SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFON TELEFAKS.. +47 22 94 04 O4 Knstme Johansen postmottak@ra.no SisselRamstad Skoglund DERESDATO www.riksantikvaren.no Anne Midtrød Ole Grimsrud VÅR DATO VARREF. DERESREF. 26-08-2014 SQR -TRQi\lDEL»aG FYLl<[{5i<C ymf\/iune 12/01125-15 /"?.V.'\ :ji ~ - ARK B _ Bygninger SÅKS-UOKNRJ Ö s 353 (Ørland) Ørland - ST j U Sør-Trøndelag fylkeskommune ARK_ SAKS3~,_~o *_ Postboks 2350, Sluppen " _'"?" """ " " 7004 Trondheim Forslag til reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Riksantikvarens innspill til planforslaget samt tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner Vi viser til fylkeskommunens brev av 6. august 2014,der Riksantikvaren blir bedt om âuttale seg til forslag til reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Vi viser også til brev av 25. august 2014fra NTNU Vitenskapsmuseet med vedlagt forslag til budsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og etterarbeid. Riksantikvaren har førstelinjeansvar for følgende kulturminner som berøresav forslaget til reguleringsplan for Ørland flystasjon; Ørland kirke og kirkegård som er fra middelalderen, fredet iht. kulturminneloven 4,samt Messerschmitt-hangarene fra 2. verdenskrig som er fredet iht. kulturminneloven 22 a. I tillegg er det innenfor reguleringsorrlrådet store arealer med automatisk fredete kulturminner, bosetningsspor og gravrninner fra jernalder. Kulturminnene er fredet i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 4. I henhold til kulturminneloven 8 fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan, tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte avgjørelse i slike saker,jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 1. Beskrivelse av kulturminnene For omtale av Ørland kirke og kirkegård samt Messerschmitt-hangarene.viser vi til vårt brev av 19. mars 2014 til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet. De automatisk fredete kulturminnene som er registrert innenfor planområdet, består av et stort antall bosetningsspor, stolpehull, kokegroper, dyrkingsspor og graver fra eldre og yngre jernalder, fordelt på to store lokaliteter øst i planområdet (id. 174774og 174801).Deler av lokalitetene ligger utenfor plangrensen, men det samlete berørte arealet med kulturminner er om lag 92 dekar. Innenfor lokalitet id. 174774ligger et overpløyd gravfelt som har egen id. 60212i Askeladden. Om lag 9 dekar av lokalitet id. 174774er allerede arkeologisk undersøkt i forbindelse med etablering av midlertidig anleggsvei over området. Undersøkelsen viste at det er stor tetthet av strukturer, flere hus og en mengde kokegroper. Omfanget av kulturminner er blant de aller mest omfattende av denne typen bosetningsspor som det er søkt dispensasjonfor i Norge. Riksantikvaren - Direktoratet for kult-urminncforvaltning A: 12049 Dronningensgate 13 ' Pb. 8196 Dep. 0034Oslo ' Tlf: 22 940400 www.ra.no
2 Nærmere om planforslaget Saken gjelder reguleringsplan for ny hovedflystasjon for forsvaret på Ørland. Planen har bakgrunn i Stortingets vedtak fra 2012, med valg av Ørland som ny kampflybase. Hele arealet i reguleringsplanen ønskes regulert til ett arealformål; Forsvaret- ulike typer militære formål. Riksantikvaren har vært i tett dialog med Forsvarsbygg om reguleringsplanen, med særlig fokus på mulighetene for å bevare deler av de automatisk fredete lokalitetene innafor planen. Forsvaret har signalisert at dette er uforenelig med framtidig bruk av området. Sør-Trøndelag fylkeskommunes merknader Den arkeologiske registreringen resulterte i funn av usedvanlig mange automatisk fredete kulturminner som er i konflikt med reguleringsformålet. I vanlige tilfeller ville fylkeskommunen ha foreslått at hele eller deler av kulturrninnene ble regulert til hensynssoner, men med bakgrunn i Stortingets vedtak fra 2012,anbefaler fylkeskommunen at det gis dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om en arkeologisk gransking av kulturrninnene. Det er ikke vanlig å akseptere dispensasjon innenfor større flatereguleringer uten nærmere angitte utbyggingsformål. Saken har imidlertid en spesiell karakter ut fra flere forhold; det ligger et Stortingsvedtak fra 2012til grunn for valg av sted for ny kampflybase. Nye fly av typen F 35 skal begynne å ankomme fra 2017så det er et betydelig hasteaspekt i saken. Behovet for nye bygg og anlegg i forbindelse med etableringen er ennå ikke klarlagt i detalj, noe som potensielt kan vanskeliggjøre forvaltningen av eventuelle hensynssoner. De påviste kulturrninnene har liten opplevelsesverdi slik de ligger i dag, men de har et svært betydelig kunnskapspotensial, da en her har muligheten til å se større forhistoriske bosettingsog aktivitetsområder i sammenheng i et sjeldent stort omfang. NTNU Vitenskapsmuseet bemerker Ørlandets geografiske plassering ved utløpet av Trondheimsfjorden har hatt avgjørende betydning for områdets kulturmiljø fra det kom opp av havet i løpet av bronsealderen og fram til i dag. Ørlandet ligger der Trondheimsfjorden møter leia langs norskekysten; <<nordvegen>>. Fjorden er i seg sjøl en ferdselsåre og knytter innlandets ferdselsårer til leia. Samtidig som det er et strategisk geografisk knutepunkt, er det også et svært godt jordbruksland og et godt utgangspunkt for fiske. Området har storslagne kulturminner fra flere perioder: Austråttborgen ligger bare 4, 5 km øst for planområdet. Den er bygget på 1600-tallet, men har røtter tilbake til i alle fall 1000-tallet. Det samme gjelder Storfosna som var sentrum i et annet gods. De middelalderske og tidlighistoriske godsdannelsene med seter på Ørlandet understreker områdets sentrale posisjon. Det har vært fire kirkesteder her i middelalderen; Viklem, Hårberg, Vik og Uthaug. Viklem er den eneste rniddelalderkirken som står i dag. Rett ved siden av kirken ligger Viklemshaugen som er den største gravhaugen i Sør-Trøndelag. Tilsvarende monumentale hauger ligger på Hovde, Uthaug og Opphaug. Miljøer med slike store gravhauger er tolket som maktknutepunkter i yngre jernalder og tillegges stor vekt i framveksten av de tidligste kongedømmene. Bygdeborgen fra yngre romertid/ folkevandringstid på Lille Borgklinten med utsyn over leia vitner også om hvor viktig Ørlandet var allerede i eldre jernalder. Tidligere arkeologiske undersøkelser på Ørlandet har avdekket en rekke godt bevarte skjelettgraver fra eldre og yngre jernalder, først og fremst fordi det er gode bevaringsforhold i området. Det er mye skjellsand her, noe som fører til at beinmateriale holder seg godt. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneftärvaltrting A: 12049 Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep. - 0034Oslo Tlf: 22 94 0-100 ' www.ra.n0
3 Etablering av ny kampflybase ble vedtatt av Stortinget. Museet anser i likhet med fylkeskommunen at en fortsatt bevaring framstår som lite aktuelt. En arkeologisk undersøkelse vil imidlertid gi et betydelig tilskudd til forskning og formidling. Museets mål ved undersøkelsen er å få en bedre forståelse av l) forholdet mellom landskapsutvikling og bosettingshistorie fra bronsealder til middelalder. 2) Ved å få anledning til å undersøke såpass store arealer kan man få muligheten til å studere strukturelle endringer i den rornlige og sosiale organiseringen av bosettingen og landbruksdriften. Riksantikvarens innspill vedrørende kulturminner der direktoratet har førstelinjeansvar Riksantikvaren har førstelinjeansvar for Ørland kirke og kirkegård samt Messerschmitthangarene fra 2. verdenskrig. I reguleringsbestemmelsen 3 som omtaler hensynssone d) må det også henvises til at den gjelder forskriftsfredete kulturminner i tillegg til de automatisk fredete. For Messerschrnitt-hangarene er Riksantikvaren fornøyd med at disse er avsatt til hensynssone d) og med bestemmelser som ivaretar kulturrninnene. Når det gjelder området rundt avsatt til hensynssone c) 570_1, er det nødvendig at det tas inn bestemmelser som tydeliggjør hva området kan brukes til og som har utgangspunkt i fredningen og fredningens formål. Vi foreslår derfor følgende bestemmelse: I hensynssone c) 570_1er det ikke tillatt med inngrep eller endringer som negativt påvirker virkningen av hangarene i landskapet eller forlioldet nielloni dem. Dette kan være nybygg, antenner eller linkende. Legging av kabler eller annen infrastruktur i grunnen er tillatt. Vedeventuelle tiltak i dette onirådet skal kuiturminneniyndigheten varsles. Ørland kirke og kirkegård ligger rett utenfor planområdets sørøstlige avgrensning. Planområdet som grenser opp til disse kulturrninnene er avsatt til Områder for Forsvaret F4 Operativt område i randsone. I bestemmelsene åpnes det for bygninger og anlegg for militært bruk. Det kan også foretas militær øvelsesvirksomhet i dette området. I vårt innspill til varsel om oppstart pekte vi på at Ørland /Viklem kirkested i tillegg til å være et automatisk fredet kulturminne i seg selv, også er en del av et kulturmiljø av nasjonal interesse som går lenger tilbake i tid, med Viklemshaugen og bosetningsornrådene fra jernalder. Dette kulturrniljøet er i dag presset av større veianlegg på to sider, og Brekstad sentrum mot sørøst. Kjerkhaugen gjenstår som siste mulighet til beskyttelse av landskapet som kulturrninnene var en del av. Vi ser det derfor som viktig at landskapet mellom kirkestedet og flystasjonen blir opprettholdt som en buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst. Eventuelle tiltak i dette området vil kunne medføre utilbørlig skjemming av kulturminnene. De tiltakene som det nå åpnes for i område F 4kan etter vårt syn være av en slik karakter at de går ut over den tålegrense Ørland kirke/ kirkested har med hensyn til nye tiltak i nærområdet. Vi ber derfor om at del av F 4, nærmere bestemt området mellom Kleivhaugen og FV 241avsettes til hensynsone c) med bestemmelser som hindrer bygninger og anlegg. Forslag til bestemmelse for F4- Operativt område i randsone - hensynssone c) 570_3: I hensynssone c) H5 70_3 er det ikke tillatt oppført hygninger eller anlegg som kan påvirke kirkestedet negativt. Utforming av eventuelle nye tiltak innenfor hensynssonen skal skje i samråd med Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing A: 12049 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. - 0034Oslo - Tlf: 2294 04 00 www.ra.n0
4 vernemyndiglietene. Eventuell øvelsesvirksomlietinnenfor området skal ta hensyn til omgivelsene. Tyngreøvingsaktivitetskalunngås. Riksantikvarens merknader og vurdering av dispensasjonsspørsmålet Stortinget har i 2012 vedtatt at ny kampflybase skal ligge på Ørland. Det er sterkt beklagelig at så store og omfattende områder med automatisk fredete kulturminner ikke kan sikres et varig vern innafor planen. Vi erkjenner imidlertid at Forsvarets behov for å kunne disponere hele det aktuelle området veier tyngre enn vemehensynene i denne saken. De berørte områdene med automatisk fredete kulturminner inneholder verdifulle spor etter bosetning gjennom hele jernalder. Det er også registrert et relativt stort antall gravminner innafor planen, flatrnarksgraver (id. 60212) og fotgrøfter fra bortpløyde gravhauger. Sarnlet utgjør det berørte omrâdet med automatisk fredete kulturminner et av de aller største arealene med kulturminner i dyrka mark som går tapt som følge av utbygging i seneste årene. Det vil være helt nødvendig å sikre at kunnskapen om kulturminnene blir ivaretatt på en faglig god og forsvarlig måte, gjennom omfattende arkeologiske undersøkelser. Riksantikvaren finner at reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturrninnene, før tiltak etter planen realiseres, jf. vedlagte kart stemplet Riksantikvaren og datert 22. august 2014. I henhold til kulturminneloven 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av tiltakshaver. Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Vi gjør oppmerksom på at arkeologisk utgravning normalt bare lar seg gjennomføre i sommerhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskingen, Dette vedtaket vil kunne påklages i medhold av forvaltningsloven 28og 29. I følge NTNU Vitenskapsmuseets forslag til budsjett er en utgraving av de berørte automatisk fredete bosetningssporene og gravene beregnet å koste inntil kr. 41.404.000.-(20l4-kroner og satser). Riksantikvaren vil se nærmere på forslaget til budsjett og arbeidsomfang før vedtak etter kulturminneloven 10 blir fattet. Kulturminnene, id. 60212,174774og 174801skal merkes i plankartet som Bestemmelsesornråde og gis fortløpende nr. #1, #2, #3. Følgende tekst skal tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologiskutgravning av de berørte delene av de automatisk fredete kulturminnene id. 60212,174774 og 174801,som er markert som bestemmelsesonzråde #1, #2, #3 i plankartet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelagfylkeskommune i god tid før tiltaket skalgjennomføres slik at omfanget av den arkeologiskegranskingen kan fastsettes. " Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven 10. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 12049 Dronningensgate 13 - Pb. 8196Dep. - 0034 Oslo - Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.n0
5 Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren ber Sør-Trøndelag fylkeskommune om å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Ørland kommune. Vi ber også om at foreliggende uttalelse fra Riksantikvaren, vedlegges fylkeskommunens endelige uttalelse til kommunen. Dersom kommunen gir melding om at ovennevnte tekst ikkevil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og fylkeskommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen, må fylkeskommunen umiddelbart varsle Riksantikvaren om dette. Riksantikvaren vil i så fall normalt reise innsigelse mot planen. Konklusjon Riksantikvaren gir tillatelse til at reguleringsplan for Ørland flystasjon kan godkjennes under forutsetning av at bestemmelser vedrørende dispensasjon fra automatisk fredning innarbeides i planen. Videre ber vi om at bestemmelser for område F4 endres slik at kulturminnene og kulturmiljøet øst for dette området, sikres et bedre vern. I tillegg ber vi om at det tas inn bestemmelser for hensynssone c) rundt Messerschmitt-hangarene for å sikre en bedre forvaltning av kulturrninneinteressene her. Vennlig hilsen Isa Trøim (e.f. seksjonssjef gå' gm! g -<( Ole Grimsrud seniorrådgiver Vedlegg: Kartutsnitt stemplet Riksantikvaren og datert 22. august 2014. Kopi til: NTNU - Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIM Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing A: 12049 Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep. ' 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no
Oversiktsplan for tiltak: Ørland hovedflystasjon Riksantikvarens saksnr.: 12/01 125 Gårdsnavn Vik Gårdsnummer 70 Bruksnummer 1 Kommune Fylke Ørland Sør-Trøndelag Id.nr i Askeladden 174801, 60212, 174774 kulturminnetype Bosetningsspor og gravminner fra jemalderen Oslo, 22. august 2014 Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon 7- l Dlspensasmn fra kulturmmneloven B 4 050320m * I K H Slomswl 2 174 4.- l Tegnforklaring Pwangrenst _ narmansgranen 3 aosemngsa ooooooo um 30,_l Mam Wam 2 Z AUGZUEL