Jakt Lovende: Et toppår for smågnagerne tyder på at rypekyllingene har hatt bedre oppvekstvilkår enn på lenge. I Nordland forventes det nå derfor en økning i rypebestanden til glede for rypejegerne i fylket. Lovende rypehøst MOSJØEN: Ifølge Statskog i Nordland kan årets rypejakt på Helgeland bli bra, men rypetellingene som skal legges til grunn er ennå ikke helt ferdig. Det er fagsjef for jakt og fiske i Nordland, Jo Inge Breisjøberget, som opplyser dette. Vi håper på en oppgang fra i fjor, og det ser ut som om rypekyllingene har overlevd så langt. Men vi har fortsatt for lite informasjon enn så lenge, så det er for tidlig å si, sier Breisjøberget. Optimist Breisjøberget er likevel optimist på vegne av rypebestanden med tanke på at smågnagerbestanden ser ut til å ha overlevd sommeren. Det lille vi har sett til nå (av rypetakserings-resultater journ. anm.) er at det er som forventet, og det vil si oppgang, så det ser bar ut sier Breisjøberget, som opplyser at Statskog vil komme med en pressemelding 1. september der de konkluderer på bakgrunn av takseringene som nå pågår i Grane og Hattfjelldal. Ifølge Breisjøberget legger rypa 7-14 egg. Det er sjeldent at flere enn ti kyllinger er i live når høsten kommer. I slike tilfeller er det som oftest snakk om flere kull sammen. Hvis et kull består mer enn 5 kyllinger anses det som bra produksjon. 2,5 kyllinger i et kull anses som balansepunkt i produksjonen for bestanden. Bestandsoppgang Karlsøy i Troms var landets beste kommune i fjor, tett fulgt av Snåsa og Lierne. Det hvis man rangerer etter flest antall felte ryper. Siste frist for rypeprosjekt MOSJØEN: Dette er siste sesong for det såkalte «Rypeprosjektet 2006-2011», som er et samarbeid mellom Statskog, NINA og høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag. Resultatene så langt har vært gode og prosjektet har gitt myndighetene et svært godt redskap når det gjelder forvaltning av rypebestanden. Som en følge av prosjektet har en del områder blitt delt inn i flere små jaktområder. Det er satt større krav til jegerne om fangstrapportering, og kortselger har kunnet regulere jakttrykket på de forskjellige stedene, og har sågar kunnet stenge områder for jakt når dette har vist seg å være det mest forsvarlige. Dette har vært svært effektivt. I henhold til rypefelling har vi nå svært god kontroll i forhold til forvaltningen av bestanden, og prosjektet har gitt oss Fjoråret ble en liten opptur for rypejegere flest landet over hvis man ser på fangststatistikken. For etter flere år med heller dårlig uttelling fikk man endelig en oppgang på nærmere 20 prosent fra året før. I bunnåret 2009/10 ble det på landsbasis felt kun 164.300 ryper, mens det i fjor ble felt 195.000 ryper. I Nordland ble det i fjor felt 23.350 ryper. Nedgang i nord Nedgangen fortsetter i Finnmark. Sist jaktår ble 17.000 ryper felt. Dette er 25 prosent færre enn i det foregående jaktåret. Tidligere har Finnmark vært det fylket med flest felte ryper, og går en tilbake til jaktåret 2005/2006 var utbyttet på over 100.000 ryper. Til sammen ble 14.000 storfugl og 31.400 orrfugl felt i jaktåret 2010/2011. Det er en oppgang fra foregående jaktår på om lag 20 prosent for begge artene. veldig mange svar, sier fagsjef for jakt og fiske i Nordland Jo Inge Breisjøberget. Breisjøberget opplyser at det nå skal jobbes videre med å konkludere resultatene fra prosjektet. Hvordan det blir fra neste sesong av, og om ordningene skal føres videre i en eller annen form, er noe av det vi skal konkludere med til neste år, sier Breisjøberget. Forventer oppgang: Det er enn så lenge for tidlig å si, men mye tyder på at rypeproduksjonen har vært god og at kyllingene har overlevd sommeren, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget. FOTO: STATSKOG I alt ble 28.900 rådyr skutt sist jaktår. Det er en nedgang på 2.000 dyr fra året før. Som de to foregående jaktårene ble flest dyr felt på Hitra i Sør-Trøndelag, med 570 dyr. I Levanger og Sarpsborg ble henholdsvis 475 og 435 dyr felt. Av annet småvilt ble det på landsbasis felt 20.000 harer, 24.000 rødrev og om lag 15.000 stokkender og 15.000 grågjess i løpet av jaktåret 2010/2011. FAKTA Nasjonal fangststatistikk for rype Jaktsesong Lirype Fjellrype 2001/2002 279.100 202.950 2002/2003 261.500 153.450 2003/2004 286.100 157.800 2004/2005 291.550 158.700 2005/2006 249.550 114.800 2006/2007 217.000 95.200 2007/2008 221.750 101.350 2008/2009 153.300 71.600 2009/2010 110.200 54.050 2010/2011 127.850 66.800
16 JAKT & FRILUFTSLIV Nytt jakt- og fiskekart BRØNNØYSUND: Statskog lanserte før helgen et nytt unikt jakt- og fiskekart for Helgeland. I lengre tid har Statskog sine jakt- og fiskekart for Helge - land og Salten vært utsolgt. Nyttig info Nå er en ny og forbedret utgave lagt ut for salg. L. Johansen JAKT FISKE FRITID KNALLPRISER PÅ JAKTUTSTYR STORT UTVALG Rifle Marlin XL7 S.S montasje-kikkert - reim Bushnell håndkikkerter 20-40% Mikkel Jaktsekker KUN699,- www.ljohansen.no High Colorado Lavvo 6-8 pers KUN1.999,- Tikka jaktrifler KUN7.100,- Marlin riflepakke KUN7.990,- Beretta hagler KUN 12.900,- Lamber hagler KUN5.990,- Ring eller kom innom for en våpenprat Se også våre nettsider www.ljohansen.no Beretta Gore-Tex jaktdress Sett KUN 3.200,- KNALL- PRISER på div Swarovski/ Kahles Kikkertsikter ALFA FALK JAKT/FJELL -SKO KUN 1.990,- L.J. Tlf 74 21 70 30 JAKT - FISKE - FRITID Detaljert jakt- og fiskekart: Statskog kan endelig etter 13 år lansere et nytt jakt- og fiskekart for Helgeland. Det er nå tilgjengelig til jaktstart. F.v.: Utmarkskonsulent Gustav Busch Arntsen og seniorkonsulent Tare Steiro fra Statskog kan koste på seg et bredt glis. Vi er svært fornøyd med resultatet, sier Steiro. FOTO: GLENN ANDERS HERMSTAD Siste gang kartet ble utgitt var i 1998, og etterspørselen etter et nytt og oppdatert kart har vært stor ifølge seniorkonsulent Tare Steiro i Statskog. Vi har hatt veldig stor etterspørsel etter dette kartet og har trykket dette i 10.000 eksemplarer, og er rimelig fornøyd med å ha dette klart for salg til årets jaktsesong, sier Steiro. Tanken bak dette kartet er at det skal bli lettere for jakt- og fiskeinteresserte å finne fram. Det har vært en stor jobb i innhente all informasjon. Tanken vår er å tilrettelegge bedre for jakt og fiske, ikke bare på statens grunn, men også der det er privateid grunn. Dette for å gi et mest mulig komplett tilbud, sier Steiro. Kartet er inndelt i forskjellige fargesektorer som viser hva som er statsgrunn og eiendommer i privat eie som er organisert med kortsalg på fiske og jakt. Et tilleggshefte oppgir også kontaktinformasjon til de forskjellige private områdene. Skal vurdere skuddpremie BRØNNØYSUND: Leder i Driftsstyre 2, Arne Flatmo (Sp), sier til Brønnøysunds Avis at han ønsker en politisk vurdering om å få innført skuddpremie på viltarter som rev, mink og kråkefugler. Jeg har fått en god del henvendelser om dette i det siste, og spørsmål om hvorfor Brønnøy kommune ikke har skuddpremie på disse artene, mens våre nabokommuner har innført dette, sier Flatmo. I Brønnøy ble skuddpremie på viltarter, etter dét avisen kjenner til, vedtatt satt i null på 1990-tallet, og vedtaket ble igjen vedtatt opprettholdt i forrige politiske periode. Heller ikke i I tillegg er alle andronome vassdrag merket av på kartet med informasjon om hvor man kan få kjøpt fiskekort, utleiehytter i området er også merket av. Grovt med godt Kartet gir svært mye nyttig informasjon, men er i målestokk 1:250.000. Det betyr at det ikke er et kart til bruk som turkart. Det er et grovt kart, så dette er mer et planleggingskart enn et turkart, og det er et unikt kart for jakt- og fiskeinteresserte. Dette er et komplett kart som inneholder all tilgjengelig informasjon for å kunne utøve jakt og fiske på Helgeland, også på privat grunn, sier utmarkskonsulent i Sømna har man vedtatt skuddpremie på såkalt skadevilt. I kommunene Vega og Vevelstad er det Statskog, Gustav Busch Arntsen. Kartet over Helgeland viser at 47 ulike private tilbydere selger jakt og fiskekort. Av disse er det få på Nord- Helgeland. Jeg tror det er mange som har ventet på et slikt kart. Det gir en fin oversikt over jakt- og fiskemuligheter, spesielt der det er privateide områder. sammen med Statskog sin informasjon i dette kartet og på nett, så blir dette en komplett pakke, sier seniorkonsulent Tare Steiro. Kartet er nå i salg hos lokale bokhandlere og hos enkelte sportsbutikker, opplyser Statskog. Skuddpremie?: Det kan bli innført skuddpremie på skadevilt som blant annet rødrev i Brønnøy kommune allerede fra neste år av. Driftsstyreleder Arne Flatmo (Sp) ønsker nå å få behandlet saken politisk. Kantarellstuing 4 porsjoner 400 g kantareller(fra fryseren eller boks) 2 dl fløte 2 ss godt smør 1 ss maisenna eller 1 ts Johannesbrødkjernemel 50 g persille salt og pepper Kok opp kantarellene i fløte og smør.rør ut maisenna eller johannesbrødkjernemel i litt kaldt vann rør det i og kok opp. Ta kasserollen av plata og tilsett hakket persille. Smak til med salt og pepper. derimot innført skuddpremie på arter som mink, kråke og rev.
JAKT & FRILUFTSLIV 17 Velger Vega for 3. gang GLADSTAD: At Vega er blitt et eldorado for jakt er det flere enn sør - helgelendingene som har oppdaget ikke minst basset-eiere. Basset er navnet på en av de fire kortbeinte hunderasene som er godkjent som løs drivhund på rådyrjakt. Det vil si, under navnet basset skjuler det seg ytterligere seks fullverdige hunderaser. Den er relativt sjelden, og i Nordland finnes det kun om lag et dusin hunder av denne arten. Vegaprøven 2011 I perioden 1.-4. september holder Norsk Bassetklubb jaktprøve på Vega. Prøven omtales i terminlistene som Vega - prøven. Det opplyser Jens Overvik fra Norsk Basset - klubb. I samarbeid med, og med stor velvilje fra grunneierlagene på Vega som lar oss disponere terrengene, arrangerer Norsk Bassetklubb denne jaktprøven på Vega for 3. gang på rad. Da vil basset-hunder av rasene petit basset griffon vendeen, basset fauve de Bretagne og basset artesiene normand Rekordstort viltfond i Brønnøy BRØNNØYSUND: Saldoen på Brønnøy kommunes viltfond var per 1. januar 2011 på hele 474.000 kroner. Årsaken er den rekordstore elgstammen i kommunen gjennom flere år. Viltfondet er så stort fordi vi har hatt historisk stor avskytningen av elg gjennom flere år, sier skogbrukssjef Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltning og styrke kunnskapen om viltet i kommunen, delta. Alle er franske raser som er populære til rådyrjakt, men de brukes også til jakt på hare, hjort og rev. Egenskapene til rasene er like, men utseende varierer, forklarer Overvik. Som vanlig jakt En jaktprøve lik den som nå skal holdes på Vega vil foregå på lik linje med ordinær jakt. Jaktprøver arrangeres for å teste hundenes dugelighet i forhold til avl og foregår nokså likt som en vanlig jakt, sett bort fra at man ikke har med våpen. Ekvipasjene er kun «bevæpnet» med en dommer med penn og papir, sier Overvik. Prøven blir en av de største prøvene basettklubben så langt har arrangert. Med i alt 20 starter i løpet av disse dagene, er nok dette en av de største jaktprøvene som arrangeres av Norsk Basettklubb. Nettopp Vega ble valgt til denne prøven fordi jeg har jaktet mye der selv og blitt kjent med mange derfra, og fordi det er en fantastisk flott plass. I 2009 ble det sendt et innspill og en henvendelse til Norsk Basettklubb om å få arrangert denne prøven og nå er det 3. gangen vi arrangerer denne, sier Overvik. Det skal det også avholdes dommerkurs under Vegaprøven 2011. Norsk Basettklubb er en liten klubb som likevel satser Inntektskilde: Det kommunale viltfondet i Brønnøy har vokst seg stort etter flere år med høy avskyting av blant annet elg i kommunen. FOTO: VERONICA SAND står det å lese i forskriften om kommunale viltfond. Videre står det: Fondet skal også brukes til å dekke utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Fondet kan også brukes til tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av viltet. Fondet skal på den andre siden ikke brukes til administrasjon og drift av kommunal viltforvaltning, heller ikke til å utbetale erstatning for skade voldt av viltet Fondet kan heller ikke brukes til utbetaling av skuddpremier. Jaktchampion: Jens Overvik og hunden Ares (4). Ares er norsk champion både på jakt og utstilling, og nå gjør de seg klar for nok en jaktprøve på Vega 1.-4. september. Her er de avbildet sammen med jaktprøvedommer Liv Arnhild Myrholmen fra Larvik. Bildet er tatt like etter avsluttet prøve med resultat «1. premie Rådyr» på Vega i fjor, der Ares sikret seg jakt - championatet. FOTO: PRIVAT sterkt på å få utdannet flere jaktprøvedommere. Tidligere i vår ble det arrangert teorikurs med eksamen i Larvik med seks nye dommerkandidater, og går alt som vi håper får vi to nye jaktprøvedommere fra Helgeland denne helgen, samt muligens også én ny dommer fra Trøndelag, sier Overvik, som ser fram til en morsom og spennende jakthelg på Vega. Gjør deg klar til HØSTJAKTA på Intersport Våpenskap Elkam Skap for 5 våpen. Mål: 28 x 38 x 150 cm Vekt: 88 kg Kun 2 igjen Før 3.499,- N å 2.999,- Før 1.200,- N å 799,- Gore-Tex Fjell/tursko Timberland sort jaktammunisjon på lager BRØNNØYSUND - en butikk i Havnesenteret Tlf 75 00 97 50
18 JAKT & FRILUFTSLIV - Fører kontroll med LURØY: Onsdag 10. august startet gåse - jakta, og politiet har lovet å være mer aktive enn før for å se at jakta foregår på ordentlig vis. John H. Ulvøy desk@ba-avis.no 416 89 000 10. august 04.00 er ordinær jaktstart på grågås i søndre del av Nordland, og jevnt over pleier jakta å avvikles i ordnede former. Men lensmannskontorene på Herøy og Dønna og Lurøy og Træna erfarer fra tidligere år likevel at ikke alle jakter like lovlydig. Nå er det ikke noe skred av meldinger vi får, men en og annen melding gir grunn til bekymring når det gjelder dette med tillatelse fra grunneier og jakt fra båt, sier lensmann Kjell Ivar Vestå i Lurøy. Den samme erfaringen har lensmann Edvard Børø i Herøy og Dønna: Spesielt fra Husvær og Brasøy, samt Skibbåtsvær, får vi litt informasjon om jakt fra motorisert båt og jakt uten grunneiers tillatelse, sier Børø. Tilstedeværelse Jaktlovgivningen slår fast at det er forbudt å skyte fra båt med motor så nært som 2.000 meter fra land. En annen regel sier at jegerne skal ha grunneiers tillatelse til å jakte fra holmer og fastland. Vi kommer til å prøve å være mer til stede under årets jakt. Jeg ser for meg patruljeturer i båt, og vil også prøve å få til kontroller i samarbeid med Herøy og Dønna. Tilstede - værelse er nøkkelordet her, sier Vestå. Kontrollene skal dreie seg om tillatelse til å jakte, jegerprøve og våpentillatelse. Oppfølging Politiet registrerer i mindre grad anmeldelser under og etter jakta. Hovedsakelig dreier det seg om tips: Vi prøver i den grad ressursene strekker til å følge opp meldingen. Og tenker å intensivere litt etter ferien og følge opp sakene. Men det må ses opp imot en lang liste med gjøremål og prioriteringer. Men når det gjelder våpen og jakt, kan man ikke si annet enn at det bør være strengt. Er det åpenbare tilfeller som lar seg rekke etter, så tar vi tak i det, sier Vestå. Godt rustet Politiets vestregion er bedre rustet for å drive naturoppsyn enn tidligere. Materiellsituasjonen er bedre. Herøy og Dønna har fått ny båt, og vi har vår bedre plassert for å drive slikt oppsyn, sier Vestå. Både Herøy og Dønna kommuner har tidlig jaktstart for felling av skadegås. Lensmann Børø opplyser at på grunn av dette har mye av gåsa allerede forlatt kommunen. Allerede i gang: Herøy og Dønna har tidlig jaktstart på gås, og denne gjengen skjøt 19 gjess allerede første natta på Tennene i Herøy. Pettersen. - Bestandsmålet er nådd BRØNNØYSUND: Med en kraftig reduksjon i elgbestanden, spesielt vest i Brønnøy kommune, opplyser viltforvaltningsmyndighetene i kommunen at målet er nådd. Ifølge kvotene som er fastsatt foran høstens jakt kan det felles nærmere 400 elger i Brønnøy. Realiteten er nok en avskyting av om lag halvparten av disse. I Brønnøy har vi kommet i mål med et bestandsarbeid for elg som vi har jobbet med i om lag ti år nå, sier skogbrukssjef Det betyr en redusert elgstamme over hele kommunen. Vi har nådd målet om å begrense bestandsveksten og redusert bestanden av elg i kommunen. Og vi har hatt større reduksjon i stammen jo lenger vest i kommunen vi kommer, sier Pedersen. De siste to årene har det blitt felt mellom 200 og 225 elger i kommunen. Det tilsvarer en fellingsprosent på litt over 50 prosent. Det er greit. Vi er ikke så opptatt av fellingsprosenten, men om det da er vits i å gi så mange fellingstillatelser som nærmere 400 dyr, det kan man jo spørre seg, sier Pedersen, som understreker at kommunen er fornøyd med den elgbestanden man nå har. I dette tiårige arbeidet har en rekke tiltak blitt gjennomført i samarbeid med jegere og grunneiere, deriblant kurs i viltforvaltning og beitetaksering. Dette har vært bra, sier Pedersen. I mål: Brønnøy kommunes bestandsmål er nådd etter ti års arbeid. Nå er vi der vi skal være, sier skogbrukssjef FOTO: GLENN ANDERS HERMSTAD Slik lager du rognebærgelé De henger i trærne og foreløpig er det liten kamp om de oransje bærene. Rognebær er ikke godt å spise rett fra treet. Det skal være sikkert. Når det er sagt, så har rognebær noen veldig fine smakskvaliteter som kommer fram med litt behandling. Det vanligste er å lage rognebærgelé. Den generiske oppskriften er temmelig enkel: Mål opp sukker, ha dobbelt så mye bær, og kok bærene i 30 minutter i dobbelt så mye vann som bær. Ha i gelatin og sett kaldt til det stivner. Det er tradisjon for å bruke rognebærgelé til vilt- og lammeretter. Du kan selvsagt også bruke det som dessert, men da er det bedre om den ikke spiller hovedrollen. Den kan for eksempel serveres sammen med vaniljesaus.
JAKT & FRILUFTSLIV 19 jegerne Nissan X-Trail 2,0 dci LE 2009 48 000 km 395 000,Suzuki Grand Vitara 1,9 DDis LTD 2006 61 000 km 269 000,Nissan X-Trail 2,2 Dci Comfort+ 2006 109 000 km 248 000,Nissan X-Trail 2,2 Tdi Elegance 2001 228 369 km 162 000,Mitsubishi Pajero 2,5 TD GLX 2000 260 000 km 220 000, venstre Ivo Reinertsen, Svend-Morten Reinertsen, Alf-Johan Nilsen og Ruben Mitsubishi Outlander 2,0 Tdi Instyle Varebil 2007, 118 830 km FOTO: KAROLINE PETTERSEN 239 000,Toyota RAV4 2,2 D-4D 2004 106 000 km 219 000,Honda CR-V 2,0 Eleganse 2007 76 373 km Ingredienser: 250 g sukker 500 g rognebær 1 l vann 10 pl. gelatin mgangsmåte: Rens bærene. Ha dem i en kjele med vannet og kok i 20-30 minutter. Sil av og kast bærene. Ha i sukkeret. Rør til det er oppløst. Avkjøl. Bløt opp gelatinen i vann. Klem ut vannet. NB: Sjekk pak- ken om hvor mye gelatin du trenger! Det varierer fra type til type. Varm opp gelatinen i litt av rognebærjuicen. Når gelatinen har smeltet, hell i rognebærjuicen. Rør om. Sett kaldt til det stivner. (Nå har du veldig mye rognebærgelé!). OPPSKRIFT OG FOTO FRA KLIKK.NO 284 000,-