UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

Like dokumenter
UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

KAn bli uten stridsvogner

STATUSRAPPORT. Landmaktutredningen, juni 2017

STATUSRAPPORT. Landmaktutredningen, juni 2017

Prop. 2 S. Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Landmaktproposisjon. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( )

Totalforsvaret i et nytt lys?

Heimevernet i Landmaktutredningen

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

Sjøforsvarets skoler

Forsvarsbudsjettet Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Marinens oppgaver i Nordområdene

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

KONTROLLERES MOT FREMFØRING/ LYDOPPTAK

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

ALLIERT TRENING og andre muligheter

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

TROMS-DOKUMENTET 2 OM NORGES LANDMAKT

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Fylkesordfører viste til rammene rundt uttalelser ved å vise til reglement for fylkestinget 19d.

PÅ VEI MOT ET REALISTISK KRIGSFORSVAR

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

ET SAMFUNN MED NASJONAL FORSVARSEVNE

Forsvarets bistand til politiet

Orientering fra HV-08

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

PÅ VEI MOT ET REALISTISK KRIGSFORSVAR

Et forsvar i endring

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.


Et forsvar i endring

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret

Møteprotokoll. Kommunestyret. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret

Et forsvar i endring

KORTVERSJON. Et styrket forsvar FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD For alt vi har. Og alt vi er.

Harlans Seminar

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler:

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 29. august 2016 vedr. Prop. 151 S ( )

Forsvarets doktrine for landoperasjoner. første utgave

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Prop. 151 S. Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

GIHVs foredrag i OMS 20. oktober

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015

I år er det ekstra hyggelig å stå her og rapportere om status i Forsvaret og ikke minst om mulighetene for fremtiden.

Baser og beskyttelse F-35: Oblt John Reiersølmoen Luftforsvarsstaben

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund

Helhetlig revisjon av personellovene i forsvarssektoren Mandat

Forsvarets Maritime Kapasiteter

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

Behovet for et norsk forsvarskonsept

Redningskonferansen 29. september 2014

Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler:

NORGES RISIKOPROSJEKT: FORSVARSPOLITIKKENS DREINING

HELSE MIDT-NORGE RHELSEFORETAK STYRET

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag. Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

LOGMAKT Logistikk og ledelse

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren

Beredskapsdag Rana 24.februar 2017

TOTALFORSVAR. Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

Transkript:

Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning

Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle alternativer og vurderinger Reviderte konseptalternativer.

Grunnlag for landmaktsutredningen Overordnet målsetning: «Sammen med allierte bidra til avskrekking og sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og allierte» Hele landet skal forsvares mot aktuelle trusler i fred, krise og krig Evne til mottak av allierte skal ivaretas

Mandatet i kortversjon Beskriv hvordan Hæren og Heimevernet best kan utvikles, innenfor de økonomiske rammene, for å møte dagens og fremtidens behov.

Analyse av oppdrag Noen viktige spørsmål som må besvares: Hva vil konseptet for utvikling av landmakten være? Hvor bør avdelingene være lokalisert, og hvilke EBA-behov har de? Hvilke kapasiteter og materiellbehov vil landmakten ha, herunder anbefale en prioritering av de viktigste kapasitetene? Hva er anbefalingen knyttet til artilleri- og stridsvognprosjektet, samt fremtidig helikopterkapasitet? Hvilke informasjons- og kommunikasjonsløsninger er nødvendige? Hva er det fremtidige personell- og kompetansebehovet, herunder anbefale hvordan verneplikten kan utnyttes og fordelingen mellom ansatte og vernepliktige? Hvordan bør den fremtidige landmakten være organisert?

Hvordan bør Hær og HV utvikles for å møte dagens og fremtidens behov? Sikkerhets- og forsvarspolitikk Forsvarets oppgaver Økonomi Alliansetilpasset Fellesoperativt Konsept 1 Dagens konsept Konsept 2 Kvalitativ eller kvantitative analyser runde 1, f.eks. spill -syntese Organisasjon og kapasiteter 1 Organisasjon og kapasiteter 2 Organisasjon og kapasiteter som i vedtatt struktur Organisasjon og kapasiteter 1 Organisasjon og kapasiteter 2 Bemanning som i vedtatt struktur Bemanningskonsept Bemanningskonsept Bemanningskonsept Bemanningskonsept Kostnadsvurdering Beregnet kostnad Kostnadsvurdering Evt. nedvalg. Kvalitativ eller kvantitative analyser runde 2, inkl. økonomiberegninger, spill Syntese Prop. 1S (2017-2018)

Militærteori

Referansegruppen Medlemmer av referansegruppen: Morten Brandtzæg, administrerende direktør NAMMO Cecilie Daae, direktør DSB Odd Reidar Humlegård, politidirektør Geir Håøy, administrerende direktør Kongsberg Gruppen Kjetil Nilsen, direktør NSM Ketil Olsen, viseadmiral/sjef MMB John-Mikal Størdal, administrerende direktør FFI Are Tomasgard, leder av Landsrådet for Heimevernet

Utfordringer med dagens landmakt Reaksjonsevne Kampkraft Mobilitet Utholdenhet

Reaksjonsevne Tilgjengelighet på operative styrker: HVs reaksjonsevne vurdert som god Hæren har få tilgjengelige styrker Samtidighetsproblematikk, operasjoner hjemme og ute Etterslep på materiell- og logistikkberedskap.

Kapasitet, kvalitet og volum: Hæren er liten Kampkraft Brigaden er konstruert for å operere innenfor et begrenset geografisk område HV har ingen kampkraft mot teknisk avansert motstander Flere objekter er kun sikret mot fysisk inntrenging Sårbare kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (K2IS) Interoperabilitet mellom forsvarsgrenene og allierte kan bedres

Mobilitet Strategisk mobilitet Hæren er ikke optimalisert for strategisk mobilitet HVs innsatsstyrker kan flyttes strategisk Sjø- og landeveistransport utfordrende, spesielt i Nord Begrenset evne til lufttransport Forsvarets helikopterressurser blir fort uttømt Transport (SOF), fregatt-, kystvakt- og redningshelikoptre

Utholdenhet Kapasitet, kvalitet og volum Ingen dedikerte reservestyrker Styrkene slites raskt ned Egenbeskyttelse Stridsvognene er ikke godt nok beskyttet Luftvern er en begrenset ressurs Understøttelse Etterslep på materiell- og logistikkberedskap

Oversikt over konseptuelle alternativer Alternativ 1 «Sink og stans»: Sinke fienden langs hovedaksene og stanse fienden i egnet terreng. Alternativ 2 «Nektelse»: Ramme fienden med langtrekkende våpen og stanse fienden i egnet terreng. Alternativ 3 «Aktiv strid»: Påføre fienden tap ved bruk av langtrekkende våpen og integrert ildkraft, og stanse fienden i egnet terreng. Alternativ 4 «Stans ved grensen»: Stans fienden ved grensen. Alternativ 5 «Sverm»: Landmakten forstyrrer fienden gjennom koordinert fri strid i aktuelle operasjonsområder. Alternativ 6 «Posisjonskonsept»: Stanse fienden i en gunstig posisjon, for deretter å iverksette luftlandehelikopterog/eller amfibieoperasjoner bak fiendens front.

Alternativ 1: «Sink og stans» Konsept: Sinke fienden langs hovedaksene, stanse fienden i egnet terreng og sikre viktige objekter og forsyningslinjer. Struktur: Som i Langtidsplanen (LTP). Overvåk Sink Stans Hypoteser: Krevende luft- og sjøoperasjoner, utfordrende logistikk og krever reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet.

Alternativ 2 «Nektelse» Konsept: Levere måldata og påføre tap ved bruk av langtrekkende våpen, stanse fienden og sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer i deler av landet med mobile sikringsstyrker. Endringer fra alternativ 1: Ikke mekanisert brigade, prioritet til langtrekkende våpen, økte overvåkingsressurser og mobile og potente sikringsstyrker muliggjør redusert volum. Hypotese: Mindre krevende luft- og sjøoperasjoner, utfordrende logistikk for styrker på dypet, mer ildkraft på dypet og frigjør ressurser fra både mekaniserte og statiske styrker. Overvåk Langtrekkende ild Stans

Alternativ 3 «Aktiv strid» Konsept: Levere måldata og påføre tap ved bruk av langtrekkende våpen og organisk ildkraft, stanse fienden og sikre prioriterte objekter, områder og akser med robuste styrker i alle domener. Aktiv strid Aktiv strid Endringer fra alternativ 1: Lette mobile kampstyrker med langtrekkende våpen og bærbart luftvern, robust sikring av utvalgte objekter med bla. luftvern og reduksjoner i andre styrker. Luftvern Hypotese: Mindre krevende sjøoperasjoner, mer krevende å lede, frigjør ressurser fra statiske styrker, utfordrende logistikk foran egne fremste linjer og mer ildkraft foran egne fremste linjer. Luftvern Luftvern

Alternativ 4 «Stans ved grensen» Konsept: Stanse fienden ved grensen og sikre objekter og forsyningslinjer. Stans Endringer fra alternativ 1: Hele brigaden lokalisert i innsatsområdet og reduksjon i andre styrker. Hypotese: Samme utfordringer som alternativ 1, men med mer krevende luft- og sjøoperasjoner og mer utfordrende logistikk.

Alternativ 5 «Sverm» Konsept: Synkronisert og koordinert fri strid levere måldata og påføre fienden tap ved bruk av integrert ildkraft og sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer i deler av landet. Fri strid Fri strid Endringer fra alternativ 1: Ikke mekanisert brigade, lette mobile kampstyrker og bærbart LV. Hypotese: Mindre krevende luft- og sjøoperasjoner, mer krevende å lede, utfordrende logistikk, redusert evne til å støtte alliert mottak og redusert evne til samvirke med allierte avdelinger i Norge eller utlandet.

Alternativ 6: «Posisjonskonsept» Konsept: Stanse fienden når fienden er i en gunstig posisjon, omgå fienden i den hensikt å binde eller vende, sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer. Endringer fra alternativ 1: Luft- og sjømobilitet, langtrekkende ild, kampstyrker for innsetting og bærbart LV. Hypotese: Mer krevende sjø- og luftoperasjoner, utfordrende logistikk foran egne fremste linjer og mer utfordrende å lede. Sjølandsetting Luftlandsetting

Vurderte, men forkastede konsepter Alternativ 4 «Stans ved grensen»: Stans fienden ved grensen. Streng prioritering av sikringsbehov. vurderes å innebære for stor risiko og det anbefales derfor ikke videreført Alternativ 5 «Sverm»: Landmakten forstyrrer fienden gjennom koordinert fri strid i aktuelle operasjonsområder. Streng prioritering av sikringsbehov. vurderes å gi liten avskrekkende effekt. Liten evne til alliert mottak 3 1 4 2 6 5

Alternativ 1 «Sink og stans»: Sinke fienden langs hovedaksene og stanse fienden i egnet terreng. objekter og forsyningslinjer som i dag. Dagens innretning har en rekke løsbare svakheter og tas derfor med i den videre utredningen benevnt som «Manøverkonseptet» Alternativ 2 «Nektelse»: Ramme fienden med langtrekkende ild og stanse fienden i egnet terreng. Streng prioritering av sikringsbehov. En rekke elementer som er relevante, og tas derfor med i den videre utredningen som del av «Utvekslingskonseptet» Alternativ 3 «Aktiv strid»: Forstyrre fienden og stanse fienden i egnet terreng. Streng prioritering av sikringsbehov. Mer fleksibel enn alternativ 2 i tapspåføring og tas derfor med i den videre utredningen som del av «Utvekslingskonseptet» Alternativ 6 «Posisjonskonsept»: Stanse fienden i en gunstig posisjon, for deretter å iverksette luftlandehelikopter- og/eller amfibieoperasjoner på dypet. Streng prioritering av sikringsbehov. Kan ikke utelukkes som del av alliert operasjon og tas derfor med i den videre utredningen som del av begge konsepter. Videreførte konsepter 3 1 2 6

Konsepter som utvikles videre Manøver, herunder Alt 1: Sink og stans Alt 6: Elementer fra posisjonskonseptet Utveksling, herunder Alt 2: Nektelse Alt 3: Aktiv strid Alt 6: Elementer fra posisjonskonseptet

Mulige variasjoner i konseptene Graden av fellesoperasjoner som grunndesign, mobilitet og kampkraft i Finnmark, lokalisering og EBA balanse mellom ansatte og vernepliktige, balanse mellom ISTAR og jeger, indirekte vs direkte ild, kommando- og kontrollinnretning, vår rolle som del av et alliert posisjonskonsept.

Forsvarssjefens landmaktutredning Spørsmål?