Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER 910 UTVALG OG SVARPROSENT VEKTING FEILMARGIN OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON RESPONS KONSULENT Kartlegge oppfatninger om ulike forhold i skolen, blant lærere i grunnskole og videregående skole 22. 26. august 2011 CAWI Webintervju Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som underviser i grunnskolen og videregående skole. Totalt 3000 ble trukket på denne måten. Det ble i tillegg trukket et ekstrautvalg på 500 lærere i grunnskolen i Oslo, slik at vi kunne bryte ned og se på Oslo for seg. I 264 tilfeller fikk vi tilbakemeldinger på at e-postadressen var feil, eller at vedkommende var fraværende i intervjuperioden. Bruttoutvalget var således 3236. Vi fikk svar fra 910 lærere, noe som gir en svarprosent på 28 %. Resultatene er vektet i forhold til andelene lærere i videregående skole skal utgjøre i forhold til lærere i grunnskole. I tillegg er andelen lærere i Oslo vektet ned for resultatene på nasjonalt nivå, siden disse var overrepresentert i bruttoutvalget. Resultatene for Oslo spesielt er således ikke vektet. Resultatene for hele landet må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,9 3,2 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Resultatene i Oslo må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 4,5 7,4 prosentpoeng. Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm/ Nina Hulthin Idar Eidset PROSJEKTNUMMER 20113309 Respons Analyse AS, Bredalsmarken 15, 5006 Bergen, Telefon: 55 60 70 00, www.responsanalyse.no
Hovedtall oppsummert Respons Analyse har gjennomført denne undersøkelsen som en web-undersøkelse i perioden 22. 26. august 2011. Undersøkelsen er gjennomført blant Utdanningsforbundets medlemmer i grunnskole og videregående skole. Utvalgene var i utgangspunktet kvotert for å sikre mulighet å bryte ned på hele landet og Oslo-lærere spesielt. Nedenfor presenteres resultatene for hele landet (inkludert Oslo), der Oslolærerne er vektet ned i forhold til sin relative størrelse i medlemsmassen. Disse resultatene er i gruppen Hele landet og består av alle 910 intervjuene. I tillegg presenteres resultatene bare fra Oslo-lærerne i gruppen Oslo. For denne gruppen er tallene uvektet, og inneholder altså 167 respondenter. Resultatene er også vektet i forhold til andel lærere i videregående skole og lærere i grunnskolen. I det første spørsmålet var vi ute etter å se nærmere på hvordan lærerne vurderer om mulighetene til å kunne gi elevene en god undervisning de siste fem årene har blitt bedre, dårligere, eller om de er omtrent som før. 2. Hvis du ser tilbake på de siste 5 årene du har jobbet som lærer og skal oppsummere dine muligheter (rammene lagt av skoleledelse/skoleeier/myndigheter etc.) for å gi elevene god undervisning: Er mulighetene i løpet av disse fem årene blitt: Det er flere som mener mulighetene til å gi en god undervisning har blitt dårligere de siste fem årene, enn som mener de har blitt bedre. For landet som helhet svarer 16 % at mulighetene har blitt bedre, mens 40 % mener de har blitt dårligere. Omtrent like mange (37 %) mener det ikke har vært noen endring. Tilstanden er litt bedre i Oslo, der 19 % mener mulighetene har blitt bedre, mens 35 % mener de har blitt dårligere. Sett i forhold til hvilket trinn man underviser på, finner vi bare små forskjeller.
I spørsmål 3 ønsket vi å se på i hvilken grad kvalifiserte lærervikarer blir benyttet når lærerne er borte fra skolen. 3. Hvis du ser tilbake på forrige skoleår, i hvilken grad ble det satt inn kvalifiserte lærervikarer i undervisningen når du eller dine lærerkolleger var borte fra skolen. For landet som helhet ser vi at 17 % svarer at kvalifiserte lærervikarer blir satt inn omtrent alltid ved fravær. Tar vi med de 35 % som svarer ganske ofte, kan vi si at 52 % av lærerne rapporterer at kvalifiserte lærervikarer som oftest blir satt inn ved fravær. Blant lærerne i Oslo er denne andelen lavere. 7 % oppgir at dette skjer omtrent alltid, mens 26 % oppgir at det skjer ganske ofte. Det er altså til sammen 33 % av lærerne i Oslo som oppgir at det som oftest blir satt inn kvalifiserte lærervikarer ved fravær. 66 % av Oslolærerne svarer at dette skjer sjelden eller svært sjelden. Tilsvarende andel for hele landet er 44 %. Sett i forhold til hvilket trinn man underviser på, finner vi at det er på barnetrinnet det i minst grad settes inn kvalifiserte lærervikarer. 55 % av lærerne på barnetrinnet oppgir at dette skjer sjelden eller svært sjelden. Blant lærerne på ungdomstrinnet svarer 30 % at det skjer sjelden eller svært sjelden, mens tilsvarende andel blant lærerne på videregående skole er 36 %.
Enkelte har hevdet at lærerjobben blir stadig mer byråkratisert, og at dette påvirker elevenes læringsutbytte. I spørsmål 4 og 5 ønsket vi og teste om lærerne er enig eller uenig i dette. 4. I hvilken grad er du enige eller uenig i følgende påstand. Lærerjobben blir stadig mer byråkratisert Et klart flertall både blant lærerne i Oslo og i landet som helhet er helt eller delvis enig i dette. Rundt 6 av 10 er helt enig, mens rundt 3 av 10 er delvis enig. Slår vi disse to kategoriene sammen, kan vi si at 94 % av lærerne i hele landet, og 90 % av lærerne i Oslo er enige i påstanden. Lærere på videregående og ungdomsskole er i større grad enig i denne påstanden enn lærerne på barnetrinnet. Forskjellen kommer til utrykk ved at flere lærere på videregående og ungdomsskole er helt enig i påstanden (henholdsvis 62 og 64 %, mot 50 % blant lærerne på barnetrinnet).
Vi fulgte opp de som var helt eller delvis enig i påstanden, med spørsmål om i hvilken grad dette påvirker elevenes læringsutbytte. Svarene nedenfor er således basert på 847 spurte for hele landet. Svarene for Oslo baserer seg på 150 spurte. HVIS HELT ELLER DELVIS ENIG 5. I hvilken grad vil du si at det at lærerjobben blir mer byråkratisert påvirker elevenes læringsutbytte? Rundt 1/3 av lærerne som mener lærerjobben er blitt mer byråkratisert både i Oslo og i landet som helhet, mener dette i stor grad påvirker elevenes læringsutbytte. Ytterligere 57 % mener dette påvirker læringsutbyttet i noen grad.
I spørsmål 6 så vi nærmere på i hvilken grad klassestørrelsen gjør det mulig å følge opp hver enkelt elev og drive tilpasset undervisning. 6. I hvilken grad mener du at klassen(e), som du underviser mest i, har et elevantall som gjør det mulig å følge opp hver enkelt elev og drive tilpasset undervisning? Flertallet av lærerne både i Oslo og landet som helhet svarer at de i stor eller noen grad har et elevtall i klassen som muliggjør oppfølging av enkeltelever og å drive tilpasset undervisning. Til sammen 58 % av lærerne i Oslo og 62 % i landet som helhet svarer dette. Dette innebærer imidlertid at 41 % av lærerne i Oslo og 38 % av lærerne i landet som helhet svarer i mindre eller ingen grad. Problemet med for mange elever i forhold til oppfølging av enkeltelever, ser ut til å være størst i ungdomsskolen, der 48 % av lærerne svarer at det i mindre eller ingen grad muliggjør oppfølging av enkeltelever og å drive tilpasset undervisning. Blant lærerne på barnetrinnet er denne andelen 33 % og på videregående er den 35 %.
Inneklima er også et problem for en del skoler rundt om i landet. I spørsmål 7 og 8 tok vi opp dette. 7. Har skolen der du jobber hatt problemer med fysiske forhold som f.eks. dårlig luft/ inneklima, for lave eller høye temperaturer, støy, dårlige sanitærforhold, støv og smuss etc. det siste året? 1/4 av de spurte både i Oslo og i landet som helhet oppgir at skolen de jobber på i stor grad har hatt problem med inneklimaet. Ytterligere 46 % blant lærerne i Oslo og 37 % av lærerne i landet som helhet svarer i noen grad. Det er altså et mindretall som i mindre eller ingen grad har opplevd slike problemer der de jobber det siste året.
Vi fulgte opp de som svarte i stor eller noen grad på foregående spørsmål, med spørsmål om i hvilken grad disse problemene påvirket elevenes læringsmiljø. Det er 547 som har svart på spørsmål 8. I Oslo er det 118. HVIS I STOR ELLER NOEN GRAD I SPM 7 8. I hvilken grad påvirker disse dårlige fysiske forholdene elevenes læringsmiljø? Rundt 1/5 av de lærerne (både i Oslo og landet som helhet) som det siste året har opplevd problemer med inneklimaet, oppgir at dette i stor grad har påvirket elevenes læringsmiljø, mens ytterligere 2/3 svarer at dette har skjedd i stor grad. For henholdsvis 14 % av lærerne i Oslo og 11 % i landet som helhet, har dette i mindre grad påvirket elevenes læringsmiljø.
Spørsmålene 9-13 ble kun stilt til lærere i grunnskolen. Svarene i disse spørsmålene baserer seg derfor på 744 for landet som helhet, og 155 i Oslo. Disse spørsmålene dreide seg i hovedsak om tema rundt nasjonale prøver. 9. Har du opplevd pålegg eller press fra skoleledelsen om å drille elevene fram mot nasjonale prøver? På spørsmål om en har opplevd pålegg eller press fra skoleledelsen om å drille elevene fram mot nasjonale prøver, svarer 71 % av de spurte grunnskolelærerne i Oslo at dette i varierende grad har forekommet, mens 47 % av de spurte grunnskolelærerne i landet som helhet svarer det samme. Blant lærerne i Oslo svarer 22 % at dette har forekommet i stor grad, mens tilsvarende andel i landet som helhet er 7 %. Ytterligere 29 % av lærerne i Oslo svarer at dette i noen grad har forekommet, og tilsvarende andel i landet som helhet er 20 %. 51 % av de spurte grunnskolelærerne i Oslo svarer at de i stor eller noen grad har opplevd pålegg eller press fra skoleledelsen om å drille elevene fram mot nasjonale prøver, mens denne andelen er 27 % i landet som helhet. Dette tyder på at Osloskolene har et sterkere fokus på de nasjonale prøvene enn skolene ellers i landet.
Vi fulgte opp de som svarte i stor eller noen grad i foregående spørsmål, med spørsmål om i hvilken grad denne drillingen har gått utover undervisningsopplegget lærerne selv mener er best for klassen sin. Svarene for landet som helhet er således basert på 198 spurte, mens svarene for Oslo er basert på 79 spurte. HVIS I STOR ELLER NOEN GRAD I SPM 9 10. Har denne drillingen gått utover det undervisningsopplegget du mener er best for klassen din? Vi ser at blant de som i stor eller noen grad har blitt pålagt å drille elevene fram mot de nasjonale prøvene, svarer 74 % i Oslo at dette i stor eller noen grad har gått utover undervisningsopplegget man mener er best for sin klasse. Tilsvarende andel i landet som helhet er 57 %. En skal imidlertid her være obs på at antallet spurte i Oslo er såpass få (79) at feilmarginene er relativt store. Feilmarginen i dette tilfellet er på +/- 9,5 prosentpoeng. Det vi imidlertid kan konkludere med er at flertallet av de som i stor eller noen grad har blitt pålagt drilling fram mot nasjonale prøver, mener at denne drillingen har gått utover undervisningsopplegget en selv mener er best for sin klasse.
11. I hvilken grad er du enige eller uenig i følgende påstand. Ordningen med nasjonale prøver slik de gjennomføres og brukes i dag bør avvikles Både i Oslo og i landet som helhet er det et flertall blant lærene som er helt eller delvis enig i at ordningen med nasjonale prøver slik de gjennomføres og brukes i dag, bør avvikles. Blant lærerne i Oslo er til sammen 66 % enig i dette, mens 67 % av lærerne i landet som helhet svarer det samme.
Enkelte har hevdet at fokuset på målinger av elevenes prestasjoner i basisfagene går på bekostning av målet i Opplæringsloven om at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. I spørsmål 12 ønsket vi å teste denne påstanden blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskolen. 12. I hvilken grad er du enige eller uenig i følgende påstand Fokuset på målinger av elevenes prestasjoner i basisfagene går på bekostning av målet i Opplæringsloven om at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Henholdsvis 81 % av lærerne i Oslo og 70 % av lærerne i landet som helhet er helt eller delvis enig i denne påstanden.