HVIT JUL. Prosjekttilskudd 2015

Like dokumenter
Prosjekttilskudd 2014 HVIT JUL

IOGT I NORGE FLI.

Hvit jul Sluttrapport for kampanjen. Gisle Bangsund

Hvit jul En kampanje fra Juba, Juvente og IOGT. Hvit jul. Rapport 2013

gfedc gfedc Rapportering på tilskudd :49:22 AR

Hvit jul En kampanje fra Juba, Juvente og IOGT. Hvit jul. Rapport 2013

Hvit jul Sluttrapport for kampanjen. Gisle Bangsund

Arbeidsplan

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Juvente i 2015 Arbeidsplan

Sak 5 Arbeidsplan for 2020 og IOGTs 96. landsmøte i Bergen 31. mai- 2. juni 2019

IOGT Region Sør-Norge arbeidsplan 2018/2019

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte juli 2011.

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag

Rapportering på tilskudd

Hva er folkehelsearbeid?

ALKOHOL FORSTYRRER BAKGRUNN

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

gfedc Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet.

Langtidsplan

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Blå Kors undersøkelsen 2008

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

IOGTs Arbeidsplan

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeidsplan

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Velkommen til Ungdata-samling!

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Søknad, Tryggere Uteliv Vedlegg

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Høringsnotat fra Juvente om forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng Arguineguin Gran Canaria

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

AV-OG-TIL jobber for godt alkovett

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Langtidsplan

Strategi for god psykisk helse ( )

Ta ordet! Sluttrapport

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2017/2018

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Velkommen til workshop

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Langtidsplan

Protokoll sentralstyremøte september 2014

Rusforebygging på 9. trinn

Kommunikasjon i Gran kommune

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden

ARBEIDSPLAN JUVENTE Åsane Folkehøgskole Side 1 av 11

Handlingsplan Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Alkohol og arbeidsliv

«Nøkler» til smart samfunnsplanlegging

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Lobbykurs Sluttrapport

Forebyggende arbeid og håndtering av enkeltsaker ved UiO - AKAN. AMU 4. juni 2018 Avdeling for Personalstøtte

SAK 4: Arbeids- og organisasjonsplan

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Handlingsplan mot mobbing

ARBEIDS OG ORGANISASJONSPLAN

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Søknad, Alkoholpolitikk Vedlegg

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Sak 4: Arbeids- og organisasjonsplan

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Helsedirektoratet innvilger tilskudd på inntil kroner til aktiviteten Hvit Jul over kapittel 718, post 70 på statsbudsjettet for 2014.

NYORG: Utviklingsplan

Handlingsplan

ARBEIDSPLAN JUVENTE

Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

STRATEGISK PLAN

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011

IOGT I NORGE FLI.

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

Sterk&klar-nettverket skaper en arena for tettere dialog mellom foreldre. Dette gir en mulighet for økt trygghet og forutsigbarhet rundt ungdommene

Langtidsplan for Juvente

Lokalavdelingene møtte presidenten

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT

Økonomi: Vi får på plass finansiering av kretser via BUR-ene eller fylkeskommuner.

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte. Et oppdrag for hele organisasjonen

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene.

Transkript:

Prosjekttilskudd 2015 HVIT JUL 1. Sammendrag Hvit Jul-kampanjen går ut på å oppfordre til rusfrihet sammen med barn i jula. Kampanjen gjennomføres i tett samarbeid med Juba og Juvente. Mennesker utenfor organisasjonen som ønsker å gjøre en innsats gis muligheter til å delta på stands eller andre aktiviteter innenfor prosjektets rammer. Barn reagerer på alkoholbruk annerledes enn voksne. Vi vet at allerede lett rus eller at foreldre oppfører seg annerledes enn hvordan de ellers gjør, kan føre til at barn føler seg usikre. Hvor mange barn som har problemer med voksnes drikking er vanskelig å si. I følge Folkehelseinstituttet lever 90 000 norske barn i hjem der minst en forelder misbruker alkohol. Det vi vet er at Vinmonopolet har dobbelt så stor omsetning av alkohol i desember som for snittet av de øvrige av årets måneder. Foreldrenes alkoholbruk i julen gjør julen til en høytid som mange barn gruer seg til, eller barn blir skuffet fordi de høye forventningene de hadde til høytiden ikke blir oppfylt når kvelden blir preget av voksnes alkoholbruk. Siden julen av de fleste regnes som barnas høytid er dette en tid på året hvor budskapet om at hensynet til barn må veie sterkere enn voksnes ønsker står sterkt. Hvite dager er et mye brukt begrep for alkoholfrie dager, og kampanjens enkle budskap er Alle barn har rett til en hvit jul Diskusjonen om fortsatt stengte pol på julaften har visst at det er en sterk bevissthet omkring at julen er en spesiell høytid, og det er viktig å holde fast på denne. Vi tror også at det kan være mulig å arbeide for at andre festdager kan få et lignende innhold. Derfor arbeider IOGT med å bruke den samme metodikken på andre tidspunkt i året. I 2014 hadde vi f.eks en kampanje i juni, juli og august med navn Ferie for alle, hvor budskapet var å holde alkoholforbruket nede i sommermånedene. Kampanjens hovedelement består i at vi inviterer folk til å signere en kontrakt om ikke å benytte rusmidler i samvær med barn på julaften og de to juledagene. Vi går ut på stands, gjennom nettverk, sosiale medier og nettsiden hvitjul.no. Spesielt fokuserer vi på lokale politikere eller andre personer i lokalmiljøet som folk ser opp om å tilslutte seg aksjonen. Dette for å skape mer blest om budskapet. Det har vist seg at dette også er en god måte å få lokalmedia interessert. Disse skal følges spesielt opp av våre lokalavdelinger. Alle som underskriver får en liten pepperkake-refleks som er kampanjens logo, og en informasjonsbrosjyre om kampanjen og om omgang med barn og rusmidler. Vi legger også opp kampanjen slik at det skal være enkelt for enkeltpersoner også utenfor organisasjonen å arbeide for å samle inn underskrifter. Vi har allerede gjort gode erfaringer i sosiale media som Facebook med dette. Kontrakten virker først og fremst som en start på en dialog. Ikke alle vi møter ønsker å underskrive, men målet er at alle vi møter skal få noen tanker omkring alkohol og samvær med barn. Nettopp dette at vi er aktivt ute på stands føler vi er noe av vår kampanjes styrke, og dermed supplerer vi godt andre kampanjer som også fokuserer på barn og rus ved

juletider. Det er også grunnen til at vi har ønsket å spisse kampanjen rundt dette, og ikke satset mye på massemedier. Vi arbeider imidlertid videre med å gjøre Hvit jul-budskapet kjent gjennom sosiale medier også i 2015. Det andre hovedtiltaket i kampanjen er å gjennomføre arrangement rettet mot barn og unge med formål å bidra til gode juleopplevelser for barn fra rusbelastede miljøer. Dette kan dreie seg om alt fra pepperkakeverksted, julegaveverksted og juletrefester. Vi har på sommeren i samarbeid med barnevernet i noen kommuner sommerleire for barn fra hjem hvor blant annet rus kan være et problem. Dette ønsker vi å følge opp gjennom disse aktivitetene. Konkret har vi som mål i 2015 å Samle inn 12 000 "kontrakter" Få 50 lokalpolitikere og andre rollemodeller i lokalmiljøet til å signere kontrakten Ha 75 stands Gjennomføre 10 juleaktiviteter Engasjere 250 frivillige Få 10 Hvit-jul-ambassadører, kjendiser som kan fronte kampanjen I 2014 har vi produsert et par pepperkake-kostymer som vi bruker på stands. Det er med på å bygge pepperkakepersonen som et merke for kampanjen. Vi ser også fra vår søsterorganisasjon IOGT-NTO at en strategi hvor man forsøker å bygge opp et slikt merke kan være positivt for kjennskapen til kampanjen. 2. Kunnskap og erfaringer Vi har drevet kampanjen Hvit Jul siden midten av 90-tallet, men med litt ulike virkemidler. I 2007 bestemte vi oss for å satse sterkere på kampanjen etter at vår søsterorganisasjon i Sverige, IOGT-NTO, hadde utviklet et nytt konsept, hvor dette med innsamling av underskrifter var et sentralt grep. Vi fikk midler til å gjennomføre aksjonen i 2008 som et prøveprosjekt, og det er erfaringene fra alle disse årene som ligger til grunn for årets søknad. I 2009 fikk vi inn i underkant av 5000 kontrakter, og tallet har økt år for år til ca. 6500 kontrakter i 2010 snaut 8000 kontrakter i 2011 og 2012, og i 2013 8615 slik at vi har sett en klar økning. I 2014 har vi som mål 12 000 signerte kontrakter, både gjennom papirutgaven og gjennom nettsidene våre der folk også kan signere kontrakten. Vi har det samme målet for 2015. Alle som skriver under får en liten Hvit jul -refleks som er en god måte å gjøre kampanjen synlig for flere. Denne refleksen er også sendt ut til rundt 16 000 medlemmer og ikkemedlemmer. Vi har og en egen Facebook-gruppe Hvit jul som har litt over 4 000 medlemmer. Her har vi sett en klar økning i 2013 og 2014, selv om vi fortsatt jobber med å få flere til å like siden. Det har også ført til at vi har fått kontakt med nye grupper, også utenfor organisasjonen, som har ønsket å stå på stands med kontrakter, som f.eks videregående skoler. Vi ønsker å videreutvikle denne kontakten i 2015 og henvende oss til andre videregående skoler med ønske om et samarbeid.

Vi opplever at dette er en kampanje som er enkel å drive i den betydning at den har et budskap som mange føler er riktig, og at temaet også er viktig å fokusere på. Engasjementet i våre organisasjoner er økende i takt med at folk har erfart å stå på stand. Tilbakemeldingene fra de vi møter er i alt overveiende positive og våre medlemmer opplever bekreftelse fra folk de møter på stand om at arbeidet de driver er viktig og nødvendig. Vi vet av erfaring at medlemmer som fronter en organisasjons budskap blir mer dedikerte, og opplever nå at Hvit Jul-kampanjen styrker egne medlemmers engasjement for utadrettet forebyggende og alkoholpolitisk arbeid. Dette er også en kampanje som det er lett å engasjere nye medlemmer til å bidra i. 3. Rusforebyggende effekt Det er vanskelig å måle hvordan kampanjer som dette har en direkte rusforebyggende effekt. De målbare resultatene vi kan vise til er antallet kontrakter og antallet aktive deltakere i prosjektet. Forskningsrapporter tenderer også til å fremstille informasjonskampanjer som lite virkningsfulle, og for i beste fall å befeste holdninger som allerede eksisterer heller enn å påvirke til holdningsendring eller atferdsendring (Babor et al., 2010). I SIRUS-rapporten Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer (Rossow et al., 2010) peker forfatterne likevel på at enkelte kampanjer der publikum aktivt søker informasjon, samt kampanjer som repeteres i befolkningen, kan virke: Eksempelet over illustrerer hvorfor en enkeltstående kampanje ikke kan forventes å gi utslag i form av atferdsendringer. Ved å sende lignende budskap med jevne mellomrom intensivt over lengre tid (flere år), er det imidlertid mulig at stadig flere vil bli interessert i budskapet. Hvis man bruker passende og slående argumenter, er det videre mulig at budskapet i økende grad vil bli akseptert, og at det dermed etableres et mulig grunnlag for å kunne oppnå visse atferdseffekter. Ovenstående bekrefter vår tillit til at nettopp kampanjer som Hvit Jul kan være virkningsfulle. Trass i problemer med målbarhet, mener vi at det er viktig for legitimiteten til andre regulative virkemidler at det hele tiden ligger en forståelse i befolkningen for at alkohol ikke er en hvilken som helst vare. Da mener vi at kampanjer som dette er viktige. Blå Kors gjennomførte i 2008 en større undersøkelse rundt nordmenns holdninger til alkohol, bl.a. i samvær med barn. Et stort flertall, mente der at det ikke er akseptabelt å servere egne barn alkohol før de er fylt 18 år. Kun rundt 20% svarte at de mener det er akseptabelt av 16-17-åringer drikker. Samtidig sa også 86% seg uenig i påstanden om at voksne kan drikke alkohol på samme måte med barn til stede som når bare voksne er tilstede. Det var imidlertid større sprik i forhold til om hvorvidt man skulle drikke eller ikke. 46 % mente at voksne ikke bør drikke alkohol med barn til stede, mens 53% mente at det var greit. Dette er altså et tema hvor mange har gode holdninger, men hvor man er usikre på hvor grensene går. En kampanje som dette vil virke bevisstgjørende for at flere gjør opp en mening. Primærforebygging handler om å forbygge problemer før de oppstår. Internasjonalt er det bred konsensus om at totalkonsumteorien er et viktig grunnlag for det alkoholforebyggende arbeidet. Denne sier at en økning i totalkonsumet fører til at det blir flere alkoholbrukere som bruker alkohol over en viss mengde. En endring av det totale alkoholforbruket vil dermed få konsekvenser for alle som bruker alkohol, både de med lavt, moderat og høyt

forbruk. Dersom vi ønsker å minske alkoholens skadevirkninger, er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot flertallets forbruk. Hvit Jul er en kampanjemodell der vi går ut et budskap om mindre alkoholbruk sammen med barn. Kampanjen har et budskap som erfaringsmessig og holdningsmessig har høy legitimitet. Høy grad av synlighet, og ikke minst personlige møter og samtaler med mennesker fra eget lokalsamfunn bidrar til at mottakeren får budskapet gjennom flere kanaler og øker sannsynligheten for påvirkning. Holdnings- og atferdsendring krever refleksjon, vilje, og ikke minst evne til forandring. Det er derfor viktig at kampanjer gir støtte og kunnskap til enkeltpersoner og deres omgivelser slik at de kan opprettholde gode vaner over tid. Kampanje- og informasjonsarbeid må derfor sees på som ett av flere sentrale virkemidler for å begrense skadevirkninger og totalkonsum av alkohol i samfunnet. Gjennom kampanjen - Formidler vi et budskap som angår de fleste, og som veldig mange vil kunne slutte seg til. Dette er mennesker som også i andre sammenhenger vil kunne mobiliseres i forhold til dette temaet. - Viser vi at det ikke er selvsagt at alkohol hører med i alle sammenhenger. Samvær med barn er nevnt som et viktig punkt i en punktavholdsstrategi. - Gjennom å fokusere lokalt, og særlig gjennom å bruke våre lokale foreninger, gir vi disse en mulighet til å skaffe seg kontakter. I de samtalene som blir rundt standsene får vi også mulighet til å ta opp mer generell lokal rusmiddelpolitikk i tilknytning til barn og unge. - Skolerer vi medlemmer og andre frivillige i kampanjearbeid, og lokal rusmiddelpolitikk. - Ved å fokusere spesielt på lokalpolitikere forpliktes disse til å tilskutte seg kampanjen, og må dermed bruke noe tid på å sette seg inn i kampanjens budskap. Kontrakten er ment som en måte å få de vi møter til å begynne å tenke på hvordan de forholder seg til dette med alkohol og samvær med barn. For mange er dette noe som er enkelt å skrive under på. For andre er det viktig å ha hatt en samtale om disse spørsmålene. Flere underskrifter viser også at alkohol ikke er selvsagt i julehøytiden. På den måten forebygger vi en majoritetsmisforståelse som ofte oppstår. 4. Ansvarlige Vi har i 2014 ansatt en kampanjeleder, som har ansvaret for flere av de utadrettede aktivitetene som vi driver Gisle Bangsund. Det gjør at vi hele året har noen som kan ha et fokus på temaet, og arbeide med forberedelser og evt. møter frem mot julemånedene. Det meste av aktiviteten skjer imidlertid naturlig nok de siste fire månedene av året. Vi har beregnet arbeidsmengden i denne perioden til tilsvarende en 80 % stilling. IOGTs sentralkontor og konsulenter vil også være sentrale medarbeidere i prosjektet både i gjennomføring og planlegging. 5. Egeninnsats Egeninnsatsen består dels i lønnsmidler og dels i frivillig arbeid. I fjor hadde vi 150 egne medlemmer engasjert i prosjektet, som både deltok på stand og som arbeidet med

aktiviteter. Vi har ambisjoner om å engasjere flere frivillig i 2014. Og har beregnet at 250 frivillige utfører en gjennomsnittlig arbeidstid på 4 t og lønn til 120.- pr. time. Dette gir 120.000.- i frivillig innsats. 6. TIDSPLAN August-september Oktober Oktober November November-desember Desember Januar Invitasjon og informasjon til medlemmer og andre interesserte. Skolering av tillitsvalgte. Skolering tillitsvalgte. Invitasjon til politikere og utvalgte kjente personer om tilskutning til kampanjen Kontakt med skoler og evt. andre organisasjoner vi ønsker skal være med på aksjonen Utsending av reflekser og Hvit jul-brev Lokale stands på kjøpesentra etc. Leserinnlegg. Profilannonser. Lokale stands. Lokale julearrangement for barn/unge Evaluering 7. BUDSJETT Utgifter Lønn med mer, prosjektmedarbeider 160 000 Skolering, lokale kurs 30 000 Porto og telefon 50.000 Materiell 120.000 Lokale aktiviteter 30.000 Videreutvikling av sosiale medier 20.000 Sum utgifter 410.000 Inntekter Egenandel IOGT 110.000 Helsedirektoratet 300.000 Sum inntekter 410.000 8. Aktivitetens forankring lokalt Hvit Jul er en vedtatt i IOGT i Norges arbeidsplan for perioden 2014-2015. Kampanjen er godt forankret lokalt, og er systematisk innarbeidet i arbeidsplanene til regionene og områdene. Det arbeides med planlegging om oppslutning for Hvit Jul i alle nasjonale og regionale samlinger og vi legger stor vekt på at alle medlemmer og medspillere har kjennskap og eierskap til kampanjen. Det er et solid engasjement til kampanjen i lokallagene og kampanjen oppleves som en av de viktigste utadrettede aktivitetene på lokalt nivå. Juvente har innarbeidet Hvit Jul i sitt arbeidsprogram for samme periode og det er god lokal oppslutning om å delta i kampanjen, og det vil også for 2015 legges til rette for at kampanjeperioden ikke kolliderer med aksjonsperioden for Juventes Skjenkekontrollen. Juba har tydelig uttrykt at de ønsker å være medeier i kampanjen og flere av distriktslagene brukes kampanjen aktivt.