Norge satser på selvhjelp Rapport fra den første nasjonale konferansen for selvhjelp 2.desember 2004 Til Sosial og helsedirektoratet (Shdir) Fra Norsk Selvhjelpsforum (NSF)
Innhold Om Nasjonal plan for selvhjelp 3 Rapport fra konferansen 4 Konklusjoner og veien videre 11 Innlegg/foredrag på konferansen 12 2
Om Nasjonal plan for selvhjelp Rapporten fra konferansen Norge satser på selvhjelp er en del av arbeidet med å iverksette og implementere Nasjonal plan for selvhjelp. Det er derfor sentralt å hente fram og se konferansen som et svar på viktige utfordringer som reises i planen. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Selvhjelpsarbeidet representerer tiltak som er innrettet mot å styrke enkeltmenneskets evne og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. For å styrke selvhjelpsarbeidet og gjøre det mer tilgjengelig på psykisk helsefeltet fikk Norsk Selvhjelpsforum i oppdrag av Sosial og Helsedepartementet å utarbeide et utkast til plan for styrking av selvhjelpsarbeidet. Forankringen av planarbeidet er blitt videreført i Sosial og helsedirektoratet. Den foreliggende nasjonale plan for selvhjelp er blitt til gjennom en lang og omfattende prosess med utgangspunkt i Norsk Selvhjelpsforums arbeid og med bidrag fra ulike eksterne bidragsytere. (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, forord) Utviklingsarbeid Selvhjelpsarbeid foregår på mange ulike arenaer og i mange sammenhenger. Det er gjort mye erfaring både nasjonalt og internasjonalt. En av hovedintensjonene ved implementering av planen er å bringe erfaringer fram i lyset og ta disse i bruk. I planen understrekes at dette er et utviklingsarbeid: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeide, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Det skal gjennom planen foregå et utviklingsarbeid mht. både innhold i selvhjelp og måter å organisere dette arbeidet på. (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap. 1) Det vil i arbeidet med planen videre være viktig å ha fokus på å synliggjøre hva som er selvhjelpens virksomme faktorer, hva er det som gjør at dette arbeidet skaper endring, både for enkeltpersoner og miljøer. Dette skal synliggjøres både gjennom praksis og ikke minst er det behov for at forskningen setter fokus på dette. 3
Innledning Norsk Selvhjelpsforum har i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet arrangert Norges første konferanse om selvhjelp. Torsdag 2. desember 2004 bekreftet en fullsatt Sentrum Kongress og Scene i Oslo at interessen for selvhjelpsarbeidet i Norge er stor. Nesten 400 deltakere fra hele landet representerte brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, høgskoler og politiske organer. Dagen var lagt opp som en heldagskonferanse med tett program fra inviterte foredragsholdere. Konferansen ble høytidelig åpnet av helseminister Ansgar Gabrielsen som satte startskuddet for det fremtidige selvhjelpsarbeidet i Norge. Konferansens program var satt sammen for å synliggjøre bredden i selvhjelpsarbeidet og arbeidets samfunnsmessige betydning. Bakgrunn for konferansen: I Stortingsmelding nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge : Folkehelsepolitikken beskrives Nasjonal plan for satsing på selvhjelp. Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Sosial og Helsedepartementet utarbeidet planen, og Sosial og helsedirektoratet er nå gitt i oppdrag å iverksette den. Planen inngår som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og har innen 2006 følgende hovedmålsettinger: Å styrke selvhjelpsarbeidet. Å bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre. Å styrke selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk og organisasjoner. På overordnet nivå, bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter 2006. Å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere. Å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp. Å bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (Stortingsmelding nr. 16 (2002 2003), kap. 6.3.1) Nasjonal plan for selvhjelp er publisert av Sosial og helsedirektoratet som Rapport IS 1212. En understreker betydningen av at Selvhjelpsplanen er plassert i Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken. Dette er en synliggjøring av selvhjelpens samfunnsmessige plassering og gjennom dette poengteres at selvhjelp ikke er en del av behandlingsapparatet, men et selvstendig arbeidsfelt som tar utgangspunkt i folks egen kunnskap om eget liv og aktivering av denne. Selvhjelp ideologi og pedagogikk Selvhjelpsideologi tar utgangspunkt i gjenerobring av egne krefter og aktivering av egen kunnskap. Selvhjelpsarbeidet baserer seg slik på et omvendt pedagogisk prinsipp, ikke på tilførsel av kunnskap utenfra, men aktivering for formulering av 4
egen kunnskap. Kunnskap som tar utgangspunkt i opplevelsen av eget livsproblem og egen hverdag. Konferansen inngår som en av 5 beskrevne aktiviteter/tiltak på vei mot hovedmålene. Disse aktivitetene/tiltakene er nært knyttet til hverandre og omfatter: Etablering av knutepunkt. Forskning og kunnskapsutvikling. Tilskuddsordning. Nasjonal konferanse i 2004. Internasjonal konferanse i 2005. Formålet med konferansen: Arbeidet med en nasjonal konferanse for selvhjelp kunne vært lagt opp på forskjellige måter. En valgte til denne første konferansen å samle flest mulig aktører, både som innledere og deltakere, for at konferansen skulle kunne være begynnelsen på et aktivt, deltakende og forpliktende nettverksarbeid. Skape en møteplass og samarbeidsarena for de som praktisk arbeider med selvhjelp innenfor helse og sosialetatene, forskere på feltet og undervisningspersonell innen relevante fagområder og aktører i ulike brukerorganisasjoner og Frivillighetssentraler. Starte det systematiske arbeidet med nettverksbygging. Etablere et nett av selvhjelpskontakter. Ansvarliggjøre deltakerne fra ulike miljøer mht. deltakelsen i det videre utviklingsarbeidet. Møteplass og samarbeidsarena Nær 400 deltakere hadde funnet veien til Sentrum kongress og scene og bidro til å synliggjøre det spennet av ulike aktører som har interesse og behov for og som arbeider innen selvhjelpsfeltet. Deltakerne kom fra hele landet og representerte brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, høgskoler og politikere. Punktvis kan dette oppsummeres slik: Bruker og interesseorganisasjoner. o Psykisk helse. o Somatisk helse og funksjonsnedsettelser. Innen dette feltet var både store og små organisasjoner representert, fra Kreftforeningen til lokallag av We Shall Overcome. o Støttesentrene mot incest. Offentlige etater, tjenestesteder. o Kommuner, Aetat, Lærings og mestringssentre, Rikshospitalet, Helseforetak. Utdanninger innen helse og sosialfeltet o Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo Frivillighetssentraler. Andre instanser som Kirkens bymisjon og profrsjonsorganisasjoner som Norsk Ergoterapeutforbund. Kart med nasjonal spredning av deltakerne følger de neste sidene. Programmet varte fra klokken 09.00 16.00. Hele 11 inviterte foredragsholdere sørget for faglig innhold. Pauseinnslag fra Jan Eggum gav rom for munter humring og 5
egenrefleksjon, og pauseareal og lunsj gav rom for summing og relasjonsbygging deltakerne i mellom. Under programmet satt deltakerne på rekke og rad ved konferansebord og hadde god lyd og synsmessig oversikt til podiet. Bortsett fra kald trekk og en falsk brannalarm, fungerte konferanselokalene godt. Nettverksbygging / Nett av selvhjelpskontakter Via eget skjema ble deltakerne invitert inn som bidragsytere i et nettverk som skal etableres som en del av den nasjonale satsingen på selvhjelp. De utfylte skjemaene gir kontaktopplysninger om navn, adresse, telefon og e post / hjemmeside og hvem de representerer; brukerorganisasjon, tjenesteapparat eller annet. Skjemaene ble samlet inn under konferansen, er i ettertid systematisert og gir således grunnlag for videre planlegging og praktisk bruk av og arbeid i nettverket. De gir også grunnlag for å danne et nett med selvhjelpskontakter. Fylkesvis spenner nettverket seg over hele landet og har aktører i til sammen 18 fylker: Akershus, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Sør Trøndelag, Telemark, Troms, Vestfold, Vest Agder og Østfold: 6
Troms: Angstringen Nord Nordland: Vesterålen LPP Mental Helse Saltdal Kirkens Bymisjon Bodø Kreftforeningen Bodø Nord Trøndelag: Høyskolen i Nord Trøndelag Helse Nord Trøndelag Sør Trøndelag: Mental helse Åfjord LTN Lærings og mestringssenteret, Munkvold Aetat SYA Møre og Romsdal: Kristiansund og omegn psoreasisforening Hearing voices sykehuset Molde KPI Helse Sunnmøre, LM senter Aetat / Vilje viser vei Ryggforeningen Nord Møre Hordaland: Radøy kommune psykiatritejensten Rogaland: Angstgruppa på MOI Oppland: Mental Helse Toten Nord Fron Kommune psykiatritjenesten Frivillighetssentralen Sel Oslo Frivillighetssentralen Støttesenteret mot incest Organisasjonen voksne mot barn Mental helse Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) Norges kvinne og familieforbund Norges blindeforbund Fabel Lab`n Kreativt Verksted Lev og lær Funksjonshemmedes studieforund Kreftforeningen Angstringen Norge Adir, Vilje viser vei ISD LMS ved Diakonhj. Sykeh. Norsk ergoterapeutforbund Batteriet Kirkens Bymisjon Shdir, norske helsefremmende sykehus Mestringssenteret Aetat jobbservice Oslo Psykiatrien Brukersenteret Rikshospitalet Hjørnesteinen Rikshospitalet, institutt for sjeldne sykdommer Nasj. Komp.s. læring og mestring Røykeslutt for kvinner Høgskolen i Oslo Fontenehuset i Oslo Vest Agder: Norsk leddgiktforbund Hedmark: Støttesenter mot incest Hamar Akershus Ryggforeningen i Norge Foreningen for muskelsyke LTN Mental Helse Frivillighetssentraler Aust Agder: Mental Helse LPP Grimstad lokallag Buskerud: WSO Telemark: Grenland LPP Porsgrunn kommune Mental helse Norge Tokke kommune, psykiatritjenesten Aetat arbeidsrådgivning, Telemark Frivillighetssentralen i Tinn Ønsker og forslag til bruk av nettverket: Vestfold: Kommunene Tønsberg og Nøtterøy, Sidebygningen Frivillighetssentralen i Tønsberg Østfold: Ås byttering Mental helse Østfold Angstringen Norge Landsforeningen WSO Angstringen i Fredrikstad Aurora Bygdesentralen Svinndal A/L Frogn frivillighetssentral Senter for frivillige tjenester i Halden Østsiden Frivillighetssentral 7
Deltakerne har bred erfaring både fra bruker og hjelpersiden og har ulike forventninger og ideer om hva et slikt nettverk kan være og bidra til: Samarbeid knyttet til ulike utdanninger, primært innen helse og sosialfag. o Grunnutdanning, etterutdanning, videreutdanning. Samarbeid med referansegrupper som på forskjellige måter arbeider med områder der selvhjelp er aktuelt. Kontakt med andre i nettverket. Hjelp til oppstart av brukerorganisasjon. Hjelp til oppstart av selvhjelpsgrupper. o Utvikling av selvhjelpsgrupper. o Bidragsyter i selvhjelpsgrupper. o Tilbud på grasrotnivå. Veiledning til likemannsarbeid, empowerment, selvhjelp på egen arena. Bidragsytere i egne læringsprosesser. Idèbank og Infobank Samarbeid Kunnskapsutvikling og formidling. Det understrekes at nettverket skal basere seg på gjensidige forpliktende deltakelse. For at selvhjelpsarbeidet skal kunne utvikle seg videre er det viktige at det inngås forpliktende samarbeid mellom de ulike aktørene i nettverket. Ressurser og erfaringer bidragsytere i nettverket innehar: Like viktig for nettverkskartleggingen som aktørenes behov, er de ulike aktørenes fremtidige bidrag inn i selvhjelpsnettverkets arbeidet: Kontakperson / pådriver for selvhjelpsgrupper på egen arena/eget miljø. Nettverkssamarbeid. Bistå brukerorganisasjoner i deres utviklingsarbeid. Konflikthåntering i brukerorganisasjoner. Bistå i etablering av foreninger og organisasjoner. Intitiere kurs og opplæring for bruker og frivillige og ansatte. Kunnskap om samarbeid over linjer og tverrfaglighet. Deltakelse i selvhjelpsgruppe. Infiltrere selvhjelp i daglig drift. Kunnskap om fysisk aktivitet som selvhjelpsverktøy. Erfaring med lokal informasjonstelefon. Igangsettere av selvhjelpsgrupper. Ansvar for psykiatrisatsing i Aetat Erfaring med og kunnskap om tunge sinnslidelser/ psykoseerfaring. Kunnskap om evaluering og forskning. Erfaring fra kursledelse. Tekstutforming (forfatter). Erfaring med formidling av selvhjelp som metode til ansatte og kunder. Erfaringer med selvhjelpsgruppearbeid nettverket innehar Erfaring viser at selvhjelp er et viktig redskap i bearbeiding av ulike livsproblemer. Deltakerne på konferansen representerte i så måte et vidt spekter av livproblemer, der det finnes erfaring fra selvhjelpsarbeid: Mennesker med psykiske problemer og pårørende. 8
Mennesker med sosial angst og fobi. Aleneforeldre. Sorggrupper. Demente. Barn av rusmisbrukere. Mennesker med hørselshallusinasjoner Rusmiddelmisbrukere Smertepasienter Røykesluttgrupper Grupper for overvektige Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser (for eksempel ryggproblemer og trafikkskader). I tillegg var kurstilbudet Å leve et friskere liv representert på konferansen. Listen over livsproblemer der selvhjelp er tatt i bruk er allerede lang, og vil bli lengre, når arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp iverksettes. Det nasjonale knutepunktet vil være viktig i spredningen og videreutviklingen av selvhjelp som verktøy innen ulike problemområder, og ikke minst til befolkningen generelt. Konferanserapporten ønsker her å fremheve de målgruppene som er beskrevet i planen: I tilknytning til Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 ser vi det som spesielt viktig å sette fokus på: befolkningsrettede tiltak mht. helsefremmende og forebyggende arbeid tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke hjelperstyrkingsarbeid forsøksvirksomhet sammen med målgrupper der det hittil er liten erfaring med selvhjelp, for eksempel mennesker med tyngre psykiske lidelser (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap. 4) Deltakere på konferansen representerte også annet arbeid som de selv opplever er innenfor begrepet selvhjelp. Dette tydeliggjør en begrepsavklaring på området og synliggjør fragmenteringen som beskrives i Stortingsmeldingen (og planen): Det går et viktig skille mellom selvhjelpsgrupper og andre former for støttende arbeid som likemannsarbeid, aktivitetsgrupper, sosiale støttegrupper osv. Det finnes selvhjelpsarbeid basert på systematiske brukererfaringer og på faglig, forskningsbasert selvhjelp. Vi vet også at noen fagmiljøer er interesserte i selvhjelpsmetoden som verktøy. Feltet er i dag sammensatt og fragmentert, og mangel på systematisk satsing gjør at selvhjelp som verktøy ikke er tilgjengelig for alle som kan ha behov for det. Selvhjelp er et redskap både for brukere og hjelpere i mange sammenhenger, men vi vet ikke nok om dette. Det er mangel på systematisk forskning om selvhjelpsmetodikken og effektene av selvhjelpsarbeid. (Stortingsmelding nr. 16 (2002 2003), kap. 6.3.1) 9
Eksempler på arenaer der selvhjelp er en faktor i arbeidet, men hvor arbeidet ikke direkte faller inn under selvhjelpsforståelsen lagt til grunn i Nasjonal plan for selvhjelp: Bytte ring. Hjemmeværende mødre med små barn. Lavterskeltilbud. Aktiv på dagtid. Innhentingen av nettverksdata på konferansen synliggjorde at det I det videre arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp vil være svært viktig å tydeliggjøre og synliggjøre selvhjelpsbegrepet og dets anvendelse på ulike arenaer og områder. Et tydelig og klart begrep vil gjøre metodikken tilgjengelig for flere, og det vil være mulig å utvikle og synliggjøre de virksomme faktorene i arbeidet. Ved implementering av planen er det derfor sentralt å ta med seg videre de ulike forslagene og ønskene for bruk av nettverket. Men det er samtidig viktig at en holder fast ved tydeliggjøringen av selvhjelpsbegrepet og hva Nasjonal plan for selvhjelp skal bidra. Samtidig som det er nødvendig å være bevisst på å opprettholde og videreutvikle det genuine innholdet i selvhjelpsbegrepet skal en ha fokus på å inkludere flest mulig i det videre arbeidet. 10
Konklusjoner og veien videre Som nevnt innledningsvis var forelesere og innledere hentet inn til konferansen for å synliggjøre bredden i erfaringer i selvhjelpsfeltet og nødvendigheten av politisk forankring av arbeidet: Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet. Erfaringer fra selvhjelpsgrupper. Hjelperstyrking. Forskning og utvikling. Selvhjelp som kompletterende element i annet arbeid. Rapporten bringer videre de viktigste momentene i de ulike innleggene. De mange foredragene gav deltakerne rikt innsyn i erfaringer, aktiviteter og forskning rundt selvhjelpsfeltet, kunnskap som deltakerne igjen kan bringe inn til sine organisasjoner og arbeidsplasser. Innledningene vil videre styrke entusiasmen og idéskapingen rundt det fremtidige selvhjelpsarbeidet i Norge, både lokalt og nasjonalt. Den brede oppslutningen rundt konferansen viser at interessen for selvhjelpsarbeidet både fra bruker og hjelpers ståsted er stor, samtidig som det bekrefter at selvhjelp som metode kan benyttes på mange arenaer, som et verktøy både i forhold til hjelperstyrking og brukermedvirkning. Dette er viktige momenter i den videre planlegging av organisering og ansvarsavklaring rundt det fremtidige nasjonale knutepunktet for selvhjelp. Konferansen bekrefter at etableringen av et knutepunkt er et nødvendig og viktig grep for å forankre og utvikle selvhjelpsarbeidet på de ulike arenaene. Oppgavene i et knutepunkt er: koordinator og møteplass for nettverksarbeid informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: frivillige organisasjoner helse og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater allmennheten bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap. 5.1.1) Det stramme programmet gav ikke i denne anledning rom til å fordele ansvar og deltakelse i det videre utviklingsarbeidet innen selvhjelpsfeltet. En ser det derfor som svært viktig at nettverket raskt blir hentet opp, ved at knutepunktet kan starte sitt arbeid. Behovet for hjelperstyrkingsarbeid ble styrket ved gjennomføringen av konferansen, gjennom deltakelse fra mange ulike grupper. For å utvikle synergiene og kunnskapsveksten mellom bruker og hjelper er nettverksarbeid avgjørende. Nettverket er også avgjørende for at selvhjelpsfeltet skal kunne dra nytte av den erfaringen som allerede er gjort. Et knutepunkt vil være en katalysator i et slikt arbeid. 11
Innlegg/foredrag på konferansen I det følgende presenteres de innlegg/innledninger som ble lagt fram på konferansen. Ansgar Gabrielsen, helseminister, åpnet konferansen og påpekte viktigheten av selvhjelpsarbeid. Finn Aasheim, avdelingsdirektør i Sosial og helsedirektoratet, presenterte Nasjonal plan for satsing på selvhjelp. * Jürgen Matzat, professor i psykologi fra Tyskland, satte selvhjelp inn i et historisk og internasjonalt perspektiv.* Eli Vogt Godager og Stein Bruland, rådgivere i Norsk selvhjelpsforum, presenterte erfaringer fra bruk av selvhjelp som verktøy på ulike arenaer. * Frøydis Eidheim, sosialantropolog, reflekterte rundt selvhjelpsvirksomhet og behovet for videre forskning i feltet.* Frode Thuen, professor i psykologi, fortalte om norske erfaringer med nasjonal selvhjelpsaktivitet. * Bjørg Njå, leder for Landsforeningen for Pårørende innen psykiatri, reflekterte rundt begrensninger og muligheter ved selvhjelpsarbeidet. Unni Kristiansen, psykiater, inviterte til refleksjon rundt hjelperstyrking og selvhjelp. * Jane Hallstrøm, leder av Aktiv på dagtid, fortalte om erfaringer med selvhjelp som ressurs på arbeidsplassen. * Heidi Kvalvaag, sosiolog og forsker, reflekterte rundt spørsmålet om selvhjelp og selvhjelpsgrupper er en forutsetning for å mestre endring. * Foredragsholdernes presentasjoner følger bak. Foredragene er også lagt ut på http://www.norskselvhjelpsforum.no 12
Presentasjon av Nasjonal plan for selvhjelp Helse og Sosialdirektoratet, v/avdelingsdirektør Finn Aasheim Hovedmålsetting med Nasjonal Plan Gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere. Fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling. Bidra til at selvhjelp som metode kan benyttes innen psykisk helsearbeid. For brukere. For hjelpere. (St.meld. nr. 16 (2002 /2003) Folkehelsemeldingen ) Selvhjelp i et folkehelseperspektiv Opptrappingsplanen for psykisk helse: Forebygging. Normalisering, deltakelse i samfunnslivet. Respekt for brukernes erfaring, kunnskap og innsikt. Styrke den enkeltes evne og muligheter til å delta i egen endringsprosess. Selvhjelp som begrep Ulike oppfatninger, men enighet om disse punkter: Selvhjelp er å ta aktivt ansvar i egen situasjon. Selvhjelp drives på initiativ fra mennesker det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker med felles problem. Selvhjelp kan være et supplement og alternativ til offentlige tjenester. Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. (Angstringen) Satsings og utviklingsområder Utviklingsarbeid som skal bidra til å: Samle foreliggende erfaring og kunnskap. Gjøre erfaring og kunnskap tilgjengelig. Innhente nye erfaringer. Utvikle nye metoder. Stimulere til forskning. Målgrupper Stimulere til å styrke selvhjelp generelt, et særlig fokus på psykisk helse feltet: Befolkningsrettede tiltak mht. helsefremmende og forebyggende arbeid. Tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge. Selvhjelpsvirksomhet til pårørende til psykisk syke. Hjelperstyrkingsarbeid. Forsøksvirksomhet sammen med nye målgrupper som mennesker med tyngre psykiske lidelser. 13
Hovedområder Selvhjelp i brukerorganisasjoner. Selvhjelp i mer spontant oppståtte grupper. Selvhjelp i nettbaserte grupper eller nettverk. Selvhjelp som en forlengelse av det offentlige tjenesteapparat. Arbeid med oversikt og systematisering av eksisterende kunnskap og videre utviklingsarbeid. Kompetanseheving om selvhjelp hos hjelpere både profesjonelle og frivillige. Tiltak i planen Etablere knutepunkt. Styrke selvhjelpsarbeidet gjenom midler til forskning og kunnskapsutvikling. Etablere en tilskuddsordning for selvhjelp. Arrangere en nasjonal konferanse i 2004. Arrangere en internasjonal konferanse i 2005. Knutepunkt for selvhjelp skal bidra til Informasjon om selvhjelp. At flere drar nytte av selvhjelp. Etablere nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling. Kunnskapstvikling gjenom innhenting av erfaringsbasert kunnskap. At selvhjelp etableres som eget arbeidsfelt. Å styrke og forankre utviklingsarbeidet om selvhjelp. Helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet. Å styrke arbeidet i bruker og pasientorganisasjoner gjennom selvhjelp. Oppgaver i et knutepunkt Koordinator og møteplass for nettverksarbeid. Informasjon om selvhjelp overfor o Frivillige organisasjoner. o Helse og sosialtjenesten, undervisningssektoren, andre offentlige etater. Opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper. Oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet. Innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap. Stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger. Knutepunkt etablering, organisering, finansiering, evaluering Knutepunkt funksjonen skal lyses ut. Må ha en erfaringsbasert, faglig og teknologisk infrastruktur. Egen styringsgruppe. Driftsmidler gjennom årlige tilsdelingsbrev. Skal evalueres innen utgangen av 2007. 14
Forskning og kunnskapsutvikling Etablere kontakt med forskningsmiljøer for å stimulere til forskning knyttet til selvhjelp. Etablere en bredt sammensatt referansegruppe for forskning på selvhjelp. Formidle og ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Etablere selvhjelpsskole. Tilskuddsordning Baseres på prosjektstøtte. Kriterier for tilskuddsordningen skal utformes av knutepunktets referansegruppe i samarbeid med HOD/Shdir. Økonomisk ramme for selvhjelpsarbeidet 2004: 3,5 mill. kr. 2005: 6 mill. kr. 15
SELF HELP IN A HISTORICAL AND INTERNATIONAL PERSPECTIVE Jürgen Matzat Diplom Psychologe, Universität Giessen, Tyskland, Kontaktstelle für Selbsthilfegruppen Jürgen Matzat viste innledningsvis to kart over Europa, bakgrunnen for dette var å vise utbredelsen av selvhjelpsarbeidet i Europa. Han knyttet også en del kommentarer til hvorfor selvhjelpsarbeidet er utbredt i noen land, og ikke i andre. Kartene er ikke tatt inn i rapporten, da de uten Matzats kommentarer sier lite. HISTORICAL REASONS Change in the spectrum of diseases from acute and infectious to chronic and psychosocial Disintegration of social networks e.g.: family neighbourhood church (parish) clubs, associations party, union Loneliness and isolation are RISK FACTORS!!! Changes in value systems (after "68") social movements (women, peace, environment,...) democratization, participation, empowerment,... self determination, self assurance, self responsibility,... Education system, information technologies SOME MILESTONES OF SELF HELP 1935 AA (Bob and Bill meet in Akron/Ohio) 1968 (!) Federal Working Group Aid for the Handicapped (BAGH) founded in Germany 1970s Self help organisations of handicapped / and 80s chronically ill people mushroom in (central) Europe 1976/77 First textbooks on self helps in USA by KATZ & BENDER, CAPLAN & KILLILEA, GARTNER & RIESMAN 1978/81... and in Germany by MOELLER 1977/79 First major research projects on self help groups in Germany (further research in Belgium, England, Denmark, Norway). Action research as an important resource for self help support and promotion (!) 16
1980s 1980s Courses on self help at the IUC in Dubrovnik, sponsored by WHO Euro WHO expert workshops on self help groups in Höhr Grenzhausen (Germany) and in Leuven (Belgium) 1982 Recommendations by an expert task force of WHO Euro to promote the establishment of "self help clearinghouses" (Selbsthilfe Kontaktstellen) on local, regional, and national level 1984 First national self help centre in Berlin (others in Leuven, Barcelona, London, Odense, Tel Aviv, Vienna, Basel and Oslo) 1987 Government's programme of demonstration models on self help centres (Kontaktstellen) in Germany (later in England and Denmark) 1991 First European Expert Meeting on self help groups (since then biannually) 2000 Statutory health insurances under public law in Germany are legally obliged to support self help groups, self help organisations, and selfhelp Kontaktsteller ( 20,4 SGB V) 2004 Patients' representatives and self helpers are involved in the highest decision making body of Germany's health system 2004 National conference in Oslo as a kick off for Norway's new self help policy 2005 European Expert Meeting on self help groups in Oslo (?) I WILL BE BACK!!! 17
Selvhjelp som verktøy på ulike arenaer Norsk Selvhjelpsforum (NSF), v/eli Vogt Godager og Stein Bruland Selvhjelp handler om: Bevisstgjøring mestring bearbeidelse kunnskap Selvhjelp er å sette seg i stand til å gjøre bruk av naturlige ressurser i menneskets egenkraft å delta og omsette hjelp slik at mestring og endring blir mulig I forarbeidene til Nasjonal plan for selvhjelp hadde NSF møter med følgende: Den Norske Lægeforening FRISAM, Frivillighetens samarbeidsorgan Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Funksjonshemmedes studieforbund Stiftelsen GRUK Høgskolen i Oslo Nasjonalt kompetansesenter for lærings og mestring Norges Handikapforbund Norsk Psykologforening Oslo Kommune Byrådsleder Erling Lae Oslo kommune Furuset bydel Rikstrygdeverket Mental Helse Angstringen Voksne for barn Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Landsforeningen for pårørende i psykiatrien Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Huseby Erfaringer fra selvhjelpsarbeid på ulike arenaer: Røykeslutt med selvhjelpsprosesser På tide å bli uavhengig Røykesluttgrupper for kvinner I regi av Den norske kreftforeningen Ca 65% sluttprosent etter 6 mnd Selvhjelpsprosesser og arbeidslivskvalitet Å bruke seg selv bedre et arbeid i samarbeid med NHFS Norske helsefremmende sykehus Kirurgisk behandling som hjelpemiddel ved stor overvekt På vei mot likevekt! Selvhjelpsprosesser og selvhjelpsgrupper. Et samarbeidsprosjekt med Helse Øst, Lærings og mestringssenteret 18
Erfaringer med frivillige organisasjoner: Angstringen en selvhjelpsorganisasjon. Landsforeningen for trafikkskadde selvhjelp som del av annet arbeid. LPP, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien selvhjelpsgrupper for pårørende. Ryggforeningen, selvhjelpsgrupper for mennesker med ryggproblemer. Link Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Et prosjekt for Oslo kommune, der målsettingen er å gjøre selvhjelp tilgjengelig for alle Oslos borgere. Frivillighetssentralene en viktig spredningsvei ved etablering av selvhjelpsgrupper lokalt. Selvhjelp i utdanning: Tverrfaglig videreutdanning i helhetlig re /habilitering Høgskolen i Oslo Tverrfaglig etterutdanning i helhetlig re /habilitering Oslo kommune Selvhjelp på Internett kort om erfaringer og muligheter. 19
Selvhjelpsvirksomhet verksteder for mestring Frøydis Eidheim, Sosialantropolog I planen framholdes forskning omkring selvhjelp og kunnskapsformidling som ett av hovedsatsingsområdene. Med bakgrunn i noen interessante observasjoner fra et selvhjelpsverksted ønsker jeg å komme med noen innspill til viktige områder innen selvhjelpsfeltet som det bør forskes videre på. Selvhjelpsvirksomhet representerer et interessant utviklingstrekk i vårt samfunn og det inspirerer til en rekke spørsmål: Hva er det som gjør at folk oppsøker og velger å delta i selvhjelpsarbeid i forhold til et problem? Hvordan kommer gjensidig hjelp i stand mellom mennesker som har samme problem? Hva kan den gjensidige hjelpen bestå i? Hva er det som foregår i disse selvhjelpsverkstedene som gjør at folk finner det viktig og meningsfullt å delta? Hvordan arbeides det i de ulike verkstedene? Hva er det de får til i disse verkstedene? Hva er framveksten av disse verkstedene er svar på og hva betyr de? Hva forteller disse verkstedene og arbeidet som foregår der om vårt samfunn i dag om livsvilkår, om arbeidsliv, om helsevesenet og så videre? Med bakgrunn i observasjonene fra et selvhjelpsverksted vil jeg ta til orde for at forskningen omkring selvhjelpsvirksomhet blant annet bør ta for seg arbeidsmåter og sosial praksis i ulike former for selvhjelpsvirksomhet. Man bør arbeide med å dokumentere og analysere faktorer som er virksomme i ulike typer selvhjelpsarbeid. Vi må se på og sammenlikne Idégrunnlag og framgangsmåter i ulike typer selvhjelpsarbeid Hva det er ved denne måten å være sammen på og arbeide på som gjør at mange mennesker med ulike typer problemer opplever det som positivt for seg? Hva er det ved selvhjelpsarbeidet som representerer mulighetene for bearbeiding ev enkeltpersoners problemer? Hvilke kommunikasjonsformer utvikles og reproduseres i selvhjelpsvirksomheten? Hva forteller det som foregår i disse ulike selvhjelpsverkstedene om vårt samfunn i dag om livsvilkår, om arbeidsliv, om helsevesenet etc.? Endelig bør vi oppsummere forskning som finnes internasjonalt på selvhjelpsfeltet, og vi bør finne muligheter for å gjøre sammenliknende studier av selvhjelpsvirksomhet med selvhjelpsvirksomhet som foregår i andre land. Jeg har argumentert for noen kulturanalytiske og samfunnsvitenskapelige spørsmål og vinklinger i forhold til forskning på selvhjelpsfeltet. Det er selvsagt mange flere fag, perspektiver og spørsmål som vil være aktuelle i forskningen omkring selvhjelp i årene som kommer. En bør dessuten stile mot å få til tverrfaglig forskning som kombinerer teorier og metoder fra ulike fag det vil gi interessant kunnskap. 20
Norske erfaringer med nasjonal selvhjelpsaktivitet Sorg og omsorg v/frode Thuen Hemil senteret, UiB Sorg og Omsorg Et styrt nettverk av forsterkete selvhjelpsgrupper til etterlatte. Etablert på midten av 1980 tallet. Etter initiativ fra frivillige organisasjoner. Pågikk frem til 1998 (omtrent). Sorg og Omsorg tre forutsetninger Etterlatte har høy risiko for utvikling av psykososiale problemer. Det er mulig å forebygge patologiske sorgreaksjoner og helseproblemer. Det finnes ikke tilstrekkelig støttetilbud til etterlatte. Sorg og Omsorg nasjonal organisering Opprinnelig: Samarbeid mellom noen av de sentrale humanitære organisasjonene, kirken og helsemyndighetene. Etter hvert: Helsemyndighetene trakk seg ut, og forskning kom med. Sekretariat med 1 (i perioder 2) stilling(er). Sorg og Omsorg lokale styringsgrupper Styringsgrupper på kommunalt nivå med representanter fra frivillige organisasjoner, kirken og helsetjenesten. På det meste omkring 100 lokale styringsgrupper. Mellom 3 og 10 medlemmer. Ansvar for sorggrupper (gj.sn 2.7). Individuelt støttearbeid, opplysning og opplæring. 21
Sorg og Omsorg sorggruppene Grupper på 4 8 etterlatte, pluss to frivillige ledere (kvinner). De frivillige hadde deltatt i opplæringsprogram og mottok regelmessig veiledning. Åpne og lukkete grupper. Homogene og heterogene grupper. 85% kvinnelig deltakelse. Sorg og Omsorg evaluering (1993 94) Tilbudet: Er godt kjent 45% Til en viss grad 34% Lite kjent 21% Gjør bruk av tilbudet: I stor grad 19% Til en viss grad 29% I liten grad 52% Sorg og Omsorg evaluering I svært stor eller nokså stor grad: Tilfreds med hjelpen 81% Tilfreds med lederne 84% Har vært til hjelp 69% Kan anbefales 93% Sorg og Omsorg evaluering Hva har betydning? Ledelsen av gruppen. Emosjonell støtte. Om man har mistet barn/ektefelle. Sorg og Omsorg evaluering Terapeutiske faktorer: Universalitet. Katarsis. Emosjonell støtte. Læring. Sorg og Omsorg videreføring Utvidet perspektivet til skilte og separerte. Prøvde å sikre en fast finansiering og forankring. 22
Hjelperstyrking og selvhjelp v/psykiater Unni Kristiansen Erfaringer fra VEPS Ta meg selv i bruk ikke bare profesjonen Erfaringer fra RIT 2000 Innta den andres perspektiv Erfaringer fra samarbeid med og styreverv i Norsk Selvhjelpsforum Styrking gjennom selvhjelp Hjelperstyrking Sette tjenesteyter i stand til å stå i møte med tjenestemottaker o Ta i bruk egne ressurser o Ta i bruk mellomrommene / møteplassene Bruke mellomrommene/ møteplassene o Dialog o Samhandling Utvikle samhandlingskompetanse Perspektivskifte Forutsetter og fører til adferdsendring Forutsetter og fører til en annen måte å utøve fag på o Forutsetter utvikling av samhandlingskompetanse o Forutsetter utvikling av møtet som arbeidsredskap o Fører til teambygging Hjelperstyrking og selvhjelp Mestring og endring Mestre endring Endre mestring Fagfolk er folk alle roller til tross Hvordan kan jeg tåle den andres smerte? Hvordan kan jeg tåle egen smerte? Det gode møtet Perspektiv Likeverd Gjensidighet Kommunikasjon Alles viten er nyttig og gyldig viten. Dialog lytt og la deg høre 23
Kjennetegn samhandlingskompetanse Produseres her og nå Dynamisk Innebærer kontrolltap Forutsetter tillit, anerkjennelse, nysgjerrighet Forutsetter at alle har en rolle Forutsetter hengivenhet overfor det kollektive o Bevissthet o Gyldighet Hjelperstyrking + Selvhjelp = brukermedvirkning Hvordan gjør vi brukermedvirkning? Legger til rette for dialog Skaper møteplasser preget av respekt, jevnbyrdighet, gjensidighet Utviklinger dialogen sammen o Hvordan lytter vi o Hvordan meddelever vi oss Hvordan nyttiggjør vi det som sies o Individuell plan Hvordan løfter vi individuelle historier til systemkunnskap 24
Selvhjelp på arbeidsplassen Jane Hallstrøm, prosjektleder i Aktiv på dagtid, Oslo idrettskrets Kort om Aktiv på dagtid. Trening på dagtid for alle i en trygdesituasjon, mellom 18 65år. Idrettens tilbud tar samfunnsansvar og er en brobygger til helsevesenet. Støttes av Oslo kommune, Helse Øst og andre statlige tilskudd. Forankring i Folkehelsemeldinga og Opptrappingsplanen for psykisk helse. 2003 1920 deltakere 200 (ca) deltakelser daglig. Halvparten mellom 30 og 50 år. 62% kvinner og 35% menn. 26% av utenlands opprinnelse 31% attføring/rehabilitering 31% uføretrygd 18% arbeidssøkende 5 instruktører på full tid, 5 10 instruktører på timebasis. Aktiv på dagtid tilbyr en rekke aktiviteter: Helsestudio, Badminton, Vanngymnastikk, Aerobic, Basketball, Klatring, Avspenning, Bordtennis, Kom i gang, Fotball, Grupper forinnvandrerkvinner, QiGong, Innebandy, Spinning, Volleyball, Step, Svømming, Stramopp/styrke, Svømme opplæring og Yoga. Skader/lidelser hos de som bruker mulighetene i Aktiv på dagtid Belastningslidelser (rygg, nakke/skulder) Psykiske lidelser Utbrenthet Allergi Overvekt Hjerte/kar/høyt blodtrykk Astma Psykosomatiske lidelser Migrene Fibromyalgi Diabetes Revmatisme/leddgikt Wiplash Spiseforstyrrelser Kreft Osteoporose 25
Utsagn fra mennesker som bruker aktiv på dagtid Av og til er det slitsomt å komme hit og trene. Men jeg vet at jeg må det.hvis ikke blir hverdagen altfor tung å klare. Endelig var jeg fri fra alt det vonde. Jeg løp ut i skogen. Da sa de andre at jeg var blitt syk.. Kan jeg få treningsbukse og sko? Jeg er tross alt arbeidsledig. Jeg kan aldri bli den gutten jeg vil være, så lenge jeg bruker dop. Jeg betaler når jeg får trygden min jeg. Det er vel greit? Jeg kommer for sent jeg. Det er det som er problemet mitt. Disse kaffekrusene hadde mange fine fager. Jeg skulle ønske det hadde vært flere farger i barndommen. Jeg har angst. Hvis jeg ikke går i butikken i dag så går jeg ikke i morgen. Jeg har spiseforstyrrelser. Ble misbrukt fra jeg var 10 år. Du må ikke synes synd på meg, jeg har fått altfor mye oppmerksomhet. Hvordan møter vi dette som instruktører? Hva sier vi? Hva svarer vi? Hva kan vi si? Hva kan vi ikke si? Vi er få instruktører som skal rekke over mange mennesker. Og alle vil ha en bit av deg. Vi ble frustrerte, slitne, redde og usikre. Men Vi skjønte og aksepterte. Vi lyttet og trøstet. Vi var snille og forståelsesfulle. Vi var behjelpelige med det meste. For det var vel synd på? Har du vondt i dag sier du? Uff, det er ikke greit å være deg Var ofte vårt svar. Vi så at noe kunne bli bedre. Vi fikk kontakt med Norsk selvhjelpsforum. De hadde et prosjekt i Oslo kommune. Vi møtte forståelse for frustrasjonen, og spørsmålet; hva gjør vi nå? Lære om selvhjelpsarbeid for å bruke det selv og overføre til egne deltakere. Det var ikke så enkelt vi måtte begynne med oss selv. Et styrkingsarbeid av instruktørene for å kunne stå lengre i jobben. Det handlet om å finne trygghet i seg selv, slik at vi ble i stand til å møte deltakerne. Klareringsrunder. Vi måtte rydde opp på alle plan. Vi måtte begynne å stille krav. Vi måtte lage rammer rundt treningen. Arbeidsoppgaver og små forandringer over tid. Dette ga resultater med en gang. Ny giv og ny motivasjon. Hvordan reagerte andre aktører? Pensjonister: Hva med oss da? Vi trenger ikke å trene vi da vi skal jo snart dø allikevel. Barnevernet: Vi har en pike på 17 år. Kan ikke hun begynne hos dere? Kan dere ikke gjøre et unntak. Det vil bety så mye for henne. 26
Uteseksjonen: Vi har en ung rusmisbruker her, som har fått behandlingsplass. Men det er en stund til. Kan han få trene hos dere så lenge? Han vil jo ruse seg litt da Mange vil sende med treningsopplegg, slik at pasientene får riktige nakke/skulder øvelser for nakke/skulder problemer. Mor til voksen sønn med Downs: SÅ psykisk utviklingshemmede er ikke verdt noe de da. Dette er diskriminering. Dette skal jeg gå videre med. Min datter sitter i rullestol. Hun må jo få svømme når hun vil. Dere eier ikke respekt for andre mennesker. Krav og ønsker fra institusjoner, politikere og egen organisasjon. Personer i referansegruppen ber oss gjøre unntak. Henvendelser fra hele Norge: kan du hjelpe oss? En rekke positive utsagn fra deltakere ble her sitert. Utarbeidelse av veileder for institusjoner og ledsagere. En rekke institusjoner (akutt psykiatri, DPSer) bruker Aktiv på dagtid som en del av behandlingen. Pasienter/klienter kommer med ledsager/støttekontakt. Ledsagerrollen? ApD vil tilrettelegge for et møte i gjensidig respekt. Et møte med medmennesker, ikke pasienter. Opplevelse av menneskeverd. Vi snakker direkte til medmennesker. Øvelsene, det fysiske har vært der hele tiden. Den positive virkningen av mestring og fysisk aktivitet blir mye sterkere når vi kombinerer det med grensesetting. Deltakerne føler trygghet, fordi de vet hva de har å forholde seg til. Vi måtte lære oss selvhjelpsspråket for å skjønne hvordan vi best kunne stille opp for andre. Ord skaper mening. Snillismen vi drev med var feil. Være tydelige og stille krav. La folk ta ansvar for egne liv. Selvhjelpsspråket: Daglig verktøy grunnpilar vår felles plattform. Dette må holdes ved like. Hvordan gjør vi det? Som leder samme verktøy. Å være i stand til å møte det vi hver dag står i. 27