DEMENSPLAN RENNEBU KOMMUNE 2012 2016 Med Den gode dagen Vedtatt mars 2012 Side 1 av 40
FORORD Andel av ulike demenstilstander øker i samfunnet. Personer med demens er ingen ensartet gruppe og har som alle andre forskjellige behov og ulike interesser. Dette medfører at personer med demens må ha individuelt tilrettelagte tjenester basert på deres livshistorie og sykdomshistorie. Tjenestetilbudene innen demensomsorgen er flere steder lite tilfredsstilt. Det er ofte for dårlig samarbeid mellom de forskjellige ledd i kommunenes behandlingskjede. Helse og omsorgsdepartementet ønsker at kommunene skal arbeide videre med dette gjennom demensplan 2015 Den gode dagen. Dagens tjenestetilbud må forbedres og tilpasses, og framtidens tiltakskjede bør bli mer kontinuerlig. Rennebu kommune mangler en helhetlig systematisering av demensomsorgen. For å møte dagens og morgendagens utfordringer innen demensomsorgen og samtidig kvalitetssikre og videreutvikle demensomsorgen i Rennebu kommune, utarbeides en demensplan. Målsetting er å fremme forslag til organisering og utvikling av demensomsorgen i Rennebu kommune, hvor innbyggerne skal tilbys en helhetlig og sammenhengende tjeneste for hjemmeboende innbyggere med demens i startfasen til differensierte behandlingstilbud i institusjon ved alvorlig grad av demens. Formålet med tiltakene i demensplanen, er å bidra til at den enkelte og pårørende, skal oppleve livskvalitet, trygghet, forutsigbarhet og mening i hverdagen. Demenssykdommene utvikles over tid og tjenestetilbudene må tilrettelegges og endres etter den enkeltes funksjonsnivå og behov. Tiltak tidlig i sykdomsforløpet vektlegges, dette vil utsette behovet for overføring til institusjon og fremme mulighet for å bo hjemme lenger. Tiltak for å kunne mestre daglige aktiviteter og egen hverdag vektlegges Med bakgrunn i dette ble det opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide en demensplan for Rennebu kommune bestående av; Solveig Løkken, Helserådgiver Rennebu kommune Gro Helene Røsten, Lege - Legetjenesten i Rennebu kommune Dag Rostad, Spesialsykepleier - Hjemmebaserte tjenester Rennebu kommune Marit Storslett, Omsorgsarbeider - Institusjonsbaserte tjenester Rennebu kommune Mandat for arbeidsgruppen; Utarbeide demensplan for Rennebu kommune o Ståstedsanalyse Ut fra ståstedsanalyse og sannsynlige framtidige behov i kommunen, o Ta for seg tiltak gjennom hele tiltakskjeden fra mistanker om demenssymptomer o Til behov for heldøgns omsorg i tilrettelagt boenhet Side 2 av 40
Planen for demensomsorgen i Rennebu kommune foreslås revidert hvert fjerde år. Det framstilles en årlig handlingsplan. Side 3 av 40
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 6 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 1.1.1. NASJONALE FØRINGER - SENTRALE LOVER OG REGLER... 6 1.1.2 NASJONALE FØRINGER - DEMENSPLAN 2015 DEN GODE DAGEN... 6 1.1.3 LOKALE FØRINGER... 7 1.1.4. STÅSTEDSANALYSE... 8 2.0 HVA ER DEMENS KORT OM DEMENS... 11 2.1. YNGRE PERSONER MED DEMENS... 12 2.2 PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING OG DEMENS 12 2.3 DEPRESJON HOS ELDRE... 12 2.4 DELIRIUM... 13 2.5. ELEMENTER SOM HAR BETYDNING I DEMENSOMSORGEN... 13 2.5.1 Å HA GOD LIVSKVALITET... 13 2.5.2 Å HA BRUKERFOKUS BRUKERMEDVIRKNING... 13 2.5.3 PASIENTRETTIGHETSLOVEN... 13 2.5.4 Å HA BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENSTER - INDIVIDUELL PLAN... 14 2.5.5. Å HA GODT MILJØ/GOD MILJØBEHANDLING... 14 2.5.6 PSYKISK HELSEARBEID... 14 2.5.7 Å HA GOD BISTAND OG GODT BEHANDLINGSTILBUD... 15 3.0 MÅLSETTINGER... 16 3.1. REGJERINGENS MÅL/STRATERGI FOR DEMENSOMSORGEN... 16 3.2 MÅLSETTING FOR DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE... 16 4.0 OMSORGEN FOR PERSONER MED DEMENS... 18 4.1. HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS... 18 4.2 PERSONER MED DEMENS I INSTITUSJON... 18 4.2.1 PERSONER MED TILLEGGSSYMPTOMER I INSTITUSJON... 19 4.3 BOENEHETER TILRETTELAGT FOR PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING... 19 4.5 PSYKIATRITJENESTEN... 20 Side 4 av 40
5.0 UTFORDRINGER FORSLAG FOR STYRKING AV TILTAK INNEN DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE... 21 5.1 TIDLIG UTREDNING OG DIAGNOSTIKK AV DEMENS-SYKDOMMER... 21 5.1.1 DEMENSTEAM... 21 5.1.2 DEMENSKOORDINATOR... 22 5.2 AKTIVITET OG AVLASTNING... 22 5.2.1. DAGTILBUD... 22 5.2.2 DAGTILBUD I HJEMMET... 23 5.2.3 DAGTILBUD TILRETTELAGT FOR BEBOERE PÅ SKJERMET AVDELING... 25 5.3 AVLASTNING OG KORTTIDSOPPHOLD... 25 5.4 LIVSHISTORIEARBEID/STIMULERING/SOSIALISERING... 26 5.4.1 SANSEHAGE... 26 5.4.2 MINNEROM/SANSEROM... 27 5.4.3. ERINDRINGSKASSER... 28 5.5 PARTNERSKAP OG SAMARBEID... 28 5.5.1 PÅRØRENDE... 28 5.5.2. OMSORG FRA FRIVILLIG ARBEID... 30 5.5.3 KULTURELLE TILTAK... 30 5.6 INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 31 5.7 PERSONORIENTERTE TILTAK... 32 5.7.1 BRUKERMEDVIRKNING... 32 6.0 Å KUNNE BO HJEMME... 33 6.1 DIFFERENISERT TILBUD I DEMENSOMSORGEN... 33 6.1.1. TILRETTELAGTE BOTILBUD TIL PERSONER MED DEMENS... 33 6.1.2. DIFFERNSIERT INSTITUSJONSTILBUD... 34 7.0 KOMPETANSEHEVING INNEN DEMENOMSORG... 35 8.0 OVERSIKT TILTAK... 36 LITTERATURLISTE... 40 Side 5 av 40
1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1.1. NASJONALE FØRINGER - SENTRALE LOVER OG REGLER Kommunenes helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i lov om kommunale helse og omsorgstjenester med forskrifter. I følge disse skal tildeling av helse- og omsorgstjenester hjemlet i lov, som hovedregel skje ved enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Hjemmesykepleie, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester, tildeles ved administrative vedtak i samsvar med dette. Det er adgang til å klage på slike vedtak, etter regler i forvaltningsloven. De viktigste lover og forskrifter som regulerer tjenestetildeling og tjenesteutøvelse er; Lov om kommunale helse og omsorgstjenester LOV - 2011 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV - 2011 Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten LOV 1984 Helsepersonelloven LOV 1999 Pasientrettighetsloven LOV 1999 Forvaltningsloven LOV 1967 Forskrift om legemidler 2009 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2003 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene. 2002 Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. 1998 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. 1988 1.1.2 NASJONALE FØRINGER - DEMENSPLAN 2015 DEN GODE DAGEN Med bakgrunn i Sosial og helsedirektoratets (2007) rapport Glemsk, men ikke glemt ble Demensplan 2015 Den gode dagen ( Sosial og helsedirektoratet, 2007) utarbeidet som en del plan. Demensplan 2015 Den gode dagen anses av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse for å være en god plan. Ingen økonomiske midler medfølger Demensplan 2015. Gjennom demensplanen ligger en erkjennelse av at dagens demensomsorgstilbud ikke er tilfredsstillende nok utbygd og tilrettelagt, spesielt gjelder det dagtilbud. Demenssykdommen utvikles gradvis og omsorgstilbudet må kontinuerlig tilpasses. Gjennom demensplanen foreligger det en rekke grunnleggende elementer for å skape en god demensomsorg og gode tjenestetilbud. Sentralt i dette arbeidet er samarbeid med pårørende og tilrettelegging for avlastning for pårørende. Samtidig er det viktig at personen med demens stimuleres gjennom hverdagslige og kjente aktiviteter, da dette vil gi en positiv fysisk og Side 6 av 40
psykisk effekt. Tjenestetilbudene må først og fremst ta utgangspunkt i dette. En gylden regel i omsorgen for personer med demens og deres pårørende bør være at en skal oppleve forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Grunntonen for tilbudene skal baseres på et helhetlig menneskesyn og skal preges av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Regjeringen vektlegger tiltak tidlig i sykdomsutviklingen, da dette vil ha en forbyggende effekt mot psykiske og fysiske tilleggslidelser. Man har tatt stilling til at personer med demens skal få bo lengre hjemme og at flytting kan forsterke symptomer og skape forvirring og passivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Satsningsområder som særlig anbefales vektlagt er demensteam, tilrettelagte dagtilbud for personer med demens, tilrettelagte botilbud til personer med demens, informasjon og undervisning til personell og pårørende. Imidlertid forutsettes det at demensomsorgen ikke utvikles som en særomsorg, men inngår i det helhetlige omsorgstilbudet i kommunene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Samfunnsutgiftene relatert til demensomsorgene er i dag allerede høye, og med bakgrunn i dette har en forventning om at framtidig demensomsorgen ikke alene kan løses gjennom det offentlige hjelpeapparat, samarbeid med pårørende og frivillighet vil være viktig og avgjørende for en god demensomsorg. 1.1.3 LOKALE FØRINGER Framskriving av antall personer med demens i Rennebu fram til 2030, tilsvarer ifølge tall fra SSB 70 personer. Hver person med demens antas å ha 4 pårørende som blir berørt, dvs. 70 x 4 lik 280 personer, dette i tillegg til de 70 framskrevne personene. Totalt utgjør dette 350 personer som må ivaretas. De lokale føringer for demensomsorgen i Rennebu kommune er nedfelt i Omsorgsplanen 2010 2020. Ut fra befolkningsveksten i Rennebu kommune vil de samlede omsorgsbehov på grunn av demens øke i særlig grad etter 2020. Personer med demens skal oppleve trygghet fra omsorgstjenesten i Rennebu kommune. Personer med demens skal tilbys tjenester etter behov. Behovet må i hvert tilfelle vurderes ut fra det individet, pårørende og helsepersonell vurderer som nødvendig og i overensstemmelse med tilgjengelig ressurs. Side 7 av 40
1.1.4. STÅSTEDSANALYSE SYSTEMNIVÅ DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE Rennebu kommune mangler en helhetlig systematisering av demensomsorgen i kommunen. Kommunens utfordringer vil bli å ha gode og tilrettelagte tilbud til personer og pårørende, både ut fra demens, men også ut fra aldersgruppe og fysisk tilstand. Kommunen bør gi en helhetlig og god demensomsorg og ha en stor bredde i sitt tilbud. I tillegg må en forholde seg til de nasjonale føringer der det speiles et mål om at alle mennesker skal gis muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig. Dagens alderssammensetning og ny kunnskap om demens skulle tilsi at Rennebu kommune burde hatt et bedre tilbud til personer med demens. Hjemmeboende personer med demens i Rennebu kommune Pr. i dag tilbys tjenester gjennom Hjemmebaserte tjenester. I Rennebu kommune foreligger det ingen spesiell organisering av tjenesten rettet spesifikt mot gruppen personer med demens. Tjenesten er i første rekke praktiske bistand, for eksempel personlig hygiene, og mindre relatert til arbeid med psykisk støtte og aktivisering. Forekomst av personer med demens/sannsynlighet for demens tilknyttet utetjeneste utgjør 26 personer pr. 2011. Kun 6 personer (23 %) er utredet for demens. Øvrige 20 personer (77 %) vurderes ut fra en sannsynlighet for demens. Personer med demens i institusjon i Rennebu kommune Rennebu kommune har pr. i dag kun et heldøgnstilbud. Skjermet avdeling - avdeling Nordstugu Rennebu helsesenter er definert arena med tilbud spesielt tilrettelagt for 7 personer med demens av alvorlig grad. Dette tilbudet kommer bare noen få til gode. I Forskrift i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 4 7 presiseres følgende; Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4 12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboere være grundig undersøkt og diagnosen langt kommet demens må være fastslått. Det er usikkert om denne bestemmelsen p.t. er etterfulgt i Rennebu kommune. Noen få hjemmeboende personer med demens har fått et dagtilbud på skjermet avd. Nordstugu. Dette er ikke tilfredsstillende og viser et eksempel på manglende dag og institusjonstilbud. Side 8 av 40
For øvrige beboere ved Rennebu helsesenter med begynnende demens til mild eller moderat demens foreligger ikke noe organisert eller systematisert tilbud. Forekomst av personer med demens/sannsynlighet for demens inneliggende i Rennebu helsesenter utgjør 33 personer av 38 personer, dvs. ca. 90 %. 14 av de 33 personene er utredet med demens i IPO. Estimerte tall fra SSB (Statistisk sentral byrå) gir informasjon om dagens og forventet forekomst av demens. Forekomst pr. 2010 er framskrevet til 60 personer og er estimert til 76 personer i 2030, dette tilsier økning i forekomst på 26,6 %. Pr. i dag synes som at kun 20 personer er utredet med demens i Rennebu kommune, 14 personer med tilknytting IPO og 6 personer med tilknytting HPO. Personer med fysisk og psykisk funksjonshemming i Rennebu kommune Joveien og Løkkjbakkveien 5 er tilrettelagte boliger med døgnbemanning. I tillegg er Løkkjbakkveien 7 tilrettelagte boliger uten døgnbemanning der beboerne får bo veiledning. Rennebu har pr. i dag tilstrekkelig dekning når det gjelder fagpersoner innen området fysisk- /psykisk funksjonshemming. I Rennebu kommune foreligger det tilfredsstillende men ikke optimal beredskap direkte rettet mot tematikken demens. Hovedprinsippet for beboerne er at de skal få bo hjemme i sin bolig i bofellesskap så lenge det er forsvarlig. Personell som arbeider med gruppen fysisk/psykisk funksjonshemmede er en faggruppe som kjenner personene med fysisk-/psykisk funksjonshemming best, dette resulterer også i at personell følger med personen med fysisk-/psykisk funksjonshemming dersom behov for annen omsorgsbistand. Boligene er tilknyttet Rennebu Arbeidssenter, som sannsynligvis vil være et tilfredsstillende aktivitetstilbud for funksjonsreduserte, også sett i forhold til en demensproblematikk. DEMENSTEAM, UTREDNING OG DIAGNOSTISERING I RENNEBU KOMMUNE Legetjenesten i Rennebu kommune har tilfredsstillende beredskap, men samtidig foreligger et engasjement og synspunkter omkring ikke tilfredsstillende tilbud rettet mot utredning av personer ved mistanke om demens. Forslag om oppretting av demensteam foreligger. Side 9 av 40
DAGTILBUD/AKTIVISERING TILBUD I RENNEBU KOMMUNE Pr. i dag foreligger det ikke noen form for dagsenter eller annet aktiviseringstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det er etablert dagsenter ut fra formålet om at personer har behov for å øke sitt funksjonsnivå, fysisk, psykisk, sosialt eller ernæringsmessig. For personer med demens vil formålet med dagtilbud sjelden være å øke sitt funksjonsnivå, men heller vedlikeholde sitt funksjonsnivå. Dagsenteraktiviteter bør derav også etableres med tanke på personer med demens sine behov. Kognitivt friske og personer med demens av mild grad antas å ha utbytte av hverandre, men personer med demens av moderat til alvorlig grad sannsynligvis vil ha best utbytte av å være i egen gruppe. SANSE OG STIMULERINGSTILTAK I RENNEBU KOMMUNE Uteareal/sansehage er opparbeidet i tilknytning til institusjon, omsorgsbolig, boligavdeling og er lett tilgjengelig fra dagplassene ved sykehjemmet. Trygge utearealer gir stimulering, velvære og mestring, samt gode muligheter for å være sosialt aktive (Rennebu kommune, 2010). Nylig igangsatt dagsenter har lett tilgang til allerede etablerte sansehage. Rennebu kommune har tilbud om Grønn omsorg/inn på tunet for enkelte grupper, dette tilbudet kan også omfatte personer med demens. FRIVILLIG ARBEID I RENNEBU KOMMUE Rennebu kommune har lyktes godt med å bygge opp en velfungerende frivillighetssentral (Rennebu kommune, 2010). Frivilligsentralen har et sterkt ståsted i Rennebu kommune, men er p.t. lite benyttet i arbeid direkte rettet mot personer med demens og pårørende. PARTNERSKAP OG SAMARBEID Pårørende og frivillige bør inkluderes ved flere vurderinger av behov i den daglige tjenesteytingen. På sikt vil dette bedre det totale tilbudet rundt enkeltbrukere, samt redusere noe av ressurspresset mot den kommunale omsorgstjeneste (Rennebu kommune, 2010). Side 10 av 40
2.0 HVA ER DEMENS KORT OM DEMENS Demens er et vanlig og alvorlig psykisk helseproblem, som berører og har stor innvirkning på omgivelsene (Lee & Cameron, 2008). Defineres som en tilstand eller et syndrom som brukes som en fellesbetegnelse for tilstander som er forårsaket av ulike grupper hjernesykdommer. Sykdommen opptrer i ulike former og alvorlighetsgrader (mild, moderat og alvorlig grad) og forekommer fortrinnsvis i høy alder, men kan også forekomme hos personer under 65 år. Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30 års alder. Felles for demenssykdommer, uavhengig av alder, er at den medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av adferd. Det fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. En demenssykdom er en irreversibel og progredierende tilstand, den rammede vil altså fungere dårligere og dårligere, og bli mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går utviklingen av demenssykdommen hurtig (2 3 år), hos andre langsomt (8 10 år), og hos noen andre enda langsommere. For å få en demensdiagnose forutsettes at man i tillegg til glemskhet, får problemer med å utføre dagliglivets aktiviteter på en slik måte som før, dette som følge av sykdommen (Engedal & Haugen, 2006; Tretteteig, 2008). Noen personer med demens utvikler også personlighetsforandringer med manglende innsikt, redusert dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, følelsesmessig avstumpet og manglende medfølelse. I tillegg kan symptomer som angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig adferd hyppig forekomme (Engedal & Haugen, 2006). P.t. finnes ingen medikamentell behandling som kan stoppe demensutviklingen. Imidlertid foreligger det typer legemidler for symptomatisk behandling av tilstanden demens ved Alzheimers sykdom (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Alzheimers sykdom starter snikende og forverrer seg gradvis. Nest hyppigst er vaskulær demens, demens som skyldes sykdom i hjernens blodårer. Utover dette vil demens oppstå ved en rekke mer eller mindre hyppige forekommende hjernesykdommer. De fleste personer med demens er kvinner, dette beror på at de fleste som blir gamle er kvinner, men også at forekomsten Alzheimers er høyere blant kvinner enn hos menn. I Norge i dag, regner man med at halvpartene av alle personer med demens bor i institusjon, og er derfor, ved siden av alvorlig somatisk sykdom, et av de viktigste kriterier for institusjonsplass. Side 11 av 40
2.1. YNGRE PERSONER MED DEMENS Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30-års alder. Yngre personer med demens utgjør en liten gruppe pasienter med spesielle behov. Vi regner med at det er om lag 1500 personer i Norge som har fått stilt en demensdiagnose før fylte 65 år. Imidlertid sannsynliggjøres store mørketall. Deres familiesituasjon er ofte komplisert i det de ofte har en yrkesaktiv ektefelle og muligens små barn eller tenåringer. Mange ektefeller gjennomlever sterk sorg, sinne og fortvilelse, og roller og relasjoner i familien blir endret. Diagnosen er ofte vanskeligere å få stilt hos yngre. For denne gruppen pasienter bør det opprettes et høyspesialisert utredningstilbud på spesialhelsetjenestenivå (Engedal & Haugen, 2006; Sosial- og helsedirektoratet, 2007). 2.2 PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING OG DEMENS Nye studier av demensforekomst hos personer med utviklingshemming viser en forekomst som ikke er særlig forskjellig fra befolkningen generelt. For gruppen med Downs syndrom er bildet et helt annet. Personer med Downs syndrom er spesielt utsatt for å få demens, og da av typen Alzheimers. En utredning av personer med utviklingshemming skal omfatte de samme medisinske undersøkelser som for andre. I tillegg er det nødvendig med en kartlegging av personens miljø og praktiske sosiale ferdigheter. Utredningen er tidkrevende og sammensatt og krever samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Deler av utredningen bør foregå i personens eget hjem (Rogstad & Smedbye, 2008). 2.3 DEPRESJON HOS ELDRE Depresjon er hyppig forekommende hos eldre personer, den blir ofte oversett og stående som ubehandlet. Hos eldre personer kan depresjon være en del av symptombildet ved demens. En deprimert person kan virke intellektuelt svekket og score dårligere enn normalt på nevropsykologiske tester. Dersom det dreier seg om en depresjon, er den kognitive svekkelsen reversibel. Imidlertid er det ganske vanlig at en person har symptomer både på en demens - tilstand og depresjon, og det er nødvendig med en grundig utredning for å skille de to tilstandene (Brækhus, Dahl, Engedal & Laake, 2009). Undersøkelser viser at en rekke personer med ikke demens, diagnostiserte personer med depresjon utvikler en demens etter tid. Dette kan i mange tilfeller forklares med at en demenssykdom ofte debuterer med depresjonssymptomer, men det kan også foreligge Side 12 av 40
spørsmål ved, om en ikke behandlet depresjon kan være en medårsak til en demensutvikling (Engedal & Haugen, 2006). 2.4 DELIRIUM Delirium er en differensialdiagnose til demens. Det foreligger erfaringer om at delirium oppstår hyppig hos eldre mennesker over 65 år 70 år, som har en somatisk sykdom, er kognitivt svekket, er forgiftet, er overmedisinert eller har brått sluttet med et legemiddel. Blant personer med demens, pasienter i sykehjem og blant hjemmeboende personer er forekomsten av delirium ca. 25 %. (Engdal & Haugen, 2006). Symptom på delirium kan ligne på demenssymptom, men de er reversible ved behandling av den utløsende årsaken. 2.5. ELEMENTER SOM HAR BETYDNING I DEMENSOMSORGEN 2.5.1 Å HA GOD LIVSKVALITET Det er stor uenighet om innholdet i begrepet livskvalitet. Livskvalitet kan defineres som enkeltindividets bevisste positive og negative, kognitive og følelsesmessige opplevelse. (Lidal, 2009). Livskvalitet er en subjektiv opplevelse som bygger på følelser (glede, lykke, ubehag, bekymringer osv.) og på kognitive vurderinger og tanker (sammenligning, bedømmelse osv.). (Karoliussen & Smebye, 2000). 2.5.2 Å HA BRUKERFOKUS BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i fokus og innebærer at mottakeren av tjenester og ytelser selv aktivt medvirker og tar beslutninger i forhold som angår seg (Bjørgen & Almvik, 2006). Å medvirke avhenger også av egen kompetanse og evnen til å bearbeide informasjon. Ved alvorlig grad av demens reduseres egen kompetanse og dette setter en betydelig begrensning for den generelle medbestemmelse. 2.5.3 PASIENTRETTIGHETSLOVEN Pasientrettighetsloven har som formål å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi befolkningen rettigheter overfor helsetjenesten. Loven skal bidra til å Side 13 av 40
fremme tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten og ivareta respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Personer med demens kan mangle samtykkekompetanse, og enkelte vil kunne motsette seg helsehjelpen. Disse personene vil ofte ikke ha de nødvendige forutsetninger for å forstå innholdet i og rekkevidden av den helsehjelpen som anses nødvendig. Pasientrettighetsloven 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. 2.5.4 Å HA BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENSTER - INDIVIDUELL PLAN Alle personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat har rett til få utarbeidet IP (individuell plan) iht. kommunehelsetjenesteloven 6 2, som erstattes 01.01.12 med lov om kommunale helse og omsorgstjenester, pasientrettighetsloven 2 5. Hjelpeapparatet har samtidig en plikt til å utarbeide en plan iht. kommunehelse-tjenesteloven 6 2 (erstattes 01.01.12 med lov om kommunale helse og omsorgstjenester), spesialisthelsetjenesteloven 2 5 og psykisk helsevernloven 4 1 (Kjellevold 2002; Lidal & Røhme, 2006). Mange personer med demens har behov for flere tjenester, dette medfører at personen har krav på en individuell plan (Sosial og helsedirektoratet, 2007). 2.5.5. Å HA GODT MILJØ/GOD MILJØBEHANDLING Miljøterapi er systematisk utforming av atmosfære, tid, rom og menneskelige relasjoner slik at personer med demens kan utvikle og bevare sin funksjonsevne, beholde selvbilde og sin selvfølelse (Edner m.fl., 1987). 2.5.6 PSYKISK HELSEARBEID Psykisk helsearbeid kan forstås som et samlebegrep som omfatter en rekke arbeidsformer hvor hjelpen og de terapeutiske tiltakene/tilbud som ytes skal bedre menneskers helse (Bøe & Thomassen, 2007). Det psykiske helsearbeid rettet mot personer med demens og deres pårørende må omfatte forebygging av psykiske lidelser og opplysningsarbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering (Bøe & Thomassen, 2007). Målet med psykiske helsearbeid for personer med demens er ikke å forsinke eller snu demensutviklingen, men å forebygge og redusere negative psykisk og fysiske følger av tilstanden og om mulig bidra til en bedre hverdag (Engedal & Haugen, 2006). Side 14 av 40
2.5.7 Å HA GOD BISTAND OG GODT BEHANDLINGSTILBUD Skal en skape et terapeutisk tilbud er kvaliteten på personalet den viktigste enkeltstående faktor ifølge Mosher og Burti (1996). Det primære ved en god medarbeider er at han eller hun er engasjert og bruker seg selv og evner å gå inn i en relasjon og et samarbeid mest mulig basert på likeverd. Uansett bistand og behandlingsopplegg er det vesentlig at personen med demens får mulighet til å fungere fysisk/psykisk så bra som mulig. Det er viktig å tenke livskvalitet når en iverksetter behandlingstilbud. I behandlingsmiljøet må det være rom og mulighet for selvbestemmelse, individuelle tilrettelagte aktiviteter, også sett i forhold til funksjonsnivå. Samværsformen og kvaliteten på samværet med andre vil også være av stor betydning (Engedal & Haugen, 2004). Side 15 av 40
3.0 MÅLSETTINGER 3.1. REGJERINGENS MÅL/STRATERGI FOR DEMENSOMSORGEN Styrke kapasiteten i hjemmetjenesten Bemanne flere sykehjemsplasser Tilby mer omsorg i omsorgsboligene Styrke legetjenestetilbudene i sykehjem og bedre den medisinske oppfølgingen i hjemmetjenesten Bygge ut dagtilbud og aktivitetstilbud Øke antall helse- og sosialpersonell med fagutdanning og rekruttere flere faggrupper Styrke hele tiltakskjeden for personer med demens 3.2 MÅLSETTING FOR DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE Rennebu kommune skal tilrettelegge for at personer med demens kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial stimulering og deltagelse. Det er ønskelig med kontinuitet og forutsigbarhet i pasientens kjente miljø. For å oppnå dette må det etableres en samhandling med pårørende. Viktige prinsipper for demensomsorgen i Rennebu kommune vil være; Omsorgen ytes ut fra et brukerperspektiv. Pasienten skal kunne bo hjemme så lenge det er faglig forsvarlig Pasienten og de pårørende skal oppleve at hverdagen er trygg og bærer preg av kontinuitet og tillit og det å få nødvendig hjelp når behovet er der. Omsorgen ytes slik at personen med demens (og pårørende) opplever god livskvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet. Omsorgen skal være planlagt og være en prosess med målstyring. Tjenester skal tilpasses den enkelte i den fasen av sykdomsutviklingen den enkelte befinner seg i. Omsorgen ytes av profesjonelle aktører samordnet på tvers av fag og tjenestenivå. Universell utforming. Tett samarbeid med pårørende og frivillige Side 16 av 40
Dette visualiseres gjennom den såkalte omsorgstrappa, viser til fig. 1. Omsorgstrappa illustrerer at kommunens ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene trinnvis må tilpasses behovet for den enkelte, fra forebyggende tiltak til de komplekse, ressurskrevende tiltak. 6 5 Langtidsplass på sykehjemmet, omsorgsbolig med heldøgns bemanning 4 Fysio-ergoterapi, Korttidsopphold på psykisk sykehjem helse, hjemmesykepleie, Kulturtilbud, nattilbud, hjemmehjelp, dagtilbud, BPA, omsorgslønn 3 Omsorgsbolig, trygdebolig, boligavdeling 2 Hjemmetjenester: Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, BPA, omsorgslønn, fysio/ergoterapi, psykisk helsearbeid Partnerskap med familie og frivillig sektor 1 Forebygging, hjemmebesøk, rådgivning og informasjon Fig. 1 Omsorgstrappa, - med økende behov settes det inn mer ressurskrevende hjelpetiltak Side 17 av 40
4.0 OMSORGEN FOR PERSONER MED DEMENS Gjennom de nasjonale føringer for demensomsorgen forventes det at demensomsorgen ikke skal være en særomsorg, men en del av den helhetlige omsorgen i kommunen. Det kreves et samarbeid fra de ulike yrkesgruppene og en samordning av alle tjenester etter felles mål. I Rennebu kommune medfører dette et behov for å legge til rette for og bygge ut demensomsorgen i kommunen. Demensomsorgen bør gjennom en egen demensplan ivareta behovene til personer med demens og pårørende, og hvor en bør legge til rette for fleksible løsninger. Demensplanen bør omfatte hele tiltakskjeden fra hjemmeboende personer med demens til de personer med demens som bor i heldøgnstilbud utenfor opprinnelige bolig, samt pårørende til personer med demens. Bistanden til personer med demens i Rennebu kommune har p.t. stort sett vært tilrettelagt som et tilbud fra hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleien) for hjemmeboende personer med demens og personer med demens i ordinær og skjermet enhet i institusjon. 4.1. HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgsplanen forutsetter at tjenester kan tilbys i hjemmet. Dette betyr at pasienter kan bo lengst mulig hjemme og pårørende kan få avlastning der. Alle personer med sannsynlig demens skal ha en utredning fra lege eventuelt sammen med demensteam, for å sikre omsorg og tilbud. Det er de samme forventningene til personer med demens som til andre om å bo hjemme lengst mulig. Det antas å være best for den enkelte og billigst for samfunnet. Tilbud i hjemmet bør være et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunen, de frivillige og de pårørende 4.2 PERSONER MED DEMENS I INSTITUSJON Å gi institusjonsbaserte tjenester er å gi opphold på institusjon til personer som mangler både sosiale og helsemessige ressurser. Rennebu kommune har avdelingen Nordstugu ved Rennebu helsesenter som er spesielt tilrettelagt for personer med demens av alvorlig grad. Dette tilbudet er begrenset til 7 plasser. For øvrige beboere i institusjon med (begynnende eller mild til moderat demens) foreligger ingen organiserte tjenester mot demenslidelser. Alle personer med sannsynlig eller begynnende demens bør utredes for å gis riktig tilbud tidlig i forløpet. Side 18 av 40
Sykehjemmet ble bygd i 1978. Den gangen var det vanlig å bygge sykehjem med store avdelinger. Etter hvert er fagmiljøene enige om at det er gunstigere med mindre miljø, spesielt gjelder dette for personer med demens. Store avdelinger kan med fordel, deles opp i mindre og mer oversiktlige arenaer. 4.2.1 PERSONER MED TILLEGGSSYMPTOMER I INSTITUSJON Noen få personer med demens utvikler gjennom sin sykdom aggresjon og utagerende adferd. Denne gruppen omhandler få, men er en betydelig utfordring i en ordinær demensavdeling /skjermet enhet for øvrige beboere og personell. Det foreslås gjennom Rennebu kommune omsorgsplan 2010 2020, at det bør utredes hvordan man best mulig kan tilrettelegge for denne pasientgruppen. 4.3 BO-ENHETER TILRETTELAGT FOR PERSONER MED FYSISK- /PSYKISK FUNKSJONSHEMMING Jfr. Innledende beskrivelse i demensplanen 2012 2016 side 5 - ståstedsanalyse. Beboerne skal få bo hjemme i sin bolig så lenge det er faglig forsvarlig. TILTAK INDIVID NIVÅ PKT. 4.1, 4.2, 4.3. Alle personer med sannsynlig eller begynnende (mild) til alvorlig demens bør utredes av lege eventuelt i samarbeid med demensteam, for å sikre rett diagnose og tilbud. Individuelt tilrettelagte tilbud bør ha fokus på trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet, stimulering, god livskvalitet og sosialisering Alle bør få bo hjemme så lenge som det er faglig forsvarlig og få bistand fra personell med fagkunnskap om demens Institusjonen bør oppleves som et hjem gjennom miljøtiltak Alle personer med behov for langvarige og sammensatte tjenesten skal få en individuell plan utarbeidet og en fast primærkontakt bør oppnevnes (eventuelt demenskoordinator) Hjemmeboende personer med demens bør ved behov få korttidsopphold i institusjon. Ved utilbørlig adferd bør personalet sikre at kvalifiserte tiltak iverksettes. Side 19 av 40
TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 4.1, 4.2, 4.3. Alle ansatte bør ha kompetanse om demens. Det skal utarbeides en struktur for jevnlig kompetanseutveksling. Alle ansatte skal tilbys å gjennomføre Demensomsorgens ABC. Øvrige som deltar i demensomsorgen, for eksempel frivillige lag og organisasjoner, eldreråd etc. bør ha kompetanse om demens. Overfor disse bør det legges til rette for kompetanseheving. 4.4 LEGETJENESTEN Legetjenesten har en sentral rolle i kartlegging av demens, ved utredning og ved eventuell medikamentell behandling. Legetjenesten bør foreta medisinske vurderinger ved endringer i demensforløpet. Den er også et bindeledd og henvisningsinstans når spesialisthelsetjenesten skal kontaktes. Legene må samarbeide med demensteamet. Et godt samarbeid mellom legetjenesten og demensteamet er en forutsetning for å lykkes. 4.5 PSYKIATRITJENESTEN Det kan være en utfordring å fange opp eldre som sliter med alvorlige psykiske problemer, og det samme gjelder hvordan man kan finne hensiktsmessige måter å forebygge isolasjon og ensomhet. Ressurser må brukes på bemanning i eldreomsorgen/demensomsorgen slik at normale sorg- og taps- følelser kan bearbeides. Ved heldøgns plass i institusjon, forutsettes det at hele mennesket blir ivaretatt. Psykiatritjenesten kan først og fremst bidra med råd og veiledning overfor ansatte om eldre med psykiske lidelser, eks. om forebygging av ensomhet. Psykiatritjenesten bør videre foreta oppfølging av allerede kjente psykiske lidelser. Psykiatritjenesten kan med fordel være en del av et demensteam. Side 20 av 40
5.0 UTFORDRINGER FORSLAG FOR STYRKING AV TILTAK INNEN DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE 5.1 TIDLIG UTREDNING OG DIAGNOSTIKK AV DEMENS-SYKDOMMER Ved mistanke om demens og under hele sykdomsforløpet er det viktig med medisinsk vurdering. Det forutsettes at det foreligger en utredning før man kan få bistand fra det offentlige hjelpeapparatet, tilpasset den enkeltes hjelpebehov. Å stille en demensdiagnose krever særskilt erfaring og kompetanse og ansees som å være en utfordrende oppgave, spesielt hos personer i ung alder. For den som utfører utrednings arbeid medfører også et oppfølgingsansvar for den videre behandlingen. Dette medfører at det også stilles krav og etterspørsel etter koordinering, helhet og ansvarsfordeling i behandlingskjeden. Pårørende og hjelpeapparatet kan gjennom kunnskap og informasjon forberedes på sykdomsutviklingen og bidra til å forebygge funksjonstap ved å stimulere eksisterende ressurser. 5.1.1 DEMENSTEAM Det foreligger sentrale føringer for viktigheten med å få opprettet et fungerende demensteam i alle kommuner. Det er fortsatt behov for å bygge opp tilbud om demensutredning i kommunen for å nå målsettingen i Demensplan 2015 (Westerberg, 2009). I Rennebu kommune er det p.t. ikke opprettet eller organisert demensteam. Et demensteam har ansvar for utredning der det er mistanke om demens eller kognitiv svikt. Medlemmene i temaet må ha kompetanse om demens, kunne gi råd og veiledning og samarbeide om utredninger med fastlege. En bør vurdere om en lege bør være fast knyttet til/del av demensteamet. Noen kommuner har organisert utredningen på andre måter, det kan være gjennom en demenskoordinator, demenskontakt, egne ressurssentra for demens (større kommuner), interkommunale eller ambulante team (Westerberg, 2009:17). TILTAK SYSTEMNIVÅ Det bør etableres demensteam i Rennebu kommune. Demensteamet skal ha ansvar for kartlegging ved mistanke om demens - og har ansvaret for at denne kartleggingen skjer så tidlig som mulig. Videre oppfølging av personen som etter utredning har fått en demensdiagnose. En bør vurdere om en lege bør være fast knyttet til/del av demensteamet. Side 21 av 40
Demensteamet kan opprettes som en egen del av Rennebu kommunes helsetjeneste eller etableres som en del av en interkommunal tjeneste. 5.1.2 DEMENSKOORDINATOR I et demensteam er det ofte en demenskoordinator. Viktige oppgaver er bl.a. til administrasjon, oppfølging, koordinering, utredning, informasjon og å være ett bindeledd mot demensteamet. Demenskoordinator er en del av demensteamet. FORSLAG SYSTEMNIVÅ PKT. 5.1.2. Demenskoordinator bør sammen med lege og demensteam utarbeide standard utredningsverktøy og prosedyrer, samt ha ansvar for vedlikehold og revisjon av dette. Demenskoordinator bør ha en sentral rolle knyttet til pårørendeskole - i arbeidet med informasjon og veiledning Demenskoordinator bør ha ansvar for tilrettelegging og oppfølging av individuell plan 5.2 AKTIVITET OG AVLASTNING 5.2.1. DAGTILBUD Fra internasjonale studier og fra norske erfaringer vet vi at dagtilbud kan gi et kvalitativt godt aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, og være en god avlastning for pårørende (Engedal & Haugen, 2006). Dagtilbud er imidlertid mange steder ansett som det manglende mellomleddet i omsorgstjenesten for personer med demens. Aktiviteter er viktig for trivsel, mestring, opplevelse av en meningsfull tilværelse og bidrar til opplevelse av identitet og selvfølelse. Transport er en utfordring som må løses for at dagsenteret skal kunne fungere godt. Mange pårørende fortviler over manglende fleksible åpningstider på dagsentrene (Engedal & Haugen, 2006). Ønsket hyppighet på dagtilbudet har også vært diskutert, tre dager i uken er foreslått som ideelt, for noen er to dager nok (Engedal & Haugen, 2006). Dagtilbudene bidrar med gode tilbud rettet mot aktivitet, sosialisering og stimulering. Tiltakene er ofte lite rettet mot mannlige interesser. Samhandlingsreformen i seg selv, fremsetter «behov» for etablering av dagsenter/dagtilbud for personer med demens. Demenslidelser er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med Side 22 av 40
store og dermed økende samhandlingsbehov. Endringene gir store utfordringer i forhold til å bevare og videreutvikle de sentrale velferdsordningene i Norge (St.m. 47). I Rennebu Kommune har man i siste halvdel av 2011 etablert dagsenter for en gruppe personer. Tilbudet er p.t. ikke direkte tilrettelagt for personer med demens. Men med noen små justeringer, kan dagtilbudet i dagens format tilpasses behovet til personer med demens. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.2.1. Hjemmeboende personer med demens bør ha tilbud om aktiviteter som stimulerer til å bevare rest- funksjonsevne, og som gir mulighet for identitetsbevaring og sosial tilhørighet og fysisk aktivitet. Dagsenteret bør tilby næringsrik mat, samt bistå i funksjons-vurderinger av brukerne. Tiltak bør iverksettes basert på individuelle behov, kjønn, symptom og alder. Dagsenter bør også være et tilbud om avlastning for pårørende. Fysisk aktivitet som gruppetilbud i regi av dagsenter/kommunefysioterapeut kan gjøres/bør vurderes. 5.2.2 DAGTILBUD I HJEMMET Mange pårørende etterlyser fleksibilitet i dagtilbudstjenesten. Personer med demens er ikke en homogen gruppe og ikke alle trives eller passer inn i ordinære dagtilbudsordninger. Noen har behov for forsterkede individuelle tiltak. På bakgrunn av dette har det i noen kommuner blitt etablert et dagtilbud i hjemmet. Trondheim kommune har vært pioner for et slikt dagtilbudsprosjekt, og har etablert ambulerende dagtilbud i hjemmet og har gode erfaringer med dette. Hensikten med tilbudet er først og fremst å utøve fleksibilitet, gi individuell tilrettelegging, særlig overfor yngre personer med demens som ofte trenger andre innfallsvinkler for å opprettholde sin livskvalitet. I tillegg er tidlig oppretting av kontakt fra behandlingskjeden mot familien, sett på som ett viktig element (Trondheim kommune, 2007). Dagtilbud i hjemmet i Rennebu kommune, kan tilrettelegges på mange effektive måter for eksempel ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten (hjemmesykepleie, hjemmehjelp) og/eller fra frivillig arbeid. Dagtilbud i hjemmet bør medføre at pårørende får reell avlastning. Behovet for dagtilbud i hjemmet vil sannsynligvis ikke være den mest påtrengende tjenesten. Side 23 av 40
TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.2.2. Tiltak bør være basert på individuelle behov og mestringsevne Hjemmeboende som ikke finner seg til rette i et ordinært dagtilbud bør ha tilbud om aktiviteter som stimulerer til å bevare rest funksjonsevne og som gir mulighet for identitetsbevaring og sosial tilhørighet og fysisk aktivitet. Dette kan aktualiseres som dagtilbud i hjemmet, støttekontakt el. lignende 5.2.2.1 STØTTEKONTAKT/AKTIVITETSKONTAKT Personer som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter Lov om sosiale tjenester 4 2 bokstav c; Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer Loven erstattes 01.01.12. med lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Støttekontaktens funksjon er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og bygge/vedlikeholde nettverk. Oppgavene vil innebære sosialt samvær og følge til ulike fritidsaktiviteter. Støttekontakten skal være hjelpeapparatets forlengede arm, og skal gjennom samvær med bruker føre til at evnen til å utfolde seg og å mestre ulike situasjoner blir bedre, slik at troen på en selv blir styrket. Støttekontakt er ikke en profesjonell hjelper, men et engasjert hjelpende medmenneske som lønnes kommunalt. Støttekontaktordning kan være et godt avlastningstiltak. Det er her også viktig, at det er de samme personene som gir tilbudet.. Det er nødvendig med opplæring og veiledning. TILTAK INDIVIDNIVÅ /SYSTEMNIVÅ PKT. 5.2.2.1. Rennebu kommune bør legge til rette for og organiserer tiltak som støttekontakt/aktivitetskontakt for personer med demens. Dette kan organiseres gjennom demensteam/demenskoordinator. Side 24 av 40
5.2.3 DAGTILBUD TILRETTELAGT FOR BEBOERE PÅ SKJERMET AVDELING Struktur og repetisjon i hverdagen er spesielt viktig for personer med demens. Det er en måte å oppleve trygghet og forutsigbarhet på og dagtilbud bør skje på avdelingen. Flytting til andre areaer kan medføre at personen med demens av alvorlig grad kan bli urolig og usikker ved opplevelsen av ukjente omgivelser. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.2.3. Personer med demens av alvorlig grad i skjermet enhet bør ha dagtilbud med aktivisering, identitetsbevaring og sosial tilhørighet på avdelingen. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.2.3. For personer med demens av alvorlig grad i skjermet enhet bør det foreligge et aktivitetstilbud. 5.3 AVLASTNING OG KORTTIDSOPPHOLD Avlastning er en tjeneste som kommunen skal ha etter lov om sosiale tjenester 4-2 bokstav c; De sosiale tjenester skal omfatte avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Loven erstattes 01.01.12 med lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Et avlastningsopphold er begrunnet i pårørendes behov for avlastning (Rokstad & Smebye, 2008). De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og mange pårørende strekker seg langt for at dette skal være mulig. En forutsetning for at personer med demens skal ha mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig, er at det foreligger et avlastningstilbud til pårørende (Rokstad & Smebye, 2008). Avlastning bør foreligge som en del av tjenestetilbudet enten som en del av bistanden i hjemmet, som dagtilbud eller som kort- tidsopphold i institusjon. Dette vil gi pårørende et pusterom i en ellers krevende omsorgsoppgave. Slike opphold kan organiseres gjennom hjemmetjenesten. Flytting, kan til å begynne med medføre Side 25 av 40
økt forvirring, men stort sett vil dette avta når personer med demens er tilbake i kjente og trygge omgivelser. Avlastningstilbud enten hjemme eller i institusjon er gratis for brukerne og kan innvilges etter søknad til familie/pårørende til sterkt omsorgstrengende. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.3. Det bør foreligge avlastningstilbud, som del av bistanden i hjemmet, som dagtilbud og som korttidsopphold i institusjon. Avlastningstilbudet bør gi trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.3. Rennebu kommune bør tilrettelegge plasser for avlastning/korttidsopphold. 5.4 LIVSHISTORIEARBEID/STIMULERING/SOSIALISERING Evnen til å gjenkalle blir redusert ved demens, mens evnen til å gjenkjenne fungerer ofte langt inn i et demensforløp. Dette medfører ofte manglende oversikt og kan i seg selv skape forvirring og uro. Derfor er det viktig å legge til rette for ulike former for erindringer og historiefortellinger i arbeid med personer med demens. Ved erindringsarbeid er hensikten å vekke minner og erindringer gjennom erkjennelse. Livshistorien ansees som viktig kunnskap, som omsorgspersonalet bør ha innsikt i for å forstå de individuelle behov. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.4. Omsorgspersonell bør innhente og benytte seg av livshistorien til den enkelte i samarbeid med de pårørende. 5.4.1 SANSEHAGE En sansehage er et inngjerdet, kultivert område som brukes for å stimulere til sanseopplevelser og aktiviteter. Sansehagen er et sted for naturlig observasjon av ferdigheter Side 26 av 40
som motorikk, mestring, evne til samhandling og funksjoner som språkforstyrrelse, evne til å utrykke seg, hukommelse, utholdenhet samt konsentrasjons- og observasjonsevne (Solberg, 2006). Rennebu kommune har opparbeidet en sansehage i tilknytting til helsesenteret, dette i nær tilknytting til omsorgsbolig, boligavdeling og er for øvrig lett tilgjengelig fra dagplassene ved helsesenteret. Dette gir trygge utearealer og stimulering, opplevelse av velvære og mestring, samt gode muligheter til å være sosialt aktiv. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.4.1. Sansehagen bør tilrettelegges for å gjenskape tapte følelser, minner og et sted for å oppleve fellesskap. Den må være en hage med lokal forankring. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.4.1. Sansehagen tilrettelegges slik at individuelle behov kan ivaretas. Rennebu kommune har allerede tilbud om «Grønn omsorg/inn på tunet» for noen grupper, tilbudet kan også videreutvikles for personer med demens 5.4.2 MINNEROM/SANSEROM Mange personer med demens kan ha god effekt av minnestimulering. Ved å tilrettelegge et eget rom kan effekten av erindringene bli sterkere, enn om en hel avdeling blir innredet med gjenstander fra aktuelle gruppes tidsepoke. Et slikt rom kan også være ideelt dersom personen med demens har behov for noe skjerming fra det ordinære dagtilbudet og samtidig oppleve individuell støtte og tilpasning. En nærliggende kommune har høstet gode erfaringer med å etablere to mindre rom for minnestimulering, en fra foregående tidsepoke og en for nyere tidsepoke. Det brukes også av ambulerende dagtilbud som ett ledd i sosialisering med andre og kan i denne sammenheng bli betraktet som å være et fleksibelt alternativ til ordinært dagtilbud (Trondheim kommune, 2007). Frivillige organisasjoner vil sannsynlig kunne være ideelle aktører som pådrivere for oppbygging og etablering av slike tiltak. TILTAK INDVIDNIVÅ PKT. 5.4.2. Side 27 av 40
Et minnerom/sanserom bør etableres. 5.4.3. ERINDRINGSKASSER Man kan samle og systematisere gjenstander rundt ulike temaer i såkalte erindringskasser. Ideen er hentet fra Nørrebro Erindringscenter i København. Det er en fordel å få knyttet historier til de ulike temaene. TILTAK INDIVIDNIVÅ/SYSTEMNIVÅ PKT. 5.4.3. Som foregående punkt (5.4.2.) 5.5 PARTNERSKAP OG SAMARBEID Stortingsmelding nr. 25 (2005 2006) peker på behovet for at tjenestene samhandler aktivt med pårørende og andre frivillige rundt den enkelte tjenestemottakeren. Dersom kommunene skal makte å gi fullverdig kvalitet på sine tjenester, er slike partnerskap nødvendige. Pårørende og frivillige bør involveres i større grad ved tilnærmet alle vurderinger av behov i den daglige tjenesteytingen. Dette vil sikre det totale opplegget rundt enkeltbrukeren, samt redusere noe av ressurspresset (Rennebu kommune, 2010) 5.5.1 PÅRØRENDE En demenstilstand berører flere enn personen med demens. En kan anta at hver person har fire nære familiemedlemmer. Dette utgjør i Rennebu kommune i dag ca. 300 personer. Å være pårørende og familieomsorgsgiver for en person med demens er ofte et stort og belastende arbeid og gir ofte store fysiske- og psykiske utfordringer med en stor risiko for helseplager. Ikke alle pårørende opplever denne omsorgsoppgaven som belastende, men dertil berikende og meningsfull. Dersom pårørende skal kunne makte omsorgsoppgaven, bør behandlingsopplegget inkludere avlastning og støtte til pårørende. Pårørende er ikke en homogen gruppe, men innehar uansett store ressurser. Pårørende er den som oftest kjenner personen med demens best. Dette gjør dem til viktige samarbeidspartnere, samtidig som de kan vurdere nytten av behandlingstilbudet. 5.5.1.1. PÅRØRENDESKOLE Side 28 av 40
Pårørendeskolen er en viktig del for å bygge en helhetlig tiltakskjede. Undersøkelser viser at pårørende til personer med demens vurderer belastningen som tyngre enn pårørende til andre pasientgrupper. Mange pårørende vil ha behov for informasjon (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007), også når omsorgstjenestene tar mer ansvar for omsorgsoppgavene. For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen bør differensiert informasjons- og støttetiltak tilbys så tidlig som mulig i alle faser av sykdomsutviklingen (Hotvedt, 2010). Gjennom denne støtten kan man gi pårørende økte kunnskaper om demenssykdommene, gi grunnlag for å takle pårørendesituasjonen og bedre kvaliteten på samvær med personer med demens. Kommunen bør ha som mål å etablere pårørendeskole etter mønster av et sentralt utarbeidet opplegg (Rennebu kommune, 2010) TILTAK INDVIDNIVÅ PKT. 5.5.1.1. Pårørende bør tilbys støtte til å mestre de praktiske og følelsesmessige utfordringer som følger med omsorgen for en person med demens. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.5.1.1. Pårørendeskole bør etableres i samarbeid med demensteam. Samtalegrupper bør opprettes som et tilbud. 5.5.1.2 DEMENSFORENING En demensforening kan gi viktig støttetiltak til pårørende. Likemannsarbeid har en vesentlig betydning for å kunne gå videre i sin endrede livssituasjon. Her kan pårørende dele sin endrede livssituasjon med andre mennesker i tilnærmet samme livssituasjon. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT. 5.5.1.2. Pårørende bør få tilbud om å delta i en demensforening for å mestre demenssykdommen og få støtte gjennom likemannsarbeid. Side 29 av 40
TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.5.1.2. En demensforening i Rennebu kommune bør søkes opprettet, eventuelt være en del av et interkommunalt samarbeid. 5.5.2. OMSORG FRA FRIVILLIG ARBEID Det foreligger store utfordringer for samfunnet relatert til omsorgen for personer med demens. I et samfunnsmessig perspektiv ser man at disse utfordringene ikke alene kan løses gjennom den offentlige omsorgstjenesten, men at det blir et naturlig og nødvendig samarbeid med de frivillige. Samarbeid med frivillige kan være, kultur/sosiale tiltak, transport og en- til- en tiltak. I Rennebu kommune har en fra før lyktes med å bygge opp en velfungerende frivilligsentral, med aktiviteter som har stor betydning for omsorgstjenesten. Det er mange pårørende og frivillige lag og organisasjoner som kan tenke seg å bidra til sosiale og kulturelle aktiviteter for de omsorgstrengende. Forholdsvis beskjeden innsats på dette feltet vil gi gevinst i livskvalitet for brukerne av de kommunale omsorgstjenestene. Bl.a. er det høstet mange gode erfaringer mellom eldre og barn der de kan ha glede av hverandres nærvær. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.5.2. Rennebu kommune bør legge til rette for videre samarbeid med frivillige, som støttetiltak for den allerede eksisterende kommunale omsorgstjeneste. Samarbeidet kan organiseres av frivilligsentral, kulturkontor eller demenskoordinator. 5.5.3 KULTURELLE TILTAK De fleste undersøkelser viser til at på området sosiale og kulturelle aktiviteter kommer dagens kommunale omsorgstjenester til kort (Helse og omsorgsdepartementet, 2007). 5.5.3.1. KULTURELLE SPASERSTOKKEN I flere kommuner er det opprettet Den kulturelle spaserstokken. Tilbudet skal sørge for at eldre og personer med demens skal få tilpassede kulturtilbud på de nære arenaer. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 5.5.3.1. Side 30 av 40