Hos Brit på Simenstad Juleselskapet Brit er blitt varm i trøya og har fått kjøkkenroser i kinnene. Dampen står fra Aga-komfyren på Simenstad-kjøkkenet. Hun har akkurat forklart at egentlig er det mest storfekjøtt som brukes på gården. 223
Det skulle bare mangle med fjøset fullt av Charolais og Angus, Hereford og Limousin. Husbond og gårdbruker Gisle er indrefilet-chef. Han har stekt hundrevis av kilo på dette kjøkkenet og høstet ære og berømmelse for det. Men nå, i noen intense førjulsuker, stelles det til Gardsjulebord på Simenstad. Da er det grisen som spiller hovedrollen. Norske juletradisjoner er lite verdt uten grisen, og Brit har tatt på seg oppgaven med å gi den en skikkelig renessanse. Da snakker vi ikke om den lett anorektiske fileten i flatklemt vakuumpakke, men den av anselig størrelse, helst levert av naboen på Løykje, Noroc av rase og derfor vakkert marmorert i kjøttet. Vi snakker om den som kommer langtidsstekt på svak varme, med svor, perfekt brun, perfekt sprø og dryppende av fett og saft fra Brits komfyr. Hel svinekam! Hun innrømmer at den kan være vanskelig å selge inn, særlig til yngre folk. De ser vel for seg den grå og triste veikrovarianten, så jeg bebreider dem ikke, men aldri har noen gjest hos oss angret på dette valget! Nå skal det sies at Brit er veldig god til å selge inn det hun brenner for. Hun er cand.philol. i nordisk språk og litteratur, har etnologi i fagkretsen og har brent heftig i mange år for våre kulturminner, med måltidet i videste forstand som kanskje det aller viktigste. Da handler det om håndarbeid, vakkert interiør, sirlig dekkede bord, mat, drikke, fellesskap og vertinnerollen. Aldri trives hun bedre enn når hun får lov til å kombinere fag og interesse i sine «Kulturhistoriske måltider» eller «Litterære kjøkken». Lykken er å lage mat, servere mat og snakke om mat. Kåseriet er hennes sjanger. Nobelkjøkkenet, kaller hun husets hjerte på Simenstad. Inspirasjonen tilskrives ingen ringere enn nobelforfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Selma Lagerlöf og Sigrid Undset. Yndlingsforfattere alle tre, og like viktig; de har jo så vakre hjem! Og så vakre kjøkken! Den varmgule, støvete 1920-tallsfargen på Simenstad er hentet fra Mårbacka, og det bare måtte bli en kremfarget Aga, som hos fru Lagerlöf. Et smykke i rommet, akkurat som lyspeisen fra 1700-tallet, som tross alt fremdeles dominerer i det nyrestaurerte kjøkkenet. Brit er Aga-misjonær også. Dette er mer enn en komfyr, sier hun dette er en livsstil! Gisle er mer sindig av seg. Han kjøpte Simenstad på Rudshøgda i Ringsaker etter sin onkel. Den gang var det tretti hus på gården. Halvparten av dem hørte til på husmannsplassene. Ikke alle store gårder er storgårder, og hvem som har bestemt hva som er hva, er noe uklart. Kriteriene er ikke entydige, dessuten varierer de fra distrikt til distrikt. Simenstad er i alle fall definert som storgård og har sannelig pondus til å være det. Vi regner med den har vært bosatt så langt tilbake det har vært folk ved Mjøsa. Det er mange funn på gården fra vikingtid; spydspisser, økser og forseggjorte kvinnesmykker. Vi vet at det har vært tingsted her, og skriftlige kilder finnes allerede fra 1327. Også i dag er Simenstad en innholdsrik gård. Den er vel plassert høyt over Mjøsa, i solhellinga over Rudshøgda, akkurat slik Alf Prøysen beskriver det. Her breier storgårdene seg der våren kommer først, mens lenger ned, på skyggesida, helt i skogkanten, der våren kommer sist, ligger små grå stuer med eksotiske navn som Russland, Lybekk og Prøysen. Her vokste forfatteren opp. I dag ligger også Prøysenmuseet her for å fortelle oss om hans liv og virke. Brit var daglig leder der i ti år før hun bestemte seg for å bygge opp sin egen bedrift og bli museumsleder på egen gård. Gisle er fra Braastad gård ved Gjøvik. Brit fant ham på dansegolvet på Oppland Turisthotell for 28 år siden. Det er jo ikke helt tilfeldig hvem man velger. Brit er landhandlerdatter, oppvokst 224 225
226 227
Hos Brit på Simenstad mellom butikkhyller ved et beskjedent trafikkert veikryss i Skurdalsgrenda i Sør-Fron, med folk ut og inn, foreldre som alltid sto til andres tjeneste, som behersket hva det skulle være av tradisjonskunnskap og -håndverk, og som hadde en sterk og selvsagt arbeidsmoral. Det blir brukbare gardkjerringer av slike. Gisle tok den pene, energiske, blonde og blide jenta i knallrød kjole. Brit tok Gisle og fikk Simenstad på kjøpet «med alle dens herligheter og forpliktelser», som det heter i gamle skjøter. Begge fikk en som var god til å danse. For Simenstads del kunne ikke Gisle gjort et bedre valg. På 1980-tallet var det ikke så mange her i landet som hadde forstand på hvilke skatter som gjemte seg i de to store 1700-tallsbygningene. Her var fantastiske stuer og saler. De var helt intakte, flere var gjennomdekorert av Anders Rud, 1800-tallets fremste dekorasjonsmaler på flatbygdene. Marmoreringer i trappegangen, ådrede stuer med strek- og sjablongdekor, imitert intarsia, eik og ask. Alt i en håndverkskvalitet som rett og slett ikke er å oppdrive i dag. Brit så verdien. Dette måtte hun dele med all verden! Anledningen bød seg i 1994 til OL på Lillehammer. Simenstad ble én av flere vertsgårder i regionen. De fikk en skikkelig kickstart som gjestegård. Helt ferske i gamet skulle de ha Europas kulturministre, seksti i tallet, til treretters middag. Først da ministrene med følge ankom, viste det seg å være like mange sjåfører. Det var tjue kuldegrader! De måtte få mat og husly de også. I slike situasjoner er det greit å være døl og kunne øse av generasjoners oppsamlete sinnsro og gjestfrihet. Sjåførene ble tatt hånd om på beste vis, og Åse Kleveland sendte julekort i flere år etterpå. Nå er Brit og Gisle blant Mjøsgårdenes mest erfarne selskapsarrangører, og Brit har gjort vertinnerollen til sitt yrke og sin styrke. Her behandles alle gjester som om de skulle være deres egne private. Det er de jo også. For gjestene blir opplevelsen både intim og høytidelig. De fleste av Mjøsgårdenes vertinner må se seg slått av Brit i ulike grener som stivede duker og gardiner, hermetiske plommer og pærer, bakerovnsbrød og -kaker, blant annet. Tradisjonskunnskapen er håndbåren, hun gjør dette med den største selvfølgelighet, i den grad at hun nesten glemmer å fortelle gjestene med hvilken flid maten er høstet, konservert og tilberedt. Av alle selskapssesonger liker hun jula best. Sjelden kommer interiørene mer til sin rett. Gisle brøyter snø, bærer ved og fyrer i ovner og peiser. De har 23 ildsteder. Nå fyres det selvsagt ikke i alle på samme tid, men det sier noe om den enorme jobben og kostnaden det er å holde varmen i disse husene. 228 229
Hos Brit på Simenstad Overdådig julepynt er ikke nødvendig. Stuene er så dekorative i seg selv at det er lite som skal til for å lage jul. Nissekjerringene og halmdekorasjonen hentes fram hvert år og får stå i gangen, der peisen tar en imot med åpent bål. Den kritthvite juleveden ligger ved siden av. Den er så vakkert kløyvd og kappet at ingen har hjerte til å fyre den opp, den får ligge til pynt året rundt. Så kommer tradisjonelle juleblomster, helst svibler, dekorativ frukt og mengder av hvite stearinlys. Granbar og lykter ønsker folk velkommen på trappa, og juletreet står og skinner på glassverandaen. Vi ser det gjennom dørene i hagestua, og særlig virkningsfullt er det utenfra når vi ankommer gården i blåtimen. Brit har tatt runden og tent overalt, også i rom som ikke skal brukes. I kjelleren på sidebygningen ligger bryggerhuset. Dette var tidligere tiders grovkjøkken med bakerovn, vedkomfyr, bryggepanne og takke. Nå er bakerovnen restaurert, og rommet ofte i bruk. Det har sin egen rustikke skjønnhet. Metertykk kalksteinsmur, hvelvede vindusåpninger, kraftige, synlige takbjelker, solide benker langs veggene er dekket med lune sauefeller. Her tar hun ofte imot gjestene til Gardsjulebord og starter med å servere rådyrpaté på bakerovnsbrød og varm Hedmarkspunsj. Hun forteller fra gårdshistorien, om drifta før og nå, hvordan det stadig fyres i bakerovnen, både til bakekurs og egen bakst. En må jo bake 30 brød når en først er i gang! Mengden av mat og rause fat er et kjennetegn ved Simenstad-kjøkkenet. Så strømmer gjestene inn i hovedbygningen og opp på salen i andretasje. De fleste større gårder har flere stuer nede og sal i andre etasje. Den er alltid hovedetasjen i større hus, det være seg slott, palasser, herregårder eller landsteder. Da måtte det være slik på mjøsgårdene også, må vite. Hovedetasjen er ofte markert med større takhøyde og høyere vinduer, og disse skulle helst være mange og med utsikt over hagen. Festsalen kan ta nitti til bords. Ballsalen ligger i den andre bygningen, og ved store selskap som bryllup og jubileer, er begge bygningene i bruk. På mange tun går det tydelig fram hva som er hovedbygning og hva som er kårbolig. Her er de likeverdige, det viser at husene har vekslet mellom å være bolig for sjølfolk og kårfolk. Nå er begge hus til bruk i gjestevirksomheten. Forretten er en akevittmarinert ørret på Simenstadvis, med en mild sennepssaus og juleaktig anrettet med et dryss av hele tyttebær over. Når hovedretten er klar, toger gjestene ned på Nobelkjøkkenet, der den før omtalte svinekammen har hvilt seg passe lenge og fått følge av plommechutney, rødkålsalat med appelsin og vinkokte rosiner, dertil honningbakte rødbeter i byggryn. Grov rotmos hører med, og sausen er basert på den gode kraften fra kammen. Råvarene er tradisjonelle, men brukt på nye måter, i nye smakskombinasjoner. Det er helt nødvendig, sier Brit. Tradisjonsmat på tradisjonsvis er for bleik og stusselig. Vi må ha gode grønnsaker og lekre farger på maten. Bær, frukt og grønt utgjør derfor et stort kapittel i Simenstad-kjøkkenets kokebok. Hun er autorisert «Grønn Gourmet»- kokk, et matkonsept basert på fargerike, økologiske grønne saker i overraskende kombinasjoner. Dessuten er hun spaltist i «Gamle Hus, Hager og Interiør». Kunnskapen hun deler, er nøye utprøvd. Når nye menyer skal komponeres, setter hun seg bokstavelig talt med blanke ark og fargestifter og tegner og fargelegger menyen. Det skal se fristende ut, og det skal smake godt. Når skissen er på plass, er det klart for testmåltider, gjerne tre ulike selskap. Først etter disse rundene blir menyen tilbudt betalende gjester. Desserten er rompudding. En fløyelsmyk klassiker som mange husker fra store familieselskap i barndommen. Desserter er enda en av Brits lidenskaper som hun misjonerer for. Hun tok et høgskolestudium i tradisjonsmat, med hovedoppgave i dessertbord! Rompudding, sherrypudding, karamellpudding, sitronfromasj, stikkelsbærgelé; disse frodige og kostbare skjønnhetene hørte til på ethvert selskapsbord på gårdene for få tiår siden. Det ble færre hender på gårdene og færre anledninger, sier Brit. Kunnskapen ble glemt, og hotellene tok patent på puddingene med sine bleke skygger av noen dessertbord. Nå tror folk de er kjedelige. Det er så synd. Etter middag serveres kaffe og småkaker i stuene i første etasje. Avec-en er naturligvis alltid Braastad Cognac, og nå får gjestene høre eventyret om Gisles grandonkel fra Braastad i Vardal som reiste til Frankrike og startet konjakkhuset Tiffon. Ja, det er et eventyr. Akkurat som et juleselskap på Simenstad. 230 231
Hos Brit på Simenstad 232 233
Gardsjulebord på Simenstad Starter Vertinnens julepaté på steinbakt vørterbrød, servert i lysskjæret fra bakerovnen i bryggerhuset Punsj fra Hedmarken Forrett Akevittgravet ørret på simenstadvis med urtebrød fra den vedfyrte bakerovnen Hovedrett Langtidsstekt svinekam på simenstadvis med rotstappe, frisk vintersalat med rødkål, appelsin og rosin kokt i vin, honningbakte rødbeter i byggryn, plommechutney og saus basert på den gode kraften Dessert Rompudding med bærsaus fra Simenstad-hagen Kaffe, te og julekaker i stuene etter maten Braastad Cognac servert med eventyret om Braastad-konjakken 234 235
Oppskrifter fra Simenstad-kjøkkenet (Alt er beregnet til 12 porsjoner) Punsj fra Hedmarken 6 sitroner 2 appelsiner 500 g sukker 3 dl vann 2 flasker hvitvin ¼ vaniljestang 1 dl Madeira Riv skallet og press ut saften av appelsinene og sitronene. Bland sitronskall, saft, sukker, vann og vaniljestang i en kjele og bland til kokepunktet. Ta kjelen av platene, avkjøl og sil før du tilsetter vinen. Punsjen serveres kald. Alkoholfri variant 1 del punsj, 2 3 deler eplesaft, 1 del eplejus Simenstads røde vintersalat 1 middels rødkål skjæres i tynne strimler 2 3 dl rosiner kokes i søt vin ½ liter appelsin, helst nypresset 1 presset sitron 4 epler i terninger 3 ts urtekrydder Smak til med litt søtning, gjerne honning eller lønnesirup Rompudding i særklasse 5 dl kremfløte 4 eggeplommer 125 g sukker 1 dl rom 8 plater gelatin Gelatinen bløtes i vann. Kok opp fløten og tilsett gelatinen. Rør godt til gelatinen er oppløst. Visp eggeplommer og sukker til eggedosis. Rør inn den noe avkjølte fløten. Avkjøl massen ytterligere og smak den til med rom. Rør av og til og avkjøl blandingen litt før den fylles i en vætet form. La den stå i kjøleskap til den er stivnet. Hvelves på fat og serveres med rød saus. Dette er kongen puddingen over alle puddinger! Tradisjonelt skal det være hvit rom, men Brit synes den brune gir mye bedre smak, og foretrekker «Captain Morgan». 236 237
Brit Skurdal Braastad Fakta om Simenstad www.simenstadgard.no Simenstad Gard er en storgård på Rudshøgda i Ringsaker og drives av Brit Skurdal Braastad og Gisle Braastad. Her er flere funn fra vikingtid. Gården har vært tingsted, og den er nevnt i skriftlige kilder tilbake til 1327. Den har vært i familiens eie siden 1771, da Peder Christophersen Svennes fra Svennes gård på Biri kjøpte Simenstad. Stallbygningen er fra 1600-tallet og fredet. De to store hovedbygningene er fra slutten av 1700- tallet og har rikt dekorerte stuer og saler. Gjestevirksomheten startet til OL i 1994. Simenstad er på 500 mål dyrket, 150 mål beiter, og 1850 mål skog. Gården har storfebesetning. Sønnen Peder holder småfe og forsyner villahager i området med rasehøns. Utmerkelser Simenstad mottok Norsk Kulturarvs utmerkelse Olavsrosa i 1997 for ivaretakelsen av de unike historiske interiørene og for forbilledlig restaureringsarbeid. Selskap, kurs og møter holdes hele året i festsaler og finstuer, kjøkken, bryggerhus og hage. Inntil 90 personer tas imot til matopplevelser i autentiske omgivelser. Et besøk på Simenstad er en «Hjemme hos»-opplevelse der familien tar imot, serverer og gjerne viser rundt i de staselige bygningene. Kjøkkenet på Simenstad Gjestene er alltid innom det nyrestaurerte storgardskjøkkenet, der en kan få høre om Brits nobelkjøkken, som er inspirert av de tre nobelprisforfatterne i Norden Bjørnson, Undset og Lagerløf og deres vakre hjem. Kurs og temamiddager Brit holder matkurs og temamiddager som kler årstiden og anledningen. «Gardsjulebord», «Påskemiddag», «Det litterære kjøkken», «Kulturhistorisk måltid», «Grønn Gourmet». «Baking av brød i bakerovn» holdes i bryggerhuset. Brit er matspaltist i magasinet «Gamle hus, Hager og Interiør». Åpne arrangement Det holdes flere åpne arrangement gjennom året, alle med kulturhistorisk vinkling og en kombinasjon av mat og kåseri. Braastad Cognac Vertskapet holder konjakkkurs med smaksprøver og forteller eventyret om Braastad-gutten som i 1899 reiste ut i verden og ble konjakk-produsent med eget slott. Hagen Stor, romantisk bondehage med sekskantet lysthus fra 1870. Tas i bruk under bryllup og andre store selskap. Vielser holdes gjerne i lysthuset. 239
4 Biri 3 5 2 Moelv Ringsaker 7 6 8 Brumunddal Kart over Mjøsgårdene V N S Ø 4 9 E6 Løten Gjøvik 10 Hamar 14 25 3 11 15 3 Raufoss Kapp Helgøya 12 13 Stange 16 4 33 Mjøsa 1 E6 24 4 1. Viken 2 2. Stokke Nedre 3. Haupberg Gård 4. Krageberg 5. Sigstad Gård 6. Sveinhaug gård & historisk pensj. 7. Simenstad 8. Lier Gård 9. Nerlien gardsovernatting 10. Edel Design 11. Hoel Gård 12. Hovelsrud 13. Skafferiet på Hovinsholm 14. Møystad Gård 15. Fjetre 16. Bryhni Søndre 17. Minne gård 33 Minnesund 17 E6 24 Sand Medlemmer i Mjøsgårdene som ikke deltar i boka: Viken 2, Haupberg Gård og Krageberg. 241
Kart over Mjøsgårdene Copyright (c) Dinamo Forlag AS 2012 Boka er utgitt i samarbeid med Mjøsgårdene (www.mjosgardene.no) Design og omslag: Grafisk Form / Ida Ødegaard Tekst: Ingeborg Sørheim Foto: Nina Ruud Øvrige bilder er fra gårdene. Fotokreditering i egen bildeliste Produksjonskonsulent: Ragnar Sørum Sats: Grafisk Form / Ida Ødegaad Boken er satt med Minion, National og Odile Papir: 130 g Perigord, vol. 1,1 Repro: RenessanseMedia, Asker Trykk og innbinding: TBB, Slovakia 1. opplag ISBN: 978-82-8071-267-7 Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten spesifikk avtale med Dinamo Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om denne boken kan rettes til Dinamo Forlag, Postboks 182, 1325 Lysaker. Tlf.: 67 59 04 13 www.dinamoforlag.no 242