både besteforeldre og foreldre ba om råd fordi de var usikre på besteforeldres oppgaver og rettigheter. Har de lov til å irette sette barnebarn? Er det rimelig at mellom generasjonen, barnas foreldre, forventer hjelp fra besteforeldregenerasjonen? Etter innholdsanalysen å dømme var det lite som tydet på at det fantes en beste foreldrerolle i det amerikanske samfunnet på 1970-tallet (Hagestad, 1985). Overflødige eller barns redning? Sosiologer setter som en forutsetning for å snakke om rolle at det finnes bred enighet blant folk om sentrale forventninger knyttet til en gitt status, i dette tilfellet besteforeldre. Ved overgangen til det 21. århundre syntes det å være svært motstridende bilder og normer knyttet til besteforeldrestatus. En respektert amerikansk kollega skrev at i velfungerende familier er besteforeldre overflødige. Omtrent samtidig hadde TIME Magazine en forside som kalte besteforeldre «child-savers»: barns redningsmenn. Journalistene skrev om besteforeldre som overtok foreldre ansvar for barnebarna på grunn av fattigdom, stoffmisbruk eller psykiske problemer i familien. Da Hagestad senere begynte å forske på det norske samfunnet, møtte hun også myter og motsigelser i syn på besteforeldre. På den ene siden var det nostalgiske beskriv elser av «de gode gamle dager», da barn vokste opp på bestemors fang. Like vanlig var det å finne negative historier om hvordan moderne besteforeldre ikke har tid til overs for barnebarna, fordi de er altfor opptatte av det gode liv i en ny type alderdom. De drikker rødvin i Spania, drar på interrail eller er oppslukt av golf. Ingen av disse beskrivelsene stemmer med virkeligheten. Så sent som i første del av det 20. århundre var mange barn uten besteforeldrefang, og svært få hadde alle fire besteforeldre i live. Under dødelighetsmønstre i den perioden ble mange mennesker foreldreløse i relativt ung alder, og mange barn ble født etter at besteforeldre hadde gått bort. Endringene siden da er dramatiske (Dyrvik, 1979). I vår Besteforeldrestudie fant vi at fire av ti barn i alderen 10-12 hadde alle fire besteforeldrene. Ser vi på dagens foreldre med barn i alderen 0-11 år, har 90 prosent minst én av sine egne foreldre i live. Disse tallene gjenspeiler en demografisk revolusjon i form av dramatisk nedgang i dødelighet og økning i levealder. Mormor mest sentral Blant de fire besteforeldrene er mormor den mest sentrale. Hennes viktige posisjon reflekterer delvis demografi og delvis familiers rolle organisering. Fra en demografisk synsvinkel er det viktig å huske at kvinner lever lenger enn menn. Dessuten blir de foreldre tidligere. Mormor er derfor den yngste av besteforeldrene; farfar den eldste. Blant 10-12 åringene i Besteforeldrestudien hadde 90 prosent mormor i live, mens 57 prosent hadde farfar i live. v Gunhild O. Hagestad er professor i sosiologi ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Katharina Herlofson er sosiolog og stipendiat ved NOVA 11
aktuelt fagartikkel I internasjonal forskningslitteratur om slektsmønstre pekes det videre på at mordatterrelasjonen er unik. De har nære og komplekse bånd, med mer kontinuitet i rollemønstre enn det vi observerer mellom far og sønn. Kvinner er «slektsspesialister», på engelsk «kin-keepers». De samler familien og står for mye av kommunikasjonen på tvers av generasjoner. «Besteforeldre bør være der i vanskelige perioder» Det er også viktig å huske på at endrede fruktbarhetsmønstre har ført til at det er færre barn som «konkurrerer» om besteforeldres tid og oppmerksomhet. Så blir spørsmålet: får barn virkelig slik oppmerksomhet? Ja, sier vi forskere. De fleste norske besteforeldre er aktivt engasjert i barn og barnebarns liv. Betyr dette at det finnes en besteforeldrerolle i det 21. århundrets Norge? Ja, faktisk! Bør gjøre ting sammen med barnebarna Vi har begge arbeidet med to norske undersøkelser der folk ble spurt om syn på hva besteforeldre bør gjøre: Besteforeldrestudien og den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Besteforeldre studien spurte foreldre til 10-12 åringer, mens spørsmålene i NorLAG ble stilt personer i alderen 40-79 år. Vi har her valgt å vise hva NorLAGs respondenter som har barnebarn svarte. Følgende spørsmål ble stilt: Hvor enig eller uenig er du i at besteforeldre bør: gjøre ting sammen med barnebarna (f.eks. turer, ferier, hobbyer)? være tilgjengelig for barnebarn i kriser (f.eks. sykdom, skilsmisse)? gi oppmuntring og støtte til voksne barn i deres foreldrerolle? bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet? (Svaralternativene var: Svært enig, nokså enig, verken enig eller uenig, nokså uenig, svært uenig). Svarene, som vi framstiller i figur 1, overrasket oss. Det viste seg nemlig at på tre av disse fire spørsmålene sa et imponerende flertall, godt over 80%, både blant foreldre og besteforeldre, seg svært eller nokså enige. I begge generasjoner mente både kvinner og menn at besteforeldre bør engasjere seg i aktiviteter med barnebarn og fungere som støttepersoner når de trengs, både for voksne barn og barnebarn. Dette betyr at en vesentlig del av dagens besteforeldrerolle er en videre føring av foreldrerollen (Hagestad, 2006). Besteforeldre bør være der i vanskelige perioder, og de bør gi støtte og oppmuntring til voksne barn i deres foreldregjerning. Generelt svarte kvinner og menn ganske likt, og det var små forskjeller mellom de to generasjonene, med unntak av spørsmålet om økonomisk støtte. Her viste svarene noe mindre enighet. Litt under halvparten av besteforeldre så dette som del av besteforeldres ansvar, mens under en tredjedel av foreldre støttet et slikt syn. I besteforeldregenerasjonen fant vi også en kjønnsforskjell (ikke vist). Det var en større andel bestefedre (48%) enn bestemødre (34%) som var enige i at besteforeldre bør bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet. I en oppfølging av den første NorLAGundersøkelsen (LOGG Lifecourse, generation and gender), svarte over tre tusen f or eldre med barn under 11 på spørsmål om de fikk hjelp til barnepass fra egne foreldre. Halvparten sa at de fikk slik hjelp fra mor; mens en fjerdedel fortalte om hjelp fra far. Bestemor fremsto også som en sentral skikkelse da vi i Besteforeldrestudien intervjuet 270 barn i alderen 10-12 og spurte om det var en av besteforeldrene de følte seg spesielt knyttet til (prosentandelene er basert på de besteforeldre hvert barn hadde tilgjenge lig). Blant jenter sa 60 % at de hadde best kontakt med mormor; 40 % svarte farmor. Knapt 20 % nevnte beste fedre. Gutter ga også mormor flest «stemmer» (55 %), mens tallene for andre besteforeldre lå på ca. 30 %. Mormors sentrale posisjon er også beskrevet i en annen norsk studie (Evenshaug, Hallen & Hjardemaal, 2004). Et sted å gå til Intervjuene med barna tegnet først og fremst et bilde av besteforeldre som et sted å gå, voksne mennesker som har tid, omtanke og interesse for dem. Slike beskrivelser betyr ikke nødvendigvis at generasjonene bor i samme nærmiljø, men at barn opplever tilgjengelighet og trygghet. Her ser vi virkningene av moderne teknologi. Mobiltelefon og internett gjør kommuni kasjon lettere. Figur 1. Hva besteforeldre bør gjøre (prosent enige). Kilde: NorLAG (2002/2003, N=1965 besteforelde), Besteforeldrestudien (2005, N=958 foreldre med barn i alderen 10-12 år). 12
Tegning: Hanna Vea (9 år) «Over 80% mener at besteforeldre bør gjøre ting sammen med barnebarna» For tiden arbeider vi med å sette norske besteforeldre inn i et internasjonalt perspektiv. Her må vi ta velferdsstaten som del av vår kontekst. Landet vårt har en sosialpolitikk som definerer omsorg for barn som både et offentlig og et privat ansvar. Norske besteforeldre er ikke innstilt på å erstatte barnehage eller SFO, men de er der som helt essensielle reserver. Vi har tidligere beskrevet dem som et «heimevern», parat til å rykke inn når de trengs (Hagestad & Herlofson, 2009). Mange norske småbarnsforeldre forteller at dagliglivet ikke ville gå rundt uten hjelp fra egne foreldre. Besteforeldre er altså langt fra overflødige! Større forskjeller Norsk sosialpolitikk har også hatt likestilling som et sentralt mål. Utviklingen de siste tiår har gjort kvinner og menn mer likestilte, både i yrkeslivet og i familien. Samtidig har forskere pekt på det vi kanskje kan kalle «likestillingens paradoks»: i samme periode har ulikhet blant barn økt. Ja, en økende andel av dem har høyt utdannede, yrkesaktive foreldre, med god inntekt og sterke sosiale nettverk. I mange slike familier er besteforeldre aktive i et nettverk der læring og utvikling støttes opp om. Disse barna får «i pose og sekk». Men: avstanden til barn som bare har én av foreldrene tilgjengelig, med svak eller ingen yrkestilknytning og med et begrenset sosialt nettverk er stor. Basert på arbeid med flere datasett vil vi anslå at omlag en femtedel av norske barn har utilstrekkelig tilgang til pålitelige voksne ressurspersoner, inklusive besteforeldre. Skilsmisse, arbeidsledighet, stoffbruk (f.eks. alkohol) og sosial isolasjon er her sentrale risikofaktorer. Vi her nord følges nøye av utenlandske samfunnsforskere som er bekymret over økende ulikhet blant barn. Nå trenger vi ny oppmerksomhet rettet mot tiltak som kan gi alle barn en god og trygg start på livsløpet. Selv i vår velferdsstat trenger vi besteforeldre og andre godt voksne folk som child-savers, barns rednings menn. l Referanser Dyrvik, S. (1979): Barnet i familien og slektskrinsen, Forskningsnytt, 4, s. 8-13. Evenshaug, O., Hallen, D. & Hjardemaal, F. (2004). Kjønnsforskjeller i forholdet besteforeldre-foreldre-barnebarn. Barn, 22, nr. 2, 9-25. Hagestad, G. O. (1985) Continuity and connected ness. I V.L. Bengtson & J. F. Robertson(red.) Grandparenthood. Beverly Hills: Sage. Hagestad (2006): Transfers between grandparents and grandchildren: The importance of taking a three-generation perspective, Zeitschrift für Familienforschung, 18. Jahrg., Heft 3, s. 315-332. Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2009). Dagens besteforeldre: Småbarnsfamiliens støttespillere. Samfunnsspeilet 1/2009, s. 92-94. For mer opplysninger om NorLAG-studien, se: http://norlag.nova.no/ 13
desserten For Else-Marie Gamst (62) og Panayotis Samaras (60) er barnebarna livets dessert. foto christopher olssøn 14
aktuelt oppvekst i cyberspace alma spinner rundt i barne hagen med lekekameratene. Hun enser ikke besteforeldrene der de står i døren og jobber for å få øyenkontakt. Alma, Alma! Endelig sperrer Alma øynene opp. Med et henrykt smil kommer hun Panayotis armer i møte. v 15
16
Bestevenner Før noen skal inn i bilen vil Alma sanke noen høstblader. Bladene, Alma og bestefar tar plass i baksetet, mens bestemor kjører. Stemningen i baksetet er god. Her er det bestevenner som møtes. Snart 2 år gamle Alma er Else- Marie og Panayotis første barnebarn. Vi går alderdommen i møte, men vi har en gulrot: Barnebarn. De er livets dessert, sier Else Marie Gamst Samaras. v 17
18
Nyter hvert sekund 9. September kom Almas lillebror Oliver til verden. Å hjelpe de nybakte småbarnsforeldrene med henting i barnehagen og andre ting, er til stor glede for både foreldre, barn og besteforeldre. Vi henter henne ved behov og nyter hvert sekund sammen, sier Payanotis. Etter barne-tv og kveldsmat er det bare tannpuss som gjenstår før dagen er over. Husk å pusse oppe, sier Else-Marie. Alma er rask, og vips får håret også en liten puss. 19
aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet Meldte egen sønn til barnevernet Hun pleier å si at han gikk rett fra mors arm til en kvinnes barm. Han rakk aldri å bli voksen. tekst Charlotte Bergløff illustrasjonsfoto morguefile.com 20
«Angiver, det var det jeg følte meg som». Birgit Birgits sønn var bare 16 år da han annonserte at han skulle bli far. Kjæresten var litt eldre. Foreldrene var betenkt, men bygget om huset slik at de vordende småbarnsforeldrene kunne flytte på egen hybel der. Det tok ikke lang tid før jeg ble frustrert, mildt sagt. Det så ikke ut. Skitne bleier, kosttilskudd, matrester og oppvask lå om hverandre, og det lille barnet hadde tegn på begynnende astma, forteller Birgit. Tok kontakt med barnevernet Sønnen hadde aldri vært noe ordensmenneske, men må leve på en streng diett på grunn av en stoffskiftefeil. Kaoset fikk alarmbjellene til å ringe hos besteforeldrene i samme hus, i frykt for både sønnen og barnebarnets helse. De forsøkte å veilede det unge paret uten hell, og ga beskjed om at de ville melde fra dersom ikke ting endret seg. Til sist gikk jeg ned en dag de ikke var hjemme og tok noen bilder av leiligheten og ba om en anonym drøfting med barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten ville gripe inn, men da måtte jeg stå frem, påpeker Birgit. Hun valgte å stå frem med sin bekymring, og ga beskjed til sønnen og hans samboer. Dagen etter var hybelen tømt. Det unge paret hadde flyttet til barnemorens foreldre. Angiver, det var det jeg følte meg som. Det er tøft å si at barnet ditt ikke er godt nok. At det ikke takler foreldrerollen. Men det var en uskyldig part i dette som ikke kunne forsvare seg. Jeg måtte tenke på barnets beste, understreker Birgit. Hos det andre besteforeldreparet ble det ikke stort bedre, og et nytt barn ble snart født inn i den samme verdenen, preget av kaos. Mentalt må jeg alltid forberede meg før vi skal på besøk. Jeg ser at de er glad i barna sine, men hjemmet er rotete og kaotisk, og det lukter gammelt og muggent. De lever i et kaos av skitt, sukker Birgit. Godt forhold til barnebarna Svigerdatteren holder barna tett, men besteforeldrene har likevel et godt forhold til de to barnebarna som i dag er 10 og 12 år gamle. Noen livets dessert ble det dog aldri. Det er snarere en bekymring og belastning. En sorg. Jeg hadde unt sønnen min et annet liv, og barnebarna en far som var kommet litt lenger i livet. Vi har et godt forhold i familien i dag, men barna kommer til oss når foreldrene har behov for det, ikke når barna har behov, sier Birgit. En fast ordning for barnebarna hos besteforeldrene takket foreldrene nei til. Den klassiske besteforeldrekosen er det heller ikke blitt rom for hos dem. Ettersom kostholdet hjemme inneholder mye godteri og brus, blir det til at bestemor byr på vann og frukt, sier Birgit. Først tre år etter at hun meldte fra spurte Birgit om hva som egentlig hadde skjedd. Det viste seg at barnevernstjenesten hadde vært en positiv opplevelse for den unge moren. De hadde fått gode råd og et nytt syn på tjenesten. Situasjonen endret seg noe, men nå har skolen meldt sin bekymring. De er i en klassisk situasjon hvor skolen skylder på hjemmet og hjemmet på skolen. Barneverntjenesten har vært på besøk hjemme, og i følge mor mente de ikke at det var noen grunn til bekymring, sier Birgit. Forferdelig å se på Mannen min og jeg har vært heldige som har støtte i hverandre, men det har vært forferdelig å se på. Vi har mange ganger spurt oss om vi burde ha gått flere runder for om mulig få mor til å ta abort. Hvis en av guttene skulle få lyst til å flytte hit stiller vi selvfølgelig opp, understreker Birgit. Det er blitt mange tårer og flere spørsmål gjennom årenes løp, men besteforeldrene har et åpent og godt forhold til det unge paret i dag, og medfølelse med svigerdatteren. Barnas far er mitt barn. Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva skulle vi sett og gjort? Det hjelper ikke å grave seg ned i grøfta, men så lenge jeg ser at han ikke skaper endring kan jeg ikke gjøre annet enn å støtte dem i deres hverdag, sier Birgit. l 21
små stoff nye bøker N y e n e t t s i d e r Her kan du finne en presentasjon av alle Fagbokforlagets bøker med forord og innholdsfortegnelse tilgjengelig for nedlasting som pdf. Det er opprettet en egen hjemmeside for denne boka: www.fagbokforlaget.no/sammen Hold deg oppdatert om nye utgivelser og spesielle kampanjer! Gå til www.fagbokforlaget.no/nyhetsbrev/, og abonner på nyhetsbrev innenfor fagområdene du er interessert i. BarneBarna Hvordan skape og bevare et godt forhold kommer til barnebarna merete Holmsen Gunnar Eide er klinisk barnevernspedagog som i en årrekke har hatt ansvaret for familieterapiutdanningen ved Universitetet i Agder. Han er mye brukt som foredragsholder i Norge, Danmark og Sverige. Gunnar Eide er spesielt opptatt av temaer knyttet til barn av psykisk syke foreldre. Han har de senere år gjort et omfattende utviklingsarbeid på området. Sammen så det hjelper er en metodebok innen helse- og sosialfagene. Den henvender seg til fagfolk som i sitt daglige Rolf Rohde arbeid møter er klinisk barn, ungdom barnevernspedagog og foreldre. Boka retter og har universitetsutdanning med familier der innen noen sliter, sosialpedagogikk, men den kan også familieterapi være og seg mot de som arbeider relevant for andre, som for sexologi. eksempel Han pedagogisk har mange personell. års erfaring som terapeut og veileder for barn, ungdom og familier. De senere årene har han Forfatterne skriver engasjert særlig om interessert relasjoners seg betydning for Marte for mental Meo-metoden, helse og trivsel utviklingsstøttende og ressursdimensjonen. dialoger samt fag- De legger og metodeutvikling. til grunn en stor og legger vekt på mestringsfaglig spennvidde med særlig vekt på psykisk helsearbeid. De gir leseren konkrete ideer og praktiske anvisninger til arbeid i barne- og familiesamtaler. Det har vært en målsetting for dem å bygge bro mellom brukernes og deres egne erfaringer, og å formidle disse på en spennende måte til nytte for mange. Ønsker Hvert kapittel du et eksemplar i boka inneholder for pensumvurdering? historien til et eller Ta kontakt flere barn med og oss beskriver på pensum@fagbokforlaget.no. de metodene som har vært hensiktsmessige å bruke for å kunne hjelpe og støtte det enkelte barnet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Boka gir leseren håndgripelige forslag til samtaleteknikk, enkle hjelpemidler og forklaringer på hvordan man kan gå fram. I tillegg har boka et foreldreperspektiv. Den viser hvordan foreldre med psykiske lidelser kan få hjelp, for eksempel gjennom samtalegrupper eller Marte Meo-metoden, til å se at de til tross for sykdommen mestrer å støtte barnet og gi det BESTILLINGSKUPONG JA, jeg ønsker å bestille stk. Sammen så det hjelper barnet trenger. à kr 338, (ISBN 978-82-450-0789-3) Boka er skrevet av to erfarne barnevernspedagoger og familieterapeuter. De har Navn: undervist og holdt utallige kurs i å snakke med barn og familier som av ulike grunner strever i sine liv. Endelig har de samlet en del av sine erfaringer i bokform, og de Adresse: deler sin kunnskap med alle som er opptatt av og arbeider med barn, ungdom og deres familier. SVARSENDING AVTALENR. 140222/S068 Postnr.: Poststed: E-post: Mobil (evt. telefon dagtid): www.fagbokforlaget.no Evt. rekvisisjonsnr.: ISBN 978-82-450-0789-3 Bestillingskupongen kan fakses til 55 38 88 39 ellers sendes i posten. Du kan også ringe ordretelefon,!7ii2e5-aahijd! 55 38 88 38 eller skrive en e-post til ordre@fagbokforlaget.no. Porto kommer i tillegg til bokprisen. Bok og faktura vil bli tilsendt så snart boken foreligger. FAGBOKFORLAGET 5026 BERGEN forlag G. E i d e o g R. R o h d e SAMMEN SÅ DE T HJELPER G u n n a r E i d e o g R o l f R o h d e SAMMEN SA DET HJELPER METODER I SAMTALER MED BARN, UNGDOM OG FAMILIER www.fagbokforlaget.no NY BOK! Gunnar Eide er klinisk barnevernspedagog som årrekke har hatt ansvare familieterapiutdanningen Universitetet i Agder. Han mye brukt som foredrags i Norge, Danmark og Sve Gunnar Eide er spesielt o av temaer knyttet til barn psykisk syke foreldre. Ha de senere år gjort et omf utviklingsarbeid på områ Rolf Rohde er klinisk barnevernspedagog og h universitetsutdanning inn sosialpedagogikk, familie og sexologi. Han har man års erfaring som terapeu og veileder for barn, ungd og familier. De senere år har han særlig interesse seg for Marte Meo-metod utviklingsstøttende dialo samt fag- og metodeutvik www.vfb.no Nye plakater av Iben Sandemose Fine å gi i julegave! Passer like godt på helsestasjonen, i klasserommet eller i barnehagen som hjemme. Størrelse: 70 X 50 cm Pris: kr. 80,- Bestilles i nettbutikken til Voksne for Barn: ww.vfb.no 22 www.vfb.no Barnebarna kommer Vi er omtrent 900.000 besteforeldre i Norge. Hvordan skape og bevare et godt forhold til barnebarna? Spørsmålet stilles av Merete Holmsen, bestemor til fem, snart seks, og førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk (cand.paed.spec.). Hun arbeider ved Moss Familiesenter som rådgiver for barn, ungdom og foreldre, og er forfatter av boken «Barnebarna kommer». «En travel helg er over. Det har vært full fart fra morgen til kveld med to barnebarn på overnattingsbesøk. Vi har lest, syklet, plukket rips og sparket ball. Latter og støy. Og innimellom har minstemann på 2 år savnet mamma og felt noen tårer. Søndag kom oldemor og oldefar på uventet kaffebesøk. Jeg forsøkte som snarest å slå sammen en terte med bær og vaniljesaus. Da vi skulle forsyne oss, utbrøt Elvira på 6 år at «Kaken din ligner på oppkast, farmor...» (fra boken «Barnebarna kommer») I boken har Holmsen samlet egne og andre besteforeldres tips og tanker om stundene sammen med barnebarna. Salsa Forlag 2009 www.salsaforlag.no ISBN 978-82-996377-7-0 Pris: kr. 298,- Sammen så det hjelper Metoder i samtaler med barn, ungdom og familier Gunnar Eide og Rolf Rohde, begge familieterapeuter og barnevernspedagoger, har sammen forfattet fagboken «Sammen så det hjelper», som er en metodebok innen helse og sosialfagene. Boka retter seg mot de som jobber med familier der noen sliter, men kan blant annet også være relevant for pedagogisk personell. Forfatterne skriver engasjert om relasjoners betydning for psykisk helse og trivsel, og legger vekt på mestringsperspektivet. Hvert kapittel i boka inneholder historien til et eller flere barn, og beskriver de metodene som har vært hensiktsmessige å bruke for å kunne hjelpe og støtte det enkelte barnet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Boka gir leseren håndgripelige forslag til samtaleteknikk, enkle hjelpemidler og forklaringer på hvordan man kan gå fram. I tillegg har boka et foreldreperspektiv. Den viser hvordan foreldre med psykiske lidelser kan få hjelp, for eksempel gjennom samtalegrupper eller Marte Meometoden, til å se at de til tross for sykdommen mestrer å støtte barnet og gi det barnet trenger. Fagbokforlaget ISBN: 978-82-450-0789-3 235 sider Pris: kr. 338,-
v v v vi bare spør Ikke kjefte så mye og sånn De fem unge damene fra Asker og Oslo er enige om at besteforeldre skal være snille og mindre strenge enn foreldrene. tekst og foto ingeborg vea Maiken Sviland (9, Asker): Sier ja oftere enn mamma og pappa Bestemor skal være snill. Hvis jeg for eksempel spør om noe, bør de si ja og ikke så ofte nei. En god bestefar hjelper meg med ting. Hvis jeg spør om hjelp til et eller annet, så sier han ja. Vi pleier å ha det veldig gøy hos besteforeldrene mine. Noen ganger drar vi på båttur. De sier ja mange flere ganger enn mamma og pappa! v Marte Kloven Moe (9, Asker): Går på museer sammen De bør være hyggelige mot barn. De bør gjøre litt det barna vil og ikke bare finne på det de selv vil. De burde være sammen med barna og høre hva de vil og passe på at barna ikke får det kjedelig. Besteforeldre skal være litt strenge på godteri og sånn, men ikke veldig strenge. Mindre strenge enn foreldrene. Hos farmor pleier vi å gå på museer. Ett handlet om gammeldagse ting. v Johanne Bendiksen (9, Asker): Kjefter ikke mye Besteforeldre skal være snille! Ikke kjefte så mye og sånn. Jeg kunne tenke meg å dra i svømmehallen sammen med dem. Gå på tur! Vi går ofte på tur til Langhei. Bestefar gir gaver for å være snill. Farmor er lam, så hun kan ikke gjøre så mye. Helene Tennøy Misund (9, Asker): Spiste grøt sammen Besteforeldre skal være hyggelige. Finne på noe gøy. Når jeg er sammen med bestemor, går vi til et senter som heter Bølgen i Molde. Noen ganger spiser vi is og vafler. De er ikke så strenge. Bestefar likte grøt, sånn som meg, og bestemor lagde det til oss. Bestefar er død. Når bestemor kommer til oss, pleier kusina mi å være med. Vi ser på TV sammen. Noen ganger, når vi har fri, pleier vi å kjøpe frukt på Kiwi. Julie Kristiansen (8, Oslo): Skravler mye Besteforeldre skal være hyggelige. De skal snakke med andre og ikke være strenge. Jeg pleier å prate med bestemoren min om ting som har skjedd. Når det er varmt plukker vi blomster. Bestemammaen min er mer skravlete enn moren min. Det liker jeg! 23
innspill familieterapeuten Gunnar Eide er familieterapeut og fagkonsulent for Nasjonalt kompetansenettverk for barn med psykisk syke og/ eller rusmisbrukende foreldre ved Sørlandet sykehus. Verdens snilleste gutt Han var en av hverdagsheltene, mors stolthet, Kåre på 14 år. «Verdens mest hjelpsomme og snille gutt» som hun utrykte det. illustrasjon justyna nyka Mor hadde bruk for hans hjelp etter et vanskelig ekteskap med en alkoholisert og voldelig mann. Heldigvis hadde hun klart å bryte ut av det, men ikke uten omkostninger. I lange perioder orket hun ingenting, de triste og redde tankene tok all energien. Kåre stilte opp for henne på alle mulige måter; innkjøp, hjelp til rengjøring og matlaging. Og han strevde alt han kunne med skolearbeidet for at mamma også skulle være stolt av det. Men på et tidspunkt ble det for mye selv for Kåre. Han begynte å få vondt imagen, skoleresultatene dalte og den ellers så vennlige og utadvendte glade gutten virka mer og mer inneslutta. Helsesøster slo alarm og jeg ble kontakta for videre oppfølgning av gutten. «Jeg må klare dette alene» Ikke si det til mamma! Etter hvert som vi ble kjent kom hans historie fram. Han fortalte om sin bekymring for mamma og sin redsel for pappa som stadig trua familien. De vonde tankene kom ofte fram om kvelden alene på rommet. «Da er det som en krig raser inni meg» som han utrykte det. «Men du må love meg en ting: Du må ikke si det til mamma». Kåre var redd for at mamma skulle bryte sammen og få en ny innleggelse på «psyk.» «Hun har hatt nok vondt i verden, jeg må klare dette alene.» Heldigvis hadde moren hans en klok behandler i voksenpsykiatrien som inviterte oss med på en samtale med mor og sønn. Her fikk gutten høre at moren var klar over at han bekymret seg for henne, at hun skulle ønske at han våget å si mer til henne om hans opplevelser og at han også skulle forstå at hun var kommet seg betraktelig i forhold til sin egen angst og depresjon. Dette ble et avgjørende vendepunkt i Kåre og hans mors forhold. Igjennom samtaler fikk de bedre forståelse for hverandre og så konsekvensene fars rusmisbruk og voldsbruk hadde for dem begge. I stedet for å lide i stillhet, fikk de hjelp til å beskytte seg mot farens trusler og innblanding i deres liv. Kåres indre «krig» var ikke lenger skjult og hemmelig. Han fikk hjelp til å håndtere sine følelser, rydde opp i sitt tankekaos og hjelp til å ta «kloke» valg for seg selv og sin familie. Voksnes ansvar Barn klarer mye alene, men på disse områdene er de ofte prisgitt oss voksne. I «vanlige» familier forgår denne prosessen løpende etter som barna vokser opp og modnes. Sjelden i stillhet! Nettopp reaksjoner og motstand fra både voksne og barn er en del av modningsprosssen for å kunne komme noenlunde helskinnet ut av barndommen med en sunn balanse mellom egne behov og ansvaret for fellesskapet. I familier med ulike former for belastning er det en risiko for at denne prosessen stopper. Både voksne og barn vil beskytte hverandre og er redde for konsekvensene av å åpne opp. De lider ofte hver for seg og har bruk for andre kloke voksne som tør å være der sammen med dem, hjelpe dem med å sette ord på det vanskelige og gi nytt håp for familiens liv og fremtid. Lovendringene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven som trer i kraft 1. januar 2010, er et stort skritt framover. Da plikter helsepersonell å bidra med informasjon og nødvendig oppfølging til barn som pårørende både innen psykiatrien, rusbehandlingen og i somatikken. Samtidig er det et håp om at sam- 24