RENERGI Nyhetsbrev nr. 6/04 16.10.04

RENERGI Nyhetsbrev nr. 6/04 16.10.04 0. GENERELT 0.1. Statsbudsjettet for 2005: +10 mill. kr til RENERGI 0.2. EUs 6. Rammeprogram Store utlysninger innenfor Sustainable Energy Systems 0.3. Recent developments and activities in Norway Energy end use/ efficiency. Country report September 2004. 0.4. Påminnelse Avslutningsseminar for SAMSTEMT, Lillestrøm 8.-9. november 2004 0.5. Konferanse: Næringsutvikling med ny energiteknologi 2004 Oslo 2.-3.desember 2004 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Kraftkrise og flaskehalser i kraftnettet 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. EU Policy Workshop Development of Offshore Wind Energy, 30.sept - 1.okt 2004, Egmond aan Zee, Nederland 2.2. Utspill fra a.s Selvaagbygg: Må lavenergibygg tilknyttes fjernvarmenettet? 2.3. Oppsummering fra konferansen Distribuert energi. Innovasjon - hvordan skape næringsutvikling basert på forskning og utvikling? Mastemyr 7.-8. september 2004. 2.4. Nordmenn vil betale mer for vindkraft 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Innovations in fuel cells and related hydrogen technology in Norway OECD Case Study in the Energy Sector 3.2. Dato satt for årets hydrogenforskningskonferanse! 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1. Klimatek ut av RENERGI 4.2. Forbrytelse og straff i Kyotoprotokollen

0. GENERELT 0.1. Statsbudsjettet for 2005: +10 mill. kr til RENERGI Statsbudsjettet 2005 innebærer reell nullvekst til forskning. Den totale økningen til forskning er på totalt 374 mill kroner dvs. en nominell vekst på 2,7 prosent. Korrigert for lønns- og prisvekst på samme nivå som 2002-2003 vil dermed økningen til forskning være 15 mill kroner eller 0,1 prosent. Den næringsrettede forskningen økes gjennom betydelig mer midler til petroleumsrettet forskning (113 mill kroner, hvorav 110 mill kroner til PETROMAKS). I tillegg er det gitt noe mindre økning til brukerstyrt forskning over NHDs budsjett (24 mill kroner) og til RENERGI fra OED (10 mill kroner). Det er ingen endringer knyttet til Skattefunn-ordningen, som har et anslått provenytap i perioden 2002-2004 med 4 mrd kroner. Ut over OED som har betydelig økning som nevnt ovenfor, kan departementene grovt sett deles inn på følgende måte: Beskjeden økning: NHD og FID har begge en vekst som om lag tilsvarer reell null-vekst. Økningen fra NHD fordeles til samfinansiering av EUprosjekter ved instituttene (50 mill kroner) og til brukerstyrt forskning (24 mill kroner). Økningen over FIDs budsjett er for en stor del knyttet til oppdrett av torsk. Beskjeden reduksjon: MD og LD er begge i denne kategorien Betydelig reduksjon: UFD er alene i denne kategorien, og dette kommer av utfasing av engangsmidlene som det ikke er kompensert for. Offentlig forskning ligger godt an De samlede midler over statsbudsjettet til forskning utgjør for 2005 omlag 14,2 mrd kroner. Basert på tidligere års forskningsinnsats, kan næringslivets andel for 2005 estimeres til 16,5 mrd.kr. Avstanden til målet om OECD-gjennomsnitt på 2,3% av BNP vil være 6,3 mrd kroner. Slik statsbudsjettet fremstår er det dermed svært stor avstand i forhold til Forskningsrådets budsjettforslag som var ment å realisere målet om OECD-nivå innen 2005. Når det kun gjelder den offentlige finansieringen av FoU utgjør dette 0,83% av BNP for 2005, noe som faktisk er 0,16% over gjennomsnittet for OECD-landene i 2002. Det er dermed næringslivets forskningsinnsats som er lavere enn OECD, hvilket har mye med norsk næringsstruktur å gjøre. Energiforskning Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilt ut fra RENERGI, og blir et eget satsingsområde i Forskningsrådet. OED foreslår en bevilgning på 94,4 mill.kr. til RENERGI for 2005, hvilket altså innebærer en økning på 10 mill.kr. I tillegg til bevilgningen over denne posten, vil deler av avkastningen for Fondet for forskning og nyskapning som disponeres av Forskningsrådet bli benyttet til energiforskning. I 2004 brukes 18,2 mill.kr. til RENERGI. Det foreslås også en egen bevilgning på 11 mill.kr. over OEDs budsjett til delfinansiering av egenandelen ved EU-prosjekt i det sjette rammeprogrammet.

OED har i sitt budsjettforslag pekt på at de største utfordringene i dag er å utvikle mer miljøvennlig teknologi for energiproduksjon. For å redusere presset på miljøet er det samtidig nødvendig med endringer i forbruksmønsteret av energi. Begge deler kan lettere oppnås gjennom et mer fleksibelt energisystem som nytter flere energibærere, mer desentral produksjon og en bedre energiutnyttelse på brukersiden. OED legger dessuten vekt på at Forskningsrådet i et tett samarbeid med Enova og NVE skal bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målsettingene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Det må også sikres et tett samspill med Innovasjon Norge. 0.2. EUs 6. Rammeprogram Store utlysninger innenfor Sustainable Energy Systems "Sustainable Energy Systems" skal styrke FoU-kompetansen slik at Europa skal kunne ta i bruk energisystemer som er bærekraftige både på kort og lang sikt. Slike energisystemer skal forene både sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn og bidra til at Europa ligger i forkant når det gjelder internasjonalt samarbeid for å motvirke globale miljøendringer. Tre separate utlysninger 29. juni 2004 ble den tredje utlysningen under DG TREN (Transport and energy) TREN-3, publisert. Omfanget av denne utlysningen er 132 millioner. Samtidig publiserte Kommisjonen to felles spesifikke utlysninger innenfor hydrogen og brenselceller med hhv. 35 og 4.5 millioner i potten. 8. september ble utlysningen ENERGY-3 publisert. Der har Kommisjonen lagt inn 190 millioner. Alle utlysningene til har det til felles at søknadsfristen er 8. desember 2004. En rekke tema er dekket av disse utlysningene og det er viktig å konsultere arbeidsprogrammet til Kommisjonen før en går i gang med å skrive søknader. Kort oppsummert kan man søke innenfor følgende tema: TREN-3 Kostnadseffektiv energiforsyning fra fornybare energikilder: Innovative kombinasjoner av biomasse og fossile brensler (IP, STREP) Innovativ demonstrasjon av energigjenvinning og fornybar elektrisitetsproduksjon ved bruk av avfall og tilgjengelig biomasse (IP) Forbedring av virkningsgraden i biogassanlegg (STREP) Innovative vindenergiparker, -komponenter og -designverktøy (STREP) Nyvinninger innenfor storskala produksjon av solceller (STREP) Geotermisk energi (STREP) Hav og marine energiteknologier (STREP) Storkala integrasjon av fornybare energikilder og energieffektivisering: El-nettproblematikk - Distribuert elektrisitetsproduksjon (STREP, CA og SSA). El-nettproblematikk - Håndtering av el-nettet i forbindelse med desentralisert vindenergiproduksjon (STREP, CA og SSA). Polygenerering:

Forbedring av konkurranseevnen for polygenerering (IP og STREP) Innovativ integrasjon av polygenerering (IP og STREP) Alternative drivstoff: "Biofuel-cities" (IP, STREP og CA) Hydrogen for transportformål (IP og CA) Tematisk informasjonsspredning: Alle tema (SSA) Hydrogen-1 og -2: Hydrogen: Utvikling av brenselceller og hybride kjøretøy (IP og STREP) Integrasjon av brenselcellesystemer og brenselprosessorer i fly, båter og biler (IP) Koordinering, vurdering og oppfølging av forskning til støtte for et initiativ for et fremtidig hydrogensamfunn (IP) ENERGY-3 Brenselceller Materialer og prosesser for brenselceller (IP) Utvikling av store kostnadseffektive høytemperatur brenselceller (IP) Utvikling av småskala brenselceller for husholdningsbruk (CHP) (IP) Generiske verktøy for modellering og testing av brenselceller (STRP) Hydrogen: Avanserte konsept for elektrokjemisk produksjon av hydrogen (STRP) Små desentraliserte produksjonsanlegg for hydrogen (STRP) Utviking av innovative lagringssystemer for hydrogen (IP) Prenormativ forskning på standarder og regelverk for hydrogen lagring og distribusjonssystemer (STRP). Elektrisitet: Avansert nettarkitektur for integrering av lokale energiressurser (STRP) Operasjonelle konsept og verktøy for optimalisering av bruken av fornybare energikilder i el-systemet (IP) Ekspertnettverk for DER laboratorier (NoE) Utvikling av avanserte høyeffekts omformere (STRP) Utvikling av HTS utstyr (generatorer, strømbegrensere etc.) (STRP) Forberede det fremtidige europeiske overføringsnettet (CA) Samarbeid for DER (CA) PV: Utvikling av solceller, ytelsesvurderinger, silikon feedstock, organiske solceller (IP,STRP og NoE) Biomasse: Kostnadseffektiv produksjon av biodrivstoff fra biomasse (IP) Energi fra avlinger (STRP) Produksjon av hydrogenrik gass fra biomasse (IP) Bioraffinering (IP) Prenormativ forskning og standardisering (STRP) Avansert gassifiseringsteknikker for biomasse (STRP) Koordinering av forskningsaktiviteter innefor biomasse (CA)

Vind: Innovative materialer, storskala vindmøller, offshore vindmøller (IP, STRP og CA) Geotermisk energi (STRP og CA): Havenergi: Nye konsepter for omforming av havenergi, lavkostnads omformere (IP, STRP) Konsentrert termisk solenergi (STRP): CO2-håndtering: CO2 innfanging og hydrogenproduksjon fra gass (IP) Overvåking og verifisering av geologisk lagring av CO2 (IP) Storskala hydrogenproduksjon fra dekarboniserte fossile brensler inkl. CO2 håndtering (IP) Avanserte separasjonsteknikker (STRP) Kartlegging av potensialet for geologisk CO2 lagring (STRP) Nettverksaktiviteter for CO2-håndtering (CA) Sosioøkonomiske verktøy (CA, STRP) Hvilke samarbeidsformer er relevante? Alle samarbeidsformer (IP, STRP, NoE, SSA og CA) er benyttet i utlysningene. Utlysningen og arbeidsprogrammet spesifiserer hvilken samarbeidsform som skal brukes for hvilken aktivitet. Så igjen, arbeidsprogrammet må konsulteres! - Line Amlund Hagen, EU-kontakt RENERGI Informasjonen finnes her: http://fp6.cordis.lu/fp6/calls_activity.cfm?id_activity=315 0.3. Recent developments and activities in Norway Energy end use/efficiency. Country report September 2004 Dette er en årlig, engelskspråklig rapport som utgis av Norges forskningsråd om siste utvikling og aktiviteter innenfor temaene energibruk og energieffektivisering i Norge. Rapporten er tiltenkt internasjonale aktører, og gir en kort innføring i Norges situasjon med hensyn til klima- og energipolitikk, virkemiddelapparatet, energimarkedssituasjonen, forskning og utvikling, samt hvilke internasjonale samarbeidsavtaler Norge deltar i. Rapporten finnes her: http://program.forskningsradet.no/renergi/fs/index.html?kategoriid=9

0.4. Påminnelse - Avslutningsseminar for SAMSTEMT, Lillestrøm 8.-9. november - Seminaret skal vise bredden i forskningen som er gjort i SAMSTEMT, men også peke framover når samfunnsfaglig energi- og miljø-forskning videreføres i det nye, store forskningsprogrammet RENERGI, sier Aarne Røvik som leder seminarkomiteen. Tittelen på seminaret er Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energi- og klimapolitikken?. Nesten alle miljøene og et flertall av prosjektene vil bli presentert. Torstein Bye fra Statistisk sentralbyrå og Knut Holtan Sørensen fra NTNU vil ta opp dagsaktuelle problemstillinger knyttet til sammenheng mellom mål og virkemidler i energi- og klimapolitikken. Andre foredragsholdere vil diskutere overholdelse av Kyotoprotokollen og EUs kvotesystem. Dessuten vil en egen sesjon ta for seg virkemidler og teknologi i klimapolitikken. Blant annet vil Brita Bye fra Statistisk sentralbyrå snakke om innovasjonspolitikk for å oppnå klima-politiske mål. - Avslutningsvis vil vi ha en debatt om hvordan samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø skal videreføres RENERGI, sier Røvik. Program og påmeldingsskjema finner du på: http://program.forskningsradet.no/samstemt/ 0.5. Konferanse: Næringsutvikling med ny energiteknologi 2004 2.-3. desember 2004. Innovasjon Norge, Enova SF og Norges forskningsråd står bak konferansen som i år arrangeres for 11.gang (10 års jubileum!). Som tidligere, vil det fokuseres på de næringsmuligheter som ligger i fornybar energi og energieffektiv teknologi. Noen av årets overskrifter: Fungerer virkemiddelapparatet? Vi griller direktørene. Biobrenselmarkedet barrierer og muligheter. Pellets til oppvarming har blitt en suksess i Østerrike. Nå forteller de oss hvordan de lyktes! Hvordan få støtte fra private investorer noen av dem presenterer seg. Økonomien i lavenergibygg ødelegges ved lovpålagt tilknytning til fjernvarmenettet. Norge skal bruke 1,9 milliarder kroner per år i en femårs periode i de nye EUlandene. Norske bedrifter har gylden mulighet til markedsutvidelser. UD og ny direktør for EØS midlene forteller deg hvordan. En viktig møteplass Konferansen skal være en møteplass der gründere, investorer og andre markedsaktører skal kunne utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Møteplassen har tre viktige elementer: Miniutstillingen gir alle deltakere muligheten til å presentere sine ideer og produkter. Ta kontakt med oss for å reservere plass!

Møtetorget innebærer at vi rett etter frist for påmelding distribuerer deltakerliste til alle påmeldte som dermed kan forberede møter med interessante personer. det er i pausene ting skjer! Vrimlemiddagen med kåring av årets Energigründer. Mer informasjon og påmelding: http://www.renergi.com 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Kraftkrise og flaskehalser i kraftnettet Siden 1999 har det pågått forskningsprosjekter som skal utvikle kunnskap og produkter for å øke overføringskapasiteten i kraftnettet, uten at dette går på bekostning av leveringssikkerheten. Gjennom prosjektet "The Norwegian Intellectric Project", som ble avsluttet i 2004, er det utviklet og testet prototyper av helt nye systemvern som varsler/beskytter ved økt risiko for spenningskollaps og stabilitetsproblemer, og gir dermed systemoperatøren mulighet til å hindre større sammenbrudd i kraftnettet. I testforsøkene som Statnett har utført, er resultatene fra prosjektet så lovende at Statnett allerede har satt i drift den første kommersielle installasjonen. Sammen med bl.a. overvåking av termisk belastning på ledningene inngår disse enhetene (VIP og PMU) i det vi kan kalle WAMS Wide Area Management and control Systems. I et annet felles nordisk prosjekt som pågår - "Økt utnyttelse av det nordiske kraftsystem " - vurderer Statnett videre anvendelse av denne type teknologi, sammen med de andre nordiske systemoperatørene. I forbindelse med de nye systemvernene er det tatt ut flere nye patenter som kan skape muligheter for nye arbeidsplasser i en hardt presset leverandørindustri. For mer informasjon om prosjektet 143716 The Norwegian Intellectric Project kontakt Øystein Kirkeluten (Statnett) og Kjetil Uhlen (SEfAS). 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. EU Policy Workshop Development of Offshore Wind Energy, 30.sept-1.okt 2004, Egmond aan Zee Nederland I to dager ble det diskutert generell markedsutvikling for offshore vindteknologi, og det ble fokusert på miljøkonsekvenser og problematikk vedrørende integrasjon av store offshore vindparker til strømnettet. Norge stilte med følgende delegasjon: Eirik Midsundstad (OED), Sverre Inge Heimdal (Enova) og Harald Rikheim (Norges forskningsråd).

Noen viktige punkter og beslutninger fra workshop en: Offshore vindenergi vil være et viktig bidrag til Lisboa-prosessen og i EUs målsettinger om teknologisk utvikling, eksport, sysselsetting og regional utvikling. For at en kostnadssammenligning mellom annen ny el-utbygging og elektrisitet fra offshore vindparker skal bli riktig, skal eksternaliteter tas med i beregningen. Deltakerne ber EU øke støtten til offshore vindenergi under budsjettet Structural Fund. Deltakerne ber myndighetene foreta en sammenligning når man vurderer de miljømessige konsekvensene som følge av offshore vindparker, da sett i forhold til de miljømessige konsekvensene alternative måter å produsere strøm på vil utgjøre (alternativ strømproduksjon både på land og offshore). For å finne vidtspennende løsninger på strømnettsproblematikk som kostnader, størrelse og dynamikk relatert til systembalanse og samkjøringer, bes EU oppmuntre, og hvis mulig støtte, samarbeid mellom medlemslandenes myndigheter, kraftselskap og nettselskap. Danske myndigheter har tilbudt å organisere et oppfølgingsmøte i 2005 for å sikre at beslutningene som ble tatt på dette møtet blir fulgt opp i etterkant. Declaration EU Policy Workshop: Development of Offshore Wind Energy http://www.ez.nl/content.jsp?objectid=26484 2.2. Utspill fra Selvaagbygg: Må lavenergibygg tilknyttes fjernvarmenettet? Selvaagbygg ønsker mer fleksibilitet i valg av energikilder og energiløsninger. Vi vil gjerne bygge lavenergiboliger, men disse boligene bør ikke tvinges til fjernvarmetilknytning, slik vi nå opplever i Oslo, sier prosjektleder Jan-Erik Solberg i Selvaagbygg. Han er en av innlederne på konferansen om Næringsutvikling med ny energiteknologi 2004 som arrangeres i Oslo 2.-3. desember. Et av temaene på konferansen er: Energisparing og fjernvarme et enten eller? Representanter fra Viken Fjernvarme og NVE deltar også med korte innlegg før det åpnes for debatt. I et av delfeltene på Løren i Oslo er 200 lavenergiboliger blitt pålagt fjernvarmetilknytning. Det er ikke kostnadseffektivt og framtidsrettet. Vi blir påført doble kostnader, fordi det koster mer å bygge lavenergiboliger enn vanlige boliger, og så kommer et tillegg for fjernvarmetilknytning. Disse kostnadene må i siste instans betales av boligeierne, forteller Solberg. 1400 boliger Vi ønsker å bygge i alt 1400 lavenergiboliger på Løren i Oslo, men det må være økonomisk forsvarlig. Det er boliger som får et mye lavere energiforbruk enn vanlige boliger, og prosjektet støttes økonomisk av Enova. Målet er 100 kilowattimer pr. kvadratmeter per år sammenlignet med 170-200 kilowattimer pr. kvadratmeter per år

i vanlige boliger. Derfor trenger ikke disse nye boligene fjernvarmetilknytning, mener Solberg. Vi vil ta dette opp med myndighetene, slik at vi finner en fornuftig løsning. Dette er en prinsipielt viktig sak, og den gjelder ikke bare Selvaagbygg. Også andre utbyggere og lavenergiboliger rammes. Fjernvarmetilknytning bør ikke være noen tvangstrøye. Poenget er å redusere energiforbruket på en kostnadseffektiv måte, slik at alle parter drar nytte av det, sier Solberg til slutt. 2.3. Oppsummering fra konferansen Distribuert energi. Innovasjon - hvordan skape næringsutvikling basert på forskning og utvikling? Mastemyr 7.-8. september 2004. Oppsummering av Jens Hetland, SINTEF Energiforskning Konferansen bærer preg av et betydelig faglig spenn; det dreier seg om vektorer innen energi og miljø som på ulike måter rettes mot et felles mål. Fellestrekket er ytterpunktene: Ressurs og behov. Med denne rammen har vi fått demonstrert teknologiske muligheter for distribuert energi. Vi har lært om isotopforhold, alger, mose og bark rettet mot naturbaserte rensemetoder. Vi har sett på kriterier, normer og krav på den ene siden, og verktøy og analyser på den andre siden. Og vi har hørt om økonomi, valg og incentiver. Alt knyttet mot energiforsyning, distribusjon, kvalitet og sikkerhetsaspekter. Vi har også hatt en klok diskusjon om innovasjon og næringsutvikling, og fått klare indikasjoner på at inspirasjon til innovasjon kommer utenfra. Den lave FoU-andelen i Norge gir grunn til bekymring særlig fordi industriens andel av BNP er lav (9%). Dette indikerer at Norge er en industrifattig nasjon. Det hører derfor med å nevne at Forskningsrådet har tilkjennegitt at graden av brukerstyring kommer til å øke. Dette betyr mindre forskning og mer utvikling. Uten forskerstyring ville neppe prosjektene som står bak denne konferansen vært mulig å gjennomføre. Konferansen er et forum hvor en kan bli kjent, og gjøre seg kjent, og hvor en kan lære av andres arbeid og erfaringer. Enkelte har hatt møte med sine prinsipaler og brukergrupper mens andre deltok i workshop. Videre har vi lært på selvironisk vis - at en vellykket bedrift ikke trenger å bestå av mer enn tre personer: En drømmer, et forretningstalent og en drittsekk. Men vi har samtidig fått understreket viktigheten av språkferdighet, kulturforståelse og interesse for fremmede. Neste års seminar blir trolig det siste i rekken. Muligens vil det da tillegges en mer internasjonal profil. Presentasjonene kan lastes ned ved å følge linken: http://www.energy.sintef.no/arr/distribuertenergi/

2.4. Nordmenn vil betale mer for vindkraft I desember i fjor ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om miljøkostnader av vindkraft i forbindelse med et forskningsprosjekt ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Prosjektet er støttet av forskningsprogrammet SAMSTEMT. I undersøkelsen går det frem at nordmenn er villige til å betale mellom 4 og 17 øre pr. kwh mer for elektrisitet som kommer fra vindkraft hvis alternativet er å importere kullkraft fra utlandet. Av Petter Haugneland. Les hele artikkelen her: http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2935 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Innovations in fuel cells and related hydrogen technology in Norway - OECD Case Study in the Energy Sector Rapporten presenterer resultater fra en analyse foretatt av NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) om innovasjon innenfor områdene brenselsceller og relatert hydrogenteknologi i Norge. Denne analysen er et ledd i en større studie som innebefatter land som Japan, Italia, Frankrike, Canada, Storbritannia, Korea og USA. Studien er organisert som en fokusgruppe og ledes av OECDs arbeidsgruppe for teknologi og nyskaping (TIP) og IEAs komitè for energiforskning og teknologi. Analysen ble foretatt i 2003, og prosjektleder hos NIFU var Helge Godø. Studien viser at norske instanser som er innovasjonsorienterte kan tredeles mellom; industri, forskningsmiljø og statlige instanser. Vurderer man disse som segmenter i et nasjonalt innovasjonssystem, viser analysen at segmentene ikke er sammenkoblet, og utgjør noe som kan tyde på et svakt nasjonalt innovasjonsregime i Norge. I innovasjonspolitikken spiller myndighetene en nøkkelrolle, enten ved å utøve politisk og strategisk lederskap, eller ved å inneha lovmessig myndighet til å implementere strategier. I 2004 forventes det at myndighetene legger fram forslag om virkemidler for å promotere forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter innenfor ny fornybar energi og da spesielt innenfor temaet brenselsceller og hydrogenteknologi. Rapporten finnes her: http://www.nifu.no/publikasjoner/rapporter/skriftserie35-2003.pdf 3.2. Dato satt for årets hydrogenforskningskonferanse Konferansen blir avholdt 15.-16.november. Nærmere informasjon om sted, opplegg og innhold vil bli annonsert senere. Kontaktperson: Trond Moen, tlf.: 95273220, e-post: mailto:trm@forskningsradet.no

4. KLIMATEKNOLOGI 4.1. Klimatek ut av RENERGI Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilt ut fra RENERGI og blir et eget satsingsområde i Forskningsrådet. Dette har sammenheng med etableringen av den nye innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland og opprettelsen av et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, jf. omtale under kap.1872 (St.prp.nr.1). Det nye gassteknologiprogrammet skal administreres gjennom et nært samarbeid mellom Norges forskningsråd og innovasjonsvirksomheten i Grenland. Programmet vil finansieres dels fra Forskningsrådets midler til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk og dels fra avkastning på fondskapitalen over kap.1827. Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO 2 -håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for: CO 2 -fangst før, under eller etter kraftproduksjon kompresjon av CO 2 transport av CO 2 langtidslagring av CO 2 i form av enten injeksjon, deponering eller andre bruksområder Det foreslås avsatt 50 mill. kroner over kap.1830, post 50 (St.prp.nr.1) til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk i 2005, en videreføring av saldert budsjett 2004. 4.2. Forbrytelse og straff i Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen inneholder straffetiltak som skal være kostbare for land som bryter sine forpliktelser. Men disse straffetiltakene kan også ramme land som overholder avtalen. Norge kan til og med oppleve et større velferdstap om andre land blir straffet enn om Norge selv blir straffet. Av Steffen Kallbekken. Les hele artikkelen her: http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2930